Salvesen. Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 omtrent alle politikerne er for at Norge skal redde verden. Alle de milliardene du og jeg har betalt for å kjøpe opp regnskog eller betalt høye bensin og dieselavgifter for å få ned utslippene, hver gang politikerne selger sjela si til EU eller FN for å sikre seg selv en godt betalt og skattefri jobb i disse organisasjonene ved å innføre mer reguleringer, krav, avgifter osv, er en liten del av det Norge gjør for å redde verden, selv om det er en dråpe i havet. Du må gjerne sitere de på det da, for jeg har aldri hørt det. At vi skal bidra, ja det er jeg enig i. 3 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 det utkommer co2 når du puster. det beste tiltaket er å ikke puste...! Med mindre du et syntetisk mat produsert av olje og kol, er dette CO2 som maten din har teke opp frå lufta i utgangspunktet. (Same med CO2 som maten din pustar ut.) Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna? Då eg var ung fanst det grusbaner. Nesten alle foppballbaner var grusbaner. No skal alle på død og liv ha kunstgras. Kva er gale med grus? 7 Lenke til kommentar
uname -i Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Bruker ikke sykler også gummidekk? Løsningen er å slutte med sykling. Blir ikke så mye mikroplast av en tråsykkel. Et avgiftsregime basert på vekt/effekt vil dermed ikke ramme sykling i særlig grad. 1 Lenke til kommentar
HF- Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 <...klipp...> En annen ting, så flott at mesteparten av plasten synker og sedimenteres i stedet for å flyte. Det er jo dette vi ønsker! Permanent geologisk karbonlagring. Plast er også langt høyere volumtetthet av karbon enn CO2 lagret i geologiske formasjoner. Lekkasjefaren er også eliminert. Økonomisk er dette en fantastisk løsning siden det ikke koster noe. Pumping av CO2 ned under tette sjikt er ikke akkurat gratis, derfor har vi så lite av det at det ikke monner. Sedimentering av mikropast løser hele den utfordringen elegant. Noen ganger problematiseres ting som faktisk er en god løsning.Stusset litt på dette jeg også. Hvis dette virkelig blir sedimentert, hva er problemet da? Så lenge dette er "ren" plast, må vel dette være en god løsning?Da burde man spyle og vaske masse slik at man får skyldt unna alt av støv og partikler, slik at det blir sedimentert.Jeg mener jo selvsagt ikke at man skal bruke dette som en metode for å bli "kvitt dritten vår", men ser samtidig ikke at dette da kan være et så stort problem?I tillegg virker det jo som heller ikke fisken tar skade av disse partiklene?:Det ser ut til at mikroplasten ikke blir en del av fisken, men går inn i fordøyelsessystemet og ut som avføring. Partiklene er rett og slett for store, sier Booth. Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet. 2 Lenke til kommentar
HF- Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?Då eg var ung fanst det grusbaner. Nesten alle foppballbaner var grusbaner. No skal alle på død og liv ha kunstgras. Kva er gale med grus? Bortskjemte foppalspelera? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Og mens dere er innpå dette, hvorfor ikke kombinere artikkelen med denne: https://www.tu.no/artikler/regjeringen-vil-innfore-tesla-avgift/409313 ? Så kan dere si at siden tyngre biler sliter mer dekk, må vi innføre Tesla avgift. Og vi må også innføre Tesla avgift*2 fordi flere hestekrefter og spesielt "instant-torque" = mer slitasje på dekk. Hvis vi skal ha en avgift på mikroplast/gummi fra dekk så burde det være en avgift på nettopp det og ikke indirekte ting som motoreffekt, tyngde etc. Dvs. en mikroplast/gummi-pant på dekkene man kjøper. F.eks 100 kr/kg. Så får man tilbake pant på den dekkvekta man leverer tilbake etter bruk. Taper dekkene 1 kg så får man 100 kr mindre tilbake. For å unngå EØS-stridig markedsvridning bør det samme gjelde alle typer plast og gummi til alle bruksområder. Alt fra gummistrikk til emballasje og lego. Poenget mitt er ikke at dette er noe godt forslag, men at ting må gjøres riktig hvis det først skal gjøres. Alternativet er å droppe hele den dustete avgiftskåtheten og innse at man ikke kan ha et så massivt og millimeterpresist avgiftsregime som noen politikere ønsker. 