Noen som ikke vil ha barn?

[valen]

hva med å si, til de du føler maser, at du har sterilisert deg. du er jo over 25år og du kan få den operasjonen som må til. dersom det ikke viser at du er sikker i din sak angående unger så vet ikke jeg. bortsett fra at de da kanskje lurer på hvorfor du har sterilisert deg. fin runddans det

Endret 17. mars 2018 av valen

[Wheeljack]

 

Om verden styres av idioter om 200 år betyr ingenting for oss som lever i dag, for vi vil uansett være døde, med eller uten barn. Men det finnes mange andre grunner til å få barn.

Det er sant. Men det er likevel et dårlig argument for å avskrive preferanser rundt hva som bør og ikke bør gjøres.

 

Det samme argumentet kan brukes for å påstå at det heller ikke spiller noen rolle om Nord-Korea, USA, Kina og Russland bestemmer seg for å fyre av alle atomvåpen på likt fordi om 200 år vil vi uansett være døde. Er det derfor en god idé, en dårlig idé, eller spiller det ingen rolle?

 

 

Det er like ufint å ikke gi seg med sånne inntrengende og, for mange, personlige spørsmål.

"Har du/dere barn?"

"Nei"

"Hvorfor ikke?"

"Vil ikke ha"

"HVORFOR IKKE?"

"Har ikke lyst på..."

"HVORFOR? HVORFOR IKKE?!??"

 

Enig. Men samtidig er det forståelig at folk lurer på hva motivet er. Man bør bare heve seg over masingen deres. 

 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

Illustrasjonen over viser frustrasjonen som kan oppstå når noen unngår å besvare et spørsmål. Her handler det ikke om at den spørrende ikke aksepterer svaret. Det handler om at svaret aldri kommer.

 

"Fordi jeg vil / ikke vil" er ikke en begrunnelse for en beslutning. I hvilket annen sammenheng ville du ha akseptert eller fått noen som helst grunnleggende forståelse for en persons handlinger dersom dette var det eneste du visste om hendelsesforløpet?

 

Hvorfor er det viktig å ikke forklare årsaken til et viktig valg man selv har tatt?

 

Er det fordi man ikke selv vet hvorfor man har valgt som man har valgt?

Eller er det fordi man har problemer med å rettferdiggjøre valget uten å fremstå som egoistisk og korttenkt?

 

Hvis ingen av delene, hvorfor er det så vanskelig å svare, og hva er vitsen med å holde svaret tilbake?

 

Fordi det er et, for mange, veldig personlig spørsmål.

"Jeg har ikke lyst på" ER et svar - og det burde være godt nok. Hvorfor er det ikke det?

 

Jeg veit veldig godt hvorfor jeg ikke vil ha, og hvorfor i alle huleste framstår jeg som egoistisk? Egoistisk ville være å bringe et liv til verden jeg egentlig ikke har lyst på. Det er jo det stikk motsatte av å være korttenkt.

[GameFox]

Haha, i søken om å finne noen som er noenlunde enig og kan holde en slik samtale må man vel snuble over noen med motsatt mening.

Mange av de jeg kjenner med barn øker ikke akkurat min lyst på dem, da jeg ofte hører ting som "har ikke tid", "har ikke barnevakt", "var nesten sånn at jeg bare hoppet ned trappen", "skrek hele natten", "spysjuke", "kan ikke fordi *noe om barna*", "I wish, but I can't".
Hvorfor er det så mange som da klager på foreldretilværelsen? Føler ganske mange foreldrer hater hverdagen sin, mer eller mindre, for de ser hva de ellers går glipp av.

Og jeg hater argumentet om at "hvem skal besøke deg når du blir gammel?"
For alt du vet flytter ungen/ungene til andre land og stifter egen familie. Tror du virkelig da at de blir å orke å komme på besøk hver helg? Hver bursdag? Til jul? You name it!
Jeg hadde tenkt å bli boende i et annet land, jeg trivdes, men alt gikk ikke etter planen så jeg endte i Norge igjen. Sorry to say, men foreldrene mine hadde nok desverre ikke sett meg særlig ofte om jeg hadde blitt borte!
Om du flyttet til feks Kina, hadde du dratt hjem annenhver lørdag for å spise middag? Høres uhyrelig usannsynelig ut.

