Her kobler Hurtigruten seg på landstrøm for første gang

[torest]

Her kobler Hurtigruten seg på landstrøm for første gang

[JUL]

Virker veldig fornuftig å redusere 7 % av utslippet på denne måten. I tillegg er dette de viktigste 7 % å redusere da disse ofte blir sluppet ut midt i bysentrum der havnene er lokalisert.

Endret 28. februar 2018 av JUL

[FrihetensRegn]

Det er flott at de har fått det på plass, Bergen har gjort en del arbeid med å få ned utslippene i byen og da spesielt skipene og båtene som lå til kai som forurenset ganske mye med sine motorer på tomgang og/eller aggregat. Nå har vedovner blitt forbudt også, selv om jeg ikke er tilhenger av dette da det kan være lurt å ha en vedovn nå i disse kuldebølgene. Det er nå -10 i Bergen, noe som er ganske sjeldent. Men allikevel ligger forurensning relativt stabilt http://luftkvalitet.info/home/overview.aspx?type=Station&id={4ff685c1-ad51-4468-b2fc-08345d11f447}

[Sturle S]

Nå har vedovner blitt forbudt også

Ikkje heilt rett. Eldre ikkje-reintbrennande vedomnar og opne peisar installert før 1998 vert forbode frå 2021. Dei forureinar veldig mykje meir enn moderne omnar. Dårleg verknadsgrad har dei òg.

[5V115MSQ]

Virker veldig fornuftig å redusere 7 % av utslippet på denne måten. I tillegg er dette de viktigste 7 % å redusere da disse ofte blir sluppet ut midt i bysentrum der havnene er lokalisert.

 

I tillegg er det nok et steg på veien for at disse båtene lader batterier i forskjellig størrelse, og da kan ta hele eller deler av seilasen på strøm også.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"-Det bidrar til bedre miljø i byen og det er stille om bord. Det er en fordel når vi skal utføre vedlikehold og for alle som oppholder seg om bord,.."

 

Elektrisk drift er selvfølgelig en fordel på så mange måter.

Batteri-elektrisk når det er mulig, med Hydrogen somrekkeviddeforlenger når det er naturlig.

Det som ikke er naturlig er å kaste bort gode arbeidskrefter og resurser på kabler til utlandet og/eller selge vår fornybare, forurensningfrie, kraft når det er bruk for den her, i vinterlandet Norge.

Hvis en (ond) godseier hadde gjort dette hadde vi tatt livet av ham.

Men nå er det våre myndigheter ("") som gjør det!

 

/  Strømprisene steg hele 10 prosent i 2017 fra året før. En kunde på Østlandet som bruker 20.000 kilowattimer i året måtte ut med 723 kroner mer enn året før.

Årsaken er økte kullpriser i Europa fordi Kina legger ned kullgruver og importerer mer europeisk kull, ifølge NVE.

Da blir det dyrere å produsere strøm i Europa, som er knyttet til Norge gjennom fire strømkabler fra Danmark og én fra Nederland, samt flere kraftlinjer til Sverige.   / 

https://e24.no/energi/stroem/norge-bygger-rekordmye-vindkraft/24248547

Endret 28. februar 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Trestein]

Ingen som forstår at myndighetenes subsidiering av el og hydrogen har et formål. Øke strømforbruket slik at prisene kommer opp på europeisk nivå. El biler hjelper litt mens hydrogen er fantastisk. Ved å bruke 20TWh vi har tilovers så kan dette omformes til 6TWh hydrogen kraft. Da er vi kvitt overskuddskraft. Fossil kull og gassidustri i europa kan øke produksjonen for å dekke opp minsket kraft import og prisene stiger. Vi som har hatt billig kraft må betale 1,5 for kwh og masse folk blir glade og milliardene ruller inn i kassen til våre kjære kraftverkseiere. Samtidig kan vi ha endel båter og biler som går på hydrogen.