3 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet. Flott at det binder miljøgifter som ellers ville vært i naturen. I følge artikkelen havner mesteparten av mikroplasten ikke i næringskjeden, men i havbunnsedimenter. Det er jo gode nyheter for de som trodde det akkumuleres i topp-predatorer. Den hvalen som ble funnet med plast i magen var utsatt for store plastbiter, som er noe annet enn mikroplast. Det er ikke omsetningsforbud mot kveiter over 2 meter på grunn av mikroplast, men på grunn av kvikksølv, dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere. Noe av det kan stamme fra plast, men ikke nødvendigvis mikroplast. det utkommer co2 når du puster. det beste tiltaket er å ikke puste...!Med mindre du et syntetisk mat produsert av olje og kol, er dette CO2 som maten din har teke opp frå lufta i utgangspunktet. (Same med CO2 som maten din pustar ut.) Tror du atmosfæren ser forskjell på hvilke CO2-molekylener som kommer fra mat og hvilke som kommer fra f.eks kull? - Nei. Atmosfæren ser bare mengde - ikke historikken til molekylene. 2 Lenke til kommentar
KalleKanin Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 (endret) Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet. Har du noen kilde på at det er en direkte sammenheng der? At det er høye verdier i fisker har vi visst lenge, men trodde man foreløpig kun vet at gifter knytter seg til mikroplast, men ikke hvor mye av dette som går over i fisken? Ref sitate over, går mesteparten av mikroplasten ut igjen fra fisken. (EDIT: Hvor mye som går over i fisken, og hvor mye dette utgir, trodde jeg foreløpig var ukjent: https://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning ) Endret 12. mars 2018 av KalleKanin 1 Lenke til kommentar
HF- Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet.Har du noen kilde på at det er en direkte sammenheng der?At det er høye verdier i fisker har vi visst lenge, men trodde man foreløpig kun vet at gifter knytter seg til mikroplast, men ikke hvor mye av dette som går over i fisken? Ref sitate over, går mesteparten av mikroplasten ut igjen fra fisken. (EDIT: Hvor mye som går over i fisken, og hvor mye dette utgir, trodde jeg foreløpig var ukjent: https://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning ) I den artikkelen du linka til står det at miljøgiftene på plasten sannsynligvis vil utgjere et større problem enn sjølve mikroplasten... 1 Lenke til kommentar
KalleKanin Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 (endret) Miljøgifter binder seg til mikroplast og kjem inn i næringskjeda. Dette er et problem for topp-predatora som sel, kval og deg. Det blir fraråda å bruke kveite på over 100 kilo til menneskemat pga for mykje miljøgift i kjøtet.Har du noen kilde på at det er en direkte sammenheng der? At det er høye verdier i fisker har vi visst lenge, men trodde man foreløpig kun vet at gifter knytter seg til mikroplast, men ikke hvor mye av dette som går over i fisken? Ref sitate over, går mesteparten av mikroplasten ut igjen fra fisken. (EDIT: Hvor mye som går over i fisken, og hvor mye dette utgir, trodde jeg foreløpig var ukjent: https://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning ) I den artikkelen du linka til står det at miljøgiftene på plasten sannsynligvis vil utgjere et større problem enn sjølve mikroplasten... Det springende punkt er vel "sannsynligvis", dvs at de mangler forskning. Dermed ikke utelukket, bare at man foreløpig ikke har oversikt over hva som skyldes hva, og hvor stort problemet er? EDIT: Og dette betyr vel uansett at det kanskje ikke nødvendigvis er plasten i seg selv som er problemet, men miljøgiftene. Da kan det hende at det kanskje er primært der man bør sette inn hovedstøtet. Det er nok fornuftig å prøve å redusere plastforurensingen, men det er viktig at man kjenner til sammenhengene, ellers kan man ende med å sløse bort mye penger på tiltak som har marginal effekt. Endret 12. mars 2018 av KalleKanin Lenke til kommentar