 

Når jeg blir gammel, barn eller ikke, så håper jeg at jeg er såpass oppegående at jeg ennå kan spille playstation, gå en tur i parken, kanskje ha en hund, noen venner på samme alder eller rett og slett være sosial med de jeg måtte bo på gamlehjemmet med. Tror nemmelig at skuffelsen er større når du har 4 barn og ingen kommer på besøk? Det handler jo ikke så mye om oppdragelse, men heller (for min del) at verden er blitt liten, og det skjer litt mer spennende ting utenfor Norge.
Syns det er utrolig egoistisk å få barn, for så å forvente at når du blir gammel så skal de både gi deg barnebarn og besøke deg i tider og utider. DET er en av de dårligste argumentene jeg hører.

Skjønner heller ikke argumentet om å føre slekten videre, er ingen som husker akkurat meg om 4 generasjoner uansett? Et lite bilde i skuffen kanskje?

 

Ser også at det er delt en trist historie om spontanabort, og det syns jeg er veldig synd. Synd i de som da ønsket å bære frem et barn. Skjønner at det må være veldig vondt.
Men jeg har ikke den lysten, og det viser bare en av farene med å bli gravid.

 

 

Ser mange er uenige, og det er jo naturlig. Men skrev jo gjerne at de som hadde lyst å overtale meg kunne holde seg unna?

Endret 18. mars 2018 av GameFox

[Corp Por]

Men i vårt samfunn lar vi dyr få dø raskt og smertefritt men våre eldre må lide en sakte, uverdig og til tider fryktelig død. (Det er f.eks helt vanlig at man bare stopper tilførsel av næring og lar de gamle dø langsomt av det) også forteller vi hverandre at de "sovnet stille inn". Det gjorde william wallace sitt hode også - sånn heeeelt på slutten.

 

da skulle man sikkert ønske man hadde et blodsbånd til en person som var glad nok i deg til å sette en overdose med heroin eller morfin

Endret 18. mars 2018 av Invader Zim

[GameFox]

Det ville kanskje vært den eneste grunnen. Men håper at mennesker utvikler seg nok/kommer seg over den "vi kan ikke ta et liv" kneika. Om noen lider eksepsjonelt mye, så bør de selv få ta valget. Det er i alle fall min mening. Hadde jeg feks vært 89 år, ved mine fulle 5, i konstane store smerter og en prognose som sa at jeg kanskje kunne leve i 1 år til, så hadde jeg sikkert (uten å vite) fåretrukket at noen bare avsluttet det om jeg sa "do it".
Mener å ha lest en artikkel om en yngre mann (en stund siden) som led noe fryktelig og ønsket å dø, for han ville ikke leve særlig lenge uansett. Han måtte jo lide de siste ukene før han døde.. :/

[fo2re]

 

Hvorfor er det viktig å ikke forklare årsaken til et viktig valg man selv har tatt?

Er det fordi man ikke selv vet hvorfor man har valgt som man har valgt?

Eller er det fordi man har problemer med å rettferdiggjøre valget uten å fremstå som egoistisk og korttenkt?

 

Hvis ingen av delene, hvorfor er det så vanskelig å svare, og hva er vitsen med å holde svaret tilbake?

 

 

Det finnes ingen logisk grunn til å ikke få barn, for vitenskapen sier at vi er reproduksjonsmaskiner. Så man blir litt svar skyldig når folk spør. Mye lettere å forsvare valget å FÅ barn, for det er på en måte by default. Alle forfedrene dine fikk barn, så hvorfor skal ikke du gjøre det, liksom?

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

Rart hvordan folk må bry seg så sykt om andre, spesielt når det kommer til valget å ikke få barn.

 

Tenk om folk hadde brukt like mye tid og ressurser på å mase om alt annet, da hadde det blitt sterk økning i knytnever i trynet framover...

[djgudleif]

Gidder ikke noe standard drittliv her i gården nei.

