Faktisk.no: 11 ting du må vite om ACER og EUs tredje energimarkedspakke

[8DX8QO0Y]

Det er noen "høye herrer" som tror de er lurere enn oss, psykopater kan man godt kalle dem, for de mener at om de klarer å lure oss inn i "trelldom" så fortjener vi alt vi får, fordi vi var så dumme at de klarte å lure oss eller våre folkevalgte. De får en pervers glede av det.

 

Thomas Edison ble lenge sagt å ha oppfunnet lyspæren. Han var forkjemper for likestrøm, og prøvde å fremstille vekselstrøm som livsfarlig. Han drepte til og med en elefant med vekselstrøm for å vise folk. Så snudde han helt rundt og oppfant den elektriske stol, men den gikk på likestrøm, men var like effektiv til å drepe med.

[Nautica]

 

Det er lett og tenke seg at EU ser på Norges sin rene energikraft som en lettvint løsning for og klare klimaavtalen og pålegger oss å selge mer ren kraft og samtidig importere "møkkete" kraft og/eller må dele på klimakvoter mer resten av EU.

Hæ? Kva er det slags vås du kokar ihop? Korleis får du det til?

 

Skal vi ha ein kabel for eksport av kraft til eit kraftnett, og samstundes ein annan kabel for import av forureinande kraft, eller korleis fungerer fantasien din for dette tenkte tilfellet?

 

Poenget med norske kraftkablar er som for kablane til Danmark: Importere veldig billig overskot av vindkraft når dei har det, og selje attende dyr vasskraft når dei har lite vind. Målet er å tene pengar. Fortenesta går til Statnett, og vidare delvis som utbyte til staten og delvis til å redusere nettleiga (den delen som går til Statnett).

 

EU arbeider for ein liberalisert kraftmarknad etter mønster av den vi har hatt i Noreg i 27 år. Vi er allereie med i den andre energipakken, den tredje er det ingen problem med, og dersom du er redd for ein fjerde so får vi vel vente på den. Eg tvilar på at EU kjem til å reversere prosessen i den fjerde.

 

 

 

Ta og les denne du, så forstår du hvordan man "flytter" strøm

 

Og når Norge ikke lengre har råderett er det lettere for EU og forordne etter eget forgodtbefinnende.

Endret 16. mars 2018 av Nautica

[Sturle S]

Ta og les denne du, så forstår du hvordan man "flytter" strøm

 

Og når Norge ikke lengre har råderett er det lettere for EU og forordne etter eget forgodtbefinnende.

 

Denne handelen med avlatsbrev har absolutt null og niks med krafthandel å gjere. Det er ikkje relatert i det heile. Du kan kjøpe avlatsbrev frå Island om du vil, men du får ikkje ein einaste mWh islandsk kraft i huset din av den grunn. Det er 100% tull. Det er heller ingen relasjon mellom ACER og denne handelen med avlatsbrev.

[Sturle S]

Dette ble veldig ullent. Er det eksempel på noe vi kan gjøre som medlem av acer som vi ikke kan gjøre i dag, eller motsatt? Hvis ikke er det helt meningsløst å melde seg inn "for vi tror at det er lurt". Jeg tror ikke det er lurt så da er det uavgjort.

I dag deltek vi i den europeiske energimarknaden for m.a. gass og straum, og har dermed lik rett til å bruke transportvegane for gass og kraft som alle EU-land. Den andre energimarknadspakken skal erstattast med den tredje. Då kan vi anten vere med i den tredje eller melde oss ut. Dersom vi melder oss ut kan vi i verste fall miste tilgang til desse transportårene, eller få dårlegare vilkår. No kan Statoil selje gass til alle EU-land, so sant dei betale for bruk av infrastrukturen (gassrøyrleidningar). Det er dei ikkje garantert å kunne halde fram med om vi melder oss ut av samarbeidet. Då må dei selje gassen på grensa. Det er heller ikkje sikkert vi kan delta i krafthandelen på lik linje med EU. Det er utrygt. Spesielt for Midt-Noreg, som har vore avhengig av import frå Sverige sidan Sunndal verk vart utvida i 2004. Finnmark har òg for svak infrastruktur til å stå åleine utan transport via Sverige og Finland.

[asshole]

 

Dette ble veldig ullent. Er det eksempel på noe vi kan gjøre som medlem av acer som vi ikke kan gjøre i dag, eller motsatt? Hvis ikke er det helt meningsløst å melde seg inn "for vi tror at det er lurt". Jeg tror ikke det er lurt så da er det uavgjort.

I dag deltek vi i den europeiske energimarknaden for m.a. gass og straum, og har dermed lik rett til å bruke transportvegane for gass og kraft som alle EU-land. Den andre energimarknadspakken skal erstattast med den tredje. Då kan vi anten vere med i den tredje eller melde oss ut. Dersom vi melder oss ut kan vi i verste fall miste tilgang til desse transportårene, eller få dårlegare vilkår. No kan Statoil selje gass til alle EU-land, so sant dei betale for bruk av infrastrukturen (gassrøyrleidningar). Det er dei ikkje garantert å kunne halde fram med om vi melder oss ut av samarbeidet. Då må dei selje gassen på grensa. Det er heller ikkje sikkert vi kan delta i krafthandelen på lik linje med EU. Det er utrygt. Spesielt for Midt-Noreg, som har vore avhengig av import frå Sverige sidan Sunndal verk vart utvida i 2004. Finnmark har òg for svak infrastruktur til å stå åleine utan transport via Sverige og Finland.

Så det er utpressing? Er det ikke noe alternativ å fortsette å være med i den andre pakken?

Edit: det er helt klart logisk å bli med i pakke 3 hvis det ikke er noe alternativ, men metodene likner mafiavirksomhet så jeg er fristet til å melde oss ut selv om vi kanskje får svi. Noen prinsipper må man ha.

Endret 16. mars 2018 av asshole

[HF-]

 

Kor du finn import 8 år sida 2000? Eg finn 01,03,04,06 og 10. Og en netto eksport for perioden på 118twh

Nei,d et har du sanneleg rett i. Eg sjekka for nokre år sidan, og kom fram til 8 av dei siste 20. Av ein eller annan grunn har 20 år vorte til 2000 og med tida har 1996, 1997 og 1998 falle ut av dei siste 20 åra. 1996 i alle fall, sidan siste statistikk er frå 2016.

Gå på statnett.no/kraftsystemet, då fer du det live:-) Informativ side

[Aiven]

For et år siden kontaktet regjeringen EU og ba om å slippe avståelse av suverenitet. Nå har de selv endret oppfatning og mener det kun dreier seg om pittelitt avståelse av suverenitet, for å forsøke å sno seg utenom §1 og §115 i grunnloven. Nå står det vel ikke i grunnloven at litt er greit, men at ingen suverenitetsavståelse er godtatt uten 3/4 flertall på stortinget. Jeg frykter allikevel at 3/4 Stortinget kan stemme for, selv om kun 8% av befolkningen er for, mens over 50% er mot. De kaller det demokrati. Endret 17. mars 2018 av Aiven

[Aiven]

Nei til EU kritiserer faktisk.no framstillingen:

 

 

Faktisk.no underslår

* At kraftbransjen ønsker dyrere strøm og derfor vil inn i ACER

* At det er fagbevegelsen i den kraftkrevende industrien som har gått i front mot ACER. Faktisk gjengir artikkelen bare arbeidsgiversiden i denne industrien.

* At flaskehalsinntekter bare helt unntaksvis kan brukes til å redusere nettleia, men skal brukes til ny utbygging av overføringskabler som hovedregel. Dette er regulert gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel. ACER er bundet av og skal håndheve også denne forordningen.

* At Norge ikke trenger være med i ACER for å «påvirke». Det er ENTSO-E (og ENTSO-G for gass) som legger føringer for nettutviklingsplaner. Her sitter Statnett med styreledervet.

* At den nye reguleringsmyndigheten RME skal være forvaltningsorgan på NVEs mest sentrale reguleringsområder, med unntak for konsesjonsbehandling og flomsikring. Norske myndigheter kan ikke instruere eller påvirke RME, det kan bare ACER og EU via overvåkingsorganet ESA. Dette skal til og med lovfestes i energiloven § 2-3. Noe tilsvarende har aldri vært foreslått i Norge for et organ som skal forvalte samfunnsmessige interesser.

link til artikkel

Som jeg har nevnt lengre opp i tråden, mye tyder på at ACER står fritt til å ta kontroll over også gasseksporten fra Norge.

