Nå får danskene kjøpt ferdighus med solcelletak

[Redaksjonen.]

Resultat av nytt samarbeid.

Nå får danskene kjøpt ferdighus med solcelletak

[Fri diskusjon og kunnskap]

«....men med en kvadratmeterpris på omkring 1500 kroner, ligger den ekstra investeringen...»

 

10 ganger (!) investeringen for et vanlig takbelegg som glassert takstein.  Ja, ja.

 

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

Endret 19. mars 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[aanundo]

"Solcelletaket består av tyskproduserte paneler, som overlapper hverandre over et helt vanlig undertak."

 

Ja, kanskje Tyskland har fått denne type industri fordi de støttet solenergi med kr 3,-/kWh i sin tid.

Tyskland har over 300 000 arbeidsplasser relatert til fornybar energi og produksjon av tak med solceller kommer nok under denne kategorien.

Hvorfor ser ikke vi i Norge denne type muligheter?

Vi er for seint ute med å få industri på områder som solceller og vindkraft, men vi har en stor mulighet dersom vi ser mulighetene på havet.

Det er snakk om mye kapital for å bygge demonstrasjonsanlegg, men samtidig kan denne industrien gi mange 1000 arbeidsplasser.

Vi burde ikke avvikle El-sertifikatordningen i 2021, men styrke den for å få arbeidsplasser innen området som kalles "Havrommet".

150 000 for et tak med solceller er ikke avskrekkende, så dette vil nok bre om seg og kanskje er denne type tak det vanlige når vi kommer til 2050.

[Falsum]

«....men med en kvadratmeterpris på omkring 1500 kroner, ligger den ekstra investeringen...»

 

10 ganger (!) investeringen for et vanlig takbelegg som glassert takstein.  Ja, ja.

 

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

 

Dersom dette er et komplett takkledning som erstatter øvrig kledning, vil det i mange tilfeller dreie seg om en vesentlig mindre tilleggsinvestering enn 10-gangen som du sier her. Får man komplett takkledning til 150 kr/m2? Veldig mange har vesentlig dyrere tak enn det. Og her får man et energiproduserende tak som betaler tilbake tilleggsinvesteringen, trolig over en periode på ca. 10-15 år. Det er ikke verst.

 

Med en forventet levetid på solceller på 20-30 år gir dette positiv nåverdi og brukbar internrente på investeringen.

[HF-]

Kjempeflott med integrerte solceller, det er veien å gå for distribuert straumproduksjon. Dette vil vi få meir av i åra som kjem, og også hus som blir bygd med tanke på pv: store, sørvendte flater med bratt takvinkel er gunstig på våre kanter. Korleis er det med nettleige for plusskunder no, må dei betale fastpris+ nettleige? Burde sleppe nettleiga heilt for straumen går no berre til dei nærmaste naboane.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Solcelletaket består av tyskproduserte paneler, som overlapper hverandre over et helt vanlig undertak."

 

Ja, kanskje Tyskland har fått denne type industri fordi de støttet solenergi med kr 3,-/kWh i sin tid.

Tyskland har over 300 000 arbeidsplasser relatert til fornybar energi og produksjon av tak med solceller kommer nok under denne kategorien.

Hvorfor ser ikke vi i Norge denne type muligheter?

Vi er for seint ute med å få industri på områder som solceller og vindkraft, men vi har en stor mulighet dersom vi ser mulighetene på havet.

Det er snakk om mye kapital for å bygge demonstrasjonsanlegg, men samtidig kan denne industrien gi mange 1000 arbeidsplasser.

Vi burde ikke avvikle El-sertifikatordningen i 2021, men styrke den for å få arbeidsplasser innen området som kalles "Havrommet".

150 000 for et tak med solceller er ikke avskrekkende, så dette vil nok bre om seg og kanskje er denne type tak det vanlige når vi kommer til 2050.

Fordi vi  i vinterlandet Norge dekker hele samfunnets behov for fornybar energi til oppvarming/kjøling, og transport- hvis vi vil, gjennom vannkraften vår.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

«....men med en kvadratmeterpris på omkring 1500 kroner, ligger den ekstra investeringen...»

 

10 ganger (!) investeringen for et vanlig takbelegg som glassert takstein.  Ja, ja.

 

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

Dersom dette er et komplett takkledning som erstatter øvrig kledning, vil det i mange tilfeller dreie seg om en vesentlig mindre tilleggsinvestering enn 10-gangen som du sier her. Får man komplett takkledning til 150 kr/m2? Veldig mange har vesentlig dyrere tak enn det. Og her får man et energiproduserende tak som betaler tilbake tilleggsinvesteringen, trolig over en periode på ca. 10-15 år. Det er ikke verst.

 

Med en forventet levetid på solceller på 20-30 år gir dette positiv nåverdi og brukbar internrente på investeringen.

