Hvor lenge kan butikker lagre videoopptak?

[AnonymDiskusjon]

Hvor lenge kan videoopptak ifra butikk brukes som bevis? Mener å ha lest et sted at butikk kan maks oppbevare videodata i 7 dager. og om de sender det til politiet, kan politiet maks lagre det i 30 dager med mindre det blir tatt ut tiltale. Stemmer dette? og vil det si at maks tid video ifra butikk kan brukes som bevis er 37 dager om det ikke blir tatt ut tiltale?

Anonymous poster hash: c974d...f70

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Butikken kan oppbevare opptak i max 7 døgn. Dersom politiet krever uttaket utlevert gjennom en formell prosess, kan butikken oppbevare det i inntil 30 dager, men dersom det ikke har blitt hentet/overlevert til politiet innen denne fristen skal det slettes. Hva som er reglene for opptak etter at de er overlevert politiet vet jeg ikke, men ser ikke bort fra at politiet kan beholde et opptak så lenge der er nødvendig, som bevis i en sak, for eks.

[Big_JT]

Video kan normalt kun lagres i 7 dager. Har det skjedd en hendelse som vil ha interesse i en politisak kan man lagre opptak rundt hendelsen i 30 dager. Når 30 dager er gått skal video enten være overlevert politiet eller slettet.

 

Politiet kan så lagre video så lenge som det er nødvendig. Etterforskning, ventetid for retten, anke osv. kan gjøre at video kan lagres lenge......

 

OBS. Nye regler til personvern som er på vei inn vil sansynligvis endre på dette.

 

Edit: Skrivefeil

Endret 27. februar 2018 av Big_JT

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Video kan normalt kun lagres i 7 dager. Har det skjedd en hendelse som vil ha interesse i en politisak kan man lagre opptak rundt hendelsen i 30 dager. 

Stemmer ikke helt. Opptak kan ikke lagres mer enn 7 dager. Det er ikke den behandlingsanvarlige som kan velge om opptak skal lagres utover 7 dager. Det må foreligge en begjæring om utlevering av opptak (begrunnet, med sted, dato og tidspunkt) før de 7 dagene er utløpt, for at opptaket skal kunne lagres lenger. 

 

Det er riktignok unntak for enkelte næringer, som banker.

[AnonymDiskusjon]

ok, hvordan kan videobevis brukes? la oss si en person blir stoppet ved siste betalingspunkt, personen erkjenner tyveriet og har noe han/hun ikke har betalt for i lommen. Butikksjef fatter mistanke om at personen har begått tyveri tidligere. sjekker videodata for siste 7 dagene og ser at personen har puttet ting i lommen som han/hun ikke betalte for i kassen. Siden personen  ikke ble stoppet ved siste betalingspunkt og ikke har varen synlig på video når han/hun forlater butikken. kan dette da straffeforfølges?

Anonymous poster hash: c974d...f70

[Big_JT]

 

Video kan normalt kun lagres i 7 dager. Har det skjedd en hendelse som vil ha interesse i en politisak kan man lagre opptak rundt hendelsen i 30 dager. 

Stemmer ikke helt. Opptak kan ikke lagres mer enn 7 dager. Det er ikke den behandlingsanvarlige som kan velge om opptak skal lagres utover 7 dager. Det må foreligge en begjæring om utlevering av opptak (begrunnet, med sted, dato og tidspunkt) før de 7 dagene er utløpt, for at opptaket skal kunne lagres lenger. 

 

Det er riktignok unntak for enkelte næringer, som banker.

 

 

Hmm. Muligt noen av kundene jeg har kommer i unntakene, men vanskelig å diskutere her uten å komme i klammer med div. taushetserklæringer...  Holder meg mest til montering og drift av slikt utstyr. Utover å legge inn automatisk sletting etter 7 dager overlater jeg ansvaret med uthenting og behandling av video til kunde.

 

Vet en av kundene mine hadde "revisjon" fra datatilsynet etter en sak som kom opp i media. Var der jeg fikk forståelse for at de henter ut data for lagring i 30 dager om det har oppstått en hendelse som kan komme til å bli anmeldt.

[Dubious]

Gjelder dette privatpersoner også, f.eks dashcam?

[TMB]

Gjelder dette privatpersoner også, f.eks dashcam?

Dashcam regnes ikke som fastmontert da man kjører rundt med det, så der gjelder ikke disse reglenei det hele tatt.

