Konflikt i liten bedrift

[Husam]

Hei,

 

En bekjent av meg er medeier og ansatt i et lite aksjeselskap. Det er til sammen fire ansatte, la oss kalle dem A, B, C og D, alle fire eier 25 % av aksjene i selskapet, og alle er styremedlemmer. Selskapet har sporadiske inntekter via konsulentoppdrag, men ikke nok til å dekke de løpende kostnadene med leie av kontor, abonnement på programvare, bransjemedlemskap, regnskapsfører og liknende. Dette dekkes ved at alle fire spytter inn egne penger i bedriften. Til gjengjeld eier de en meget verdifull database som de har bygget opp over perioden selskapet har eksistert, og som er svært ettertraktet i bransjen de tilhører. De har den siste tiden jobbet mest med forhandlinger med andre aktører rundt salg av tilgang til databasen.

 

Nå har det imidlertid oppstått en konflikt i selskapet som bare har eskalert, med A og B på den ene siden, og C og D på den andre. Den opprinnelige årsaken til konflikten er tilsynelatende at A mener at D (som kom senest inn i selskapet) ikke er dyktig eller hardtarbeidende nok, og ikke fortjener å høste fruktene av det de har bygget opp. Både A og B er i ferd med å si opp jobben, men begge er fortsatt medeiere, og A er i tillegg styreleder med dobbeltstemme ved stemmelikhet. C og D ønsker å fortsette arbeidet som før, men en situasjon der de to fra nå av gjør alt arbeidet, mens A og B fortsatt sitter med halvparten av aksjene og overtak i styret, er visstnok helt uaktuelt for dem.

 

Hva er egentlig de beste alternativene for C og D her dersom A og B setter seg på bakbena og nekter å selge aksjene etter å ha sagt opp i selskapet? Dersom de lar selskapet gå konkurs og en bobestyrer overtar, vil det da kunne bli en budrunde for å få overta gjelden og dataene selskapet eier? Hører gjerne forslag til hvordan saken kan håndteres på best mulig måte.

Endret 3. mars 2018 av Husam

[Gavekort]

Det er kanskje ikke det lureste å splitte opp et så lite styre i noe som er delbart på to.

 

Jeg vil anbefale å drite i å kapre de demokratiske avgjørelsene med meritokrati, der stemmene slutter å telle likt og det dreier seg om hvem som har den mest verdifulle stemmen.

 

Kjøp inn noe snacks, en stor pizza, finn dere et stort rom med ei stor tavle og diskuter saken ihjel. Dere er alle klar over at saken må løses, at dere ikke er enige og alternativet er et brudd. Å grave skyttergraver gjør bare vondt verre.

[Husam]

Jeg er ikke en av disse fire, og det er brent for mange broer til å løse situasjonen diplomatisk. Grunnen til at jeg opprettet tråden i juss-forumet var i håp om at noen som kan mer enn meg om selskapsjuss kan forklare meg den beste løsningen og formelle fremgangsmåten for C og D når man nå har innsett at konflikten er uløselig.

Endret 3. mars 2018 av Husam

[krikkert]

I slike saker sitter styreleder med bukta og begge endene - hans stemme gjør utslag ved stemmelikhet både i styret og i generalforsamlingen.

 

Minoritetsaksjeeiere har i realiteten kun ett krav i slike tilfeller, og det er uttreden etter aksjeloven § 4-24, hvor man krever at selskapet betaler ut aksjonærens andel av de underliggende selskapsverdier og sletter aksjene. Det er et krav at innløsning ikke fører til vesentlig skade for virksomheten eller ellers er urimelig overfor selskapet. I tillegg må ett av vilkårene i første ledd nr. 1-3 være oppfylt, som alle relaterer seg til at det er urimelig å forvente at aksjonæren fortsetter i selskapet.

 

Å la selskapet gå konkurs er ikke en ønskelig situasjon. Bobestyrer vil da selge unna for å dekke gjeld, inklusive databaser mv.

[Sverre1969]

..men vil ikke styreleder i ytterste konsekvens bli valgt ved loddtrekning dersom aksjonærene er 50/50 delt?

