Gå til innhold

Skulle vise at en fornybar fremtid også kunne være komfortabel. Det gikk ikke helt etter planen


Anbefalte innlegg

 

Tror dere må lese artikkelen. Solcellene produserer 18KW max mens de ønsker å lagre 9kw. Trenger bare to tesla batteri for dette. På en så stor båt burde vekten av dette gå fint.

Jeg tippet 60 kg hydrogen ut fra oppgitt to megawatt som jeg tippet egentlig betydde 2 megawattimer (2 MWh). Og gjett hva! I forrige artikkel oppgis at båten kan lagre 60 kg hydrogen, nok til ca 5 døgns framdrift av båten (altså ikke så mye).

På skip (ferjer for eksempel) brukes industrielle batterier som er mye tyngre enn Teslas (Wh/kg).

Om de har 9kw og skal lage 60 kg går det laang tid. For å lage en kg trengest 55kwh. Det betyr at 6 timer gir en kg hydrogen. Klarer de 2 kg pr dag er det bra. Da går det 30 dager før de har laget 60 kg. Dette får de 900 kwh ut av og 5 døgns fremdrift.

 

Å lade til et tesla batteri 9kw i 12 timer pr dag ville gitt dem 12 timer batteristrøm til neste dag. I godt vær ville de kunne reise kontinuerlig med marsjfart. Eller må de ligge å lage hydrogen i havn.

 

Om de ikke hadde batteri ville de klart å lage 1 kilo hydrogen pr dag som hadde gitt dem under 2 timers drift om natten.

 

Tror jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg ikke hadde uendelig med tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

Lurer også på hvorfor ikke bølgene blir brukt som energikilde når en ferdes på havet.

Teknologisk burde ikke det være noe stort problem.

Bølgekraft lar seg bare hente ut der man har krefter i flere retninger. Jeg gidder rett og slett ikke komme med en lang utlegning nå, men det er enkelt og greit ikke mulig, rent fysisk, å hente ut bølgeenergi med en så liten frittflytende farkost.

 

Kanskje det er lurt å søke patent før en går ut med hvordan det skal gjøres i praksis, men etter min mening er det ganske enkel teknologi.

Tror egentlig ikke du er noen ekspert i fysikk som går ut så kategorisk som du gjør.

 

Man kunne kanskje i teorien hentet ut noe fra en "edderkoppkonstruksjon" der bevegelsene i beina (med flottører) fikk virke mot tregheten i skroget, men man måtte belage seg på ganske mye bevegelser før man kunne hente ut noe som helst av betydning.

 

Jeg tror på at du ser for deg at det er "enkel teknologi", men de aller fleste forslag til evighetsmaskiner er også ganske enkle. Det betyr ikke at de virker.

 

Det er ganske mange som tilhører din gruppe. Folk som låser seg i et ganske bestemt tankemønster og finner ut at det er umulig, og konkluderer med at da finnes det ingen løsning.

Bølgeenergi er solenergi, så sammenligningen med evighetsmaskin er like gal som konklusjonen din om at bølgene ikke kan brukes til fremdrift av skip.

Lenke til kommentar

Sjøtransport er vel en av de få stedene hydrogen kan være fornuftig. Det virker som det er flere som ikke helt har forstått et par grunnleggende ting med denne båten. Det er ikke slik at motorene har en samlet effekt på 9-10 kW, det er bare det som trengs for at den skal flytte seg. Med så lite ville den gått bakover med bare noen få knops motstrøm. Samlet effekt er 82 kW. Og disse kan også generere 5 kW (da åpenbart til bruk med kiten). 

 

Det jeg reagerer på (kanskje det er forklart feil?) er at de skal bruke strøm de produserer ombord til å produsere hydrogen. De har 106 kWt batteri ombord for "short term storage". 

 

Jeg anbefaler de som ønsker å vite mer om båten før de klager på dårlige løsninger leser litt her: http://www.energy-observer.org/#bateau

 

TU burde kanskje ha lagt inn en faktaboks. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ganske mange som tilhører din gruppe. Folk som låser seg i et ganske bestemt tankemønster og finner ut at det er umulig, og konkluderer med at da finnes det ingen løsning.

Bølgeenergi er solenergi, så sammenligningen med evighetsmaskin er like gal som konklusjonen din om at bølgene ikke kan brukes til fremdrift av skip.

*sukk*

For å hente ut energi fra bevegelse må man omdanne en kraft til en annen. Dette krever at man har en motkraft av tilstrekkelig størrelse. Når du har en liten båt på havet så er det riktigere å si at man henter energi fra båtens bevegelser, enn å si at man henter energi fra bølgene. Fordi det er båten som er den "lette" part. Alle plausible bølgeenergikonsepter benytter seg av at landjorda er tyngre og dermed blir havet og bølgene den lette part.

Surfebrettet som det ble referert til tidligere bruker de stillere vannmengdene lenger nede som tung part.

 

Jeg skulle bedt deg prøve å beskrive hvordan du ser for deg at det skal gå an å hente meningsfulle mengder energi fra bølger om bord i en liten båt, men du har vel beleilig nok tenkt til å sitte på disse fantastiske ideene dine frem til du enten tar patent eller går i pennalet...

 

Sjøtransport er vel en av de få stedene hydrogen kan være fornuftig.

Utfordringen er volum og fasongen på lagringen. Om man bytter fra marindiesel til komprimert hydrogen må man ha omtrent 24 ganger så mye volum for samme utholdenhet, og man må plassere drivstoffet i sylindriske enheter i stedet for som en flytende masse som former seg fritt etter tankens fasong. På toppen kommer naturligvis økte kostnader til vedlikehold og sikkerhetsregime, og jeg mistenker at også byggekostnaden ville blitt høyere på grunn av kravene som stilles til hydrogentankene.
Lenke til kommentar

Hadde de vært smarte hadde de byttet ut hydrogen med batterier.

For meg fremstår hele prosjektet som en dyr guttelek maskert som et forskningsprosjekt

 

Hadde det vært sommer og sol hele tiden, kunne de ha lagret strømmen i et lite batteri stort nok til å drive båten om natten.

 

Denne båten er imidlertid et havgående fartøy som skal gå både natt og dag, sommer som vinter, fravær av sol i mange dager etc. Kort sagt, båten må ha rimelig stort energilager (stort nok til fem dagers seilas alene) for å ha et minimum av sikkerhet (det har ikke seil). For fem dagers seilas kunne en klare seg med en dieselmotor og 343 liter diesel (10 kW motor, 35% virkningsgrad), eller et batteri på 1333 kWh og vekt på 8.000 kg (type Tesla, virkningsgrad batter-motor 90%), eller komprimert hydrogen 60 kg og totalvekt 1000 kg (brenselscelle 60% effektiv).

 

Dieselmotor faller bort i dette prosjektet!

 

Batteri som lager er effektivt i forhold til å motta strøm fra solcellene med minimum tap. Det er også effekt med hensyn til overføring av strøm til elektrisk fremdriftsmotor.

 

Hydrogenlagring har stor fordel i forhold til vekt. Ineffektivt til å motta strøm fra solcellene (4,5 MWh gir bare 2 MWh i hydrogenet). En trenger en liten kompressor. Hydrogen til strøm via brenselscelle har en virkningsgrad i området 40 til 60%. Om det er kaldt kan nesten hele energitapet i cellen tas ut til oppvarming av båten. Brenselscellen produserer også vann/drikkevann som kan være nyttig på en båt!

 

Min oppsummering er at de som konstruerte båten med hydrogenlagre var smarte i motsetning til dette innlegget fra Odd Arne Roll! Som påpekt i artikkelen behøves mere solcelleflate (eller mer effektive solceller).

Lenke til kommentar

 

Sjøtransport er vel en av de få stedene hydrogen kan være fornuftig.