Om jeg får lyst å skyte meg selv en dag skal jeg ikke ha noe kids som hindrer meg

[Dobbeltabbe]

Jeg tror jeg har visst siden jag var liten at jeg ikke ville ha barn selv. Venninner begynte å snakke om dette tidlig, at de ville gifte seg, at de ville ha barn og hvor mange de ville ha, hvor de ville bo osv. Det var bare aldri riktig for meg. Jeg vet jo at noe av det handler om at jeg vokste opp fattig og hadde ganske klare tanker om at jeg ikke ville ha barn om det var noen mulighet for at de ville vokse opp slik jeg gjorde, noe handler også om genetiske faktorer jeg helst ikke vil føre videre. Men det meste handler rett og slett om at det ikke kjennes riktig for meg. Det er ikke mangel på omsorgsevne, heller ikke at jeg mangler evner til å stimulere, oppmuntre eller oppdra. Jeg har bare aldri hatt et ønske om å få barn.

[Løgn]

Fordi det er et, for mange, veldig personlig spørsmål.

Kanskje, men denne forklaringen passer ikke dersom svaret er "fordi jeg har lyst / ikke lyst". Dersom spørsmålet er for personlig til å besvares, så kan man jo si akkurat det. Hvis man derimot unngår å poengtere at man ikke vil svare, og heller gir vage svar som ikke besvarer spørsmålet, så legger man selv opp til at det oppstår frustrasjon på begge sider av samtalen.

 

Men hvis man ikke har vett nok til å kommunisere skikkelig, så forstår man kanskje heller ikke at man selv ofte er årsaken til dårlig kommunikasjon med andre.

 

For øvrig er det heller ikke andre som alltid er så pågående for å finne ut av ting. I denne tråden for eksempel, er det den barnløse som selv tar opp temaet.

 

"Jeg har ikke lyst på" ER et svar - og det burde være godt nok. Hvorfor er det ikke det?

Å ha lyst / ikke lyst er ikke et svar på "hvorfor".

 

"Hvorfor" er ikke å etterspørre en bekreftelse på hvorvidt man har lyst på eller ikke lyst på barn. Det som blir etterspurt er årsaken til at man har lyst / ikke lyst. "Jeg har ikke lyst" er ikke et svar på spørsmålet fordi det ikke tilfører noen ny informasjon til samtalen.

 

Jeg veit veldig godt hvorfor jeg ikke vil ha, og hvorfor i alle huleste framstår jeg som egoistisk? Egoistisk ville være å bringe et liv til verden jeg egentlig ikke har lyst på. Det er jo det stikk motsatte av å være korttenkt.

Du vet kanskje veldig godt hvorfor du ikke vil ha barn.

 

Men hvorfor er det en hemmelighet dersom noen spør hvorfor?

 

Jeg tror årsaken ligger i at man ikke selv vet hvordan man kan artikulere sitt standpunkt uten å sette seg selv i et dårlig lys. Det er derfor man vil unngå å svare, og det er derfor spørsmålet er for "personlig". Når noe er for personlig til å prates om, så er det sjeldent noe man er stolt av, samtidig som det ofte er noe man ønsker å holde skjult.

 

Og hvordan kan man forvente at andre skal forstå ens valg dersom man ikke selv tør å gjennomføre samtalen uten å gjemme seg bak vage og avledende svar?

 

Kort oppsummert lurer jeg vel på hvorfor det er så vanskelig å besvare spørsmålet hvis man vet så godt hva svaret er.

Endret 18. mars 2018 av Løgn

[Løgn]

Rart hvordan folk må bry seg så sykt om andre, spesielt når det kommer til valget å ikke få barn.

 

Tenk om folk hadde brukt like mye tid og ressurser på å mase om alt annet, da hadde det blitt sterk økning i knytnever i trynet framover...

Hva er det du egentlig kritiserer her?

 

Hvor mye tid og ressurser bruker folk egentlig på å prate om andres valg om å være barnløse?

 

Men håper at mennesker utvikler seg nok/kommer seg over den "vi kan ikke ta et liv" kneika.

Det forutsetter imidlertid at generasjonene videreføres. Og om du ønsker en utvikling i holdninger og moral som du selv etterlever, så er den beste metoden at du selv oppdrar ditt eget barn med din egen moral. Endret 18. mars 2018 av Løgn

[Wheeljack]

Kort oppsummert lurer jeg vel på hvorfor det er så vanskelig å besvare spørsmålet hvis man vet så godt hva svaret er.

