Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Noen som ikke vil ha barn?


Anbefalte innlegg

 

Har tenkt siden jeg var liten at jeg ikke vil ha barn. Er dog fortsatt ung, 20. Kanskje en slags aversjon etter å ha observert moren min og hvordan 'utfallet' av livet er når man har barn. 

 

Min erfaring er at folk som ikke vil ha barn gjerne ikke hadde den beste barndommen selv, og så antar de at det vil bli like slitsomt når de selv får barn. Fok som hadde en lykkelig barndom vil derimot oftere ha egne barn, fordi de vil gjenskape lykken. 

 

De som ikke vil ha barn har et konstant behov for å rettferdiggjøre overfor seg selv hvor forferdelig det er å ha barn, hvor slitsomt det er og hvor mye ungene skriker og driter. De legger kun vekt på det negative for å forsvare sitt eget valg. Men innerst inne tror jeg de er livredde for at de går glipp av noe og at de vil angre på sykehjemmet. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

 

 

Vil si at første avsnitt kan høres riktig ut.

 

Andre avsnitt treffer derimot ikke (meg). Unger skal få skrike og drite så mye de vil, men - det er jo mye mer enn det. Nesten hver dag må jeg være vitne til at moren min syter over det hun "må" gjøre for barna sine ("hva jeg skal i dag? kjøre barna rundt vel!" - tenker stille inne i meg selv: "vel, du har jo valgt det selv.... og du MÅ ikke... er vel bare å fortelle barna at de ikke kan gå på fritidsaktiviteter det..."). Er jo sikkert fint, ikke det jeg sier, men, veier det opp for alt det andre?

Ikke sikkert at barna besøker en på gamlehjemmet heller? Synes det er ett av de dårligere argumentene, skal man sette andre mennesker til verden og vie de beste årene sine til det kun for å få et besøk av noen en gang i måneden? Så klart er jeg redd for at jeg går glipp av noe! Men uansett valgene man tar vil man alltid gå glipp av noe annet.

 

synes hun her skriver litt ok om det: http://www.sirivil.no/en-liten-oppdatering-om-barneproduksjonsambivalensen/#comments

Endret av Kovalevskaja
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg kjenner flere som ikke har barn eller har noen som helst interesse av å skaffe seg det senere i livet.

 

Det ene paret la ut bildet av kattene og sa at de skal ikke ha noen 2 beinte i huset, og hvis flere hadde problemer med det, kunne de dra til helvete.

 

Virker som de har en issue. Greit å ikke få barn, men hvorfor slike utbrudd? Hvorfor gjøre et nummer ut av det? Gjør det som er riktig for deg og la andre styre med sitt. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

Jeg skjønner dem godt.

Det å ikke ha lyst på unger blir ofte møtt med en vegg av spørsmål som "Hvorfor ikke???" og "Bare vent" og "det forandrer seg nok..." Sånn kan man fort bli drittlei av og ty til sånne ting som fo2re nevner.

Personlig mener jeg at grunnen til at folk absolutt vil ha/ikke vil ha er personlig og burde behandles deretter. Kan jo også tenkes at noen har lyst på, men ikke kan få?

 

Jeg har aldri hatt lyst på unger, aldri. Har en rekke forhold bak meg hvor ho har hatt lyst på, ikke jeg og vi da har gått egne veier. Det er ikke riktig av meg å nekte en partner unger, men det er ikke riktig av ho å tvinge meg heller.

Nå er jeg snart 40, fortsatt ikke lyst på barn og har en samboer gjennom 7 år med helt lik tankegang.

Så sånn til TS: Det er fullt mulig å finne likesinnende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg skjønner dem godt.

Det å ikke ha lyst på unger blir ofte møtt med en vegg av spørsmål som "Hvorfor ikke???" og "Bare vent" og "det forandrer seg nok..." Sånn kan man fort bli drittlei av og ty til sånne ting som fo2re nevner.

 

 

 

Jeg forstår at de kan bli lei, men dette er helt feil måte å reagere. Ufint og barnslig. Bedre å ta det med et smil og komme opp med et morsomt svar man kan gi folk når de spør. Det vitner om styrke og selvsikkerhet. Slike svar som dette vitner om svakhet og usikkerhet. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

Lenke til kommentar

Det er like ufint å ikke gi seg med sånne inntrengende og, for mange, personlige spørsmål.