 

Privat overvåking hjemme i huset ditt for eksempel (eller av gårdsplassen din) tror jeg at også er utelatt fra reglene om 7 dager etc., men fint om noen andre kan bekrefte dette.

[Mohdaw]

 

ok, hvordan kan videobevis brukes? la oss si en person blir stoppet ved siste betalingspunkt, personen erkjenner tyveriet og har noe han/hun ikke har betalt for i lommen. Butikksjef fatter mistanke om at personen har begått tyveri tidligere. sjekker videodata for siste 7 dagene og ser at personen har puttet ting i lommen som han/hun ikke betalte for i kassen. Siden personen  ikke ble stoppet ved siste betalingspunkt og ikke har varen synlig på video når han/hun forlater butikken. kan dette da straffeforfølges?

 

Anonymous poster hash: c974d...f70

 

Videobevis kan brukes som ethvert annet lovlig ervervet bevis. Det kan brukes imot deg for å bevise en påstand. F. eks i en straffesak eller erstatningssak. Det er opp til retten å bedømme verdien av beviset. 

 

Til spørsmålet ditt om det forestilte scenario kan straffeforfølges så er svaret ja. Det kan straffeforfølges. Grensen for tyveri/naskeri i Norge går ved at personen tar en gjenstand og setter den i lommen før han har betalt for den. En har da fullbyrdet den straffbare handlingen. 

 

Du vil vanskelig overtale en dommer om at du puttet noe i lommen for så å legge den fra deg et annet sted uten hold i andre bevis til støtte for påstanden.

[Sithric]

 

 

ok, hvordan kan videobevis brukes? la oss si en person blir stoppet ved siste betalingspunkt, personen erkjenner tyveriet og har noe han/hun ikke har betalt for i lommen. Butikksjef fatter mistanke om at personen har begått tyveri tidligere. sjekker videodata for siste 7 dagene og ser at personen har puttet ting i lommen som han/hun ikke betalte for i kassen. Siden personen ikke ble stoppet ved siste betalingspunkt og ikke har varen synlig på video når han/hun forlater butikken. kan dette da straffeforfølges?

 

Anonymous poster hash: c974d...f70

 

Videobevis kan brukes som ethvert annet lovlig ervervet bevis. Det kan brukes imot deg for å bevise en påstand. F. eks i en straffesak eller erstatningssak. Det er opp til retten å bedømme verdien av beviset.

 

Til spørsmålet ditt om det forestilte scenario kan straffeforfølges så er svaret ja. Det kan straffeforfølges. Grensen for tyveri/naskeri i Norge går ved at personen tar en gjenstand og setter den i lommen før han har betalt for den. En har da fullbyrdet den straffbare handlingen.

 

Du vil vanskelig overtale en dommer om at du puttet noe i lommen for så å legge den fra deg et annet sted uten hold i andre bevis til støtte for påstanden.

Ikke helt riktig det du sier om nasking. Man har ikke begått en straffbar handling før man har passert siste betalingspunkt.

[LMH1]

Ikke helt riktig det du sier om nasking. Man har ikke begått en straffbar handling før man har passert siste betalingspunkt.

Seriøst? Så du mener man kan spise sjokolade i butikken uten å betale og fremdeles ikke straffbart man sier bare man tok en sjokolade fordi man trodde det var smaksprøve. Greit butikken kan si enten må man betale for varen eller bli anmeldt for det.

For vet rema 1000 butikker sier alle som smaker dems sjokolade må betale 50 kr i gebyr.

Kun for å ungå problemet. Men det er vel heller ikke lov. Særlig hvis det er en sjokolade som koster noen får kr.

 

Coop,meny har vel foreløpig ikke valgt hvor grensen går på smaksprøve og spising men vil anbefale å betale alltid.

De vil kanskje godta å smake en for å kjøpe resten, men ikke kun for å smake hvis det ikke står smaksprøve.

Endret 28. februar 2018 av LMH1

[The Avatar]

 

Ikke helt riktig det du sier om nasking. Man har ikke begått en straffbar handling før man har passert siste betalingspunkt.

Seriøst? Så du mener man kan spise sjokolade i butikken uten å betale og fremdeles ikke straffbart man sier bare man tok en sjokolade fordi man trodde det var smaksprøve. 

 

Det er ikkje det han skreiv.

 

Poenget er at definisjonen av nasking (og tjuveri) er å med forsett ha skaffa seg ein uberettiga vinning.