Utfordringen er volum og fasongen på lagringen. Om man bytter fra marindiesel til komprimert hydrogen må man ha omtrent 24 ganger så mye volum for samme utholdenhet, og man må plassere drivstoffet i sylindriske enheter i stedet for som en flytende masse som former seg fritt etter tankens fasong. På toppen kommer naturligvis økte kostnader til vedlikehold og sikkerhetsregime, og jeg mistenker at også byggekostnaden ville blitt høyere på grunn av kravene som stilles til hydrogentankene.

 

 

Byggekostnader skal jeg gi deg rett i, men lagring er nok ikke så stort problem som man skulle tro. I alle båter er det massevis av plass som ikke blir brukt. Vanlige fritidsbåter har ofte mye plass som er forseglet som flyteskott eller er så klønete plassert at man ikke får brukt det fornuftig. Hydrogen og tankene er lette så de kan plasseres høyere opp, og på andre steder uten at det påvirker i særlig grad. En fossilmotor vil nok i ekstremt lang tid være det enkleste, men det har altså en helt annen miljøpåvirkning. Så diskusjonen er derfor heller hydrogen eller batterier. Og i sjøtransport tror jeg det kan ha en plass. Det er nemlig ikke slik at batterier er helt uproblematiske heller. Det krever en god del sikkerhet, og vekten gjør at er litt mer låst mtp plassering. Mitt poeng er at man ikke nødvendigvis skal avskrive hydrogen i sjøtransporten helt ennå, i motsetning til i personbilen. 

Lenke til kommentar

 

Jeg skulle bedt deg prøve å beskrive hvordan du ser for deg at det skal gå an å hente meningsfulle mengder energi fra bølger om bord i en liten båt, men du har vel beleilig nok tenkt til å sitte på disse fantastiske ideene dine frem til du enten tar patent eller går i pennalet...

 

 

 

Ja, det er dumt å ikke søke patent dersom ideen er så fantastisk som du tror.

Tror egentlig at det finnes løsninger som hindrer patent, da systemet er for enkelt og kravet til det som kalles "Oppfinnerhøyde" er ganske stort.

Samtidig koster det ikke allverden å finne ut hva som eksisterer av teknologier på dette område, så jeg har allerede satte i gang med tegningsunderlaget.

Kanskje det kommer en ny artikkel i TU i løpet av året på dette tema, og da skal jeg legge ut hvordan jeg mener det kan gjøres.

Dette er ikke noe jeg kom på i forbindelse med denne artikkelen, men er en 10 år gammel ide.

Har jobbet enda lengre med bølgeenergi for å lage strøm(bølgekraftverk), og jeg har derfor konsentrert meg om patentsøknader på dette området.

Lenke til kommentar

 

– Hva med et godt, gammeldags seil?

09112017-dji-0022.330x185.jpgEnergry Observer ved La Seyne i Frankrike.Foto: Energy Observer

– Vi prøver å innovere for fremtiden. Et seil vil gi skygge på dekk, hvor vi har mange solcellepaneler, svarer Delafosse.

 

Ikke på natten og heller ikke i alle retninger.

Lenke til kommentar

 

 

– Hva med et godt, gammeldags seil?09112017-dji-0022.330x185.jpgEnergry Observer ved La Seyne i Frankrike.Foto: Energy Observer

– Vi prøver å innovere for fremtiden. Et seil vil gi skygge på dekk, hvor vi har mange solcellepaneler, svarer Delafosse.

 

Ikke på natten og heller ikke i alle retninger.

Formålet med prosjektet er å prøve ut ny teknologi. Seil er veldig bra men det vet man allerede mye om. Dumt å bruke 32 millioner i året på det (seil)!

