Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Du må huske at båtens roll senter ligger ofte langt akter. Derfor er det mest atraktivt å ha en masse langt fremme der bevegelser er størst. Kommer massen i medfase vil nok stamping øke men motsatt vil den minske. Båtens langskips massetreghets moment vil øke. Det betyr at mot moment vil øke om masse bare står fast. Med en enkel avstands måler akselerometer og aktive actuatorer og litt software bør det kunne bli strøm av dette.Hadde dette verrt ferdig utviklet hadde det vel ikke vert noen vits i å bygge en båt for å teste det. Nå kjenner ikke jeg skroglinjer eller deplasemang ei heller metasenter høyde eller gz kurve for denne båten men har du vert i en båt som går i høy sjø vil du merke at bauen beveger seg mest. Bare ved å bruke et passivt system ville dette lage energi i form av varme i hyrauliske dempere. Eller man kunne komprimert luft vha luftsylindre og tilbakeslagsventiler. Trykkluft kan omformes til mekanisk energi. At det i praksis vil være problemer er klart. Å plassere noe tungt i bauen på en båt må selfølgelig beregnes men ofte finner man anker og ankerkjettinger her som kan ha betydelig vekt. Om du syntes det er en idiotisk ide får stå for din regning men bilindustrien har tenkt i samme baner ver å produsere energi fra støtdempere i hjuloppheng. Under ideelle forhold så kan man få til en løsning for spesielle båter, men mesteparten av tiden vil det være en ulempe. Det at det er baugen som beveger seg mest kan ikke avhjelpes med vekt, heller tvert imot. Da vil det slå mer. Det er ikke uten grunn at det i grov sjø imot er kan være lurt å tømme eventuelle vanntanker i baugen. Da vil det bli "mykere" slag. Jeg har ikke påstått det er en idiotisk idè, bare lite gjennomtenkt. Støtdempere i bil er noe helt annet fordi hjulene beveger seg over en høvelig jevn flate i forhold til bølgehøyde i vann som potensielt kan gi energi. Eneste løsning jeg kan tenke meg kunne vært fornuftig er en kanal i en del av skipets lengde hvor batteriet er plassert i en tralle som både kan frirulle og gi variabel motstand med generatorer, og kan låses i posisjon. Dette krever imidlertid mye plass, og mye leamikk, og mye ombygging. Jeg har fortsatt mest tro på å bruke TEGs selv om det bare er 10-20 grader forskjell når vi snakker om 130 m2. Men vi snakker peanøtter. Fryktelig kostbart i forhold til å bare slenge opp et ekstra solcellepanel. Det hadde imidlertid vært svært spennende om noen ville lage støpe inn solceller i dekket slik at det dekker alle flater på en måte som tillater like mye bevegelse som glassfiberstøp og gelcoat. Og dermed ikke bare ha celler og kabler på områder som passer relativt store firkantede celler. Da kunne man på Energy Observer lett ha doblet eller tredoblet antall m2 paneler. Selv om ikke alle ville være like effektive så ville det lett doblet total output. Smeller man på paneler også arealet i skroget over vannlinje og ikke bare på dekk så øker output ytterligere. Vindgeneratorer fremstår som en tullete ide siden de kun i medvind eller ankret vil ha et positivt energiregnskap. Det at de ikke kan felles ned synes jeg fremstår som lite gjennomtenkt. Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Det som er problemet, hvis de med makten vil at alle skal bli selvforsynte med solcellestrøm, er noe som alle som har solceller på hytta vet, det STREKKER SIMPELTHEN IKKE TIL! Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Du må huske at båtens roll senter ligger ofte langt akter. Derfor er det mest atraktivt å ha en masse langt fremme der bevegelser er størst. Kommer massen i medfase vil nok stamping øke men motsatt vil den minske. Båtens langskips massetreghets moment vil øke. Det betyr at mot moment vil øke om masse bare står fast. Med en enkel avstands måler akselerometer og aktive actuatorer og litt software bør det kunne bli strøm av dette. Hadde dette verrt ferdig utviklet hadde det vel ikke vert noen vits i å bygge en båt for å teste det. Nå kjenner ikke jeg skroglinjer eller deplasemang ei heller metasenter høyde eller gz kurve for denne båten men har du