Gå til innhold

Norske strømkunder har betalt 6,2 milliarder for vindparker - det meste har gått til Sverige


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Da ordningen ble innført 1. januar 2012 kunne kraftselskaper øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene."

 

Litt tendensiøs artikkel, hvor en setter El-sertifikatordningen i misskreditt.

Strømregningen steg med 0,75 ører/kWh det 1. året, og skulle gradvis stige til 5 øre i 2020.

Planen var å bygge 26 TWh ny fornybar energi, hvor Norge skulle bygge ut halvparten.

Slik har det tydeligvis ikke gått, da vi ender på rundt 6 TWh i Norge og 14 TWh i Sverige.

Mye av det som bygges i Norge er av utenlandske interesser, da Statkraft er mest interessert i høyere strømpris, og da er ikke mer energi inn i markedet løsningen.

Samtidig har vi en regjering som ikke ønsker å bruke pengene sine til nye arbeidsplasser i Norge, og satser heller på børsene i utlandet.

Får regjeringen det som den vil overlater de styringen av strømproduksjonen til EU-organet ACER, og kan lene seg tilbake å håve inn mer penger fra strømkundene og samtidig skylde på at det er EU som bestemmer.

De 5 ørene som EL-sertifikatordningen betyr for strømprisen er bagateller mot det markedskreftene kan få til.

I 2009 var strømprisen over kr 10,-/kWh noen timer i Midt Norge, fordi svenskene overhalte kjernekraftverkene og det ble flaskehalser i overføringssystemet.

Med EU i førersetet kan vi belage oss på høye strømpriser i årene som kommer.

Legger Danmark og Tyskland ned en del av kullkraftverkene og satser på import fra Norge, kan vi oppleve at magasinene blir tappet så mye om høsten at det ikke blir nok gjennom vinteren.

Resultat: Statkraft tjener godt på høye strømpriser om høsten, og enda mer ved at strømprisen stiger ytterligere utover vinteren, da vi blir nødt til å importere.

En vinter av den typen vi har i år kan få dramatiske følger for strømprisen, dersom kapasiteten fra kullkraftvekene er borte.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Enig. Det er jo stort sett vindstille i hele landet, så dette kan umulig være noe å satse på i Norge.

Vi har en hel masse vannkraft som er simpelten bedre enn vindkraft. Det er ingen målsetning å ha mye mer kraftproduksjon enn hva vi trenger, det betyr bare økte kostnader i distribusjonsnett når denne ekstra kraften skal selges til steder langt unna.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har en hel masse vannkraft som er simpelten bedre enn vindkraft. Det er ingen målsetning å ha mye mer kraftproduksjon enn hva vi trenger, det betyr bare økte kostnader i distribusjonsnett når denne ekstra kraften skal selges til steder langt unna.

 

Jeg ser gjerne at vi elektrifiserer bilparken, da er det fint med ekstra strøm. For hver eneste kWh som lages med vindkraft, blir en potensiell kWh med vannkraft liggende igjen i magasinet, som så kan hentes ut senere. Spart kapasitet på vannkraft kan også brukes til effektkjøring slik at toppene tas bedre unna.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hva skal vi med vindparker i Norge egentlig?

Enig. Det er jo stort sett vindstille i hele landet, så dette kan umulig være noe å satse på i Norge.

Når det er lite nedbør på sommerhalvåret og en kald høst vil vannmagasinene tømmes fort, og når vinteren står over oss er det lite igjen og strømprisene skyter i været. Da kan det være greit med nyprodusert vindkraft. En annen fordel med vind er at det er mest av den på vinteren når vi blir å trenge den som mest. I beste fall kan mesteparten av vannmagasinene holdes igjen (om noen år så klart, vindkraft har rundt 2% av strømmarkedet i dag) og slik kan vi ha plenty med strøm på sommeren og holde kostnadene lave.

 

Vindstille i hele landet er jo bare feil. De setter jo ikke opp vindparker der det ikke er noe vind! Vi bor på kysten, og på store deler av kysten er det nesten alltid vind. Alle som har vært på et fjell vil oppdage at det også er vind der, og da spesielt 50-100 meter over hodet (hvor rotorbladene oppholder seg). Kraftselskapene samarbeider med produsenten av turbinen og har gjerne målinger 24/7 i flere år i et område for å vurdere om det er kostnadseffektivt.

 

En annen grunn til at Norge bør satse på mer elektrisitet de neste årene er som nevnt i kommentarfeltet elbiler, men også elbusser og når enn vi får elfly. Båter blir også elektrifisert i stor skala, og de trenger mye strøm. Hurtigrutene skal også begynne å få strøm fra land når de ligger til kai. Vi er i en stor omstillingsperiode de neste årene, og det er helt klart vannkraft ikke strekker til en hel vinter uten ny tilførsel av vann i demningene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Enig. Det er jo stort sett vindstille i hele landet, så dette kan umulig være noe å satse på i Norge.

