Ta opp kontakt med "gammel kjærlighet"?

[AnonymDiskusjon]

Egentlig en stund vurdert å skrive et innlegg eller be om noen råd her inne.

 

Har alltid vært i veldig turbulente forhold, mye dritt. Sliter litt med psyken, og kan fort overreagere og overtenke. Starten av 20 årene. Swipet litt på Tinder et års tid siden, og matchet med ei. Tok en kaffe, to kaffe, tre kaffe. Hadde sex, var hjemme hos hun. Hun var noen år eldre. Møtte foreldrene, og vi ble veldig forelsket i hverandre. Var hos henne stort sett hver eneste helg og spiste med foreldre og alt.

 

Men jeg var litt forvirrende mot henne, uten at jeg mente det eller tenkte over det. Sa ting som at jeg foretrekker ikke definere ting som noe, fordi jeg var redd for å miste forelskelsen. Jeg var vant til andre ting fra tidligere kjæreste gjennom noen år. Var uvant å ikke få like mye kos eller bekreftelse tilbake fra denne jenta som jeg var vant til. Var ikke noe mistillit, men begynte tenke ting som "Hvis du har tid til å lese snappen kan du vel svare før om en time" og slikt. Hun hadde litt problemer hun og, og jeg var alltid litt "rømmer fra problemer". Så endte opp med at jeg noen måneder siden, like før hun skulle starte å studere en times tid unna, egentlig bare stakk mens hun sov og sendte en melding. Vet ikke helt hvorfor lenger. Jeg hadde litt angstanfall og fikk ikke sove fordi jeg lå og overtenkte og var irritert på grunn av manglende bekreftelse, selv om hun sa hun ikke visste hva hun skulle gjøre, fordi hun var redd jeg skulle tro det var for seriøs, mens den andre gangen savnet jeg det. Er vel jeg som ødela tror jeg.

 

Men uansett, jeg var veldig, veldig glad i denne jenta. Og det her vel gått nesten et halvt år siden jeg sist snakket med hun eller så hun. Snakket litt på melding etter jeg dro, men jeg fikk ikke mer fra hun etter hun sendte "jeg må legge meg ned litt, blir dårlig, vi kan snakke videre imorgen" fordi hun slet med litt ting og jeg gjorde det litt verre med akkurat det her. Så jeg overreagerte nok en gang og bare ville glemme det hele så slettet hun. Dumt trekk... siste jeg husker er at hun skrev i denne krangelen et sted at "kanskje vi en dag om en stund har ordnet ting litt hver for oss i hodet og kan prøve igjen? vet aldri". Det sitter veldig igjen.

 

Probelemet er at jeg forsatt nå tenker på henne hver dag fra tid til tid. Savner henne, savner familien hennes, savner koseligheten og samværet med henne og familien. Har ikke vært så forelsket på mange år, dette med å flørte, å måtte manne seg opp til å kysse henne, istedenfor å bare ligge med noen. Husker vi gikk 3-4 date og jeg tok henne på hånda mens vi gikk nedover brygga med en kaffe og pulsen gikk opp i tusen og hun smilte bare forelsket på meg.

 

Er det teit å sende henne melding? Hva skal jeg sende? Spørre om å ta en kaffe? Det er ikke slik at jeg har kjærlighetssorg, men jeg bare savner henne veldig egentlig. Så hverandre sist kanskje et halvt år siden. Sendte henne roser på bursdagen hennes litt før nyttår etter vi ikke hadde sett hverandre siden, med teksten "Håper alt går bra og ordner seg for deg. Tenker forsatt veldig mye på deg. kyss og klem xx". Fikk en SMS litt senere på kvelden med "Tusen takk for rosene :)"

 

Ikke sikkert jeg får noe nyttig her en gang, men var vel egentlig ganske godt å få det her ut av systemet.

Anonymous poster hash: b0ee8...41e

[Civilix]

Så har du fått orden i eget hode enda? Som var forutsetningen for ett nytt forsøk.

[AnonymDiskusjon]

Ja, på sett og vis. Har gått til privat psykolog i noen måneder nå og derfor tanken på henne egentlig har kommet tilbake så mye.

 

Anonymous poster hash: 68b73...e3d

[G27]

Et halvt år er ikke lenge. Det er bare akkurat nok tid til at man glemmer mye av det dårlige i forholdet, men husker alt det gode som om det skjedde dagen i forveien. Helt normalt å savne det gode i et forhold etter seks måneder. "vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det". Jo, du vet egentlig det. Du trengte bekreftelse og hun gav deg ikke det du trengte. Er du sikker på at du ikke trenger bekreftelse lenger? Sikker på at usikkerheten ikke kommer tilbake?

 

Det du beskriver er i grunn en del av kjærlighetssorgen.

 

Gi det et år til og fortsett å jobbe med din egen psyke og selvsikkerhet. La kjærlighetssorgen forsvinne først. Møt nye jenter. Hun er definitivt ikke den eneste der ute for deg. Finnes garantert flere som gir deg mer av det du ønsker enn det hun var villig til å gjøre. Husk at hun ikke ville at du skulle tro forholdet var for seriøst!

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar.

 

Mye av usikkerheten har jeg forårsaket selv tror jeg. Det med at hun ikke ville det skulle virke for seriøst, var nettopp på grunn av at jeg indirekte sa det, i frykt for å miste forelskelsen.

 

Husker noen meldinger feks alla 'jeg trodde jeg gjorde riktig ved å ikke være for seriøs, men så sier du du egentlig vil være kjærester når jeg allerede så på deg sånn? Jeg skjønner jo ingenting lenger'

 

Anonymous poster hash: 68b73...e3d

[AnonymDiskusjon]

Høres ut som dere begge trenger å oppleve litt annet og utvikle dere. Vis dere ikke klarer det sammen så gjør det alt bare vanskeligere også, men dette vet du best selv

 

Det skader aldri å ta kontakt. Ihvertfall hvis du kan takle et nei eller at hun har kommet seg videre

 

Se alltid fremover  

 

Lykke til! Ikke gjør livet vanskeligere enn det faktisk er

Anonymous poster hash: 2ea92...ce7