[aanundo]

Meningsløst av faktisk.no å gå inn i en så kompleks sak som Acer. Her finnes ingen fasit. Nettutbygging er svært delikate saker over hele Europa og EU (via Acer) må trå svært forsiktig. Sør-Tysklands strømprodusenter vil ikke ha billig vindkraft fra Nord-Tyskland (og Danmark) og motsetter seg utbygging av nettet nord-syd, for å ta et eksempel. Acer vil ta til seg mer og mer makt for å få til mer klimavennlige og effektive nettstrukturer. Norge med sine mange kabelforbindelser med utlandet (og to til i nær fremtid) og som stod i spissen for en effektiv strømbørs (Nord Pool), er helt etter Acer's (og EU's) smak og har ingen grunn til å straffe Norge om vi ikke går inn i Acer (unntatt straffe oss for ulydighet).

 

faktisk.no tar utgangspunkt i dagens situasjon og nevner ikke en gang at en fjerde energipakke er på gang. Spørsmålet rundt Acer er ikke situasjonen i dag, men det den vil være om fem eller ti år, noe faktisk.no går svært lite inn på. Kan den norske stat gjøre følgende de neste årene 1) nekte private (akkurat nå statlige, fylkes og kommuneinteresser) å bygge en kraftkabel til utlandet? 2) ha enerett på å eie og drifte kabler til utlandet? 3) nekte private å ha stadig større eierandel i norske vannkraftverk? 4) kreve grunnrente fra vindkraftverk? 5) avtale gunstige priser for norsk strømintensiv energi i årene fremover? og mange andre spørsmål. Vårt handlingsrom blir dessverre mindre for hvert år framover og enda mindre om vi går inn i Acer.

Ja, jeg deler skepsisen din, men vi føye til det som jeg ser på som det største problemet, nemlig hva som skje med strømprisen i Norge dersom Tyskland legger ned mange kullkraftverk fordi strøm fra Norge dekker behovet.

"Når krybben er tom bites hestene".

Sett at vi får en streng vinter om noen år, og strømbehovet overstiger kapasiteten da vind og sol uteblir.

Selvsagt vil alle prøve å dekke sitt behov og strømprisen er eneste regulatormekanismen.

I dag har vi kontroll på magasinfyllingen selv og sikrer oss mot stor nedtapping om høsten.

Vil ACER godta at vi holder igjen vann i magasinene til bruk om vinteren?

Det norske kraftsystemet er tilpasset vårt forbruk av strøm, og vi eksporterer i stor grad når vi har for mye vann i forhold til normalforbruk.

Det har vært mange år med mye nedbør, og folk glemmer at vi hadde tvungen import på strøm for 8 år siden, med strømpriser rundt 60 øre/kWh.

Ikke ekstremt høyt, men dersom markedet får bestemme alene kan det for bli ekstremt, som i 2009 med over kr 10,-/kWh noen timer i Midt Norge.

Det er triste at vi har hatt regjeringer uten visjoner på dette området, og kraftutbyggingen stoppet opp da markedet slapp til i 1992.

Tenk om vi hadde fortsatt utbyggingen og tatt vinden og bølgene på havet i bruk?

Da hadde vi i dag hatt over 20 TWh mer å selge til EU, uten å tappe ned magasinene.

[N8591NB4]

Billigere solkraft med penere og bedre integrering i tak gjør dette til allemannseie, da dette blir det beste Total Cost of Ownership. Nissan EV200 kan allerede fungere som batteribank for husstanden. Poenget er at kraftproduksjon blir distribuert. Utvikling av selvstendig kraftforsyning for hver husstand er sentralt for å få utviklingsland opp k levestandard. Slike land hopper inn over kostbar infrastruktur slik vi har i velutviklede land. Eksempel direkte til mobilnett uten fastnett etc. Kostnadseffektive løsninger som får stor utbredelse i u-land, blir latterlig billig i vestlige land. Jeg er redd kostbare utlandskabler kan bli overraskende raskt overflødige og milliarder bortkastet. Men intill. Isete fungerer utlandskabler vi har som «pengepumper», men ikke forvent at nye kabler vil bli like lønnsomme like lenge.

[Sturle S]

Ja, jeg deler skepsisen din, men vi føye til det som jeg ser på som det største problemet, nemlig hva som skje med strømprisen i Norge dersom Tyskland legger ned mange kullkraftverk fordi strøm fra Norge dekker behovet.