vert i en båt som går i høy sjø vil du merke at bauen beveger seg mest. Bare ved å bruke et passivt system ville dette lage energi i form av varme i hyrauliske dempere. Eller man kunne komprimert luft vha luftsylindre og tilbakeslagsventiler. Trykkluft kan omformes til mekanisk energi. At det i praksis vil være problemer er klart. Å plassere noe tungt i bauen på en båt må selfølgelig beregnes men ofte finner man anker og ankerkjettinger her som kan ha betydelig vekt. Om du syntes det er en idiotisk ide får stå for din regning men bilindustrien har tenkt i samme baner ver å produsere energi fra støtdempere i hjuloppheng. Under ideelle forhold så kan man få til en løsning for spesielle båter, men mesteparten av tiden vil det være en ulempe. Det at det er baugen som beveger seg mest kan ikke avhjelpes med vekt, heller tvert imot. Da vil det slå mer. Det er ikke uten grunn at det i grov sjø imot er kan være lurt å tømme eventuelle vanntanker i baugen. Da vil det bli "mykere" slag. Jeg har ikke påstått det er en idiotisk idè, bare lite gjennomtenkt. Støtdempere i bil er noe helt annet fordi hjulene beveger seg over en høvelig jevn flate i forhold til bølgehøyde i vann som potensielt kan gi energi. Eneste løsning jeg kan tenke meg kunne vært fornuftig er en kanal i en del av skipets lengde hvor batteriet er plassert i en tralle som både kan frirulle og gi variabel motstand med generatorer, og kan låses i posisjon. Dette krever imidlertid mye plass, og mye leamikk, og mye ombygging. Jeg har fortsatt mest tro på å bruke TEGs selv om det bare er 10-20 grader forskjell når vi snakker om 130 m2. Men vi snakker peanøtter. Fryktelig kostbart i forhold til å bare slenge opp et ekstra solcellepanel. Det hadde imidlertid vært svært spennende om noen ville lage støpe inn solceller i dekket slik at det dekker alle flater på en måte som tillater like mye bevegelse som glassfiberstøp og gelcoat. Og dermed ikke bare ha celler og kabler på områder som passer relativt store firkantede celler. Da kunne man på Energy Observer lett ha doblet eller tredoblet antall m2 paneler. Selv om ikke alle ville være like effektive så ville det lett doblet total output. Smeller man på paneler også arealet i skroget over vannlinje og ikke bare på dekk så øker output ytterligere. Vindgeneratorer fremstår som en tullete ide siden de kun i medvind eller ankret vil ha et positivt energiregnskap. Det at de ikke kan felles ned synes jeg fremstår som lite gjennomtenkt. Du får aldri i pose og sekk. Tar du bort vekt fra bauen vil den bevege seg mere opp og ned i følge newton der kraft er masse ganger akselerasjon. Økes massen synker akselerasjonen. Hvordan dette virker på båten har med baugens flare å gjøre. Gir baugen øket areal ved endring av dypgående vil den klatre på bølgene x bow vil fungere motsatt. Det er ingen prinsipiell forskjell på å ta ut energi fra en bils støtdemper eller en masse som dempes i båten. I prinsippet kunne bilen stått på dekk og støtdemperne produsert energi pga bilens relative bevegelse med båten. Det du kaller slag har med utforming av skrog å gjøre. Er bunnen helt flat og den kommer ut av vannet får man slag. Dette har ikke noe med dette å gjøre. En større masse i bauen vil gi båten mindre akselerasjoner vertikalt. Ulempen er at kreftene i skroget øker. Har du sittet i en dempet stol i en båt som beveger seg mye så burde du forstå prinsippet. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Det som er problemet, hvis de med makten vil at alle skal bli selvforsynte med solcellestrøm, er noe som alle som har solceller på hytta vet, det STREKKER SIMPELTHEN IKKE TIL! Slapp helt av. Det er fullt mulig å være selvforsynt. Du trenger bare at bygget er godt nok isolert, stort nok solcelleanlegg, og nok lagringskapasitet. Dette er fullt ut mulig, men særdeles kostbart. Noen hundre kWp anlegg, og 5-10 MWt batteri er ikke helt billig. Hvis du sliter med at du går "tom for strøm" på hytta så er jo løsningen temmelig enkel; sleng opp et ekstra panel og sett inn et ekstra batteri. Det koster ikke all verden. Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Det som er problemet, hvis de med makten vil at alle skal bli selvforsynte med solcellestrøm, er noe som alle som har solceller på hytta vet, det STREKKER SIMPELTHEN IKKE TIL! Slapp helt av. Det er fullt mulig å være selvforsynt. Du trenger bare at bygget er godt nok isolert, stort nok solcelleanlegg, og nok lagringskapasitet. Dette er fullt ut mulig, men særdeles kostbart. Noen hundre kWp anlegg, og 5-10 MWt batteri er ikke helt billig. Hvis du sliter med at du går "tom for strøm" på hytta så er jo løsningen temmelig enkel; sleng opp et ekstra panel og sett inn et ekstra batteri. Det koster ikke all verden. Folk som har 5KW anlegg på hytta kan ikke engang bruke det til oppvarming, støvsuging, dusjing eller matlaging, de må ha gassanlegg eller generator likevel. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Du får aldri i pose og sekk. Tar du bort vekt fra bauen vil den bevege seg mere opp og ned i følge newton der kraft er masse ganger akselerasjon. Økes massen synker akselerasjonen. Hvordan dette virker på båten har med baugens flare å gjøre. Gir baugen øket areal ved endring av dypgående vil den klatre på bølgene x bow vil fungere motsatt. Det er ingen prinsipiell forskjell på å ta ut energi fra en bils støtdemper eller en masse som dempes i båten. I prinsippet kunne bilen stått på dekk og støtdemperne produsert energi pga bilens relative bevegelse med båten. Det du kaller slag har med utforming av skrog å gjøre. Er bunnen helt flat og den kommer ut av vannet får man slag. Dette har ikke noe med dette å gjøre. En større masse i bauen vil gi båten mindre akselerasjoner vertikalt. Ulempen er at kreftene i skroget øker. Har du sittet i en dempet stol i en båt som beveger seg mye så burde du forstå prinsippet. Men du ønsker jo å øke vekten i baug. Utforming av skrog er så sin sak, men oppdriften vil bli dårligere ved å plassere dette i baug. X-bow et et helt annet konsept enn vanlige båter. Der handler det om noe helt annet. Baugtunge båter både slår mer, og gir mer "dykking". Det er ikke mulig å kompensere for dette med mekanikk. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Det som er problemet, hvis de med makten vil at alle skal bli selvforsynte med solcellestrøm, er noe som alle som har solceller på hytta vet, det STREKKER SIMPELTHEN IKKE TIL! Slapp helt av. Det er fullt mulig å være selvforsynt. Du trenger bare at bygget er godt nok isolert, stort nok solcelleanlegg, og nok lagringskapasitet. Dette er fullt ut mulig, men særdeles kostbart. Noen hundre kWp anlegg, og 5-10 MWt batteri er ikke helt billig. Hvis du sliter med at du går "tom for strøm" på hytta så er jo løsningen temmelig enkel; sleng opp et ekstra panel og sett inn et ekstra batteri. Det koster ikke all verden. Folk som har 5KW anlegg på hytta kan ikke engang bruke det til oppvarming, støvsuging, dusjing eller matlaging, de må ha gassanlegg eller generator likevel. Hvis de har et 5 kWp anlegg (altså rundt 40 stk av disse typiske panelene på ca 1 m2) så har de en feil i sitt anlegg hvis de ikke kan støvsuge....Med et slik anlegg ville jeg kunne drifte min bopel og mer til hele året. Eller mener du anlegg som kan produsere 5 kWt per år? Altså et typisk panel på 40x60 cm og et lite blybatteri på 60 Ah? Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Jeg tror ikke vi skal fortsette denne diskusjonen. Prinsippet er banalt enkelt og det virker. Problemet er at det ikke gir svært mye energi for en vanlig båteier. Om du har lest om gamle båter så er mye rart som er testet før. Grat easteren hadde hele indredningen opplagret i en rullende krybbe. I teorien skulle denne holdes vertikal mens båten rullet. Problemet var at den svinget mere enn båten og folk ble sjøsjuke som aldri før. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Jeg tror ikke vi skal fortsette denne diskusjonen. Prinsippet er banalt enkelt og det virker. Problemet er at det ikke gir svært mye energi for en vanlig båteier. Om du har lest om gamle båter så er mye rart som er testet før. Grat easteren hadde hele indredningen opplagret i en rullende krybbe. I teorien skulle denne holdes vertikal mens båten rullet. Problemet var at den svinget mere enn båten og folk ble sjøsjuke som aldri før. Sistnevnte argument er velkjent idag har vi systemer som ikke gjør folk sjøsyke, men det høster ikke energi, det bruker energi. Hvis du oppriktig mener at dette virker så bør du lage en prototyp. Det finnes massevis av tilskuddsordninger. Er systemet enkelt nok så skal det ikke veldig mye til før det kan være interessant for å høste relativt lite energi. Og jeg tror du har rett. Vi runder av der. Takk for interessant debatt. Du fikk meg ti å tenke i litt nye baner, og de er alltid positivt. Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 (endret) Det finnes en el-seilbåt (fra Jeanneau) med propell som kan snus 180 grader og lade batteriene via elmotoren når båten drives av seil og kan drives av elmotor når det er for lite vind. For øvrig mente jeg 5KW paneler, hvorfor skulle jeg mene et 60Ah batteri? Endret 2. mars 2018 av 8DX8QO0Y Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 M Det finnes en el-seilbåt (fra Jeanneau) med propell som kan snus 180 grader og lade batteriene via elmotoren når båten drives av seil og kan drives av elmotor når det er for lite vind.For øvrig mente jeg 5KW paneler, hvorfor skulle jeg mene et 60Ah batteri? Med 5 kW paneler, altså merkeeffekt/kWp, så snakker vi om årsproduksjon på nesten 5 MWt. Bruker man hytta typisk annen hver helg hele året er det snakk om 108 døgn. Da er det snakk om rundt 45 kWt per døgn i snitt. Korrigerer vi for vår, høst og sommer så kan vi fort doble dette for vinteren. Da er vi snakker vi om 90 kWt per døgn! Det er innihamperæva mye varme. Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 M Det finnes en el-seilbåt (fra Jeanneau) med propell som kan snus 180 grader og lade batteriene via elmotoren når båten drives av seil og kan drives av elmotor når det er for lite vind. For øvrig mente jeg 5KW paneler, hvorfor skulle jeg mene et 60Ah batteri? Med 5 kW paneler, altså merkeeffekt/kWp, så snakker vi om årsproduksjon på nesten 5 MWt. Bruker man hytta typisk annen hver helg hele året er det snakk om 108 døgn. Da er det snakk om rundt 45 kWt per døgn i snitt. Korrigerer vi for vår, høst og sommer så kan vi fort doble dette for vinteren. Da er vi snakker vi om 90 kWt per døgn! Det er innihamperæva mye varme. Hvem har batterier til å lagre all den strømmen? Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 Hvem har batterier til å lagre all den strømmen? De som har en basal forståelse? Det er ingen som monterer 5 kWp uten å enten ha en ekstremt stor batterikapasitet, eller koplet opp mot strømnettet. Økonomisk er dette temmelig enkelt. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 2. mars 2018 Del Skrevet 2. mars 2018 ... Vindgeneratorer fremstår som en tullete ide siden de kun i medvind eller ankret vil ha et positivt energiregnskap. Det at de ikke kan felles ned synes jeg fremstår som lite gjennomtenkt. Noen grunn til at det ikke vil funke med sidevind? Er det ikke nettopp sidevind som gir best fart med seil? Nå hadde de *to* vindgeneratorsystemer på denne båten og verken de vertikale turbinene eller dragen virket særlig bra. Turbinene hadde for smalt virkeområde og dragen ramlet i vannet støtt.. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 3. mars 2018 Del Skrevet 3. mars 2018 Noen grunn til at det ikke vil funke med sidevind? Er det ikke nettopp sidevind som gir best fart med seil? Nå hadde de *to* vindgeneratorsystemer på denne båten og verken de vertikale turbinene eller dragen virket særlig bra. Turbinene hadde for smalt virkeområde og dragen ramlet i vannet støtt.. Fordi man ikke kan justere hvor vinden skal treffe turbinen, det blir som om du ikke heiser seil og seiler på masten isteden. Med sidevind noe særlig mer enn 20-30 grader vekke fra hekken så får du plutselig en del avdrift som må kompenseres med motorkraft. Kombinert med dragen så har man et større bruksområde for turbinene, men fortsatt burde de ha vært nedfellbare slik at man under visse vindforhold unngår at båten får for stor fart i forhold til kiten og den dermed ikke klarer å holde seg oppe. Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 3. mars 2018 Del Skrevet 3. mars 2018 Hvem har batterier til å lagre all den strømmen? De som har en basal forståelse? Det er ingen som monterer 5 kWp uten å enten ha en ekstremt stor batterikapasitet, eller koplet opp mot strømnettet. Økonomisk er dette temmelig enkelt. Hvor mange 2 Volt batterier kan man koble sammen og hvor mange dager med 5Kw kan man lagre i de... Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 3. mars 2018 Del Skrevet 3. mars 2018 Det er jo nærmest uendelig, men et vanlig oppsett er å lage et 12v opplegg og sette dette i parallell. Siste spørsmålet forstår jeg ikke. Hvor lenge man kan lagre 5 kWt? Eller hvor mange dager man kan ta ut 5 kWt daglig? Hva mener du? Hvis det er sistnevnte så kommer jo det helt an på hvor stor bank man har. Jeg mistenker at du har misforstått en god del her. Når man påstår man har et 5 kW anlegg så viser det gjerne til hvor mye solcellene optimalt kan gi. Et 5 kWt anlegg viser til hvor stor lagringskapasitet man har. Størrelsen på batteribanken avhenger av bruken og om man er koplet til strømnettet. Har man for liten bank må man dumpe energi når banken er full, det er både bortkastet energi og man må ha en stor nok dumper. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 3. mars 2018 Del Skrevet 3. mars 2018 Noen grunn til at det ikke vil funke med sidevind? Er det ikke nettopp sidevind som gir best fart med seil? Nå hadde de *to* vindgeneratorsystemer på denne båten og verken de vertikale turbinene eller dragen virket særlig bra. Turbinene hadde for smalt virkeområde og dragen ramlet i vannet støtt.. Fordi man ikke kan justere hvor vinden skal treffe turbinen, det blir som om du ikke heiser seil og seiler på masten isteden. Med sidevind noe særlig mer enn 20-30 grader vekke fra hekken så får du plutselig en del avdrift som må kompenseres med motorkraft. Kombinert med dragen så har man et større bruksområde for turbinene, men fortsatt burde de ha vært nedfellbare slik at man under visse vindforhold unngår at båten får for stor fart i forhold til kiten og den dermed ikke klarer å holde seg oppe. En seilbåt har da aldri trengt å kompensere avdrift med motorkraft? Du setter retningen med ror og skrog, at det går fortere på tvers av vinden ligner på sånn du setter fart når du skøyter. Du sparker ikke bakover, du sparker sidelengs. Problemet med dragen var vel heller at den var vanskelig å lande kontrollert? Lenke til kommentar
8DX8QO0Y Skrevet 4. mars 2018 Del Skrevet 4. mars 2018 (endret) Det er jo nærmest uendelig, men et vanlig oppsett er å lage et 12v opplegg og sette dette i parallell. Siste spørsmålet forstår jeg ikke. Hvor lenge man kan lagre 5 kWt? Eller hvor mange dager man kan ta ut 5 kWt daglig? Hva mener du? Hvis det er sistnevnte så kommer jo det helt an på hvor stor bank man har. Jeg mistenker at du har misforstått en god del her. Når man påstår man har et 5 kW anlegg så viser det gjerne til hvor mye solcellene optimalt kan gi. Et 5 kWt anlegg viser til hvor stor lagringskapasitet man har. Størrelsen på batteribanken avhenger av bruken og om man er koplet til strømnettet. Har man for liten bank må man dumpe energi når banken er full, det er både bortkastet energi og man må ha en stor nok dumper. Hvorfor forstår du ikke hva jeg sier, men spør heller om jeg mener alt annet enn det jeg sier? Og så påstår du at det er JEG som ikke forstår?! Endret 4. mars 2018 av 8DX8QO0Y Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 4. mars 2018 Del Skrevet 4. mars 2018 En seilbåt har da aldri trengt å kompensere avdrift med motorkraft? Du setter retningen med ror og skrog, at det går fortere på tvers av vinden ligner på sånn du setter fart når du skøyter. Du sparker ikke bakover, du sparker sidelengs. Problemet med dragen var vel heller at den var vanskelig å lande kontrollert? Ikke med motorkraft, men av vindkraft. Det går rett og slett saktere. Problemene med dragen forstod jeg var mer generelt at den ikke fungerte autonomt og at den havnet i vannet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå