Si ifra, eller la det ligge?

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt om jeg skal ta det her eller under samliv, men uansett

 

Saken her går litt tilbake. Så gir en kjapp oppsumering

 

Russetiden, var en klassisk gutt som skulle få meg mest mulig damer bla bla bla.

Vi har med foreldrene på en tur og moren til en veldig god kamerat kommer i godhumør.

Hun forteller om hvor kjedelig liv hun har og dette er det beste som har skjedd henne på over 15 år.

 

Jeg kjenner hun godt fra før og vi prater mye pga hun kjenner egentlig bare meg og sønnen sin. Begge tar litt for mye å drikke og jeg ender opp med å forslå at jeg og hun tar "kongla".

Hun var jo helt utenfor selv og vi gjorde dette. Det var da et par andre fra bussen som var vitner, men som lovte å ikke si noe ( eller glemte det ) Men ikke noe har blitt sagt ihvertfall.

 

Nå et par helger tilbake møtte jeg igjen moren på byen ( dette er da 6-7 år siden sist vi møttes i "fylla" )

og har sett generelt lite til henne etter den tiden egentlig.

Men uansett så begynte vi å prate litt igjen. Og for 5 mnd siden ble hun skilt, og trengte å komme seg litt ut og møte nye mennesker osv osv.

 

Kvelden varer lenge og vi bare prater frem og tilbake alle som var der. Hun foreslår at vi tar taxi hjem sammen ( vi bor typ 5 min unna hverandre ) Og jeg er enig. Vi sier hade til hver vår "gjeng" og drar.

Hun sier hun ikke er sliten så vi bestemte oss for å ta en matbit og tur gjennom frognerparken

 

Vi var jo begge i godt humør og svaiet gjennom. Jeg klarer jo selvfølgelig å si at hun ser ekstremt bra ut og fortsatt er en "milf" og at eksen tok henne for gitt.

Vi kliner kjapt i et par minutter før jeg begynner å dra henne mot en benk som vi ender opp med å ha en helvetes omgang på. 

 

Er sikkert fordi hun ikke har gjort noe på noen år, men hun gir virkelig 200% og jeg digger det så jeg gir også et ekstra gir til.

Vi merker jo kjapt av vi begynner å bli edru igjen og forter oss til neste taxiplass for å komme oss hjem. Der tar vi noen shotter for å opprettholde humøret og kaster oss rundt omkring i leiligheten.

 

Jeg har møtt henne 6-7 kvelder nå og det er helt himmelsk hver gang, vi vet begge at vi bare gjør det for nytelsen og jeg føler ikke for at vi skal bli noe mer.. Heller ikke henne, men vi har det gøy sammen og koser oss.

 

Tingen er vell det at burde jeg fortelle kameraten min det? Vi bor sammen og jeg vet at jeg ikke burde møte henne, Men er første gang for meg at jeg har det så bra seksuelt og jeg merker at jeg er roligere på jobb og generelt pga dette, mere lysten til å trene og egentlig alt er bedre etter å vært en natt med henne.

Aner ikke hvordan han vil evt ta det. Nå er jo moren ikke en "bruk å kast" jente liksom som han kanskje tror vis jeg hadde fortalt det.

 

Gjort er gjort.. og jeg trenger ikke få  høre at jeg er en dårlig venn. Moren hans er voksen og tar egne valg, men skjønner situasjonen fra han sin side også

 

Egentlig et lite dilemma.. Hadde ikke gjort meg noe å kost meg med henne sålenge det varer heller

Anonymous poster hash: a8bdb...3a4

[Corp Por]

Tingen er vell det at burde jeg fortelle kameraten min det? Vi bor sammen og jeg vet at jeg ikke burde møte henne, Men er første gang for meg at jeg har det så bra seksuelt og jeg merker at jeg er roligere på jobb og generelt pga dette, mere lysten til å trene og egentlig alt er bedre etter å vært en natt med henne.

Høres ut som det allerede er mye mer enn pulings som skjer hos deg. Høres ut som en godt etablert forelskelse.

Hvis dette er mora til en person du bor sammen med og du vet at det blir trøbbel om han finner det ut så må du jo sikkert forberede deg på at du må leie selv eller finne noen andre som kan steppe inn i samme rolle samt du bør forsikre deg om hvordan deres kontraktforhold ihht utleier står til.