Lenke til kommentar

Hva er ny teknologi her? Solceller basert på silisium har eksistert i snart 70år. Andre typer mye lenger. Vi har en på hytta fra 1976 som fremdeles lader. Batterier er gammelt nytt. Sikkert flere tusen år gamle fra Bagdad tiden. Blybatteriet kom i 1860.Hydrogen som fuel har vel også eksistert veldig lenge. Brenselcelle alle fall siden 1830 åra. Elektrolyse er vel heller ikke nytt. Det er vel hydrogen som kommer ut av blybatterier når man lader. Er vindmøller noe nytt? Minst 2000år gamle. Fossil motoren er ganske ny i forhold til dette. Er det sammenlignet mot at seil er for gammel teknologi forstår jeg det men allikevel? 

Hva er definisjonen på ny teknologi?

Lenke til kommentar

Hva er ny teknologi her? Solceller basert på silisium har eksistert i snart 70år. Andre typer mye lenger. Vi har en på hytta fra 1976 som fremdeles lader. Batterier er gammelt nytt. Sikkert flere tusen år gamle fra Bagdad tiden. Blybatteriet kom i 1860.Hydrogen som fuel har vel også eksistert veldig lenge. Brenselcelle alle fall siden 1830 åra. Elektrolyse er vel heller ikke nytt. Det er vel hydrogen som kommer ut av blybatterier når man lader. Er vindmøller noe nytt? Minst 2000år gamle. Fossil motoren er ganske ny i forhold til dette. Er det sammenlignet mot at seil er for gammel teknologi forstår jeg det men allikevel? 

Hva er definisjonen på ny teknologi?

 

Jada, stopp all utvikling av batterier, brenselsceller, solceller etc. Alt er jo ferdig utviklet! Heller ikke samspillet mellom teknologier bør utvikles videre. Vi vet jo alt. Dette er så langt en ironisk kommentar!.

 

Til tross for U0SPEN6 sin påstand om at alt er utviklet ferdig, så jobbes det med nye batteriteknologier som gir større energitetthet, så en dag er det kanskje lurt å bytte ut hydrogentankene i denne båten med batterier. Det vil erfaring av praktisk bruk av denne båten og utviklingen av teknologiene (små kompressorer, små brenselsceller etc) vise. Tror veldig mange (med unntak av U0SPREN6) synes dette båtprosjektet er interessant og svært spennende og relativt rimelig i forhold til tilsvarende megaprosjekter.

Lenke til kommentar

 

Hva er ny teknologi her? Solceller basert på silisium har eksistert i snart 70år. Andre typer mye lenger. Vi har en på hytta fra 1976 som fremdeles lader. Batterier er gammelt nytt. Sikkert flere tusen år gamle fra Bagdad tiden. Blybatteriet kom i 1860.Hydrogen som fuel har vel også eksistert veldig lenge. Brenselcelle alle fall siden 1830 åra. Elektrolyse er vel heller ikke nytt. Det er vel hydrogen som kommer ut av blybatterier når man lader. Er vindmøller noe nytt? Minst 2000år gamle. Fossil motoren er ganske ny i forhold til dette. Er det sammenlignet mot at seil er for gammel teknologi forstår jeg det men allikevel? 

Hva er definisjonen på ny teknologi?

Jada, stopp all utvikling av batterier, brenselsceller, solceller etc. Alt er jo ferdig utviklet! Heller ikke samspillet mellom teknologier bør utvikles videre. Vi vet jo alt. Dette er så langt en ironisk kommentar!.

Til tross for U0SPEN6 sin påstand om at alt er utviklet ferdig, så jobbes det med nye batteriteknologier som gir større energitetthet, så en dag er det kanskje lurt å bytte ut hydrogentankene i denne båten med batterier. Det vil erfaring av praktisk bruk av denne båten og utviklingen av teknologiene (små kompressorer, små brenselsceller etc) vise. Tror veldig mange (med unntak av U0SPREN6) synes dette båtprosjektet er interessant og svært spennende og relativt rimelig i forhold til tilsvarende megaprosjekter.