 

Ikke noe galt med landstrøm. Det er bare positivt spes når det erstatter tungolje og urensede dieselmotorer.

Endret 28. februar 2018 av U0RPREN6

[Sturle S]

Elektrisk drift er selvfølgelig en fordel på så mange måter.

Batteri-elektrisk når det er mulig, med Hydrogen somrekkeviddeforlenger når det er naturlig.

Det som ikke er naturlig er å kaste bort gode arbeidskrefter og resurser på kabler til utlandet og/eller selge vår fornybare, forurensningfrie, kraft når det er bruk for den her, i vinterlandet Norge.

Hydrogen i staden for straum for å senke verknadsgrada og eksport av olje og kol framfor straum, for å forsikre oss om at dei globale CO2-utsleppa vert høgast mogeleg? Du hatar jordkloden du, "Fri diskusjon og kunnskap". Er det eit hat mot natur og miljø som ligg bak hydrogenfanatismen din?

 

Vi sel arvesylvet vårt, olje og gass som har vore der i millionar av år, over nokre få år for å finansiere festen no, sjølv om det fører til usunn forureining over heile kloden. Men fornybar energi, som kjem att år etter år, det vil du heller sløse vekk enn å eksportere overskotet av? I den grad vi har overskot. Av og til er det knapt, og då må industrien rasjonere. På morgonen i dag er straumprisen i NO1, NO3 og NO4 over 2 kroner/kWh, og mykje industri reduserer produksjonen for å kjøpe mindre straum enn vanleg. I NO2, som har kablane til Europa, kostar straumen ca 40 øre/kWh. Det er difor kraftkrevjande industri etablerer seg i NO2, ikkje i resten av landet. Industrien vil gjerne vere sikra stabil forsyning. Med utlandskablar vert dei mindre avhengig av veret og kraftsituasjonen i Noreg.

[Beernuts]

Gnålet om CO2-utslipp er irrelevant når det kommer til landstrøm i byer, der NOx-utslipp fra skip uten katalysatorer eller partikkelfiltre spyr ut mer enn hele bilparken.. Vedovner er mye verre, men de fornyes fortløpende uansett.

[HF-]

 

Elektrisk drift er selvfølgelig en fordel på så mange måter.

Batteri-elektrisk når det er mulig, med Hydrogen somrekkeviddeforlenger når det er naturlig.

Det som ikke er naturlig er å kaste bort gode arbeidskrefter og resurser på kabler til utlandet og/eller selge vår fornybare, forurensningfrie, kraft når det er bruk for den her, i vinterlandet Norge.

Hydrogen i staden for straum for å senke verknadsgrada og eksport av olje og kol framfor straum, for å forsikre oss om at dei globale CO2-utsleppa vert høgast mogeleg? Du hatar jordkloden du, "Fri diskusjon og kunnskap". Er det eit hat mot natur og miljø som ligg bak hydrogenfanatismen din?

 

Vi sel arvesylvet vårt, olje og gass som har vore der i millionar av år, over nokre få år for å finansiere festen no, sjølv om det fører til usunn forureining over heile kloden. Men fornybar energi, som kjem att år etter år, det vil du heller sløse vekk enn å eksportere overskotet av? I den grad vi har overskot. Av og til er det knapt, og då må industrien rasjonere. På morgonen i dag er straumprisen i NO1, NO3 og NO4 over 2 kroner/kWh, og mykje industri reduserer produksjonen for å kjøpe mindre straum enn vanleg. I NO2, som har kablane til Europa, kostar straumen ca 40 øre/kWh. Det er difor kraftkrevjande industri etablerer seg i NO2, ikkje i resten av landet. Industrien vil gjerne vere sikra stabil forsyning. Med utlandskablar vert dei mindre avhengig av veret og kraftsituasjonen i Noreg.

Flaks gjer at det er vind i danmark og tyskland no, dei produserer ca 30 gw vindkraft no. Hadde det vore vindstille kunne straumprisane vorte skikkelig stygge.

Eg meiner det er viktig med kraftutveksling med utlandet, men når dei vil nå tak i norsk reguleringskapasitet burde utlendingane betale heile kabelprosjekta.

[HF-]

Når oss diskutera straum, kvifor er ikkje kapasiteten til ørskog -fardal i full bruk i dag? Prisforskjell på 150 euro/mwh mellom sone5 og 3, likevel kjem berre 450 mw nordover?!? Linja skulle vel ha en kapasitet på 2000mw. Kan det vere at østlendingane vil ha kraftoverskuddet i sogn og fjordane sjøl?

[Sturle S]

Når oss diskutera straum, kvifor er ikkje kapasiteten til ørskog -fardal i full bruk i dag? Prisforskjell på 150 euro/mwh mellom sone5 og 3, likevel kjem berre 450 mw nordover?!? Linja skulle vel ha en kapasitet på 2000mw. Kan det vere at østlendingane vil ha kraftoverskuddet i sogn og fjordane sjøl?

Den brukbare kapasiteten er berre omlag 500 MW. Det var kjent mange år før linja vart bygd, og utrekningar av stråling og liknande har lagt til grunn 500 MW kapasitet. Kvifor dei overdimensjonerte linja veit eg ikkje, sidan ho må flyttast med større avstand til skular og bustadar dersom dei skal bruke meir av kapasiteten anna enn unntaksvis. Etter mi meining er heile linja eit resultat av sta politikarar og Statnett som ville ha viljen sin koste kva det koste ville. Dei selde inn linja med 2000 MW kapasitet for å få politisk støtte, og presiserte at den faktiske kapasiteten ikkje er meir enn 500 MW når naboane klagde.

[Sturle S]

Flaks gjer at det er vind i danmark og tyskland no, dei produserer ca 30 gw vindkraft no. Hadde det vore vindstille kunne straumprisane vorte skikkelig stygge.

Eg meiner det er viktig med kraftutveksling med utlandet, men når dei vil nå tak i norsk reguleringskapasitet burde utlendingane betale heile kabelprosjekta.

 

Kvifor det? Kablane genererer jo store inntekter til eigarane, som for Statnett sin del går til å redusere nettleiga. Det vart politisk oppstand då regjeringa ville la lokale nettselskap (hovudsakleg eigd av kommunar og fylkeskommunar) byggje kabel frå Eidfjord til Peterhead i Skottland, for å kunne bruke kraftverket i Eidfjord som reguleringsmagasin for vindkraft i Skottland. (Statoil har bygd sin havbaserte vindpark utanfor Peterhead.) Då vil inntektene gå til å redusere nettleiga for dei lokale forbrukarane, og ikkje heile landet.

[HF-]

 

Flaks gjer at det er vind i danmark og tyskland no, dei produserer ca 30 gw vindkraft no. Hadde det vore vindstille kunne straumprisane vorte skikkelig stygge.

Eg meiner det er viktig med kraftutveksling med utlandet, men når dei vil nå tak i norsk reguleringskapasitet burde utlendingane betale heile kabelprosjekta.

Kvifor det? Kablane genererer jo store inntekter til eigarane, som for Statnett sin del går til å redusere nettleiga. Det vart politisk oppstand då regjeringa ville la lokale nettselskap (hovudsakleg eigd av kommunar og fylkeskommunar) byggje kabel frå Eidfjord til Peterhead i Skottland, for å kunne bruke kraftverket i Eidfjord som reguleringsmagasin for vindkraft i Skottland. (Statoil har bygd sin havbaserte vindpark utanfor Peterhead.) Då vil inntektene gå til å redusere nettleiga for dei lokale forbrukarane, og ikkje heile landet.

Ja den dagen nettleiga går ned skal eg heise flagget:-) Det er prinsippet eg meiner blir feil, når norske kunder som får høgere straumpris på grunn av kablane må vere med å betale kabelen. Dette gjeld spesielt kabelen til england.

[Sturle S]

Ja den dagen nettleiga går ned skal eg heise flagget:-)

Det gjer ho nok ikkje, m.a. pga idiotiske påfunn som Ørskog-Fardal. Kvifor dimensjonere linja for 2 MW når dei veit at dei ikkje kan bruke meir enn 0,5 MW? Delar av traseen hadde allereie linjer med kapasitet på 200-300 MW. Dei har brukt veldig mykje pengar på å oppnå veldig lite. Hydro gjerne ville ha krafta frå Årdal og Høyanger til Sunndalsøra, og spelte opp mot politikarane som ville unngå gasskraft i Midt-Noreg. Dermed gjekk det politikk i saka, og når det går politikk i saker går det som regel gale.

 

Det er prinsippet eg meiner blir feil, når norske kunder som får høgere straumpris på grunn av kablane må vere med å betale kabelen. Dette gjeld spesielt kabelen til england.

Då kjem dei norske kundane dobbelt dårleg ut. Selskapa investerer i kabelen for å tene pengar. Helst skulle dei norske eigarane eigd heile kabelen og fått alle inntektene, men det går ikkje skottane med på. Skottane vil ha sin del av inntektene. Sidan denne kabelen ikkje krev noko meir nettutbygging på norsk side, treng ikkje norske kundar betale meir i nettleige av den grunn. Straumprisen kan stige med eit par øre i snitt i den regionen krafta kjem frå, men den har gjennomgåande lågare prisar enn resten av landet. Dvs at prisen i NO5 kan komme nærare det nasjonale gjennomsnittet.

[HF-]

 

Ja den dagen nettleiga går ned skal eg heise flagget:-)

Det gjer ho nok ikkje, m.a. pga idiotiske påfunn som Ørskog-Fardal. Kvifor dimensjonere linja for 2 MW når dei veit at dei ikkje kan bruke meir enn 0,5 MW? Delar av traseen hadde allereie linjer med kapasitet på 200-300 MW. Dei har brukt veldig mykje pengar på å oppnå veldig lite. Hydro gjerne ville ha krafta frå Årdal og Høyanger til Sunndalsøra, og spelte opp mot politikarane som ville unngå gasskraft i Midt-Noreg. Dermed gjekk det politikk i saka, og når det går politikk i saker går det som regel gale.

Det er prinsippet eg meiner blir feil, når norske kunder som får høgere straumpris på grunn av kablane må vere med å betale kabelen. Dette gjeld spesielt kabelen til england.

Då kjem dei norske kundane dobbelt dårleg ut. Selskapa investerer i kabelen for å tene pengar. Helst skulle dei norske eigarane eigd heile kabelen og fått alle inntektene, men det går ikkje skottane med på. Skottane vil ha sin del av inntektene. Sidan denne kabelen ikkje krev noko meir nettutbygging på norsk side, treng ikkje norske kundar betale meir i nettleige av den grunn. Straumprisen kan stige med eit par øre i snitt i den regionen krafta kjem frå, men den har gjennomgåande lågare prisar enn resten av landet. Dvs at prisen i NO5 kan komme nærare det nasjonale gjennomsnittet.

Ja dei sei to øre, men tida vil vise. Denne kabelen har kapasitet til å sende ut 12 twh i året. The guardian skriv at straumen koster 45-50 pund/ mwh vanligvis på denne tida, men den fekk en topp på 990 pund/ mwh på torsdag. Og eg syntes det var ille med 200...

[Sturle S]

Ja dei sei to øre, men tida vil vise. Denne kabelen har kapasitet til å sende ut 12 twh i året.