"Har du/dere barn?"

"Nei"

"Hvorfor ikke?"

"Vil ikke ha"

"HVORFOR IKKE?"

"Har ikke lyst på..."

"HVORFOR? HVORFOR IKKE?!??"

 

 

Folk synes det er vanskelig å forsone seg med at andre mener noe annet enn dem. Hadde det handlet om at man ikke kan få barn hadde de samme menneskene som spør blitt beklagende, om det er fordi man slett og slett ikke vil skulle man tro at man hadde gjort noe vondt mot de som spør.... Virker som mange har problemer med å forstå at det er et personlig anliggende. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er like ufint å ikke gi seg med sånne inntrengende og, for mange, personlige spørsmål.

"Har du/dere barn?"

"Nei"

"Hvorfor ikke?"

"Vil ikke ha"

"HVORFOR IKKE?"

"Har ikke lyst på..."

"HVORFOR? HVORFOR IKKE?!??"

 

Enig. Men samtidig er det forståelig at folk lurer på hva motivet er. Man bør bare heve seg over masingen deres. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

Lenke til kommentar

Om verden styres av idioter om 200 år betyr ingenting for oss som lever i dag, for vi vil uansett være døde, med eller uten barn. Men det finnes mange andre grunner til å få barn.

Det er sant. Men det er likevel et dårlig argument for å avskrive preferanser rundt hva som bør og ikke bør gjøres.

 

Det samme argumentet kan brukes for å påstå at det heller ikke spiller noen rolle om Nord-Korea, USA, Kina og Russland bestemmer seg for å fyre av alle atomvåpen på likt fordi om 200 år vil vi uansett være døde. Er det derfor en god idé, en dårlig idé, eller spiller det ingen rolle?

 

 

Det er like ufint å ikke gi seg med sånne inntrengende og, for mange, personlige spørsmål.

"Har du/dere barn?"

"Nei"

"Hvorfor ikke?"

"Vil ikke ha"

"HVORFOR IKKE?"

"Har ikke lyst på..."

"HVORFOR? HVORFOR IKKE?!??"

 

Enig. Men samtidig er det forståelig at folk lurer på hva motivet er. Man bør bare heve seg over masingen deres. 

 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

Illustrasjonen over viser frustrasjonen som kan oppstå når noen unngår å besvare et spørsmål. Her handler det ikke om at den spørrende ikke aksepterer svaret. Det handler om at svaret aldri kommer.

 

"Fordi jeg vil / ikke vil" er ikke en begrunnelse for en beslutning. I hvilket annen sammenheng ville du ha akseptert eller fått noen som helst grunnleggende forståelse for en persons handlinger dersom dette var det eneste du visste om hendelsesforløpet?

 

Hvorfor er det viktig å ikke forklare årsaken til et viktig valg man selv har tatt?

 

Er det fordi man ikke selv vet hvorfor man har valgt som man har valgt?

Eller er det fordi man har problemer med å rettferdiggjøre valget uten å fremstå som egoistisk og korttenkt?

 

Hvis ingen av delene, hvorfor er det så vanskelig å svare, og hva er vitsen med å holde svaret tilbake?

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

Det samme argumentet kan brukes for å påstå at det heller ikke spiller noen rolle om Nord-Korea, USA, Kina og Russland bestemmer seg for å fyre av alle atomvåpen på likt fordi om 200 år vil vi uansett være døde. Er det derfor en god idé, en dårlig idé, eller spiller det ingen rolle?

 

For oss spiller det ingen rolle, men det er klart det spiller en rolle for de som lever da. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

Lenke til kommentar

Hvorfor er det viktig å ikke forklare årsaken til et viktig valg man selv har tatt?

Er det fordi man ikke selv vet hvorfor man har valgt som man har valgt?

Eller er det fordi man har problemer med å rettferdiggjøre valget uten å fremstå som egoistisk og korttenkt?

 

Hvis ingen av delene, hvorfor er det så vanskelig å svare, og hva er vitsen med å holde svaret tilbake?