 

 

 

https://www.maxbo.no/takstein-dobbelkrum-behandlet-vinrod-benders-palema-p1534804

[aanundo]

 

"Solcelletaket består av tyskproduserte paneler, som overlapper hverandre over et helt vanlig undertak."

 

Ja, kanskje Tyskland har fått denne type industri fordi de støttet solenergi med kr 3,-/kWh i sin tid.

Tyskland har over 300 000 arbeidsplasser relatert til fornybar energi og produksjon av tak med solceller kommer nok under denne kategorien.

Hvorfor ser ikke vi i Norge denne type muligheter?

Vi er for seint ute med å få industri på områder som solceller og vindkraft, men vi har en stor mulighet dersom vi ser mulighetene på havet.

Det er snakk om mye kapital for å bygge demonstrasjonsanlegg, men samtidig kan denne industrien gi mange 1000 arbeidsplasser.

Vi burde ikke avvikle El-sertifikatordningen i 2021, men styrke den for å få arbeidsplasser innen området som kalles "Havrommet".

150 000 for et tak med solceller er ikke avskrekkende, så dette vil nok bre om seg og kanskje er denne type tak det vanlige når vi kommer til 2050.

Fordi vi  i vinterlandet Norge dekker hele samfunnets behov for fornybar energi til oppvarming/kjøling, og transport- hvis vi vil, gjennom vannkraften vår.

 

Ja, men samtidig tar ikke samfunnet skade av at folk flest sparer på strømmen fra vannkraftmagasinene, og i dette tilfellet sparer en ca kr 1,-/kWh da en slipper å kjøpe denne strømmen.

Skal strømmen selges burde prisen på Nord Pool bestemme.

[1J7HHBGW]

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

 

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

Regn med at batteribank ++ utgjør en vesentlig del av kostnadene. Her et eksempel (2V blycelle på 130 kg):

https://www.sunwind.no/product/show/?id=1507&Batteri-Rolls-2-YS-31P,-3426At-2-volt

 

Du behøver ikke nødvendigvis å lagre energien som strøm. Deler av den kan jo også lagres som f.eks varmt vann.

[G]

Ødelegges panelene av at feieren klatrer på taket ditt? 

[1J7HHBGW]

Ødelegges panelene av at feieren klatrer på taket ditt? 

Seriekoble alt sammen og prøv ;o)

[HF-]

Monter takstigen på nordsida så går det seg til

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

 

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

Regn med at batteribank ++ utgjør en vesentlig del av kostnadene. Her et eksempel (2V blycelle på 130 kg):

https://www.sunwind.no/product/show/?id=1507&Batteri-Rolls-2-YS-31P,-3426At-2-volt

 

Du behøver ikke nødvendigvis å lagre energien som strøm. Deler av den kan jo også lagres som f.eks varmt vann.

 

Ja, varmt forbruksvann er jo en stor del av en boligs energiforbruk.

Men da er det vel bedre med termiske solpaneler, som er enklere i sin oppbygging og nok også har lengre levetid, og som er 5 gg. så effektive som sol-celler.    ( F.eks.  www.asvsolar.no   )

[1J7HHBGW]

 

 

« hvis man vel å merke lagrer overskuddsstrømmen med en batteriløsning. «

 

Hva slags batteriløsning bruker man da som kan lagre et dagsforbruk på 50kWh?

Ikke fra sommer/soltid til vintertid ihvertfall.

 

Disse panelene ser ikke ut til å «overlappe hverandre». Vil ikke denne spalten mellom panelene hindre snøen i å skli ned av taket, og dermed hindre soltilgangen på panelene?

Regn med at batteribank ++ utgjør en vesentlig del av kostnadene. Her et eksempel (2V blycelle på 130 kg):

https://www.sunwind.no/product/show/?id=1507&Batteri-Rolls-2-YS-31P,-3426At-2-volt

 

Du behøver ikke nødvendigvis å lagre energien som strøm. Deler av den kan jo også lagres som f.eks varmt vann.

 

Ja, varmt forbruksvann er jo en stor del av en boligs energiforbruk.

Men da er det vel bedre med termiske solpaneler, som er enklere i sin oppbygging og nok også har lengre levetid, og som er 5 gg. så effektive som sol-celler.    ( F.eks.  www.asvsolar.no   )

 

Joa, men nå tenkte jeg som så at om man har et solcelleanlegg (evt i kombinasjon med vindmøller) som dekker elforbruket godt, så vil det i kortere eller lengre perioder levere mer enn hva som kan lagres i batteripakker. Har man f.eks vannbåren varme og tilgjengelig plass er det fullt mulig å lage seg evt få lagd et isolert reservoar på noen kubikk og bruke overskuddsstrømmen til å varme opp vann.

 

Det var mao et forslag om lagring av energi fra overproduksjon av strøm.