Savner psykologen

[AnonymDiskusjon]

Skulle gjerne hatt psykologen her nå... ikke bare pratet om meg, men vanlig hygge. Er dette normalt? Altså syns ikke jeg er "gal" pga det, men er det liksom "creepy"?

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a

[Intox]

Nope, tror veldig mange får en "connection" med psykologen sin. Man deler jo intime detaljer om seg selv, og får gjerne hjelp som fører til økt livskvalitet. Klart man savner å ha en slik person i nærheten 

[L4r5]

Mange opplever også å utvikle romantiske følelser for psykologen sin.

Så slapp av, du er ikke gal. Du er ikke creepy.

 

Bare husk at for psykologen er du "en jobb". De opplever ikke deg på samme måte som du opplever de.

[Bytex]

Du syns sikkert at psykologen er den eneste som forstår deg og slikt, men husk at de er profesjonelle ned til beinet og har 6-7 andre pasienter hver dag også, alle med sine egne issues å fortelle om. Det er nok mange som ønsker et vanlig vennskap med fastlegen sin også, eller sjefen på jobb.

Endret 11. mars 2018 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

Handler ikke om å bli forstått, jeg bare mestrer ikke samtaler uten denne formen... tragisk.

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a

[valen]

hva er det du ikke mestrer ved vanlige samtaler?

dersom du viser interesse for en annen person så er det meste gjort. skal sjeldent noe mer til enn det for å kunne ha en samtale mellom to personer,

[AnonymDiskusjon]

Er i følelsesmessig "ulage"... det er anstrengende. Føler meg også mislikt, og trekker meg unna og gir opp. Med psykologen så går det lettere, og det syns nok mange... det er jo faget deres. Men jeg vet jo det er en jobb såklart. Hun sa faktisk at hun ikke hadde noen interesse for meg men ville hjelpe meg, og det er egentlig helt greit, det er bare sannheten.

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a

[Bytex]

tror ikke det er sunt å ha et personlig forhold til lege eller psykolog. Det blir et avhengighetsforhold den andre parten ikke får noe ut av. Hvis man ser på det den andre veien, hvorfor skulle du ha rett til "gratistid" når alle hennes andre pasienter ikke har det?

Endret 12. mars 2018 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

Enig der, jeg bare sutrer litt

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a

[valen]

du sier du FØLER deg mislikt. det betyr ikke nødvendigvis du er. du tenker du er mislikt og derfor føler du deg mislikt. hva som er sannheten er vanskelig å si. men det er ingen grunn til å gjøre seg selv urolig uten grunn. når du tror at vanlig sosial kontakt er ubehagelig så blir det ubehagelig. du tenker noe som gjør at du vil føle noe som gjør at kroppen reagerer og resultatet er ditt ubehag. at du har fortrolig samtaler med din psykolog betyr ikke at psykologen din er videre interessant å være med ellers. de kan jo selvsagt kunsten av å lytte men dersom det eneste du har igjen etter tid hos denne personen er mer avhengigheten av hun så ville jeg snart revurdert om psykologen din er i stand til å hjelpe deg. 

 

personlig syns jeg at mennesker er enkle skapninger og trenger som oftest kun små justeringer og metoder for å fungere ordentlig. psykologen må da ha gitt deg noen metoder som du kan bruke i livet ditt. å bli behandlet for noe krever jo enorme mengder med egeninnsats og du bør heller fokusere på dette enn å finne en venn i din psykolog. 

 

ønsker du dype meningsfulle samtaler så prøv med en av dine nærmeste venner og se hvordan det går. ønsker du vanlige dagligdags overfladisk kontakt med andre mennesker så jobb med dette så du blir ferdig med din avhengighet av psykologen.

 

nå vet vi jo selvsagt ikke hvorfor du har begynt å gå til en i første omgang men lykke til videre!

[AnonymDiskusjon]

Jeg har nytte av å gå der selv om jeg blir ensom og. Sist time var bra, det hun sa gikk inn til meg. Og jeg har barrierer.

 

Er ikke avhengig. Bare tenker at noen er bra mennesker. Vet at jeg ikke er et bra menneske og de bra vil naturligvis ikke ha stort med meg å gjøre, det betyr ikke at jeg blir krenket og da begynner å tenke at de bra egentlig er dårlige.

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a

[AnonymDiskusjon]

Jeg blir mislikt... det er en kjennsgjerning, og det at jeg tar det opp som et problem betyr ikke at det er sosial angst eller lignende problematikk. Det kan være sant, selv om jeg syns det er dumt at det er slik.

 

Anonymous poster hash: 2093d...62a