Noen som ikke vil ha barn?

[AnonymDiskusjon]

Først og fremst: Å få barn eller ikke, er et helt personlig valg som andre ikke har noe med å gjøre. Det er ikke noen samfunnsplikt eller et krav å få barn.

 

Å begynne å kritisere den ene eller andre parten for å ha/ikke ha barn, har ingenting for seg.

 

Nå har heldigvis teknologien kommet så langt at man kan ha sex uten at det nødvendigvis fører til graviditet. At folk fikk flere barn før, var en naturlig konsekvens av at de ikke hadde valget på samme måte som i dag.

 

Selv skal jeg ikke ha barn (har ordnet det permanent). Har aldri hatt ønske eller behov for å ha barn, og har prøvd å unngå det så godt som mulig. Heldigvis har jeg funnet en dame som heller ikke har noe behov for barn, så vi har bestemt oss for å heller leve det gode, barnløse liv. Vi trives svært godt i eget selskap, og trenger ikke et barn i tillegg.

 

Amerikanerene har et uttrykk: "DINK" - Double Income, No Kids. Dét er også en grei situasjon å være i. Om begge er i arbeid, får man lett femti-seksti tusen kroner å rutte med i måneden. Man kan gjøre mye moro med så mye kapital. Faktisk kan en greie seg på en inntekt, eller begge kan gå ned i stillingsprosent. Da får man frigjort fritid, som en kan bruke på reise, hobbyer osv. Det er slett ikke noe miserabelt liv å ikke ha barn, selv om enkelte med barn tror det (kanskje en form for selvforsvar for egne valg?).

 

Kron-argumentet for å få barn, ser ut til å være "Men hvem skal besøke deg/dere på gamlehjemmet?". Om dét er den viktigeste grunnen til å få barn, bortfaller i alle fall argumentet om at barnløse er egoistiske.

 

Anonymous poster hash: 5fc02...2f0

[Skurupu]

Det å være redd for å gå gravid/føde er bare en av mine underliggende faktorer for å ikke ønske barn.

Hvorfor skal jeg ville gå gjennom det? Som beskrives som et mareritt uten like (ikke av alle)? Noe kan skje med fosteret. Spontanabort. Kroppen MIN bli aldri den samme igjen. Har hørt om folk som får sexlivet ødelagt. Akutt keisersnitt ser heller ikke særlig tiltrekkende ut som jeg ender med å måtte finne meg en ny mann. Hadde ikke du (som mann) vært redd for alt som kan skje under en graviditet? Hadde ikke du vært redd for smertene som blir å komme under en fødsel? Hadde ikke du vært redd for at livet DITT og koppen DIN aldri kom til å bli som den en gang var?

Dagen mannfolk kan føde barn så kan jeg si meg litt mer positiv til saken. Men det betyr derav ikke at jeg har lyst å oppdra et barn

Surogati er en god løsning her, men av en eller annen grunn er det ulovlig i Norge. Tåpelig.

 

Min egen kjæreste sier hun vil bruke en surogat dersom hun i fremtiden vil ha barn, i frykt for å ødelegge egen kropp. Dette er noe jeg støtter 100%. Vi bor i et land hvor dette er lovlig.

[ozone]

De fleste hater tanken på barn før de er 30-40. Man vil være fri, leve livet og bygge opp en karriere.

Dessverre så er det så deilig å knulle, at de fleste ender opp med barn lenge før den tid, fordi ingen prevensjon er 100%.

De fleste takler det helt fint, og er glad for det senere i livet.

 

De som "klarer seg" uten å få barn, angrer senere på at de ventet når de får lyst på barn, siden det blir vanskelig når kvinnen er over 40, med risiko for Downs og andre komplikasjoner, spesielt når de "oppdager" at venner på samme alder har barn som allerede er 15-20.

 

Jeg tenker at de aller fleste som er "tøff i trynet" nå, vil angre senere i livet når det er for sent.

Men de vil aldri innrømme det nå (kanskje ikke senere heller).

 

Uansett er de i sin fulle rett, og ingen bør mase på noen, i noen retning, i så viktige avgjørelser!

[Skurupu]

Dette er jo ikke noe problem for menn, som kan få barn hele livet.