Dersom kablane berre kunne sende kraft ut, ville vi ikkje hatt mykje att her i landet. Hovudpoenget er at dei går begge vegar. Storbritannia har, som du skriv, dyr reguleringskraft. Difor er det veldig stor skilnad mellom timar med høg pris og timar med låg pris. Prisskilnaden gjer at kabeleigarane får gode inntekter ved å selje billig britisk overskotskraft dyrt i Noreg, eller billig norsk reguleringskraft og overskotskraft dyrt i Storbritannia. Netto over året vert effekttransporten ut av Noreg mykje mindre enn 12 TWh.

[HF-]

 

Ja dei sei to øre, men tida vil vise. Denne kabelen har kapasitet til å sende ut 12 twh i året.

Dersom kablane berre kunne sende kraft ut, ville vi ikkje hatt mykje att her i landet. Hovudpoenget er at dei går begge vegar. Storbritannia har, som du skriv, dyr reguleringskraft. Difor er det veldig stor skilnad mellom timar med høg pris og timar med låg pris. Prisskilnaden gjer at kabeleigarane får gode inntekter ved å selje billig britisk overskotskraft dyrt i Noreg, eller billig norsk reguleringskraft og overskotskraft dyrt i Storbritannia. Netto over året vert effekttransporten ut av Noreg mykje mindre enn 12 TWh.

Norger er venta å importere like mykje som blir eksportert, men kabelen til england er venta å ha eksport stort sett heile tida. Då kan eksporten bli 12 twh i året, og en mykje større effekt på straumprisen enn to øre

[Sturle S]

 

 

Ja dei sei to øre, men tida vil vise. Denne kabelen har kapasitet til å sende ut 12 twh i året.

Dersom kablane berre kunne sende kraft ut, ville vi ikkje hatt mykje att her i landet. Hovudpoenget er at dei går begge vegar. Storbritannia har, som du skriv, dyr reguleringskraft. Difor er det veldig stor skilnad mellom timar med høg pris og timar med låg pris. Prisskilnaden gjer at kabeleigarane får gode inntekter ved å selje billig britisk overskotskraft dyrt i Noreg, eller billig norsk reguleringskraft og overskotskraft dyrt i Storbritannia. Netto over året vert effekttransporten ut av Noreg mykje mindre enn 12 TWh.

Norger er venta å importere like mykje som blir eksportert, men kabelen til england er venta å ha eksport stort sett heile tida. Då kan eksporten bli 12 twh i året, og en mykje større effekt på straumprisen enn to øre

Eg sette opp eit rekneark ein gong, og rekna ut kva nettotransporten for eit heilt år vart om straumen alltid gjekk frå lågaste til høgaste prisområde. Eg hugsar ikkje det nøyaktige resultatet, men det stemmer at for Storbritannia var det nesten berre ut for det året eg sjekka. Det vil endre seg etter kvart som Storbritannia byggjer ut stadig meir sol- og vindkraft. Med 1,4 GW overføringskapasitet til Noreg, kan Storbritannia erstatte 1,4 GW med gasskraft med 2,8 GW vindkraft, utan å risikere at fortenesta forsvinn i negativ straumpris når det er god vind. Ved nullvind kan kabelen levere det gasskraftverket gjorde. Når vinden leverer meir enn 1,4 GW kan dei eksportere det overskytande til Noreg.

 

Eg trur ikkje 1,4 GW til Storbritannia vil ha all verda å seie for prisen, i alle fall utanfor NO5. I tillegg kjem NSL og ein kabel mellom Danmark og Storbritannia. Den samla effekten av desse kablane er at prisen vil stige med nokre få øre på kort sikt, og gå ned på litt lengre sikt fordi det vert tryggare å investere i sol- og vindkraft i Storbritannia. Faren for svært låg eller negativ straumpris ved full produksjon er sterkt redusert. I tillegg vert det meir lønsamt å investere i ny kraftproduksjon i Noreg og Danmark, so lenge prisen er nokre øre høgare.