Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

[Løst] Venn er forsvunnet, men han var så lykkelig. Forksning?


Anbefalte innlegg

Er det noen som kan vise til noe forskning som viser at mennesker kan være positive til livet rett før de enten selv velger å forsvinne, eller utføre et selvmord?

 

Jeg har en venn som er forsvunnet nå, som virket veldig fornøyd med livet rett før forsvinningen.

 

Jeg hadde og en venn for noen år siden som snakket varmt om fremtiden samme kveld han tok en overdose for å ta livet sitt.

 

Lurer derfor på om noe forskning er gjort rundt dette temaet?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Forskning blir nok vanskelig å finne, men det er veldig vanlig at ingen aner noen fare og så skjer det. Folk skjuler ofte hvordan de føler det for andre, spesielt hvis de føler at de har prøvd før, så de gir opp på en måte. Mange som har bestemt seg for å drepe seg selv virker også ofte veldig glade og lykkelige, fordi de vet det vil ende snart. Man vet aldri hvordan slike ting vil utspille seg, det kan være en liten trigger som er ubetydelig for oss som ser på utenfra men som er helt knusende for dem. Folk på randen trenger ofte ikke mer enn ett dytt for å hoppe i det.

Når det er sagt så ta ikke sorgene på forskudd. Hvor lenge har personen vært borte? Har dere meldt fra til politiet?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forskning blir nok vanskelig å finne, men det er veldig vanlig at ingen aner noen fare og så skjer det. Folk skjuler ofte hvordan de føler det for andre, spesielt hvis de føler at de har prøvd før, så de gir opp på en måte. Mange som har bestemt seg for å drepe seg selv virker også ofte veldig glade og lykkelige, fordi de vet det vil ende snart. Man vet aldri hvordan slike ting vil utspille seg, det kan være en liten trigger som er ubetydelig for oss som ser på utenfra men som er helt knusende for dem. Folk på randen trenger ofte ikke mer enn ett dytt for å hoppe i det.

 

Når det er sagt så ta ikke sorgene på forskudd. Hvor lenge har personen vært borte? Har dere meldt fra til politiet?

Etter familiens ønske skal jeg ikke dele noe informasjon enda. Men kan si han har vært borte i nesten to uker, og politiet er på saken. Det gjelder heller ikke en sak i Norge.

Lenke til kommentar

Kjenner ikkje til konkret forskning men har sjølv same erfaring som Buffy nevner. Enkelte kan nok oppfattast som positive og livsglade fordi dei har funnet ei "løysning" som gjer at dei akkurat der og då kan leve i nuet utan å bekymre seg for morgendagen.

 

Ein anna ting i forhold til forskning er at dette er eit vanskeleg tema å forske seriøst på. I alle fall når det gjeld sjølvmord så er det naturleg nok ingen med fyrstehåndserfaring som kan intervjuast. Og av den gruppa som har forsøkt sjølvmord utan å dø, så vil det alltid kunne stillast spørsmål om dei er representative for dei sjølvmordskandidatane som beviselig har vært mykje meir bestemt på å klare å ta livet sitt. Det er ikkje alle som bestemmer seg for sjølvmord som ei "løysning" ein god del brukar det som verktøy for å tydeleggjere at dei treng hjelp og støtte.

Andre utfordringar i forhold til forskning er korleis ein skal måle sinsstemninga til forsøkspersonane, og korleis ein skal sikre forskninga mot at enkelte rett og slett berre latar som at dei er lykkelige.

Det er heilt umogleg å kunne seie noke fornuftig om ein lykkelig person som har tatt livet sitt faktisk var lykkelig, eller berre ønska å framstå lykkelig ovanfor vennar og familie.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det kan gå veldig opp og ned. Og optimismen kan også være et slags skjold, enten som personen selv bruker for å prøve overbevise seg selv om at alt er bra, eller til å skjule hvordan det er fra andre.

Endret av xDominiel
Lenke til kommentar

Er det noen som kan vise til noe forskning som viser at mennesker kan være positive til livet rett før de enten selv velger å forsvinne, eller utføre et selvmord?

 

Jeg har en venn som er forsvunnet nå, som virket veldig fornøyd med livet rett før forsvinningen.

 

Jeg hadde og en venn for noen år siden som snakket varmt om fremtiden samme kveld han tok en overdose for å ta livet sitt.

 

Lurer derfor på om noe forskning er gjort rundt dette temaet?

 

Ofte så blir sånne mennesker veldig lettet når de endelig har tatt avgjørelsen om å ta livet sitt. De får på en måte en byrde løftet fra skuldrene sine og de ser endelig en løsning på problemene de har. Det er derfor slike ting ofte kommer så brått på. "Det hadde jo begynt å gå så mye bedre; han virket så veldig mye mer glad og fornøyd" – ja, fordi han endelig hadde fattet en avgjørelse og slått seg til ro med den.

 

Det er en myte at selvmord er noe som alltid skjer på impuls og i dyp affekt. 

 

Jeg håper at det ordner seg for vennen din!

Endret av henrikwl
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde en kompis som hoppa foran toget dagen etter at han spurte om vi skulle ta en kaffe. Det var rart og jeg følte meg skikkelig skyldig i flere uker fordi jeg ikke svarte. Men han hadde nok hoppa uansett han. Var ingenting som skulle tilsi at han var så ustabil.