 

 

Det finnes ingen logisk grunn til å ikke få barn, for vitenskapen sier at vi er reproduksjonsmaskiner. Så man blir litt svar skyldig når folk spør. Mye lettere å forsvare valget å FÅ barn, for det er på en måte by default. Alle forfedrene dine fikk barn, så hvorfor skal ikke du gjøre det, liksom?

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

  • Liker 1
Lenke til kommentar

De som ikke vil ha barn har et konstant behov for å rettferdiggjøre overfor seg selv hvor forferdelig det er å ha barn,

Anonymous poster hash: 9261f...a12

 

 

Hvor har du dette fra? De fleste vil jeg tro tenker lite på det i det hele tatt. Det er ikke alle som er såpass overveldet av instinkt.

 

 

 

Det finnes ingen logisk grunn til å ikke få barn, for vitenskapen sier at vi er reproduksjonsmaskiner. Så man blir litt svar skyldig når folk spør. Mye lettere å forsvare valget å FÅ barn, for det er på en måte by default. Alle forfedrene dine fikk barn, så hvorfor skal ikke du gjøre det, liksom?

 

Fallacy. Menneskekroppen tar ikke med i betraktning faktorer som overbefolkning, om genene er bra nok til å burde bli ført videre, om barna kan forsørges etc, etc. Det er mange logiske grunner til å ikke få barn.

Endret av xDominiel
Lenke til kommentar

 

Det finnes ingen logisk grunn til å ikke få barn, for vitenskapen sier at vi er reproduksjonsmaskiner. Så man blir litt svar skyldig når folk spør. Mye lettere å forsvare valget å FÅ barn, for det er på en måte by default. Alle forfedrene dine fikk barn, så hvorfor skal ikke du gjøre det, liksom?

 

Fallacy. Menneskekroppen tar ikke med i betraktning faktorer som overbefolkning, om genene er bra nok til å burde bli ført videre, om barna kan forsørges etc, etc. Det er mange logiske grunner til å ikke få barn.

 

 

Så klart bør du vente med å få barn til du er i en situasjon hvor barna faktisk kan overleve, men det endrer ikke på det faktum at reproduksjon er det mest naturlige for oss. Livet handler om å skape nytt liv. 

 

Anonymous poster hash: 9261f...a12

Lenke til kommentar

Her kommer noen treffende quotes på et tema som er diskutert forholdsvis grundig;

 

 

Min mor har et par venninder som aldri fikk barn. En pga medisinsk en annen valgte det bort. En godt voksen venninde av madammen og en tante som begge valgte det bort.

 

Alle disse jeg kjenner til angrer på at de aldri fikk barn og noen har slitt med relaterte depresjoner

 

Kjæresten til en kamerat ble gravid i ung alder etter at forholdet tok slutt, selv om hun hadde en eller annen skade som gjorde at det skulle være veldig vanskelig for henne å unnfange. Hun gikk til lege for å ta abort og ble rådet av legen til å beholde barnet med grunnlag i at hun kanskje ikke ville klare å bli gravid igjen og selv om hun var ung og enslig mente han at hun senere sannsynlig ville angre.

 

 

Med dette som de situasjonene jeg kjenner til så vil jeg påstå at det må være noe grunnleggende i vår psyke som gjør at de fleste nok vil angre.

 

Iallefall når det gjelder kvinner. Menn har sannsynligvis ikke den samme "driven" for barn men jeg kjenner ikke til noen eldre menn uten barn. (Vi menn liker somregel å pule og da blir ofte resultatet barn om man vil eller ikke).

 

Barn er noe jeg heller ville angret på at jeg fikk, enn at jeg ikke fikk.

Det er ikke gøy med barn de første årene da, det tror jeg de fleste mannfolk er enig i.

Det er vanskelig å svare på.

Livet mitt er blitt veldig bedrittent etter at jeg fikk barn. Det har vært mange og lange tider mer slit og oppgitthet og det er ikke over. På ett vis kan jeg innrømme at jeg angrer. Det er mye mer jobb enn jeg forventet og jeg føler jeg og kjæresten har mistet veldig mye til fordel for ungen.