Du demonstrerer ein grunnleggjande mangel på forståing for korleis marknadsøkonomi fungerer.

 

Tyskarane har ikkje noko statleg energivesen som opnar og stengjer kraftverk etter "behov". Det er marknaden som styrer, som i Noreg. Prisen vert regulert av tilbod og etterspurnad og prisen styrer kor mykje ny produksjon som vert bygd og med kva teknologi.

 

No er vindkraft sterkt økonomisk pressa i Tyskland. Når vinden er best og dei skulle hatt best lønsemd, produserer alle andre òg. Det gjer prisen negativ, og dermed taper dei pengar når dei skulle tent mest. Dette legg i praksis lok på vidare utbygging av vindkraft.

 

Med kabelen til Noreg kan dei kvitte seg med meir av overskotet. Du kan sjå på det som at det kjem inn ein storforbrukar som sluker 1400 MW og kanskje tilogmed betaler for det. I alle fall byr litt mindre negativ pris enn andre forbrukarar.

 

I motsett fall, når det er vindstille, vil kabelen importere straum. Det vil føre til at prisen i Tyskland vert lågare i vindstille periodar enn han var før. Det påverkar ikkje vindkrafta, for dei produserer uansett ikkje. For dei er det hipp som happ kva prisen er når dei ikkje produserer. Kolkraftverka merkar derimot at fortenesta dei skulle hatt i vindstille periodar går ned.

 

Ergo vil ein kabel frå Noreg til Tyskland føre til ein overgang frå kol og gass til vind og sol i Tyskland, utan at det er nokon netto-eksport frå Noreg til Tyskland gjennom kabelen. Straumen går begge vegar. Til Noreg når straumen er billig i Tyskland, og til Tyskland når straumen er dyrare i Tyskland enn i Noreg.

 

Tyskland har størst overskot av vindkraft om vinteren når prisen i Noreg er høgast, so det er verkeleg ein vinn-vinn-situasjon for Noreg og miljøet.

 

I dag har vi kontroll på magasinfyllingen selv og sikrer oss mot stor nedtapping om høsten.

Kven er "vi"? Kraftverka regulerer dette.

 

Vil ACER godta at vi holder igjen vann i magasinene til bruk om vinteren?

ACER har som si framste oppgåve å sikre leveringstryggleiken. Dermed kan det hende at dei er strengare på dette enn NVE er.

[Sturle S]

Så det er utpressing? Er det ikke noe alternativ å fortsette å være med i den andre pakken?

Den tredje pakken erstattar den tredje. EU kjem difor ikkje til å vere medlem av nokon andre energipakke etter at den tredje har teke over. Det gjev ikkje mykje meining å stå åleine som einsamt land i ein andre enrergipakke som regulerer samhandel mellom land..

 

Edit: det er helt klart logisk å bli med i pakke 3 hvis det ikke er noe alternativ, men metodene likner mafiavirksomhet så jeg er fristet til å melde oss ut selv om vi kanskje får svi. Noen prinsipper må man ha.

Kva slaks metodar tenkjer du på då?

[TorHansen]

Dette viser hvordan organisasjoner som Faktisk.no skaper falske nyheter ved å «bevisst» ikke ta inn over seg hele saken. Argumentene baseres på et kunstig utdrag av det store sakskomplekset. Det er trist at TU videreformidler dette ukritisk.

 

1. Acer debatten handler i bunn og grunn ikke om organisasjonen Acer alene, men hva et medlemskap vil bety på sikt. Det er en direkte kobling mellom Acer og EUs tredje elmarkedspakke. I den norske debatten er det blitt synonymer. Det reelle spørsmålet er konsekvensen av deltakelse i EUs tredje elmarkedspakke, EU sin energiunion og fremtidige regelverk på området. Norge og EU har ulike interesser da vi forskjellig utgangspunkt.