 

Det er nok som en sier over, de føler en lettelse over å endelig ha bestemt seg for å gjøre slutt på alt, så de bare knytter sammen noen tråder før de stikker og gjør det. Iflg tanta (som er en kollega) hadde han ryddet leiligheten, lagt frem alle ubetalte regninger også, så skrev han et illsint brev på facebook og dro og la seg på ei togskinne. And that's the end of him. Politiet fant en død person i skinnegangen 1 time senere, og han rakk å ødelegge livet til en uskyldig togfører i samme farta.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Siden saken er under etterforskning, kan jeg bare nevne at han ikke er død, kun forsvunnet, og at forsvinningen har vært en bevisst handling.

 

Ja, det stemmer nok som The Avatar sier, at det er et touchy tema for de som har overlevd et selvmord.

 

Jeg husker jeg leste en artikkel en plass om at alle de overlevende etter selvmordsforsøket fra golden gate bridge, angret mens de var i lufta. Det ble mye tenking ut av det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

De fleste som kjenner meg vil vel kalle meg en "normal" og positiv person utad. Dette er ikke for å skape en fasade med vilje, men for å være så "normal" som mulig. Hva ellers kan en gjøre når en er her men største ønske er egentlig å slippe? Ting virker ut som det går så bra utad nå for tiden, sikkert beste høyden i mitt liv. Nettopp kjøpt hus, barn og samboer.... Samtidig har jeg en stor trang til ikke å leve. Hadde gitt alle en god klem, smilt, vært litt gladere enn vanlig og dratt avgårde for å gjort ende på det, hadde jeg bare kommet meg dit. En kan jo tenke seg når en går og tenker slik så er ting annet enn rosenrødt.

 

Skal si den mannen på videoen der er tøff som kommer tilbake etter ett mislykket forsøk. Tror den skammen jeg hadde følt hadde blitt for stor. Jeg hadde også angret men det hadde vært mer pga høyden. Jeg vil jo ha ett godt liv og vil jo ikke hoppe fra ei bro. Dette er det ingen, ingen som kan gi meg når jeg tenker slik jeg gjør??

 

Å stikke av kan jo være en annen måte å slippe unna på.

 

Skjønner ikke noe slikt skal være nødvendig å forske på, jeg skjønner det ganske godt. Det aller siste hadde vært ett farvel med de jeg var mest glad i. Litt nervøsitet samtidig som en lettelse. Føle friheten rett rundt hjørnet. Beklager å måtte fortelle dette men slik er min tankegang. Andre igjen tenker annerledes.



Anonymous poster hash: 56dfc...f6d
Lenke til kommentar

Ja, jeg tenkte "Tenk om kompisen min hadde overlevd, bare blitt dytta til side av toget og måtte amputere begge beina ellernoe...gjett hvor sinna han hadde vært da" :p Så egentlig var det greiest å høre at han var død og ikke lå på sykehuset i koma ellernoe. Hadde ikke så mye kontakt med han de siste par årene, en sporadisk kaffebesøk nå og da bare. Han fortalte at han en gang prøvde å ta selvmord ved å injisere noe giftig kjemikalie han fant på jobb..men han fikk bare en helvetes vond infeksjon i armen i stedet.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

 

De fleste som kjenner meg vil vel kalle meg en "normal" og positiv person utad. Dette er ikke for å skape en fasade med vilje, men for å være så "normal" som mulig. Hva ellers kan en gjøre når en er her men største ønske er egentlig å slippe? Ting virker ut som det går så bra utad nå for tiden, sikkert beste høyden i mitt liv. Nettopp kjøpt hus, barn og samboer.... Samtidig har jeg en stor trang til ikke å leve. Hadde gitt alle en god klem, smilt, vært litt gladere enn vanlig og dratt avgårde for å gjort ende på det, hadde jeg bare kommet meg dit. En kan jo tenke seg når en går og tenker slik så er ting annet enn rosenrødt.

 

Skal si den mannen på videoen der er tøff som kommer tilbake etter ett mislykket forsøk. Tror den skammen jeg hadde følt hadde blitt for stor. Jeg hadde også angret men det hadde vært mer pga høyden. Jeg vil jo ha ett godt liv og vil jo ikke hoppe fra ei bro. Dette er det ingen, ingen som kan gi meg når jeg tenker slik jeg gjør??

 

Å stikke av kan jo være en annen måte å slippe unna på.

 

Skjønner ikke noe slikt skal være nødvendig å forske på, jeg skjønner det ganske godt. Det aller siste hadde vært ett farvel med de jeg var mest glad i. Litt nervøsitet samtidig som en lettelse. .Føle friheten rett rundt hjørnet Beklager å måtte fortelle dette men slik er min tankegang. Andre igjen tenker annerledes.

 

Anonymous poster hash: 56dfc...f6d

 

Hvorfor ikke heller oppleve friheten? Brenn gjerne alle broer. Ignorer de som ikke ser, men gi ikke opp på livet!

Lenke til kommentar

Økonomisk regnskap bunner ut i økonomi.

 

Det samme gjelder psykologi. Det er et regnskap som må gå opp.

 

Akkurat som at folk havner på luksusfellen, folk kan se veldig rike ut, se ut som de har veldig god råd, men egentlig så har de bare masse gjeld - så kan folk som ser veldig lykkelige ut og proklamerer sin lykke, være svært ulykkelige og holde sine laster svært tett til brystet. Det er nesten umulig å vite om hverandres laster på denne måten. Vi mennesker er flinke til å skjule smerte.

Endret av Taurean
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Glemte å oppdatere dette, men vennen min kom til rette igjen. Fikk aldri en oppdatering fra familien hans, men vet at han er fengslet og har gjort noe ikke særlig smart. Det er alt. Han er i slutten av 30 årene og aldri dømt eller arrestert tidligere.

 

Men takk for en interessant diskusjon.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...