Om kunden har handla med forsett veit du ikkje før kunden har passert siste betalingspunkt og dermed fått status som tjuv.

 

Det er i prinsippet ingen ting i vegen for å ete ein sjokolade i butikken, forutsatt at du har til hensikt å betale for den.

Det er fyrst når du et sjokoladen og går ut av butikken utan å gi beskjed til personen i kassa at du vil betale for ein sjokolade at du har tilegna deg ein uberettiga vinning på bekostning av butikken. I praksis brukar mange å ta vare på emballasjen slik at ein ved kassa kan scanne strekkoda på sjokoladepapiret eller den tomme brusflaska.

 

Før du har passert kassa så kan ein ikkje vite med sikkerheit om du hadde til intensjon om å betale for deg eller ikkje, men i det du passerer siste betalingspunkt utan å betale for deg, så har du skaffa deg ei uberettiga vinning som du kan straffast for.

[LMH1]

Ja det finnes sikkert butikker med apper man kan betale med paypal. Uten å bevise noe kan man fort mistenke noen.

 

Sikkert også de som tar med seg varer fra en annen butikk til en ny. Uten kvittering eller bevis blir man mistenket for tyveri. Eller de som legger varer ved kasseområdet som gjør det lettere for andre tyver.

Ikke særlig gøy å bli mistenkt for 2 tyveri men uansett er jo det et poeng.

 

Fleste er jo ærlig, men man vet jo de som ser opptaket og de som sitter i kassen ikke har samme versjon.

Så man må jo ha god grunn for å mistenke noen.

 

Særlig hvis man putter varer i lomma eller prøver å skjule det eller virker veldig mistenklig på andre måter. Bruker poser istedenfor handlekurv etc ganske mistenksomt. Forstår godt at de i kassen gjerne vil ransake slike. Bare man tror folk betaler for halvparten av varene. Riktignok har jo butikker andre sikkerhet måter og avsløre tyver på.

 

Men de som jobber i butikken har vel egentlig ikke grunnlag å ransake folk, de må vel få vakter\politi å gjøre det.

Muligens de kan stoppe tyvene eller holde de tilbake med risikoen der.

Husk de fleste tyver er tiggere\utlendinger med lav lønn så butikken må vel se tyveriet som tap størst sansynlig.

Kan jo være noen har problemer med å forstå hva som ikke er greit eller ikke men tror det er få tall. Beste butikken kan gjøre er å ordne opp på en måte på stedet.

 

Noen prøver vel seg på de kommer neste dag med penger?

Endret 28. februar 2018 av LMH1

[Sithric]

Enhver borger kan pågripe personer som på fersk gjerning eller ferske spor blir tatt for tyveri- med påfølgende rett til å frata vedkommende gjenstander som kan kreves tilbakelevert, og dermed visitere for å avdekke dette. Så butikkansatte behøver strengt talt ikke å vente på en vekter, da vekteren ikke har noe mer myndighet til dette enn en butikkansatt. Når det er sagt er det ofte lurt å ka vekteren gjøre dette, da de har mer opplæring og erfaring rundt det. Men i praksis vil de fleste vektere be vedkommende om samtykke til visitasjon og heller vente på Politiet dersom vedkommende nekter, for å være på den sikre siden.

 

Folk kan se så mistenksomme ut de bare vil og kan putte ting i lommer og poser til de blir blå i ansiktet. Så lenge de ikke passerer siste betalingspunkt uten å betale, så har de ikke gjort noe straffbart. Dersom en butikkansatt eller en vekter går til pågripelse- med den friheteberøvelse det medfører, før vedkommende passerer siste betalingspunkt så er det de(butikkansatt/vekter) som begår et lovbrudd. De vil da blant annet gjøre seg skyldig i ulovlig frihetsberøvelse.

[Dubious]

Synes tråden sporet av litt her, men, det er mange foreldre som gir ungene noe inne på butikken, for å holde de stille, men de betaler for varen i kassen.

Det er også mange butikker som har selv-skannere og da putter man varen i sekken lenge før man kommer til kassen

Jeg har også puttet varer i sekken før kassen uten skanner og jeg blir ikke kjeltring av det, så lenge jeg betaler før jeg forlater butikken

[henrikwl]

Enhver borger kan pågripe personer som på fersk gjerning eller ferske spor blir tatt for tyveri- med påfølgende rett til å frata vedkommende gjenstander som kan kreves tilbakelevert, og dermed visitere for å avdekke dette.