[krikkert]

Etter aksjeloven § 5-17 annet ledd skal det ved valg trekkes lodd dersom stemmetallet står likt. Dette forutsetter imidlertid at noen skal velges. Generalforsamlingen har plikt til å velge et styre, men ikke plikt til å velge styreleder. Ettersom styremedlemmer sitter i to år med mindre vedtektene sier noe annet kan det også bli lang tid til et pliktig valg. Avsetting etter aksjeloven § 6-7 er ikke valg og krever derfor flertall (møteleder gjør utslag).

 

Styreleder/møteleder kan altså "kuppe" situasjonen ved å rett og slett ikke føre opp valg av styreleder på dagsordenen (overstyring av møteleder krever her flertall, og siden møteleder stemmer imot så tapes kravet).

 

Etter aksjeloven § 6-1 annet ledd er det styret som velger styrets leder dersom generalforsamlingen ikke velger noen styreleder, og § 6-26 bestemmer at ved stemmelikhet gjelder loddtrekning. Men dette forutsetter at man oppnår stemmelikhet i styret, og det er vanskeligere (siden det ikke er lovkrav og vanligvis ikke vedtektskrav om antall styremedlemmer kan en skruppelløs møteleder hypotetisk sett bare fortsette valget til, og bare til, hans fraksjon har flertall i styret).

[Sverre1969]

...men kan ikke 50% grupperingen kreve ekstraordinær generalforsamling, med eneste sak å velge styreleder? Som da blir ved loddtrekning?

[krikkert]

Hvis det allerede er valgt en styreleder og det innkalles til ekstraordinær GF for å velge ny styreleder vil det bare være et valg dersom styreleder har trukket seg. Har styreleder ikke trukket seg er det ikke en valgsak (loddtrekning) men en avsettingssak (flertallskrav).

 

Valg kan bare skje til en posisjon som er ledig.

[Sverre1969]

Hvis det allerede er valgt en styreleder og det innkalles til ekstraordinær GF for å velge ny styreleder vil det bare være et valg dersom styreleder har trukket seg. Har styreleder ikke trukket seg er det ikke en valgsak (loddtrekning) men en avsettingssak (flertallskrav).

 

Valg kan bare skje til en posisjon som er ledig.

 

 

..hmm..ok. §6-1 sier at styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen. Dersom det da kalles inn til ekstraordinær generalforsamling, med eneste sak å velge ny styreleder, hvordan kan dette da ikke være valg av ny styreleder?

[krikkert]

Fordi selskapet faktisk har en styreleder. Enhver handling som søker å etablere en endring i posisjonen som styreleder vil innebære at inneværende styreleder avsettes, uansett om det er styret selv eller generalforsamlingen som foretar handlingen.

 

Har generalforsamlingen ikke valgt en styreleder så følger det av loven at myndigheten til å gjøre det ligger til styret. Generalforsamlingen kan ikke velge en styreleder uten å avsette den som allerede har vervet. Bordet fanger, og unnlatelse av å utøve myndighet fanger.

[Sverre1969]

Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen. Den kan overstyre enhver beslutning tatt av styret. Også å velge styreleder.

 

Dette synspunktet synest å være støttet her: https://www.hjort.no/husk-a-avtale-forholdet-mellom-eierne

 

Hvor en kan lese: "I fravær av nærmere avtale vil uenighet om styrevalget måtte løses ved loddtrekning på generalforsamlingen, jf. asl./asal. § 5–17 (2)."

Endret 3. mars 2018 av Olanotsodunk

[Husam]

I slike saker sitter styreleder med bukta og begge endene - hans stemme gjør utslag ved stemmelikhet både i styret og i generalforsamlingen.

 

Minoritetsaksjeeiere har i realiteten kun ett krav i slike tilfeller, og det er uttreden etter aksjeloven § 4-24, hvor man krever at selskapet betaler ut aksjonærens andel av de underliggende selskapsverdier og sletter aksjene. Det er et krav at innløsning ikke fører til vesentlig skade for virksomheten eller ellers er urimelig overfor selskapet. I tillegg må ett av vilkårene i første ledd nr. 1-3 være oppfylt, som alle relaterer seg til at det er urimelig å forvente at aksjonæren fortsetter i selskapet.

 

Å la selskapet gå konkurs er ikke en ønskelig situasjon. Bobestyrer vil da selge unna for å dekke gjeld, inklusive databaser mv.

 

Takk for gode svar.

 

Siden du skriver at det er uønskelig å la selskapet gå konkurs, er det ikke mulig i en slik situasjon å kontakte bobestyrer rett etter overtakelse for å få kjøpe/overta både eiendeler og gjeld fra konkursboet? 

[Sverre1969]

Poenget er at dersom en kaller inn til ekstraordinær generalforsamling for å velge nytt styre (forutsatt at nåværende styre har sittet ut funksjonstiden på to år), ikke for å avsette styreleder, vil ny styreleder i ytterste konsekvens bli valgt ved loddtrekning. De som taper loddtrekningen kan kalle inn til ny ekstraordinær generalforsamlingen, ny loddtrekning osv osv. Selskapet vil bli helt handlingslammet.

 

(Dommen i RG 2013 s. 270 støtter denne forskjellen mellom å avsette styreleder (som krever vanlig flertall, og å velge nytt styre, som i ytterste konsekvens gjøres ved loddtrekning).

 

Forarbeidene til forrige aksjelov (som i realiteten er lik dagens) beskrives situasjonen ganske godt:

 

"I selskaper der to aksjeeiergrupper hver eier 50 prosent av aksjekapitalen vil det ofte være forutsatt at gruppene skal samarbeide og ha lik representasjon i styret m. m. Den gruppe som får styreformannen, vil imidlertid på grunn av bestemmelsen i nal § 71 få et overtak på generalforsamlingen. Ved stemmelikhet vil møtelederens stemme gjøre utslaget, og dette innebærer at den aksjeeiergruppe som styreformannen er utgått fra, reelt sett avgjør spørsmål vedrørende regnskaper, utbytteutdeling, styrevalg og valg av formann i styret. I praksis forekommer det at en aksjeeiergruppe på denne måte har skaffet seg permanent dominans i selskapet i strid med forutsetningene for selskapsstiftelsen.

....

 

Den regel om valg av møteleder på generalforsamlingen som nå foreslås, antas å gi en tilfredsstillende løsning av spørsmålet. I tilfelle stemmelikhet ved valg av møteleder avgjøres valget ved loddtrekning, jfr. § 77, og på lengere sikt skulle derfor begge aksjeeiergrupper få tilnærmet lik innflytelse. For driften av selskapets forretninger kan det vel få uheldige følger om ledelsen stadig skulle skifte, men man får tro at bevisstheten om loddtrekningsregelen medfører at gruppene modererer sine standpunkter og søker samarbeid."

 

(min kursivering).

 

Poenget er vel til syvende og sist at grupperingene bare må finne en løsning på floken, hvis ikke blir selskapet helt handlingslammet.

 

 

(Edit: for ordens skyld; jeg har forutsatt at vedtektene ikke har bestemmelser om virketid for styret/styreleder, da vil disse evt overstyre aksjelovens utgangspunkt om at generalforsamlingen når som helst kan velge nytt styre forutsatt at nåværende styre har sittet ut funksjonstiden på 2 år).

Endret 4. mars 2018 av Geirr

[krikkert]

Siden du skriver at det er uønskelig å la selskapet gå konkurs, er det ikke mulig i en slik situasjon å kontakte bobestyrer rett etter overtakelse for å få kjøpe/overta både eiendeler og gjeld fra konkursboet?

Det er mulig. Hvis bostyrer vil. Og du byr høyest.

[Husam]

Hei igjen,

 

Jeg har et par nye spørsmål etter noe utvikling i denne saken.