Endret 19. mars 2018 av Skurupu

[AnonymDiskusjon]

Jeg skulle ikke og ville ikke ha barn. Men naturen ville det visst annerledes. 

 

 

Dessverre så er det så deilig å knulle, at de fleste ender opp med barn lenge før den tid, fordi ingen prevensjon er 100%.

 Jepp.

 

Det ble ikke så ille som jeg hadde trodd, men jeg er merkelig delt til hele greia. På den ene siden er jeg enormt glad i ungen, vi har det kjempefint sammen. På den andre siden er jeg sinnssykt lei av å alltid måtte stå opp tidlig, alltid måtte ta hensyn til ungen, måtte bruke tid på lekeland og barneteater og whatnot. 

 

Jeg er glad ungen er her, men samtidig så hadde jeg nok vært glad om jeg fortsatt var barnløs også. Hvis det gir noen mening.

Anonymous poster hash: 4c20c...a80

[LesterNoogie]

Haha, i søken om å finne noen som er noenlunde enig og kan holde en slik samtale må man vel snuble over noen med motsatt mening.

 

Mange av de jeg kjenner med barn øker ikke akkurat min lyst på dem, da jeg ofte hører ting som "har ikke tid", "har ikke barnevakt", "var nesten sånn at jeg bare hoppet ned trappen", "skrek hele natten", "spysjuke", "kan ikke fordi *noe om barna*", "I wish, but I can't".

Hvorfor er det så mange som da klager på foreldretilværelsen? Føler ganske mange foreldrer hater hverdagen sin, mer eller mindre, for de ser hva de ellers går glipp av.

 

Og jeg hater argumentet om at "hvem skal besøke deg når du blir gammel?"

For alt du vet flytter ungen/ungene til andre land og stifter egen familie. Tror du virkelig da at de blir å orke å komme på besøk hver helg? Hver bursdag? Til jul? You name it!

Jeg hadde tenkt å bli boende i et annet land, jeg trivdes, men alt gikk ikke etter planen så jeg endte i Norge igjen. Sorry to say, men foreldrene mine hadde nok desverre ikke sett meg særlig ofte om jeg hadde blitt borte!

Om du flyttet til feks Kina, hadde du dratt hjem annenhver lørdag for å spise middag? Høres uhyrelig usannsynelig ut.

 

Når jeg blir gammel, barn eller ikke, så håper jeg at jeg er såpass oppegående at jeg ennå kan spille playstation, gå en tur i parken, kanskje ha en hund, noen venner på samme alder eller rett og slett være sosial med de jeg måtte bo på gamlehjemmet med. Tror nemmelig at skuffelsen er større når du har 4 barn og ingen kommer på besøk? Det handler jo ikke så mye om oppdragelse, men heller (for min del) at verden er blitt liten, og det skjer litt mer spennende ting utenfor Norge.

Syns det er utrolig egoistisk å få barn, for så å forvente at når du blir gammel så skal de både gi deg barnebarn og besøke deg i tider og utider. DET er en av de dårligste argumentene jeg hører.

 

Skjønner heller ikke argumentet om å føre slekten videre, er ingen som husker akkurat meg om 4 generasjoner uansett? Et lite bilde i skuffen kanskje?

 

Ser også at det er delt en trist historie om spontanabort, og det syns jeg er veldig synd. Synd i de som da ønsket å bære frem et barn. Skjønner at det må være veldig vondt.

Men jeg har ikke den lysten, og det viser bare en av farene med å bli gravid.

 

 

Ser mange er uenige, og det er jo naturlig. Men skrev jo gjerne at de som hadde lyst å overtale meg kunne holde seg unna?

Det er gode argumenter du ligger frem her, jeg har et barn og ønsker ikke flere av samme mye samme årsaker som du nevner.

 

Likevel så er det jo du som former barnet, de tingene du nevner det er sånne ting jeg gjør ilag med kid’en min. Det MÅ ikke være kjedelig og fengslende å ha barn. Vi spiller Playstation (har hver vår), reiser sammen osv.

 

Det kommer mest an på personen en får barn sammen med tror jeg. Det er der jeg melder meg ut, har absolutt ingen tro på å treffe noen jeg ikke blir dritlei eller som blir dritlei meg. Nesten alle skilles og da er det ikke noe særlig om en har barn ilag.

