Bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge: - Det beste tiltaket er å ikke kjøre bil

[Gavekort]

At du påstår at bildekk fortsatt er laget av naturgummi får meg til å blir litt skeptisk til hva du sier.

[WTEKNIKK2]

 

Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet.

Bildekk er verre enn CO2, etter min mening. Det finnes fisk som overlever i 5 grader varmere vann, men det er ingen fisk som har godt av å spise bildekk. Og vi har heller ikke godt av å spise fisk som har spist bildekk.

 

Et smart tiltak hadde vært å slutte med å male opp bildekkene, og så pøse granulatet ut i naturen med vilje (s.k. kunstgressbaner).

Vi har noe som heter "bakterier".

De "elsker" bildekk faktisk. De spiser det aller meste hvert eneste år.

Så, det er nok mindre mengder som havner i sjøen skal du se. I sjøen, så har en også noen organismer, som spiser de samme komponentene.

Bildekk, og da særlig vinterdekk, inneholder noe "prosess oljer". De er gjerne rene "maten" for bakterier. Det samme er enkelte natur gummi typer, som fortsatt brukes i bildekk. Det er helst enkelte syntetiske gummi typer som kan være et problem. De finner du bare i dyrere dekk, med høy hastighets godkjenning. Det er ikke noe som "folk flest" har på bilen sin.

De komponentene som et bildekk består av, er også tyngre enn vann. høyere egenvekt. Så, de synker rimelig raskt til bunnen. Der sedimenteres det lille som faktisk kommer seg til et vann. Sjansen for at noe havner i sjøen, er dermed liten.

 

Hadde en hatt "interesse" , så hadde man lest noen av de studiene som er gjort på Autobahn, eller i USA på motorveiene der. Der har de studert hva som skjer med gummi komponentene i veistøvet. Det blir altså "spist opp".

[WTEKNIKK2]

 

Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet.

 

Så du sier at plast i havet ikke er et problem? Og utslipp generelt også? Bare tull altså? 

Her er det IKKE snakk om plast, men "gummi". Det er faktisk en større forskjell.

Plast er et problem, gummi er ikke et like stort problem.

I gummi, så tilsetter man en rekke komponenter. noen av dem er ulike prosess oljer.

De aller fleste som blir brukt i dag, er da "mat" for bakterier. De spiser da altså opp dekk-støvet, lenge før det havner i sjøen.

 

såkalt "mikro plast" er et problem. Det største problemet, er faktisk kosmetikk, balsam, Shampo, osv. Det er tilsatt silikon partikler, og annen plast, som ikke brytes ned. Det finner veien til havet.

Gummi, gjør ikke det i samme grad, så her driver man nesten med "løgn" vil jeg påstå.

 

Ser man av definisjonen av mikroplast, ja så nevner en ingenting om gummi. For gummi er ikke et problem på samme måten. Her driver en å skremmer opp folk, av en eller annen grunn.

[Carpe Dam]

At du påstår at bildekk fortsatt er laget av naturgummi får meg til å blir litt skeptisk til hva du sier.

Naturgummi er nok fremdeles et relevant råstoff i dekkproduksjon. Dog forsvinner alle spor av "natur"-biten ganske fort på veien mot ferdig smultring...

[Gavekort]

Relevant er det, men det er liksom ikke den komponenten som er problemet. Det er titalls forskjellige andre syntetiske polymer i bildekk, og en stor del av naturgummien blir også erstattet med blant annet SBR.

 

Som jeg skrev tidligere i tråden så er ligger det veldig mye vitenskap i komposisjonen av materiale, så å ta bort alle de syntetiske polymerene og tilsetningsstoffene er lettere sagt enn gjort.

 

http://www.wrap.org.uk/sites/files/wrap/2%20-%20Composition%20of%20a%20Tyre%20-%20May%202006.pdf

https://www.ustires.org/whats-tire-0

[007CD]

Nei, vi får bare ta veivedlikeholdet ved rota og begynne å handle inn sivile varianter av tanks og APCer og kjøre rundt på stålbelter på det som er igjen av veiene.