Vi har en hel masse vannkraft som er simpelten bedre enn vindkraft. Det er ingen målsetning å ha mye mer kraftproduksjon enn hva vi trenger, det betyr bare økte kostnader i distribusjonsnett når denne ekstra kraften skal selges til steder langt unna.

En ting som er 100% garantert er at vi vil ikke trenge MINDRE strøm i fremtiden. Den grafen går en vei, oppover, og det har den gjort siden det første kraftverket ble bygget.

 

Og dersom vi går for en fremtid der bilparken skal over på el-biler, båter skal over på batteri og landstrøm (ref andre artikler på TU) samt utvikling av elektriske fly så det bli ett stort behov for mer kraftproduksjon.

 

Den dagen kraftbehovet går nedover så har det skjedd såpass radikale endringer i samfunnet (f.eks krig) at vi vil bry oss lite om det kommer fra vann, vind, sol eller annet steds fra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Hva skal vi med vindparker i Norge egentlig?

Enig. Det er jo stort sett vindstille i hele landet, så dette kan umulig være noe å satse på i Norge.

Vindstille i hele landet er jo bare feil.

Regner vel med at dette var ironisk ment...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Når det er lite nedbør på sommerhalvåret og en kald høst vil vannmagasinene tømmes fort, og når vinteren står over oss er det lite igjen og strømprisene skyter i været.

Ser ikke at dette er noe vesentlig problem. Siden 1990 har vi så og si ikke vært under 20% fyllingsgrad.

http://vannmagasinfylling.nve.no/

 

Og skulle vi se et behov for vesentlig økning i kapasiteten så ser jeg det som sannsynlig at det er bedre å investere i mer vannkraft fremfor vind.

 

Da kan det være greit med nyprodusert vindkraft. En annen fordel med vind er at det er mest av den på vinteren når vi blir å trenge den som mest. I beste fall kan mesteparten av vannmagasinene holdes igjen (om noen år så klart, vindkraft har rundt 2% av strømmarkedet i dag) og slik kan vi ha plenty med strøm på sommeren og holde kostnadene lave.

En forutsetning for vind og solkraft er at strømprisene ikke må bli for lave. Dette er jo produksjonsmetoder som koster en del mer enn vannkraft. Det er jo ikke slik at man ikke skal bygge ut vannkraft for å møte økt fremtidig etterspørsel heller, og her er jo mye infrastruktur og kompetanse på plass alt.

 

 

En annen grunn til at Norge bør satse på mer elektrisitet de neste årene er som nevnt i kommentarfeltet elbiler, men også elbusser og når enn vi får elfly. Båter blir også elektrifisert i stor skala, og de trenger mye strøm. Hurtigrutene skal også begynne å få strøm fra land når de ligger til kai. Vi er i en stor omstillingsperiode de neste årene, og det er helt klart vannkraft ikke strekker til en hel vinter uten ny tilførsel av vann i demningene.

Elektrisk transport bidrar ikke med noe særlig stort merforbruk. Om veitransporten hadde blitt elektrisk over natten hadde det økt strømforbruket med noe i nærheten av 5%. Siden dette i praksis vil skje over 20-30 år er dette for støy å regne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Vi har en hel masse vannkraft som er simpelten bedre enn vindkraft. Det er ingen målsetning å ha mye mer kraftproduksjon enn hva vi trenger, det betyr bare økte kostnader i distribusjonsnett når denne ekstra kraften skal selges til steder langt unna.

 

Jeg ser gjerne at vi elektrifiserer bilparken, da er det fint med ekstra strøm. For hver eneste kWh som lages med vindkraft, blir en potensiell kWh med vannkraft liggende igjen i magasinet, som så kan hentes ut senere. Spart kapasitet på vannkraft kan også brukes til effektkjøring slik at toppene tas bedre unna.

Hjelper ikke å ha nok strøm, når nettleia går i lomma, og ikke til vedlikehold og oppgradering av nettet, så det tåler toppene ( begrunnelsen for innføring av enda en avgift..effektavgift)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er vel bedre med bølgekraft enn vindkraft. Synd at det går så tregt med forskningen der..  :wee:

 

Vindkraft og solkraft, selv om det er såkalt tilfeldig kraft, kan lagres, f.eks å kjøres inn i nettet, for pumpe vann opp i magasinene når det er overskudd?

Lenke til kommentar

 

Er vel bedre med bølgekraft enn vindkraft. Synd at det går så tregt med forskningen der..  :wee:

 

Vindkraft og solkraft, selv om det er såkalt tilfeldig kraft, kan lagres, f.eks å kjøres inn i nettet, for pumpe vann opp i magasinene når det er overskudd?

Det vil sjelden vere nødvendig å pumpe i norge, det er berre å stenge igjen krana og la "intermittent" produksjon ta plassen til vannkraft i perioder med td mykje vind. Sjøl om pumpekraft er kjempebra har det et tap på ca 13% og då er det best å sleppe å pumpe:-)

Slik kan norsk vannkraft også vere "virituelt batteri" for noke eurpeisk sol og vindkraft.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...