2. Blir Norge med i Acer og tredje elmarkedspakke skal det mye til for at vi forlater dette i neste runde. Det jobbes i disse dager med en fjerde elmarkedspakke. Også kalt vinterpakken. Her foreslås det ytterligere regelverk for å harmonisere kraftmarkedene i Europa og for å bygge ned kapasitetsbegrensninger mellom land. Det er mange konkrete tiltak. Overskudd fra mellomlandsforbindelser skal blant annet øremerkes til å etablere nye slike forbindelser. Dette skaper en mekanisme som vil gi flere og flere utenlandskabler helt til prisene i Norge og Europa er like. Virkningen er dyrere strøm i Norge. Dette ser imidlertid Faktisk.no helt bort fra. Muligens orker de ikke å sette seg såpass mye inn i saken. Falske nyheter ved latskap. I verstefall spres det falske nyheter fordi organisasjonen bevist dropper å belyse helhetsbildet.

 

Arbeiderpartiet er også morsomme. De stiller såkalte krav til Acer medlemskap. Problemet er at deres krav for eksempel til hjemfall for vannkraft og eierskap til kraftkabler er helt irrelevante i forhold til Acer. Arbeiderpartiets krav gjelder forhold som ikke reguleres gjennom det aktuelle EU regelverket. Den EU vennlige ledelsen i partiet later som de er skeptiske til Acer og EU regelverket og gir inntrykk av at de er positive under tvil etter å ha fått gjennomslag. Sannheten er at de ikke har oppnådd noe som helst, annet enn å lure sine egne velgere!! Applaus til en slu ledelse med en egen agenda!

Endret 17. mars 2018 av BG00SA28

[aanundo]

Til Sturle S

Sitat:

"Tyskarane har ikkje noko statleg energivesen som opnar og stengjer kraftverk etter "behov". Det er marknaden som styrer, som i Noreg. Prisen vert regulert av tilbod og etterspurnad og prisen styrer kor mykje ny produksjon som vert bygd og med kva teknologi."

 

Det er logisk brist i argumentasjonen din. Kanskje du velger å ikke forstå, eller kanskje du egentlig ikke forstår sammenhengene.

Markedet fungerer slik du sier, men konsekvensen i Tyskland er at kullkraftverkene sliter med økonomien.

Vind og sol presser til tider prisen så lavt at kullkraftverkene selger strøm med tap, men når de først har startet opp kan de ikke stenge ned om natten f. eks.

Resultatet er at strømprisen er ekstra lav om atten og Norge velger å importere for å spare på vannet.

Norge kan så selge strøm fra vannkraftverkene om dagen og få en bedre pris.

Konklusjonen på problematikken for Tyskland er å legge ned noen kullkraftverk, og satse på import fra Norge i stedet for.

Problemet for Norge oppstår den dagen alle har behov for strøm og det samtidig er vindstille.

Er vi ekstra uheldige har vannkraftmagasinene våre liten fyllingsgrad og det blir kamp om strømmen, og størrelsen på markedet i Tyskland er slik at vannkraften i Norge egentlig ikke monner i en krisesituasjon. 

[asshole]

 

Så det er utpressing? Er det ikke noe alternativ å fortsette å være med i den andre pakken?

Den tredje pakken erstattar den tredje. EU kjem difor ikkje til å vere medlem av nokon andre energipakke etter at den tredje har teke over. Det gjev ikkje mykje meining å stå åleine som einsamt land i ein andre enrergipakke som regulerer samhandel mellom land..

 

Edit: det er helt klart logisk å bli med i pakke 3 hvis det ikke er noe alternativ, men metodene likner mafiavirksomhet så jeg er fristet til å melde oss ut selv om vi kanskje får svi. Noen prinsipper må man ha.

Kva slaks metodar tenkjer du på då?

Det burde jo vært et reelt valg og hvis den nye avtalen er bedre er valget enkelt. Når den gammle avtalen fjernes sier min intuisjon at den nye avtalen er dårligere. Jeg har ikke vurdert innholdet men misliker fremgangsmåten. EU har mye å lære om psykologi og "people skills".

[Lab Roy]

Tyskland er det land som har størst makt i EU og som dominerer det som skjer internt i EU-kommisjonen. Kommer Tyskland og EU-kommisjonen i framtiden til å ta ansvar for energiforsyningen i hele EU (inkl i Norge) eller vil Tyskland kun ta ansvar for energiforsyningen i Tyskland?