 

Fordi helt enkelt: Det er ikke noe folk har noe med.

I den tråden her så har TS spurt, og dem som har villet svare har gjort det. Ønsker man ikke så lar man vær å legge inn et innlegg. Ute i det virkelige liv så er det ikke sånn... Seinest forrige helg blei jeg bombadert med det spørsmålet der av noen jeg akkurat hadde blitt kjent med. Det er en uting, og en gjenganger jeg ser i folk som har trøkka ut småtråkk og ikke kan fatte og begripe at resten av verden ikke syntes den klumpen er like nusselig som dem selv.

 

Og jo: "Har ikke lyst på" er et svar. Det trenger ikke noen videre utdypning.

Hvis du tilbyr noen kaffe og dem sier nei takk, jeg har ikke lyst på så er det et svar du godtar ikke sant? Du går ikke på en triade om hvorfor dem ikke vil ha denne nydelige drikken?

Endret 18. mars 2018 av Gurglemuffin

[Løgn]

Fordi helt enkelt: Det er ikke noe folk har noe med.

For det første, hvorfor ikke bare si det istedet for å si "har ikke lyst"?

For det andre, hvorfor har ikke folk noe med akkurat dette? Hva konstituerer et spørsmål folk ikke har noe med? Kan jeg spørre om det går bra med deg, eller er det også noe jeg ikke har noe med?

 

Det er en uting, og en gjenganger jeg ser i folk som har trøkka ut småtråkk og ikke kan fatte og begripe at resten av verden ikke syntes den klumpen er like nusselig som dem selv.

Den enkleste måten å løse dette problemet på er vel å forklare ditt eget standpunkt på en forståelig måte. Dersom du svært ofte blir møtt med dette spørsmålet, og du fremdeles er klar i din egen holdning, så bør man jo kunne anta at du har utviklet et plettfritt svar.

 

Og jo: "Har ikke lyst på" er et svar. Det trenger ikke noen videre utdypning.

Hvis du tilbyr noen kaffe og dem sier nei takk, jeg har ikke lyst på så er det et svar du godtar ikke sant? Du går ikke på en triade om hvorfor dem ikke vil ha denne nydelige drikken?

Valget om å få barn eller ikke er hakket mer betydningsfullt enn hvorvidt man vil ha kaffe. Derfor forventes det at det ligger et hakk mer tankearbeid bak beslutningen. Endret 18. mars 2018 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

 

"Jeg har ikke lyst på" ER et svar - og det burde være godt nok. 

 

 

 

Nei, det er ikke et svar. Det er det samme som å svare "fordi". Det er rett og slett litt frekt. Spørsmålet er jo HVORFOR du ikke har lyst på. Han VET allerede at du ikke har lyst på når du sier at du ikke vil ha barn. 

 

Hva med å svare "Det er personlig"?

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er det så mange som da klager på foreldretilværelsen?

 

Sannsynligvis fordi de fikk barn med feil person eller har feil prioriteringer. Du må faktisk gi litt av deg selv som forelder. Det er en fulltidsjobb, og hvis du forventer å kunne yte like mye på alle andre arenaer som tidligere så vil du oppleve det som et ork. Barnet ditt skal være din første prioritet. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[AnonymDiskusjon]

Men i vårt samfunn lar vi dyr få dø raskt og smertefritt men våre eldre må lide en sakte, uverdig og til tider fryktelig død. (Det er f.eks helt vanlig at man bare stopper tilførsel av næring og lar de gamle dø langsomt av det) også forteller vi hverandre at de "sovnet stille inn". Det gjorde william wallace sitt hode også - sånn heeeelt på slutten.

 

 

Tuller du? Jeg trodde det betydde at hjertet stoppet mens de sov, ikke at de ble sultet ihjel?

 

Ja, jeg støtter faktisk heroinoverdose. Tror det er en bedre død enn å sitte på et norsk gamlehjem. Men dessverre er det ikke lov. Og man må da tenke på om man vil ha besøk eller lide der hele alene. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[Wheeljack]

 

 

"Jeg har ikke lyst på" ER et svar - og det burde være godt nok. 