Det er flere muligheter enn dette for å skape nye måter å skaffe en båt fremdrift. Må båten ha roterende propeller? Kunne man utviklet en finne som ga fremdrift med osilerende bevegelse. Utnyttelse av bølge energi ved å ha batteripakken montert elsatisk slik at den tok opp energi som ga båten mindre bevegelser samt at energien ble omformet til strøm som en elektrisk støtdemper. videre kunne man brukt roterende seil og solfangere som kunne varme opp co2 gass som kunne drive en turbin og kjøles ned til veske igjen vha kaldt sjøvann. lav virkningsgrad men fullt mulig. sterling motor kunne også fungert ved å spille på varmt og kalde medier. jeg ser ingen nye ideer med denne båten og kun en lekestue for rimelig håpløse teknikker som artikkelen også viser at de er.

Lenke til kommentar
Det er flere muligheter enn dette for å skape nye måter å skaffe en båt fremdrift. Må båten ha roterende propeller? Kunne man utviklet en finne som ga fremdrift med osilerende bevegelse. Utnyttelse av bølge energi ved å ha batteripakken montert elsatisk slik at den tok opp energi som ga båten mindre bevegelser samt at energien ble omformet til strøm som en elektrisk støtdemper. videre kunne man brukt roterende seil og solfangere som kunne varme opp co2 gass som kunne drive en turbin og kjøles ned til veske igjen vha kaldt sjøvann. lav virkningsgrad men fullt mulig. sterling motor kunne også fungert ved å spille på varmt og kalde medier. jeg ser ingen nye ideer med denne båten og kun en lekestue for rimelig håpløse teknikker som artikkelen også viser at de er.

 

 

 

Har du noe særlig erfaring med båt? Årsaken til at jeg spør om dette er din vannvittige ide om å bruke batteriets vekt til å høste energi. Du er er klar over at dette ville skapt samme effekt som gjorde at Estonia fikk slagside og gikk ned? Selvsagt kunne man hatt stor treghet, men da høster man svært lite energi og det ville trengt veldig mange sensorer, og en ekstremt smart datamaskin. Jeg har vært ombord i båt som hadde mye vann i bunnen som ga denne effekten, og det var ekstremt ubehagelig. Det finnes båter som bruker energi på å motvirke den effekten du ønsker å forsterke! 

 

Selvsagt kunne de brukt andre teknologier, men disse er mindre effektive. Eneste jeg kan tenke meg som de kanskje kunne ha brukt er Peltier-ellementer under solcellene. Dette er imidlertid svært kostbart i forhold til effekten, mulig kostnaden synker hvis man inkluderer den teoretiske økningen av effekt solcellene har ved at de får en lavere temperatur og økning av levetid. 

Lenke til kommentar

...

jeg ser ingen nye ideer med denne båten og kun en lekestue for rimelig håpløse teknikker som artikkelen også viser at de er.

Sa du det samme om iphone også da den kom? ;)

 

Spøk til side, i denne sammenhengen kan man prøve å lage ny teknologi, forbedre eksisterende teknologi, eller bruke eksisterende teknologi på en ny måte. Eller en hvilken som helst kombinasjon av disse.

 

Greit nok at båten ikke er særlig vellykket per i dag men de ser ut til å ha mange forslag til forbedringer så 'versjon 2' blir nok bedre. :)

Lenke til kommentar

 

Det er flere muligheter enn dette for å skape nye måter å skaffe en båt fremdrift. Må båten ha roterende propeller? Kunne man utviklet en finne som ga fremdrift med osilerende bevegelse. Utnyttelse av bølge energi ved å ha batteripakken montert elsatisk slik at den tok opp energi som ga båten mindre bevegelser samt at energien ble omformet til strøm som en elektrisk støtdemper. videre kunne man brukt roterende seil og solfangere som kunne varme opp co2 gass som kunne drive en turbin og kjøles ned til veske igjen vha kaldt sjøvann. lav virkningsgrad men fullt mulig. sterling motor kunne også fungert ved å spille på varmt og kalde medier. jeg ser ingen nye ideer med denne båten og kun en lekestue for rimelig håpløse teknikker som artikkelen også viser at de er.