 

 

Og det straffbare forholdet må ha en strafferamme på minst 6 måneder. Kan ikke huske sist jeg hørte om noen som fikk 6 måneder i buret for nasking, men…

 

Spørsmålet "kan vektere holde deg igjen med makt for nasking?" dukker opp her med jevne mellomrom, og jeg mener å huske at konklusjonen blir "egentlig ikke, men folk som blir tatt for nasking er ofte ikke i en posisjon der de kan stå på krava".

Endret 28. februar 2018 av henrikwl

[Sithric]

 

Enhver borger kan pågripe personer som på fersk gjerning eller ferske spor blir tatt for tyveri- med påfølgende rett til å frata vedkommende gjenstander som kan kreves tilbakelevert, og dermed visitere for å avdekke dette.

Og det straffbare forholdet må ha en strafferamme på minst 6 måneder. Kan ikke huske sist jeg hørte om noen som fikk 6 måneder i buret for nasking, men…

 

Spørsmålet "kan vektere holde deg igjen med makt for nasking?" dukker opp her med jevne mellomrom, og jeg mener å huske at konklusjonen blir "egentlig ikke, men folk som blir tatt for nasking er ofte ikke i en posisjon der de kan stå på krava".

 

Enhver borger kan pågripe personer som på fersk gjerning eller ferske spor blir tatt for tyveri- med påfølgende rett til å frata vedkommende gjenstander som kan kreves tilbakelevert, og dermed visitere for å avdekke dette.

Og det straffbare forholdet må ha en strafferamme på minst 6 måneder. Kan ikke huske sist jeg hørte om noen som fikk 6 måneder i buret for nasking, men…

 

Spørsmålet "kan vektere holde deg igjen med makt for nasking?" dukker opp her med jevne mellomrom, og jeg mener å huske at konklusjonen blir "egentlig ikke, men folk som blir tatt for nasking er ofte ikke i en posisjon der de kan stå på krava".

Strafferamme betyr høyeste mulige straff. Strafferammen for naskeri var intill 6 måneder i fengsel og bøter, eller begge deler. Altså er der irrelevant om ingen noen gang har blitt dømt til 6 måneder og bøter. Det holder at man KAN dømmes til 6 måneder og bøter.

 

For øvrig heter det tyveri og mindre tyveri nå. Ordet naskeri ligger ikke i lovverket lenger. Tyveri et straffbart med bot eller fengsel inntil 2 år. Mindre tyveri straffes med bot. For at det skal kalles mindre tyveri må det gjelde en ubetydelig verdi. Hvor grensen går vet jeg ikke om det er noe rettspraksis på enda.

 

På spørsmålet om vektere kan holde igjen noen for naskeri(eller tyveri som det heter nå) er svaret utvilsomt ja. I utgangspunktet skal man ikke bruke mer makt enn å stille seg foran vedkommende. Men man kan fysisk holde fast vedkommende dersom de prøver å unnslippe, men maktbruk skal være forholdsmessig og forsvarlig.

 

For å komme litt mer tilbake på temaet, så vil overvåkningskameraer gjelde som fersk gjerning(man observerer handlingen mens det skjer via kamera) og ferske spor(man sjekker lagret video og finner vedkommende på den måten).

Endret 28. februar 2018 av Sithric

[Mohdaw]

 

 

Ikke helt riktig det du sier om nasking. Man har ikke begått en straffbar handling før man har passert siste betalingspunkt.

Seriøst? Så du mener man kan spise sjokolade i butikken uten å betale og fremdeles ikke straffbart man sier bare man tok en sjokolade fordi man trodde det var smaksprøve. 

 

Det er ikkje det han skreiv.

 

Poenget er at definisjonen av nasking (og tjuveri) er å med forsett ha skaffa seg ein uberettiga vinning.

Om kunden har handla med forsett veit du ikkje før kunden har passert siste betalingspunkt og dermed fått status som tjuv.

 

Det er i prinsippet ingen ting i vegen for å ete ein sjokolade i butikken, forutsatt at du har til hensikt å betale for den.

Det er fyrst når du et sjokoladen og går ut av butikken utan å gi beskjed til personen i kassa at du vil betale for ein sjokolade at du har tilegna deg ein uberettiga vinning på bekostning av butikken. I praksis brukar mange å ta vare på emballasjen slik at ein ved kassa kan scanne strekkoda på sjokoladepapiret eller den tomme brusflaska.