 

 

 

Nei, det er ikke et svar. Det er det samme som å svare "fordi". Det er rett og slett litt frekt. Spørsmålet er jo HVORFOR du ikke har lyst på. Han VET allerede at du ikke har lyst på når du sier at du ikke vil ha barn. 

 

Hva med å svare "Det er personlig"?

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

Nei.

Å ikke godta "har ikke lyst på barn" er frekt. Svaret er avgitt. Det trenger ikke videre utdypning. Folk har ikke en dritt med hvorfor dette valget er tatt om ikke vedkommende ønsker å utdype det mer.

Og ikke godta det anser jeg rett og slett på som mangel på respekt for andre.

[AnonymDiskusjon]

Rart hvordan folk må bry seg så sykt om andre, spesielt når det kommer til valget å ikke få barn.

 

Tenk om folk hadde brukt like mye tid og ressurser på å mase om alt annet, da hadde det blitt sterk økning i knytnever i trynet framover...

 

 

 

Misforstå meg rett, jeg mener at alle må få ta sitt eget valg. Men det er også forståelig at folk lurer på hva som får folk til å ta et valg som ifølge evolusjonsteorien er 100% ulogisk. Å bruke vold fordi folk er nysgjerrige er ikke akseptabelt. Ja, man kan bli lei av å få de samme spørsmålene hele tiden, men det er en del av å være menneske. Er du idrettsutøver så får du spørsmålene "Hva føler du nå?" og "Hvor viktig var dette?" nesten daglig. Heter du Trump til etternav vil sikkert 100 personer spørre deg om du er i familie med presidenten. Osv. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[AnonymDiskusjon]

Gidder ikke noe standard drittliv her i gården nei.

Om jeg får lyst å skyte meg selv en dag skal jeg ikke ha noe kids som hindrer meg

 

Et "standard drittliv" er nok mye bedre enn et liv som leder deg til å ta selvmord. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror jeg har visst siden jag var liten at jeg ikke ville ha barn selv. Venninner begynte å snakke om dette tidlig, at de ville gifte seg, at de ville ha barn og hvor mange de ville ha, hvor de ville bo osv. Det var bare aldri riktig for meg. Jeg vet jo at noe av det handler om at jeg vokste opp fattig og hadde ganske klare tanker om at jeg ikke ville ha barn om det var noen mulighet for at de ville vokse opp slik jeg gjorde, noe handler også om genetiske faktorer jeg helst ikke vil føre videre. Men det meste handler rett og slett om at det ikke kjennes riktig for meg. Det er ikke mangel på omsorgsevne, heller ikke at jeg mangler evner til å stimulere, oppmuntre eller oppdra. Jeg har bare aldri hatt et ønske om å få barn.

 

Som nevnt tidligere vil man ofte ikke ha egne barn om man ikke hadde den beste barndommen selv. Men er du virkelig dømt til å gi barna dine en like dårlig oppvekst? 

 

Dette er litt spekulering, men jeg tror ikke at de som ikke ønsker seg barn er helt lykkelige. Mange av dem lever sikkert greie liv og har det fint, men er de genuint lykkelige når de planlegger å begå evolusjonært selvmord? Jeg har mine tvil. Lykkelige mennesker vil vel ønske å videreføre en del av seg selv?

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

[AnonymDiskusjon]

Hvis man gir vage svar som ikke besvarer spørsmålet, så legger man selv opp til at det oppstår frustrasjon på begge sider av samtalen.

Jeg tror årsaken ligger i at man ikke selv vet hvordan man kan artikulere sitt standpunkt uten å sette seg selv i et dårlig lys. Det er derfor man vil unngå å svare

 

 

Ja, kunne ikke sagt det bedre selv. Gir du vage svar så bør du ikke bli overrasket om de klør seg i hodet og spør på nytt neste gang samtaleemnet kommer opp. 

 

Det kan skyldes nedsatt intelligens eller nedsatte kommunikasjonsevner, eller kanskje man bare skammer seg over dette valget og helst vil skjule det. Det er jo ikke et valg å være stolt av. Men det er nok uansett best å være ærlig. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12