 

Ellers høres situasjonen så fjern ut at jeg har vanskelig for å mene noe. Jeg tror jeg selv ikke hadde ønsket å omgås noen som puler mora mi med mindre det er far min.

Nå er jo ikke dette en "sjalusi" issue men "as a rule" liker ikke folk å bli løyet til. (Så sant du ikke er en politiker så forstår du sikkert at å fortelle halve sannheten er det samme som å lyve).

[Styrmann Smisk]

Hvilken reaksjon forventer du egentlig å få hvis du forteller det? Stående applaus??

[Taurean]

Jeg for min del hadde ikke brydd meg. Sosial stigmatisering bryr ikke meg. Det som hadde plaget meg var om du brukte det som et mobbemiddel, da hadde jeg kuttet kontakt.

 

Men man kan ikke forvente sånn åpenhet i en tidlig etablert vennegjeng.

 

Jeg må bare si som Poirot i en episode: "Honesty is desirable, but not always advisable".

 

Dette blir for vanskelig for enhver av oss å forutsi noe om. Alt vi kan gjøre er å oppmane til forsiktighet og hjelpe til med å belyse enhver eventualitét.

 

1) Hva skjer om dere fortsetter dette forholdet, og det ikke blir kjent hos noen? Hva er oddsen for at dette skjer? Dere vil jo være "utpå", dere vil treffes av og til, dere vil få forklaringsproblemer. Folk vil skjønne lunta etter hvert, med mindre dere er ekstremt subtile og intelligente.

 

2) HVa skjer om dere -forteller- om det her, åpenlyst til alle? Vil lidenskapen forsvinne? Hva om kameraten din finner ut, og kutter deg ut som venn? Hva vil du tenke om deg selv da?

 

3) Nå har det jo allerede skjedd, og flere ganger. Og dere har tydeligvis en del føleleser for hverandre. Jeg mener at sex fungerer sånn at mange -sier- det "kun er fysisk", men jeg mener at det alltid er mer tilstede når det blir veldig klaff. Det er det ingenting galt med det. Problemet er sosial stigmatisering. Og man må tenke på -graden av måten man sier det til andre-. Hvis man slenger det rett i ansiktet på involverte, så vil det bli et litt mer sjokk. Hvis man er litt forsiktig, setter seg ned, tar en prat, sier det på en voksen måte, tenker grundig igjennom samtalen og alle utfall på forhånd, da har du en bedre sjans til å oppnå forståelse. Du kan forsvare det også, med at dere er to voksne personer som gjør som dere vil. Men du må være forberedt på både at kameraten din ikke vil ha noe som helst mer med deg å gjøre, og at han forstår. Hva skal du gjøre i ettertid? Og hva skal du gjøre hvis du mister både han OG den nyde lidenskapen? Hvordan vil du føle deg?

 

4) Du har ingen garanti for at ho ikke forteller han det. Så kanskje det er best at du tar ansvar og er åpen med én gang? Kanskje snakke med ho om det først også? Dere er veldig sikre på at det kun er fysisk, men har dere begge virkelig null problem med å la det her ligge, og aldri snakke om det igjen, hvis du, ho eller dere begge finner det som den beste løsningen?

 

5) Har faktisk vært i en lignende situasjon. For min del ble det en naturlig retning å knytte mer bånd med den voksne personen, og vi er venner i dag, 15 år etterpå. Jeg er mer voksen, og vi er kun blitt bedre venner med årene. Det er ingen sex lenger, men det er det verdt for meg. Voksne kvinner som har vært igjennom runddansen vet å sette pris på lojalitet. Og det er virkelig en verdifull støtte å ha noen som har visdom og livserfaring som venn. Kvalitet over kvantitet.

 

Det er vanskelig å gi noe klart råd. Du kjenner best psyken til alle involverte, så du har absolutt best grunnlag for å si noe om utfall.

 

Skriv ned tankene, skriv alt ned, om enhver involvert og ethvert utfall! Sitt i timesvis og få tankene ned på papir, strukturér alt! Legg en plan.

[Krig og fred]

Vet ikke om jeg hadde taklet at en venn sa han hadde ligget med moren min. Nå er hun jo over 70.