Xantippe Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Det blir togskinner på alle veiene og små eletriske vogner Ja, SV har i mange år innbilt seg at tog kan erstatte privatbilen fullt ut. Ingen i den leiren har den ringeste peiling på økonomi og tror de kan bygge togspor overalt. 1 Lenke til kommentar
Ove Kvam Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Bedre vasking av veinettet vil også redusere svevestøv, så det hørtes ut som en god idé. Og hva med å kutte ned på saltingen, og heller la bilene kjøre på issåle når det er skikkelig vintervær? Det burde redusere både dekkslitasjen og asfaltslitasjen. 3 Lenke til kommentar
Enceladus Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 (endret) Hoverboards til alle! Endret 12. mars 2018 av Enceladus 2 Lenke til kommentar
Junkers Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Det enkleste tiltaket er no å la vere å kverne opp gamle bildekk til granulat for å ha det utover kunstgrasbaner. Hvis en ikkje klare å sparke fotball på grasbaner kunne dei no begynde med noke anna?Då eg var ung fanst det grusbaner. Nesten alle foppballbaner var grusbaner. No skal alle på død og liv ha kunstgras. Kva er gale med grus?Bortskjemte foppalspelera? Alternativ til gummigranulat finnes og brukes allerede: Oppmalt korktre Nå kommer sikkert noen forskere opp med et eller annet om at dyrking av kork er uetisk eller involverer barnearbeidere, eller, eller, og så er det på han igjen... 2 Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Lurer på en ting - etter egen erfaring er piggdekk ca dobbelt så slitesterke (harde) som piggfritt. Piggfritt avgir altså mye mer gummi/plastikk. Man skifter nok ut piggdekkene etter samme antall km, men det er som regel masse gummi igjen - i motsetning til piggfritt. Men i listen over "Dette kan gi mindre utslipp av mikroplast:" er piggdekk listet opp? 2 Lenke til kommentar
Bernt2 Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Noe må jo man komme opp med for å angripe privatbilismen om man ikke lenger kan bruke utslippshysteriet. Det er et faktum at det skjer. Det bør kanskje tenkes mer på sikring av avløp fra veibanen, med oppsamling av det som renner av, og rensing av avløpsvannet, slik snø renses før den renner ut som rent vann i sjøen. 1 Lenke til kommentar
Bernt2 Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Tror det må komme opp en komponent i plastikk som gjør den nedbrytbar. Lage plastikk av maisstivelse? Mulig den er like unedbrytbar? På wiki er det både og.. den kan lages like unedbrytbar som oljeplast, men kan også lages langt mer nedbrytbar. Det burde være mulig, da det allerede er forsket på løvetannsaft som råvare for dekk. Problemet med syntetiserte stoffer er det over alt. Det er for holdbart, og brytes ikke ned, eller altfor sakte ned. 1 Lenke til kommentar
jostorp Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 Den grove overflatestrukturen i asfalt på norske veier er sikkert en betydelig bidragsyter her; i tillegg til at den fører til betydelig hjulstøy. Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 12. mars 2018 Del Skrevet 12. mars 2018 (endret) Bedre vasking av veinettet vil også redusere svevestøv, så det hørtes ut som en god idé. Og hva med å kutte ned på saltingen, og heller la bilene kjøre på issåle når det er skikkelig vintervær? Det burde redusere både dekkslitasjen og asfaltslitasjen. Nytter ikke. Vi er avhengig av bare veier året rundt så de øst-europeiske trailerne kommer seg fram med alle varene våre. https://www.nrk.no/ostfold/frakter-teslaer-med-darlige-trailere-1.13952700 Endret 12. mars 2018 av sedsberg Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå