Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Utelukket fra en klasse"reunion"


Anbefalte innlegg

Som tittelen sier ble jeg utelukket fra en klasse reunion som nettopp var.

 

Dette var fra ungdomskolen og det er nå 10 år siden.

Jeg kom fra en liten skole med bare 2 klasser som skulle fordeles på 7 nye klasser.

fordelingen ble veldig skjev og jeg endte alene i en klasse og de resterende fra min gamle klasse ble delt i 2 og satt i hver klasse.

 

Jeg var naturligvis litt tilbakeholden når jeg blir satt i en klasse der alle kjente hverandre og ingen tok særlig initiativ til å ønske meg velkommen eller inkludere meg det første året.

Så jeg var sett på som den stille personen, jeg var jo selvfølgelig aktiv osv og hadde en helt normal skolegang, men utenfor ble jeg aldri inkludert. Ikke at jeg la mye merke til dette og tenkte over det før senere siden jeg hadde de andre gamle klassekameratene jeg hang med etter skoletiden.

 

Men årene gikk og 9-10 klasse var som normalt. Det ble fester og vi knyttet bånd alle om en, noen gikk jeg på vgs med også senere og vi hadde helt normale forhold.

 

Jeg husker alle veldig godt og mesteparten av tiden fra ungdomskolen.

Etter endt vgs så jeg ikke mye av de gamle klassekameratene og slik det har sett ut på facebooken for mange av de, så var det de fleste som ble spredt om rundt i landet med diverse utdanning og jobber.

 

Så fikk jeg da vite at det hadde vært en reunion når jeg møtte en gammel klassekamerat på byen, som jeg ofte gjør og da tar vi som regel en prat. Og han lurte på hvorfor jeg ikke var der, Jeg forklarte at jeg ikke hadde mottatt noe invitasjon og visste ikke om dette. Så han fortalte hvem som hadde stelt i stand og hun hadde jeg fortsatt på facebook så jeg tok å sendte en melding før å spørre om det hadde skjedd en glipp.

 

Hun hadde da "glemt" meg. Og det hadde visstnok de andre som hadde slengt seg på å hjelpe til med å arrangere.

 

Litt sjokkert så sier jeg "null skade skjedd..var bare nysgjerrig" og fortsatte livet mitt.

Senere var jeg ute i "gamle bygda" og møtte flere av de som var på reunionen og ingen husket meg.

 

Ble egentlig litt paff..par av disse hjalp jeg så å si hver dag i 1 år med trening.

2 av jentene som var stormforelsket i meg i 10 klasse. Hadde overhodet ingen anelse hvem jeg var.

 

Og da ble jeg helt nysgjerrig på hvordan de klarte å glemme meg på 10 år, eller om de bare rett å slett har blitt så selvopptatte. Jeg kan til dags dato fortsatt ramse opp alle jeg gikk i klasse med fra 1 klasse. Og mange av de har jeg ikke sett eller snakket med på snart 14 år.

 

Har absolutt ikke noe spesiell hukommelse. Så var jeg bare så lett å glemme eller kan det være at de faktisk ønsket å ekskludere meg? 

Jeg har aldri gjort noen vondt og stått opp for urettferdighet, så jeg kunne aldri se for meg at noen har noe imot meg heller.

 

Jentene som arrangerte det var av den "populære" typen som alltid var med eldre gutter og ville ikke menges med oss som var ekle og umodne, men blir folk så smålige?  

 

Var en veldig bisarr opplevelse å få høre egentlig..



Anonymous poster hash: d27d0...16a
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg gikk igjennom invitasjonenslisten til en klasseeunion jeg er invitert til, og det er mange jeg hadde glemt eksisterte, og flere jeg faktisk ikke vet hvem er, men som jeg tydeligvis har gått i paralellklasse med. Selvfølgelig folk jeg selv ikke hadde mye å gjøre med. Poenget er allikevel at man ikke kan huske alle man møter.

 

Jeg har dessuten valgt å ikke ta del av reunionen da opplegget virket noe dårlig. Tviler på at jeg går glipp av noe, og det gjorde nok ikke du heller.

 

Du synes sikkert det er sårende å bli glemt, men du burde ikke legge noe følelser i det. Det er tross alt bare klassekamerater. Ekte venner har du valgt i ditt voksne liv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Var med på en 5 år reunion, det var ikke noe å skrive hjem om. Dårlig oppmøte og folk virket veldig overfladiske. De fleste snakket kun med 2-3 andre som de snakket med for lenge siden. Slike møter er veldig oppskrytt, de fremover istedet, dette gjør deg ikke noe godt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og da ble jeg helt nysgjerrig på hvordan de klarte å glemme meg på 10 år, eller om de bare rett å slett har blitt så selvopptatte.

Selvopptatte?

 

De husket vel alle de andre?

 

Så var jeg bare så lett å glemme eller kan det være at de faktisk ønsket å ekskludere meg?

Med mindre det er noen grunn til at du skulle blitt ekskludert, så tror jeg du bare er lett å glemme.

 

Jeg er enig i at det høres litt rart ut, og skjønner at det er kjipt å innse at for alle du kjente på barneskolen kunne du nå like gjerne vært død.

 

Kanskje forklaringen er så enkel at du ikke var med på klassebildet som arrangørene brukte som huskelapp da de inviterte til festen. At ingen andre som skulle "hjelpe" heller har husket deg kommer antageligvis av at ingen har engasjert seg i arrangementet og antatt at "noen andre" gjør det.

Lenke til kommentar

Hvorfor bry seg? dette er folk du ikke har sett eller hørt fra på 10 år, jeg har aldri skjønt vitsen med sånne reunions. Kommer aldri til å henge med dem igjen uansett. Alle er på helt andre faser i livet.

 

Jeg husker bare et par folk jeg gikk på skolen med fremdeles.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Som du ser TS. Noen er bare helt enormt dårlige på å huske andre mennesker. Jeg synes også det var sårt en periode at jeg kunne navn på alle jeg har gått i parallellklasse siden barneskolen, og omtrentlig bursdag på alle jeg har gått i klasse med, men at noen av de kule ikke kunne huske at vi gikk i klasse i 10 år. Heldigvis innså jeg at de som husker så lite av sin egen oppvekst har det langt verre enn meg, som synes at det kan være litt rart at en bekjent ikke vet hvem jeg er...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Husker knapt hva folk i slekta heter, og ennå mindre fra skoleklassene/vgs/universitetet - med unntak av bestekompisene. Kan kanskje klare å grave opp noe hvis jeg gjør en ordentlig sjelegranskning - men hvem gidder.

 

Ville ikke lagt for mye i at du ble glemt.

Endret av Flaxkikkert
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Så var jeg bare så lett å glemme eller kan det være at de faktisk ønsket å ekskludere meg? 

 

 

 

Anonymous poster hash: d27d0...16a

 

 

 

Med mindre du var i en klasse med 500 stykker, skal det godt gjøres å glemme noen....med mindre de som arrangerer er tilbakestående. 

 

 

 

 

Jeg har aldri gjort noen vondt og stått opp for urettferdighet, så jeg kunne aldri se for meg at noen har noe imot meg heller.

 

Wow, da jeg gikk på skolen var det ingen som "stod opp for urettferdighet". Muligens det er en generasjons greie. 

 

 

 

 

 

 

 

Uansett. Du går trolig ikke glipp av noe. Se fremover.

Endret av Krig og fred
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg husker bare par-tre stykker fra ungdomsskolen; de jeg likte, og de jeg ikke kunne fordra. Resten har jeg glemt. Men hadde jeg arrangert en gjenforeningsfest hadde jeg nok gjennomført en god undersøkelse slik at alle fikk invitasjon. Når det kommer til min egen ungdomsskole var miljøet så råttent at jeg tror de fleste av mitt kull helst vil glemme de tre årene.

Lenke til kommentar

Min erfaring er at det er to type mennesker som drar på reunions;

- de som vil vise hvor vellykket de er blitt eller hvor mislykkede de populære har blitt siden sist

- og de som vil prate med gamle kjente og faktisk genuint gleder seg

 

De første ødelegger alltid for de andre. Alltid.