 

 

 

Har du noe særlig erfaring med båt? Årsaken til at jeg spør om dette er din vannvittige ide om å bruke batteriets vekt til å høste energi. Du er er klar over at dette ville skapt samme effekt som gjorde at Estonia fikk slagside og gikk ned? Selvsagt kunne man hatt stor treghet, men da høster man svært lite energi og det ville trengt veldig mange sensorer, og en ekstremt smart datamaskin. Jeg har vært ombord i båt som hadde mye vann i bunnen som ga denne effekten, og det var ekstremt ubehagelig. Det finnes båter som bruker energi på å motvirke den effekten du ønsker å forsterke! 

 

Selvsagt kunne de brukt andre teknologier, men disse er mindre effektive. Eneste jeg kan tenke meg som de kanskje kunne ha brukt er Peltier-ellementer under solcellene. Dette er imidlertid svært kostbart i forhold til effekten, mulig kostnaden synker hvis man inkluderer den teoretiske økningen av effekt solcellene har ved at de får en lavere temperatur og økning av levetid.

Jeg har litt erfaring med båt. Fri veske overflate er farlig i en båt. Jeg tenkte ikke å la batteriet bevege seg horisontalt men vertikalt. Tenk deg en vertikal heissjakt i bauen på båten med lineær dynamoer som bremser batteriets bevegelse. Når båten går i mot eller med sjø vil båten bevege seg i forhold til batteriet. Dette kan utnyttes til å lage energi. Om det påvirker energi til fremdrift er en annen sak. I teorien vil baugen bli presset mere ned i vannet, mindre stamping.

 

Prinsippet du beskriver kalles slingre tank. Vannet kommer i motfase til båtens naturlige rulle frekvens. Å forsterke denne for å hente energi hadde vert farlig og ukomfortabelt.

 

Som sagt så kan varmeforskjell brukes til å drive en prosess som genererer effekt til fremdrift. Det er også mulig å lage strøm på samme måte som endel luft kjølere virker

Lenke til kommentar

 

Jeg har litt erfaring med båt. Fri veske overflate er farlig i en båt. Jeg tenkte ikke å la batteriet bevege seg horisontalt men vertikalt. Tenk deg en vertikal heissjakt i bauen på båten med lineær dynamoer som bremser batteriets bevegelse. Når båten går i mot eller med sjø vil båten bevege seg i forhold til batteriet. Dette kan utnyttes til å lage energi. Om det påvirker energi til fremdrift er en annen sak. I teorien vil baugen bli presset mere ned i vannet, mindre stamping.

 

Prinsippet du beskriver kalles slingre tank. Vannet kommer i motfase til båtens naturlige rulle frekvens. Å forsterke denne for å hente energi hadde vert farlig og ukomfortabelt.

 

Som sagt så kan varmeforskjell brukes til å drive en prosess som genererer effekt til fremdrift. Det er også mulig å lage strøm på samme måte som endel luft kjølere virker

 

 

Du vil altså plassere et tungt batteri i baugen på en båt? Og denne skal bevege seg i en heissjakt? Du ser ingen problemer med denne løsningen? 

 

Jeg synes alltid det er artig med nye kreative løsninger, men dette blir litt lite gjennomtenkt. 

Det å plassere tunge ting i baugen på en båt medfører mer stamping, ikke mindre. Med mindre man har en helt annen skrogform og satser på ubåt istedenfor. Baugen vil  ligge lavere. Hvis du skal ha en sjakt i baugen antar jeg du snakker om litt andre størrelser enn joller eller helt annen fart. Og disse litt større båtene har såpass mye treghet i seg at du bare i veldig stor sjø vil kunne få batteriet til å "lette".  I god fart så vil prinsippet ditt virke selv på litt større båter, men da vil vekten gjøre at båten slår veldig mye mer og det utrivelig ombord og kan skade materiell og utstyr. 