 

Den tyske regjering kan bare bli kastet av den tyske befolkning ved misnøye. EU-kommisjonen lider av demokratisk underskud og lystrer stort sett bare Tyskland og i liten grad EU-parlamentet. Dette maktforhold får også betydning for framtidig videreutvikling av ACER. Hellas ligger i dag nede for full telling økonomisk, og det spørs om landet noen sinne vil klare å reise seg på nytt. Og er det noen i EU-kommisjonen og Tyskland som egentlig bryr seg om dette og prøver å gjenreise Hellas? Og tror man at land som i framtiden feks opplever problemer med sin energiforsyning pga fri flyt av energi vil få hjelp fra EU-kommisjonen eller fra Tyskland?

 

Man kan ikke regne med at NVE vil klare å ta ansvar for strømforsyningen i Norge ved mange utenlandskabler og stor variabel eksport til Europa. Og heller ikke EU-kommisjonen vil kunne påta seg et slikt ansvar for strømforsyningen i Norge. Vannmagasiner i Norge kan gå tomme (de er tross alt en sesongmessig bergrenset ressurs som kan tømmes ut). Og for å sikre norsk strømforsyning i framtiden med stor og variabel og uforutsigbar strømeksport vil Norge risikere å måtte overinvestere i utenlandskabler i tilfelle det skulle bli uår av og til pga EUs strømbehov og norsk nedbør (og med den følge at norsk strømpris blir helt på linje med strømprisen i EU).

[trikola]

Hellas ligger i dag nede for full telling økonomisk, og det spørs om landet noen sinne vil klare å reise seg på nytt. Og er det noen i EU-kommisjonen og Tyskland som egentlig bryr seg om dette og prøver å gjenreise Hellas?

 

Litt oppdatering av fastgrodde meninger: https://e24.no/makro-og-politikk/hellas/fra-skakkjoert-oekonomi-til-vekst-2018-kan-bli-vendepunktet-for-hellas/24219219

[Sturle S]

Det er logisk brist i argumentasjonen din. Kanskje du velger å ikke forstå, eller kanskje du egentlig ikke forstår sammenhengene.

Markedet fungerer slik du sier, men konsekvensen i Tyskland er at kullkraftverkene sliter med økonomien.

Vind og sol presser til tider prisen så lavt at kullkraftverkene selger strøm med tap, men når de først har startet opp kan de ikke stenge ned om natten f. eks.

Resultatet er at strømprisen er ekstra lav om atten og Norge velger å importere for å spare på vannet.

Norge kan så selge strøm fra vannkraftverkene om dagen og få en bedre pris.

Konklusjonen på problematikken for Tyskland er å legge ned noen kullkraftverk, og satse på import fra Norge i stedet for.

Det er konsekvensen for firma som driv kolkraftverk i Tyskland. Tyskland treng ikkje hjelp av Noreg for å leggje ned kolkraftverk. BMWi har m.a. konkludert med at straumnettet vil vere meir stabilt om dei legg med 7 TW med brunkolkraftverk. Det tilsvarer fem kablar av den typen som er under bygging frå Tyskland til Noreg. Brunkolkraftverka er lite regulerbare, som du seier. Moderne hardkolkraftverk er derimot svært regulerbare. Dei knuser kolet til pulver og brenn det meir eller mindre som gass. Dei vert brukt omlag på same måte som gasskraftverk til kortsiktig regulering.

 

Kolkrafta i Tyskland får enormt mykje subsidiar. Dei har m.a. brukt over hundre millionar EUR på å halde nedlagde kolkraftverk i reserve i mange år. På dei åra har kraftverka aldri starta opp. Det er sysselsettingstiltak og subsidiar for å hindre krise i dei gammaldagse kraftselskapa. Tyskland er kontinuerleg nettoeksportør av straum. I heile 2017 var Tyskland berre netto-importør i nokre få timar.

 

 

Problemet for Norge oppstår den dagen alle har behov for strøm og det samtidig er vindstille.

.. og sola er formørka av flygande grisar?

 

Er vi ekstra uheldige har vannkraftmagasinene våre liten fyllingsgrad og det blir kamp om strømmen, og størrelsen på markedet i Tyskland er slik at vannkraften i Norge egentlig ikke monner i en krisesituasjon. 