[AnonymDiskusjon]

Har egentlig aldri helt skjønt at det er mulig å bli gravid med et 'uhell'. Kvinner kan bare befruktes ila. er 24timers periode i måneden (eller, i praksis litt lengre, da sperm kan overleve lengre i skjeden, så inntil 5 dager før dette 'vinduet', så hvis du har sex før den ene dagen er det jo på en måte litt lengre befruktningsvindu).

Selv har jeg hatt sex sikkert 1000 ganger (med samme partner vel og merke) hvor kondom kun har blitt brukt en sjelden gang (men alltid uttrekk, og aldri når jeg har eggløsning), og enda ikke noe barn. 

Anonymous poster hash: e28d5...e73

[ozone]

Har egentlig aldri helt skjønt at det er mulig å bli gravid med et 'uhell'.

 

Da er du i den heldige situasjon at du har tilgode å oppleve å være så kåt at alt du vet om eggløsninger og sikre perioder kastes på båten i et deilig super-opphisset øyblikk! Gled deg!

 

Jeg for min del har sex bare i slike øyeblikk! Eller blir det for planlagt og ikke så deilig som det burde være.

[AnonymDiskusjon]

Om man vet man ikke skal ha barn, og partneren er enig, er det enkleste og lureste for menn å sterilisere seg. Det tar ca 20 minutter, og da slipper man å tenke mer på graviditet og barn resten av livet. Angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere.

 

Anonymous poster hash: 5fc02...2f0

[valen]

Hadde foretrukket om dama gjorde det. Ho blir jo uansett ute av stand til å få barn.

[AnonymDiskusjon]

Hadde foretrukket om dama gjorde det. Ho blir jo uansett ute av stand til å få barn.

 

Så klart er det kvinnen som skal ta ansvaret! Akkurat som det alltid er en selvfølge at det er hun som skal bruke p-piller! (tross alle bivirkningene disse måtte medføre).

 

Sterilisering er et mye mindre inngrep (mindre risikabelt) for menn enn kvinner (i tillegg er den enklere å reversere). + at det er billigere for en mann å sterilisere deg. Hvis du vil at dama skal ta støyten så får vel du betale de 5000 ekstra det koster, (6000 for kvinner, 1000 for menn).

 

Anonymous poster hash: e28d5...e73

[AnonymDiskusjon]

Jeg mente faktisk å sterilisere meg, men da jeg gikk til legen ville han ikke henvise meg videre fordi han mente jeg var for ung. Så ... 

 

Det er lenge siden, så jeg burde jo såklart ha tatt opp den tråden igjen. Så gjorde jeg ikke det da, og stolte på pillene til dama i stedet. 

 

Til eventuelle andre som ikke ønsker barn; ikke stol på piller.

Anonymous poster hash: 4c20c...a80

[AnonymDiskusjon]

Det koster 5000 for menn. Det er i praksis bare private klinikker som utfører dette, selv om det er noen få offentlige sykehus med lang venteliste som også utfører sterilisering.

Men uansett en bagatellmessig kostnad i det store bildet. I alle fall om man sammenligner med å få barn...

 

Anonymous poster hash: 5fc02...2f0

[raytrails]

Tenker det samme som GameFox.

Har (ennå) ikke lyst å sette et barn til en dødsdom i en forskrudd verden.. 

 

Jeg som trodde verden var slik du gjorde den selv til å være.

 

Jo, jeg tror fortsatt det er slik.

[valen]

 

Hadde foretrukket om dama gjorde det. Ho blir jo uansett ute av stand til å få barn.

Så klart er det kvinnen som skal ta ansvaret! Akkurat som det alltid er en selvfølge at det er hun som skal bruke p-piller! (tross alle bivirkningene disse måtte medføre).

 

Sterilisering er et mye mindre inngrep (mindre risikabelt) for menn enn kvinner (i tillegg er den enklere å reversere). + at det er billigere for en mann å sterilisere deg. Hvis du vil at dama skal ta støyten så får vel du betale de 5000 ekstra det koster, (6000 for kvinner, 1000 for menn).

 

Anonymous poster hash: e28d5...e73

Helt enig. Den forskjellen er jo spart inn på reduserte p pille utgifter uansett.

[valen]

 

Jeg mente faktisk å sterilisere meg, men da jeg gikk til legen ville han ikke henvise meg videre fordi han mente jeg var for ung. Så ...

 

Det er lenge siden, så jeg burde jo såklart ha tatt opp den tråden igjen. Så gjorde jeg ikke det da, og stolte på pillene til dama i stedet.

 

Til eventuelle andre som ikke ønsker barn; ikke stol på piller.

 

Anonymous poster hash: 4c20c...a80

Eller på dama. Dersom dama ikke ønsket ungen så hadde ho vel gjerne fjernet den da graviditeten ble oppdaget?

[AnonymDiskusjon]

Etter å ha sett hvor tvangsnevrotiske og bitre mange middelaldrende barnløse kan være så har jeg bestemt meg for å ha barn. Ser det aller mest i kvinner som gjerne kompenserer med katter/veske-hunder i nærmest innbilte svangerskap, eller menn som dedikerer hele livet sitt til jobben.

 

Anonymous poster hash: c6bc7...6e8

[Christian Thork]

Jeg har egentlig kommet fram til at jeg kunne fint levd et liv både med, og uten barn pga. antall søsken som har barn osv, men jeg vil nok innerst inne ha barn når jeg blir eldre. Typ. i slutten av 20-årene. Da har jeg opplevd og gjort mitt, så kan heller tiden for barn komme.

[GameFox]

Så at noen argumenterte med at alle som sa at de (som eldre) er fornøyde med å være barnefri lyger.
Da må jeg få komme med at jeg tror at mange med barn lyger om at de trives med det. Jeg vet også om noen tilfeller, og det finnes også en facebook gruppe for de som angrer på at de gikk inn i foreldrerollen (I regret having children).

Men det er veldig tabu å si at du angrer i et veldig familiepreget Norge. Alle skal jo trives i oppgaven, og det er visst din generelle oppgave å få barn. Faller du utenfor blir du stigmatisert av de aller fleste.
Nå er det jo mange som får barn i slutten av 30 årene, selv syns jeg at når du begynner å runde 40/45 er det litt sent, men jeg orker ikke å dømme de som måtte ønske å bli foreldre i den alderen heller. Akkurat som jeg skulle ønske at jeg ikke ble dømt hver gang det skulle bli et tema i en sosial setting.

Som jeg også har nevnt tidligere, og som andre også har nevnt, om en får barn bare for at man ikke skal føle seg alene som gammel så syns jeg man bør revurdere det å få barn. For man kan faktisk ikke kreve at de skal besøke deg annenhver dag når du sitter på hjem. Sånn er det faktisk ikke i dagen samfunn. Det er bra egoistisk.

[GameFox]

 

Det å være redd for å gå gravid/føde er bare en av mine underliggende faktorer for å ikke ønske barn.

Hvorfor skal jeg ville gå gjennom det? Som beskrives som et mareritt uten like (ikke av alle)? Noe kan skje med fosteret. Spontanabort. Kroppen MIN bli aldri den samme igjen. Har hørt om folk som får sexlivet ødelagt. Akutt keisersnitt ser heller ikke særlig tiltrekkende ut som jeg ender med å måtte finne meg en ny mann. Hadde ikke du (som mann) vært redd for alt som kan skje under en graviditet? Hadde ikke du vært redd for smertene som blir å komme under en fødsel? Hadde ikke du vært redd for at livet DITT og koppen DIN aldri kom til å bli som den en gang var?

Dagen mannfolk kan føde barn så kan jeg si meg litt mer positiv til saken. Men det betyr derav ikke at jeg har lyst å oppdra et barn

Surogati er en god løsning her, men av en eller annen grunn er det ulovlig i Norge. Tåpelig.

 

Min egen kjæreste sier hun vil bruke en surogat dersom hun i fremtiden vil ha barn, i frykt for å ødelegge egen kropp. Dette er noe jeg støtter 100%. Vi bor i et land hvor dette er lovlig.

 

Det kunne faktisk ha vært et alternativ, når jeg en dag i fremtiden kanskje er ferdig med min facsinasjon av Asia.

Selv om jeg nærmer meg 30 er jeg langt i fra ferdig med å reise! Det er så mye mer å oppleve