Blir vell sutring i nabolaget når naboen kjøper seg en sivil variant av M1A1 Abrams og man får turbinrabaldret på morgenen

[Per Ivar Strømhylden]

Bor forfatteren og intervjuobjektene alle i Oslo? Hvordan kan en unngå å kjøre bil, når en har 35 km til butikken og jobb?! Én buss om dag, skolebussen, og den tror jeg ikke tar vanlige passasjerer. Dette eksempelet er fra ytre Namdal, og det er mange andre eksempler.

Jeg anbefaler forfatteren å ta barneskolens geografi-pensum minst én gang til!

[RJohannesen]

 

Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?

Det er ikke helt ferdigforsket ennå men det antydes at granulat fra kunstgrassbaner er den nest største kilden til mikroplast. Ca en tredel av bidraget fra bildekk..

 

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

 

 

 

Jeg ser for øvrig at det ligger 'tonnevis' med granulat i snøhaugene ved siden av min lokale kunstgressbane og har selv vært med på å spa opp desimetertykke lag med granulat fra der snøen har smeltet.

 

Enda en digresjon, en kamerat nevnte på en bekjent som brøyter for en annen av klubbene i distriktet og han har en brøyteteknikk som stort sett lar plasten ligge. I alle fall kjøper de inn vesentlig mindre granulat enn klubben vår.. Så kanskje problemet er så 'enkelt' som at brøytemannskapene trenger spesialopplæring?

 

 

Våre bildekk holder gjerne i 6-7 år før de byttes, og da er det bare slitt av noen millimeter med gummispor. Når jeg ser hvor mye gummikuler som må støvsuges opp i gangen vår så er jeg ganske sikker på at ungene tar med seg mer bildekk-gummi fra fotballbanen enn vi sliter av med bilen. Sannsynligvis drysser mer gummikuler av på veien hjem fra fotballbanen enn i gangen.

 

I Bergen etterfyller de 200 tonn bildekk-gummi på kunstgressbanene hvert år, det ville vært interessant å vite hvor mye gummi som slites av dekkene fra biltrafikken i Bergen. https://www.nrk.no/hordaland/tonnevis-med-gummi-fra-fotballbaner-gar-rett-i-naturen-1.12886720

 

Jeg lurer på hvor mye av denne bildekk-gummien i TU-artikkelen som kommer fra direkte slitasje og hvor mye som kommer fra kunstgressbaner.

[Kahuna]

 

 

Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?

Det er ikke helt ferdigforsket ennå men det antydes at granulat fra kunstgrassbaner er den nest største kilden til mikroplast. Ca en tredel av bidraget fra bildekk..

 

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

 

 

 

Jeg ser for øvrig at det ligger 'tonnevis' med granulat i snøhaugene ved siden av min lokale kunstgressbane og har selv vært med på å spa opp desimetertykke lag med granulat fra der snøen har smeltet.

 

Enda en digresjon, en kamerat nevnte på en bekjent som brøyter for en annen av klubbene i distriktet og han har en brøyteteknikk som stort sett lar plasten ligge. I alle fall kjøper de inn vesentlig mindre granulat enn klubben vår.. Så kanskje problemet er så 'enkelt' som at brøytemannskapene trenger spesialopplæring?

 

 

Våre bildekk holder gjerne i 6-7 år før de byttes, og da er det bare slitt av noen millimeter med gummispor. Når jeg ser hvor mye gummikuler som må støvsuges opp i gangen vår så er jeg ganske sikker på at ungene tar med seg mer bildekk-gummi fra fotballbanen enn vi sliter av med bilen. Sannsynligvis drysser mer gummikuler av på veien hjem fra fotballbanen enn i gangen.

 

I Bergen etterfyller de 200 tonn bildekk-gummi på kunstgressbanene hvert år, det ville vært interessant å vite hvor mye gummi som slites av dekkene fra biltrafikken i Bergen. https://www.nrk.no/hordaland/tonnevis-med-gummi-fra-fotballbaner-gar-rett-i-naturen-1.12886720

 

Jeg lurer på hvor mye av denne bildekk-gummien i TU-artikkelen som kommer fra direkte slitasje og hvor mye som kommer fra kunstgressbaner.