 

Så - good riddance :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Husker mine langt eldre unkler og tanter og besteforeldre som fortalte om sine reunions som de faktisk gledet seg til hver bidige gang. Den ene tanten mente at jeg bare kunne glede meg når min tur kom...

 

Jauda... jeg husker mange av dem, men det disse eldre folkene ikke tenker på er at tiden er blitt helt snudd opp-ned; kollektiv egoisme, falskhet og pompøsitet råder mest nå.

 

Jeg har ikke facebook og gir egentlig blanke i de jeg gikk på ungdomskolen og vgs med, men jeg fikk gjennom bekjente av meg vite at det hadde blitt gjennomført 2 slike reunions; en i forbindelse med ungdomskolen og fra det året jeg var i forsvaret.

 

Regnet egentlig aldri med at jeg noensinne ville blitt invitert så det kom ikke som noen overaskelse. Har alltid vært en som har tørt å stå for mine egne valg og meninger og da blir man ikke akkurat "populær".

Slike romantiserte tanker om heftige "reunions" ala-murica er like virkelig som flyvende boaer. Så ja, good riddance - la dem få kave i sin egen oppgulp :)



Anonymous poster hash: 10b14...474
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tenker sånn: Hvis de er så egoistiske og har så lav integritet at de utelukker visse medelever, så vil jeg ikke være med likevel. Da har de allerede vist sitt sanne ansikt. Hvis du skal være trist for noe, så vær det fordi de har tapt seg så mye. Men ikke la det ødelegge dagen din.

 

Vi stues inn i disse klassene i skolen fra tidlig alder for at vi skal lære sosiale ferdigheter. Jeg synes at det på mange måter virker mot sin hensikt. Det er fordi vi ikke lærer om psykologi, psykisk helse eller personlig utvikling samtidig. Altså, alt bare overlates til tilfeldighetene. Da blir det sånn dritt som det her.

 

Man gir ikke noen verktøyene og materialene til å bygge et hus og bare håper at det ordner seg. Folk må trenes og læres opp. Så det er ikke rart at mye går galt.

Endret av Taurean
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Må være en gjeng med Alzheimers her ? Hvis du gjorde veldig lite ut av deg er det ikke sikkert at de tenkte på deg når de arrangerte festen, men at de ikke husker hvem du var virker noe snodig.

 

Selv husker jeg navn på nesten alle jeg gikk i klasse med, også i parallell klasser. Vi var forøvrig 4 klasser. Og jeg har ikke noe spessielt god hukommelse, er vel heller ganske distre og glemmer ting hele tiden. Er ca 13 år siden jeg gikk ut av ungdomskolen.

Lenke til kommentar

Jeg er hele tiden sikker på at jeg husker folk jeg gikk i samme klasse eller paralellklasse med, men når jeg ser enkelte bilder og folk på fb grupper og sånt for kullet på den skolen så ser jeg ofte navn og fjes jeg tror jeg aldri har sett før, men jeg gikk jo i samme klasse som dem! 

Så jeg tror at de som sier at de husker alle ikke egentlig gjør det. Vi bare tror vi gjør det. 

Lenke til kommentar

Tok kontakt med damene som var ansvarlig for hele greia.

 

Det viser seg at hun ene ikke ville ha meg der pga jeg avviste henne på byen en tid tilbake,

og de andre sa ikke noe imot.

 

Så da tenker jeg at skal hun få være så smålig så får vell det være, Hadde jo vært fint å kunne se gamle kjente og se hvordan andre har det, men men det får nå så være...



Anonymous poster hash: 6b2db...3bd
Lenke til kommentar

Jeg husker absolutt alle jeg har gått i klasse med siden 7. klasse.

 

 

Tok kontakt med damene som var ansvarlig for hele greia.

 

Det viser seg at hun ene ikke ville ha meg der pga jeg avviste henne på byen en tid tilbake,

og de andre sa ikke noe imot.

 

Så da tenker jeg at skal hun få være så smålig så får vell det være, Hadde jo vært fint å kunne se gamle kjente og se hvordan andre har det, men men det får nå så være...



Anonymous poster hash: 6b2db...3bd

 

 

Det var smålig ja. Er jo helt krise for et kvinnemenneske å bli avvist

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...