 

I planende båter derimot vil et slikt system kunne fungere forutsatt at man har lagt alt annet tung mot hekken, men denne båten har bare 82 kW motor og det er nok ikke nok til å få den til å plane.

 

Om det er mulig å få noe nevneverdig energi ut av det er en annen sak. 

Lenke til kommentar

 

Jeg har litt erfaring med båt. Fri veske overflate er farlig i en båt. Jeg tenkte ikke å la batteriet bevege seg horisontalt men vertikalt. Tenk deg en vertikal heissjakt i bauen på båten med lineær dynamoer som bremser batteriets bevegelse. Når båten går i mot eller med sjø vil båten bevege seg i forhold til batteriet. Dette kan utnyttes til å lage energi. Om det påvirker energi til fremdrift er en annen sak. I teorien vil baugen bli presset mere ned i vannet, mindre stamping.

Prinsippet du beskriver kalles slingre tank. Vannet kommer i motfase til båtens naturlige rulle frekvens. Å forsterke denne for å hente energi hadde vert farlig og ukomfortabelt.

Som sagt så kan varmeforskjell brukes til å drive en prosess som genererer effekt til fremdrift. Det er også mulig å lage strøm på samme måte som endel luft kjølere virker

 

 

Du vil altså plassere et tungt batteri i baugen på en båt? Og denne skal bevege seg i en heissjakt? Du ser ingen problemer med denne løsningen? 

 

Jeg synes alltid det er artig med nye kreative løsninger, men dette blir litt lite gjennomtenkt. 

Det å plassere tunge ting i baugen på en båt medfører mer stamping, ikke mindre. Med mindre man har en helt annen skrogform og satser på ubåt istedenfor. Baugen vil  ligge lavere. Hvis du skal ha en sjakt i baugen antar jeg du snakker om litt andre størrelser enn joller eller helt annen fart. Og disse litt større båtene har såpass mye treghet i seg at du bare i veldig stor sjø vil kunne få batteriet til å "lette".  I god fart så vil prinsippet ditt virke selv på litt større båter, men da vil vekten gjøre at båten slår veldig mye mer og det utrivelig ombord og kan skade materiell og utstyr. 

 

I planende båter derimot vil et slikt system kunne fungere forutsatt at man har lagt alt annet tung mot hekken, men denne båten har bare 82 kW motor og det er nok ikke nok til å få den til å plane.

 

Om det er mulig å få noe nevneverdig energi ut av det er en annen sak.

Du må huske at båtens roll senter ligger ofte langt akter. Derfor er det mest atraktivt å ha en masse langt fremme der bevegelser er størst. Kommer massen i medfase vil nok stamping øke men motsatt vil den minske. Båtens langskips massetreghets moment vil øke. Det betyr at mot moment vil øke om masse bare står fast. Med en enkel avstands måler akselerometer og aktive actuatorer og litt software bør det kunne bli strøm av dette.

Hadde dette verrt ferdig utviklet hadde det vel ikke vert noen vits i å bygge en båt for å teste det. Nå kjenner ikke jeg skroglinjer eller deplasemang ei heller metasenter høyde eller gz kurve for denne båten men har du vert i en båt som går i høy sjø vil du merke at bauen beveger seg mest. Bare ved å bruke et passivt system ville dette lage energi i form av varme i hyrauliske dempere. Eller man kunne komprimert luft vha luftsylindre og tilbakeslagsventiler. Trykkluft kan omformes til mekanisk energi.

 

At det i praksis vil være problemer er klart. Å plassere noe tungt i bauen på en båt må selfølgelig beregnes men ofte finner man anker og ankerkjettinger her som kan ha betydelig vekt. Om du syntes det er en idiotisk ide får stå for din regning men bilindustrien har tenkt i samme baner ver å produsere energi fra støtdempere i hjuloppheng.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...