 

Hvorfor lure? Kan du ikke bare lese linken i sitatet mitt?

[RJohannesen]

 

 

 

Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?

Det er ikke helt ferdigforsket ennå men det antydes at granulat fra kunstgrassbaner er den nest største kilden til mikroplast. Ca en tredel av bidraget fra bildekk..

 

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

 

 

 

Jeg ser for øvrig at det ligger 'tonnevis' med granulat i snøhaugene ved siden av min lokale kunstgressbane og har selv vært med på å spa opp desimetertykke lag med granulat fra der snøen har smeltet.

 

Enda en digresjon, en kamerat nevnte på en bekjent som brøyter for en annen av klubbene i distriktet og han har en brøyteteknikk som stort sett lar plasten ligge. I alle fall kjøper de inn vesentlig mindre granulat enn klubben vår.. Så kanskje problemet er så 'enkelt' som at brøytemannskapene trenger spesialopplæring?

 

 

Våre bildekk holder gjerne i 6-7 år før de byttes, og da er det bare slitt av noen millimeter med gummispor. Når jeg ser hvor mye gummikuler som må støvsuges opp i gangen vår så er jeg ganske sikker på at ungene tar med seg mer bildekk-gummi fra fotballbanen enn vi sliter av med bilen. Sannsynligvis drysser mer gummikuler av på veien hjem fra fotballbanen enn i gangen.

 

I Bergen etterfyller de 200 tonn bildekk-gummi på kunstgressbanene hvert år, det ville vært interessant å vite hvor mye gummi som slites av dekkene fra biltrafikken i Bergen. https://www.nrk.no/hordaland/tonnevis-med-gummi-fra-fotballbaner-gar-rett-i-naturen-1.12886720

 

Jeg lurer på hvor mye av denne bildekk-gummien i TU-artikkelen som kommer fra direkte slitasje og hvor mye som kommer fra kunstgressbaner.

 

Hvorfor lure? Kan du ikke bare lese linken i sitatet mitt?

 

 

Oops, måtte visst lese den to ganger for å få det med meg. Men antall kunstgressbaner øker og nå er utslippet beregnet til å være dobbelt så stort, hele 3000 tonn i året. Da er det ca halvparten av bildekkutslippene. https://www.tv2.no/a/9657298/

[Kahuna]

Det har da også kommet pålegg om å 'gjøre noe' for å minske utslipp fra kunstgressbaner. Folk i min lokale klubb er stressa over korte tidsfrister og da tenker jeg at både kvalitet og pengebruk blir deretter..

Endret 3. mai 2018 av Kahuna

[55GE57GD]

Bor forfatteren og intervjuobjektene alle i Oslo? Hvordan kan en unngå å kjøre bil, når en har 35 km til butikken og jobb?! Én buss om dag, skolebussen, og den tror jeg ikke tar vanlige passasjerer. Dette eksempelet er fra ytre Namdal, og det er mange andre eksempler.

Jeg anbefaler forfatteren å ta barneskolens geografi-pensum minst én gang til!

Forfatteren har påpekt et ubehagelig faktum. nemlig at bildekk er den største kilden til mikroplast. Herav følger det logisk at det beste tiltaket er å ikke kjøre bil. Det står fast, uansett flåserier om Oslo og geografipensum – selv om samfunnet er innrettet slik at mange er blitt avhengig av biler. 

Pål Jensen

[trikola]

Har du et bevis på at det blir bedre om man kjører buss isteden?

 

Når vi vet at tunge kjøretøy belaster veien atskillig mer enn personbiler, så er det nærliggende å anta det også blir atskillig mer mikroplast fra bussdekk - særlig med disse 'uendelig' mange start og stopp.

Endret 5. mai 2018 av trikola

[Kjetil Lura]

det utkommer co2 når du puster. det beste tiltaket er å ikke puste...!

Hehe, det er ett lite problem i forhold til landbruket.

Ingen i miljø partiene som tar det opp, noe er galt

[55GE57GD]

Har du et bevis på at det blir bedre om man kjører buss isteden?

 

Når vi vet at tunge kjøretøy belaster veien atskillig mer enn personbiler, så er det nærliggende å anta det også blir atskillig mer mikroplast fra bussdekk - særlig med disse 'uendelig' mange start og stopp.

Når tunge kjøretøy belaster veier mer enn lette, er det først og fremst fordi de sliter på underlaget – ikke fordi de river opp så mye mer veipartikler eller fordi dekkene slites så mye mer. Men ja, også bussdekk avgir mikroplast. På den annen side frakter en buss vesentlig flere mennesker enn en personbil. I tillegg finnes andre transportmidler enn biler og busser, uten at jeg dermed påstår at de kan brukes overalt. Og denne flåsen om Oslo og geografipensum har ikke noe med saken å gjøre.

Pål Jensen

[WTEKNIKK2]

Det er mulig å produsera dekk med naturgummi, men dei vil truleg kosta 3-4 ganger meir. Vil vi betala for å unngå ureining?

Vegvesenet har ein jobb å gjera sjølv:

Vegutforming og fartsgrenser kan godt optimaliserast for å unngå dekkslitasje v. oppbremsing, akselerasjon og svingar.

På Voss med 4 nye rundkøyringar på ein kilometer, går det i alle fall kr 5 meir i bensin enn ved rett veg sjølv ved forsiktig køyring. Vegvesenet likar òg svingar for å tilpassa vegen til landskapet slik at dei kan få "Vakre vegars pris" (som dei sjølv deler ut). Og kvifor er fotoboksar og nedsatte fartsgrensen ofte plassert nederst i ein bakke slik at ein ikkje får utnytta kinetisk energi til å komma seg oppatt på andre sida?

 

Nei, det stemmer nok ikke helt.  Prisen på rågummi varierer mye fra år til år.  Det hender rett som det er, at naturgummi er en god del rimeligere enn syntetisk gummi.

Men, hva skulle egentlig fordelen med naturgummi være da ?

 

Alt dette "maset" starter med at "noen" ser en BBC artikkel, som baserer seg på noe "synsing".

Så er sirkuset i gang.

Det er en lang rekke seriøse forsknings artikler på dette området.  Fra 1980 tallet og frem til i dag.

En god del steder i verden, så bli altså gummi fragmentene som slites av et bildekk, "spist" opp av lokale bakterier i veikanten.

Ergo, de blir "borte" og brutt ned naturlig.

 

Er det da et problem ?

Vel, bakterie flora er jo ikke lik over hele verden langs veikanten.

Bil dekk er ikke standardiserte når det kommer til gummi blandinger.

 

Så ja, "noe" kan ende som mikro plast, "noen" steder.  Det er avhengig av en lang rekke med ulike forhold.

 

Så, det er faktisk slik, at kanskje er ikke dette et problem i det hele tatt.  Skal en kunne fastslå det med sikkerhet, ja da må en ha noe forskning på dett i Norge. Utført av noen som faktisk kan sitt fag.  (Kanskje ikke Vegvesenet ?  )

 

Det er jo også slik da, at plast som ikke brytes ned, og som har en egenvekt høyere enn vann.  vil med tid og stunder sedimenteres.

Der hvor dette sedimenteres, ja så vil det gradvis forsvinne ned i grunnen.  Utgjør det da egentlig noen "fare" på noe som helst måte ?

 

Slikt kan en også forske på.  Det er gjennomført en lang rekke forsknings program på en rekke ulike plast typer fra 1980 tallet og frem til i dag.  For mange typer, så er det uproblematisk. Det er IKKE et problem.

For enkelte plast typer, med enkelte additiver, så kan det være utfordringer.  MEN, mange av de additivene er i ferd med å bli forbudt av EU.  Så, om kort tid vil det aller meste av den type additiver være borte fra markedet.

 

Er det da et problem ?

Neppe.  Så, kanskje vegvesenet skulle ta kontakt med noen som faktisk har litt kompetanse på området ?

[bshagen]

Masse info om forskning som har blitt gjort, men ingen forskningsdata å vise til?