Leve for deg selv og ikke alle andre

[beamerboy]

Hei. Jeg er en gutt på 20år som våren 2017 fullførte videregående. Jeg jobbet gjennom hele sommeren og fikk dermed ikke noe pause mellom videregående og universitetet som jeg går på nå. Jeg kom inn på venteliste på universitetet, men fikk melding en uke før at jeg var tatt opp. Jeg pakket tingene mine og dro, og visste ikke helt hva jeg ga meg ut på. Jeg merket veldig fort at dette var videregående tatt til et vanskeligere nivå. Jeg var veldig skolelei på videregående så det hjalp ikke stort på motivasjonen. Har en del kompiser i Oslo som jeg begynte å dra på byen med hver helg, etterhvert flere dager i uken også. Jeg glemte skolen og jeg endte opp med å stryke på 3/4 eksamener. Et resultat av lite oppmøte. Jeg hadde fri nesten hele januar, så jeg var hjemme og gjorde absolutt ingenting, jeg hadde mye tid til å tenke over livet mitt. Jeg var lei festing, jeg hadde ingen lyst til å gå på skole.

 

Allikevel bestemte jeg meg for å fortsette inn i det andre semesteret. Det startet godt og jeg ble bedre kjent med gutta jeg gikk i klasse med. Men den konsentrasjonen til skole varte ikke lenge, og nå sitter jeg her igjen, falt ut av alle fag.

 

Grunnen til at jeg snakker om skole er fordi jeg føler det er grunnen jeg ikke er glad. Jeg vil gjerne utdanne meg, men jeg kan ikke tenke meg å gå på skole akkurat nå. Grunnen til at jeg fortsatte er av hensyn til mine foreldre, da de er veldig stolte og glad for at jeg går på universitet. Jeg gjør dette for dem, men jeg kan ikke leve i den løgnen om at dette går bra for alltid.

 

Jeg har lyst til å reise, kjøre USA på tvers og opp og ned, backpacke gjennom Australia og Sør-Amerika. Jeg vil leve livet, jeg vil gjøre de tingene som jeg vet jeg aldri vil få gjort når livet endelig tar deg, og jeg føler at det skjer etter man er ferdig med en høyere utdanning.

 

Jeg er livredd for fremtiden, jeg klarer ikke å se lengre enn en uke fram i tid, og jeg har ingen anelse hvor livet vil ta meg, men jeg vil aldri se tilbake på denne tiden som en bra tid i livet mitt. Jeg sitter på rommet i kollektivet hele dagen med mindre jeg er på trening, eller på forelesninger (der jeg drømmer meg bort i telefonen). Dagene går i ett og jeg har ingenting som gjør meg lykkelig, bortsatt fra ei veldig grei kjæreste, men hun bor ikke her. Jeg tror jeg kommer til å utvikle depresjoner hvis jeg fortsetter i denne retningen. 

 

Poenget mitt er; hvor mye penger burde man spare opp for å dra på et lite eventyr? Er det noen som har erfaring med det og kan gi meg noen tips? 

[Gjest Slettet+921324]

Jeg liker fjellturer. Hadde også en dårlig start på studiene, strøk på eksamener veldig mange ganger. For meg var ikke et helt sabbatsår nødvendig, men skrapa sammen ca 20k til en treukers tur som jeg brukte på friluftsliv og kanonfylla i Storbrittania. Levde godt på den turen, og mange mindre turer her i Norge. Friluftslivet gjorde studietiden mer overkommelig. Det er mange ting som kan gjøre universitetsstudier lettere (sosialt liv, kultur-events, hobbyer osv), men jeg kan ikke få anbefalt friluftsliv nok. Naturen tilbyr et pusterom og gir tid for god refleksjon, noe et rom i kollektiv ikke tilbyr "by default".

Takk for at du deler dine tanker. Jeg kjenner meg igjen i deler av trådstarten. Det er nok flere som kan relatere til en travel overgang fra VGS til universitet/høgskole.

[Taurean]

Livet er åpent til å gjøre som du vil med.

 

Hva er motivasjonen din til å jobbe med det du utdanner deg til/som? Lønn og/eller lidenskap for faget?

 

Du -kan- jo bryte ut og ta fri på ubestemt tid. Hvor lenge tror du at du vil trenge for å hente deg inn igjen?

 

Jeg vil anbefale at du skriver ned en grov livsplan. Du må ha en plan for å fungere. Å prate med foreldra dine om det kan være en mulighet. Kanskje de vil forstå og backe deg gjennom et friår eller lignende hvis de er rike.

 

Ingenting godt kommer vel ut av at du gir opp skole og arbeidslivet for alltid.

 

Kan kanskje være en idé å snakke med fastlege og få noen psykologtimer også? For å kartlegge symptomer og dreie livet inn på "riktig" retning igjen, selv om jeg er forsiktig med bruken av "riktig" her. Så lenge man ikke blir fullkommen kriminell på heltid, så er det vel ikke så mye feil man får gjort.

[Feh]

Jeg startet min høyere utdanning på samme måte, bare at jeg feilet to år på rad. Deretter ble jeg kalt inn i militæret og var der et drøyt år. Men jeg var like lite sugen på skole da jeg var ferdig, men jeg ville ta høyere utdanning uansett.

 

Løsningen for min del ble å dra til en karriereveileder (privat) og få råd. Det kostet litt, men det er kanskje den beste investeringen jeg har gjort i hele mitt liv. Resultatet ble at jeg fikk konkrete forslag basert på mine ferdigheter og mine interesser. Da jeg omsider startet på studiet jeg ble anbefalt var det null stress å fullføre.

 

En annen ting: Vurder å droppe universitetet og begynn på høyskole istedet. Jeg innbiller meg at undervisningen (innholdet og metodene) på universiteter er veldig akademiske, mens høyskoler har en noe mer praktisk tilnærming. Jeg gikk noenlunde tilsvarende studie på høyskole som jeg feilet på universitetet, men hadde null problem med å forstå det som ble lært bort på høyskolen. Læremetodene var faktisk så mye bedre at jeg fikk bare A og B i fag jeg strøk i på universitetet.

[Salvesen.]

Livet tar deg aldri, en kan alltids reise på tur. 

[Gjest Slettet+9817324]

http://www.azquotes.com/quote/635689

[Skurupu]

Du kan når som helst dra ut på eventyr. Skjønner ikke helt hvorfor det blir skulle bli vanskelig å få til etter at du er ferdig utdannet. Men om du føler at du må gjøre det nå, så gjør du det nå.

 

Jeg er 32 men tenker fremdeles på samme måte som deg. Jeg vil ikke at livet skal starte. Å være voksen er jævlig kjedelig. For min egen del trur jeg løsningen er å forbli barnløs. Har du ikke barn, så har du ingenting som holder deg tilbake. Du kan når som helst røske opp røttene og dra ut i verden.

 

 

Angående det siste spørsmålet ditt, så må du utdype litt. Det kan koste alt fra fem tusen til flere hundre tusen. Hva skal du gjøre? 3 ukers road trip i USA? 6 måneder i Asia? Ekspedisjon til Antarktis?

[Gjest Slettet+9817324]

I'm not in this world to live up to your expectations and you're not in this world to live up to mine. Bruce Lee
 

Endret 20. april 2018 av Slettet+9817324