Vesle Noreg er ingenting i det enorme europeiske krafthavet. Europa har plenty kapasitet i reserve. Ikkje ver redd. Kraftsystemet i Tyskland og Danmark er mykje meir stabilt enn det norske. I Noreg er kvar abonnent utan straum i gjennomsnitt over to timar i året. I Tyskland og Danmark er gjennomsnittleg nedetid under 15 minutt i året for kvar abonnent. Norske kundar har gjennomsnittleg 2,5 avbrot i året. Kundar i Danmark og Tyskland har under 0,5 avbrot i året i gjennomsnitt. Det norske forbruket er veldig spesielt, fordi forbruket varierer so mykje, og prisane er spesielt høge om vinteren. Då er situasjonen motsett i Tyskland og Danmark. Dei har gjerne overskot på same tid, fordi fjernvarmeverka, som òg produserer straum, går for fullt for å produsere varme. I tillegg kjem vinden, som er strakast frå september til mars.

Endret 19. mars 2018 av Sturle S

[oelindoe]

Nok et forsøk på å snikinnmelde Norge inn i EU denne gang med å harmonisere mot regelverk og marked. Dyrt for den jevne forbruker pga høyere snittpriser. Når skal galskapen ende..

[HF-]

 

Det er logisk brist i argumentasjonen din. Kanskje du velger å ikke forstå, eller kanskje du egentlig ikke forstår sammenhengene.Markedet fungerer slik du sier, men konsekvensen i Tyskland er at kullkraftverkene sliter med økonomien.Vind og sol presser til tider prisen så lavt at kullkraftverkene selger strøm med tap, men når de først har startet opp kan de ikke stenge ned om natten f. eks.Resultatet er at strømprisen er ekstra lav om atten og Norge velger å importere for å spare på vannet.Norge kan så selge strøm fra vannkraftverkene om dagen og få en bedre pris.Konklusjonen på problematikken for Tyskland er å legge ned noen kullkraftverk, og satse på import fra Norge i stedet for.

Det er konsekvensen for firma som driv kolkraftverk i Tyskland. Tyskland treng ikkje hjelp av Noreg for å leggje ned kolkraftverk. BMWi har m.a. konkludert med at straumnettet vil vere meir stabilt om dei legg med 7 TW med brunkolkraftverk. Det tilsvarer fem kablar av den typen som er under bygging frå Tyskland til Noreg. Brunkolkraftverka er lite regulerbare, som du seier. Moderne hardkolkraftverk er derimot svært regulerbare. Dei knuser kolet til pulver og brenn det meir eller mindre som gass. Dei vert brukt omlag på same måte som gasskraftverk til kortsiktig regulering.Kolkrafta i Tyskland får enormt mykje subsidiar. Dei har m.a. brukt over hundre millionar EUR på å halde nedlagde kolkraftverk i reserve i mange år. På dei åra har kraftverka aldri starta opp. Det er sysselsettingstiltak og subsidiar for å hindre krise i dei gammaldagse kraftselskapa. Tyskland er kontinuerleg nettoeksportør av straum. I heile 2017 var Tyskland berre netto-importør i nokre få timar.  

Problemet for Norge oppstår den dagen alle har behov for strøm og det samtidig er vindstille.

.. og sola er formørka av flygande grisar?

Er vi ekstra uheldige har vannkraftmagasinene våre liten fyllingsgrad og det blir kamp om strømmen, og størrelsen på markedet i Tyskland er slik at vannkraften i Norge egentlig ikke monner i en krisesituasjon. 

Vesle Noreg er ingenting i det enorme europeiske krafthavet. Europa har plenty kapasitet i reserve. Ikkje ver redd. Kraftsystemet i Tyskland og Danmark er mykje meir stabilt enn det norske. I Noreg er kvar abonnent utan straum i gjennomsnitt over to timar i året. I Tyskland og Danmark er gjennomsnittleg nedetid under 15 minutt i året for kvar abonnent. Norske kundar har gjennomsnittleg 2,5 avbrot i året. Kundar i Danmark og Tyskland har under 0,5 avbrot i året i gjennomsnitt. Det norske forbruket er veldig spesielt, fordi forbruket varierer so mykje, og prisane er spesielt høge om vinteren. Då er situasjonen motsett i Tyskland og Danmark. Dei har gjerne overskot på same tid, fordi fjernvarmeverka, som òg produserer straum, går for fullt for å produsere varme. I tillegg kjem vinden, som er strakast frå september til mars.

I tyskland har dei et begrep dei kalla "dunkelfleute". Det beskriver perioder med lite sol og vind, som regel ikkje pga flygande griser foran sola men fordi kraftige høgtrykk ofte kjem om vinteren. "Mørkestille" kunne vere ei norsk oversetting.