 

Før du har passert kassa så kan ein ikkje vite med sikkerheit om du hadde til intensjon om å betale for deg eller ikkje, men i det du passerer siste betalingspunkt utan å betale for deg, så har du skaffa deg ei uberettiga vinning som du kan straffast for.

 

Her tar dere feil. Det er tilstrekkelig for en objektiv overtredelse av straffebudet at personen har "så meget med befatning med gjenstanden at de kan sies at han har tatt seg i besittelse av den". Se Rt. 1913 s. 268 og Rt. 1924 s. 1149. Videre Rt. 1894 s. 484

 

Ved kundetyverier fra butikker er den alminnelige oppfatningen i Norge at det er fullbyrdet overtredelse idet personen har puttet gjenstanden i sin lomme. Se Andenæs, Spesiell strafferett og formuesforbrytelse, 2009 2. opplag, s. 315. Denne rettsoppfatningen er særegnet Norge, hvor det i f.eks Danmark og Sverige ikke er tyveri før en går over siste betalingspunkt. 

 

Ellers så stemmer det at man må være sikker på at vedkommende hadde *forsett* (endring i ny straffelov)i å stjele varen.

 

Forøvrig vil det være et bevismessig spørsmål i å konkludere om personen har overtrådt bestemmelsen eller ikke. 

 

Edit: Retting av skriveleif.

Endret 28. februar 2018 av Mohdaw

[Gjest Slettet+9817324]

Ironisk at "burgertyv" leser denne tråden , knegg knegg

 

MInner meg om To trøtte typer hvor Kælle bruker en tom boks som han fyller opp med stæsj , lol

[Sithric]

 

 

 

Ikke helt riktig det du sier om nasking. Man har ikke begått en straffbar handling før man har passert siste betalingspunkt.

Seriøst? Så du mener man kan spise sjokolade i butikken uten å betale og fremdeles ikke straffbart man sier bare man tok en sjokolade fordi man trodde det var smaksprøve.

Det er ikkje det han skreiv.

 

Poenget er at definisjonen av nasking (og tjuveri) er å med forsett ha skaffa seg ein uberettiga vinning.

Om kunden har handla med forsett veit du ikkje før kunden har passert siste betalingspunkt og dermed fått status som tjuv.

 

Det er i prinsippet ingen ting i vegen for å ete ein sjokolade i butikken, forutsatt at du har til hensikt å betale for den.

Det er fyrst når du et sjokoladen og går ut av butikken utan å gi beskjed til personen i kassa at du vil betale for ein sjokolade at du har tilegna deg ein uberettiga vinning på bekostning av butikken. I praksis brukar mange å ta vare på emballasjen slik at ein ved kassa kan scanne strekkoda på sjokoladepapiret eller den tomme brusflaska.

 

Før du har passert kassa så kan ein ikkje vite med sikkerheit om du hadde til intensjon om å betale for deg eller ikkje, men i det du passerer siste betalingspunkt utan å betale for deg, så har du skaffa deg ei uberettiga vinning som du kan straffast for.

Her tar dere feil. Det er tilstrekkelig for en objektiv overtredelse av straffebudet at personen har "så meget med befatning med gjenstanden at de kan sies at han har tatt seg i besittelse av den". Se Rt. 1913 s. 268 og Rt. 1924 s. 1149. Videre Rt. 1894 s. 484

 

Ved kundetyverier fra butikker er den alminnelige oppfatningen i Norge at det er fullbyrdet overtredelse idet personen har puttet gjenstanden i sin lomme. Se Andenæs, Spesiell strafferett og formuesforbrytelse, 2009 2. opplag, s. 315. Denne rettsoppfatningen er særegnet Norge, hvor det i f.eks Danmark og Sverige ikke er tyveri før en går over siste betalingspunkt.

 

Ellers så stemmer det at man må være sikker på at vedkommende hadde *forsett* (endring i ny straffelov)i å stjele varen.

 

Forøvrig vil det være et bevismessig spørsmål i å konkludere om personen har overtrådt bestemmelsen eller ikke.

 

Edit: Retting av skriveleif.

Da lærte jeg noe nytt i dag og. Lærte på vekterkurs at vi måtte vente til vedkommende har passert siste betalingspunkt før vi kunne pågripe.

Kanskje det ble formulert slik for å forhindre at noen går til pågripelse på for tynt grunnlag.

Endret 28. februar 2018 av Sithric