 

På den annen side så har jeg alltid visst at barn er noe jeg vil ha så da må jeg igjennom dette på et tidspunkt uansett. Også merker man tydelig at det er en instinktiv tilknytning til ditt eget barn. Jeg har aldri før opplevd å se noe så fint som min gutt. Det er mange øyeblikk hvor jeg får tårer i øynene fordi det er så herlig følelse når det lille barnet mitt kryper oppi fanget for å kose. Det er også mange øyeblikk hvor du blir så stolt at du holder på å sprekke når ungen gjør noe nytt. Jeg går ofte inn på rommet hans mens han sover for å se på det vakre ansiktet og høre den herlige pusten hans.

 

Det er med andre ord også veldig mange gode følelser innblandet i de dårlige.

 

Jeg får bare håpe at det blir lettere med tiden og at vi voksne klarer å finne tilbake til der vi var før vi ble avbrutt.

 

Hvis du gjør et bevist valg om å ikke få barn, så tror jeg ikke du vil angre. Har du ikke lyst på, så har du ikke lyst på. Jeg har selv ikke lyst på, jeg syntes det virker som et evig mas.

Så tenker kanskje noen: "Men hva med å føre genene videre?" - Det driter jeg en lang faen i! Det betyr INGENTING! Vi er 7 milliarder mennesker på jorden, jeg tror det går bra uten meg.

Tror ikke det er så mange som tenker gener, menneskeheten og/eller evolusjon i dette spørsmålet.

Det handler nok om personlige følelser.

Om man selv vil føle at man har mistet en mulighet man kan angre på at man ikke utnyttet. Jeg tror nok realiteten er, som jeg argumenterte for tidligere, at de fleste vil angre.

I en slik diskusjon så er nok forfatterens alder en viktig faktor å sette i perspektiv med argumentasjonen og med det så prøver jeg ikke å undertrykke eller ugyldiggjøre en annens mening selv om det forsåvidt blir resultatet.

Jeg vet at flere av mine venner alltid har hardnakket påstått at de aldri skal ha barn, de vil fokusere alle sine ressurser på seg selv. Men det var når de var 18 og livet deres besto av dataspill og festing.

Nå nærmer vi oss 40 og de fleste av oss har barn - og er glade for at vi har det.

Vi endrer oss hele tiden.

Jeg kunne tenkt meg at det hadde vært en fordel om at alle som argumenterte i en slik tråd la med alder og kjønn med kommentaren. Da hadde det vært enkelt å vurdere nytteverdien i kommentaren.

En 18åring som argumenterer for at han aldri skal ha barn vil (for meg) ha mindre troverdighet enn en 50åring som ikke har det og er fornøyd med det, eller som har barn og angrer.

Jeg vokste opp med en person som alltid sa at barn var rare og hun aldri ville ha dem, ville ha sterilisering og sånt i ung alder. Nå når hun er i midten av 20årene så har hun innsett at hun er for ung og for dum til å ta det valget når hun ikke vet hva det vil si å ha barn engang. Så ja? Det er veldig mulig å begynne å angre tror jeg. Tror det er en del mennesker som vil angre, men så er det jo en del som angrer at de ikke brukte dong også-

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Igjen fylles tråden opp av folk som "vet bedre". Jeg blir like overrasket hver gang. Hvorfor er det så rart å ikke vil ha barn?

Det er vel ikke det at der er "rart". Fordelen med å ha anledning til å bruke alle ressurser på seg selv er jo åpenbar men mine observasjoner tilsier at man sannsynligvis kan forvente seg å angre. Antagelig langt mindre sannsynlig for en mann - jeg kjenner ikke til noen "godt voksne" menn uten barn.

Som jeg sa; vi pleier å like å pule og da blir det gjerne barn uansett hva syn man har på saken :p

 

Also - dette er jo, som du selv indikerer, et tema som har vært oppe til debatt flere ganger før. Det er jo klart majoriteten da fortsatt sier det samme som sist ettersom det i stor grad er den samme gjengen som fortsatt gnåler på hverandre (vi)  ;)

 

 

redigert for jeg tror jeg må ha hatt et slag når jeg formulerte siste paragraf

Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...