 

Styreleder har innkalt til styremøte med en ganske radikal saksliste, som for eksempel

 

- Styrt avvikling av foretaket

- "X får prokura av styret til å betale/generere fakturaer"

- Utkast til nye ansettelseskontrakter for de to ansatte

 

Denne sakslisten er sendt ut sammen med innkallelse til styremøte en uke i forveien, men uten noen begrunnelse for forslagene eller nærmere dokumentasjon på hva de innebærer. På forespørsel om begrunnelse for de ulike sakene svarer styreleder at dette vil bli gjennomgått muntlig på styremøtet. Har øvrige styremedlemmer eller daglig leder rett til å nekte disse sakene å bli behandlet og vedtatt på styremøtet med mindre de får informasjon som gjør det mulig for dem å forberede seg på disse?

 

Det andre jeg lurer på er sammensettingen av et avviklingsstyre ved et eventuelt vedtak om styrt avvikling. Har de samme som sitter i styret i dag lov til å sitte i et avviklingsstyre? Og har styreleder i dagens 50/50-konflikt i styret i praksis fullstendig makt over hvem som blir valgt inn i dette avviklingsstyret?

[krikkert]

Loven sier ikke eksplisitt at saksdokumenter skal sendes ut i forkant, se aksjeloven §§ 6-21 og 6-22, noe som ble kritisert av LO under høringsuttalelsen. Dette følger imidlertid indirekte av aksjeloven § 6-21, som sier at styret skal ha et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. Departementet uttalte i Ot.prp.nr. 23 (1996-1997) til § 6-22 at:

 

Departementet viser til at etter lovforslaget § 6-21 skal styret ha «tilfredsstillende behandlingsgrunnlag». I dette ligger at saksdokumentene i mange tilfeller må sendes ut i god tid før saken skal behandles. Som LO selv er inne på er det her vanskelig å sette opp absolutte frister. Selv et generelt krav om utsendelse av dokumenter «i god tid» vil i mange tilfeller ikke kunne opprettholdes, for eksempel i hastesaker. Departementet har derfor ikke foreslått endringer i forhold til Aksjelovutvalgets utkast.

Et flertall i styret kan nekte å behandle saken hvis den er for dårlig opplyst eller man ikke har fått god nok forberedelsestid. Dersom flertallet mener at saken er tilstrekkelig opplyst kan ikke mindretallet forhindre vedtak.

 

Ved styrt avvikling av foretaket skal generalforsamlingen velge et eget avviklingsstyre, jf. aksjeloven § 16-2. Sittende styre kan velges. Ellers er det som helt vanlige styrevalg.

 

Merk at en styrt avvikling forutsetter vedtektsflertall, så før det kan velges et avviklingsstyre må man skaffe seg to tredjedels flertall.

[Husam]

(...)

Takk for nok et godt svar.

 

Nå er det for øvrig slik at to av styrets medlemmer (styreleder og et styremedlem, som står på hver sin side i 50/50-konflikten i styret/generalforsamlingen) har sittet litt over to år i styret uten at det er holdt noe gjenvalg, og det står ingenting vedrørende tjenestetid i vedtektene. Betyr det at hvem som helst i styret/generalforsamlingen når som helst kan kreve at disse går av?

 

Hvordan blir i så fall gangen videre om begge de to styremedlemmene ønsker gjenvalg, og begge vil ha 50% av generalforsamlingen med seg, pluss at 50% av generalforsamlingen vil ønske hver sin styreleder?

Endret 5. april 2018 av Husam

[krikkert]

Aksjeloven § 6-6 bestemmer at styremedlemmer (herunder styreleder) tjenestegjør i to år, og at perioden regnes fra valget og utløper ved avslutningen av ordinær generalforsamling i året tjenestetiden utløper.

 

Et styremedlem valgt i ordinær generalforsamling i april 2016 sitter altså frem til avslutningen av ny ordinær generalforsamling i juni 2018, selv om dette er mer enn to år. Vedkommende har imidlertid ingen preferanse ved valget.

 

På ordinær generalforsamling i 2018 skal det altså velges to styremedlemmer. Ettersom det er to styremedlemmer på valg, og hver 50 %-blokk vil stemme på sitt medlem, vil begge styremedlemmene bli gjenvalgt. Hvis generalforsamlingen skal velge styreleder vil det bli loddtrekning om vervet ettersom to kandidater vil få like mange stemmer.