Dårlig selvbilde og depresjon, uten forklarlig årsak.

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det så vondt med meg selv. Har ingen forklaring på ytre årsaker, så tenker det er indre årsaker. Jeg er student og har høye krav til meg selv, og jeg vet at de noen ganger er umenneskelige. Dette tenker jeg påvirker mestringsfølelsen betraktelig, og i og med at jeg sliter med konsentrasjonsproblemer føler jeg meg så liten og uintelligent når jeg detter ut av samtaler, ikke husker hva jeg har lest ja, rett og slett ikke klarer prestere. 

 

Jobber for tiden med et gruppearbeid på skolen, snart eksamen og jeg har aldri følt meg dummere. Beklaget meg for gruppen over at jeg surra så mye den ene dagen, og da fikk jeg til svar at de ikke synes jeg surret. Vet ikke om de tenker at jeg ikke surret mer enn vanlig, og hvis det er tilfelle tolker jeg det som at de mener jeg er generelt dum. Er skikkelig oppgitt over dette. Jeg klarer ikke å tenke realistisk. Det hender jeg kan være veldig nedenfor pga en situasjon eller en tanke, neste dag går det bedre og da kan jeg tenke mer realistisk.

Veldig flink til å få dårlig følelse over at jeg ikke husker hva jeg leser, osv. Men jeg kan ikke noe for det. 

 

Jeg har prøvd å sette meg selv i et positivt lys, har jobbet hardt for å bli mer glad i meg selv og fornøyd med mine prestasjoner og egenskaper. Dette har delvis gått bra, men ofte faller jeg tilbake. 

Egentlig tror jeg konsentrasjonsproblemene og den dårlige selvtilliten er hovedproblemet, det er en ond sirkel. 

 

Jeg er veldig godt likt av de jeg bor med (kollektiv), studiekamerater, venner, kolleger og familie. Fått gode komplimenter på utseende, at jeg kjekk, koselig og tvers igjennom god. I klassen, vi er ca 80 stk, er jeg den som kan prate med alle sammen, som alle hilser på. Tror ikke noen har et eneste vondt ord om meg, slik jeg har tolket klassekompiser. 

 

Hvordan blir jeg mer glad i meg selv? Jeg tror jeg har en depresjon, og jeg forstår ikke årsaken. Tenker symptomene, dårlig selvitlitt, konsentrasjonsvansker, lager ekstra problemer. 

 

Hva gjør jeg....

 

Anonymous poster hash: 700fe...bb2

[eureka85]

for første så er jo skole bare tull, så du vil jo aldri få en normal selvfølelse på grunn av det, og hvorfor du har problemer det må du jo nesten finne ut av selv, undersøke litt, det er også lurt å ha ekte venner, itte venner på grunn av skolevalg, karrierevalg osv., men ekte

[Taurean]

Har du noe støttenettverk? Hva sier foreldra dine til deg? Får du noen klapp på skuldern? Det kan hende du leser mer inn i det enn du tror det er. Ingen lever av luft og vann aleine. Men dette er signaler om ett eller annet, så klart. Enn så lenge er det tidlig.

 

Spiser du riktig? Har du en livsplan? Hvor ser du deg om 30-50 år? Har du valgt din lidenskap mtp utdanning og karriere?

[AnonymDiskusjon]

Har du noe støttenettverk? Hva sier foreldra dine til deg? Får du noen klapp på skuldern? Det kan hende du leser mer inn i det enn du tror det er. Ingen lever av luft og vann aleine. Men dette er signaler om ett eller annet, så klart. Enn så lenge er det tidlig.

 

Spiser du riktig? Har du en livsplan? Hvor ser du deg om 30-50 år? Har du valgt din lidenskap mtp utdanning og karriere?

Ja, har det. Foreldrene er stolte av meg og utdanningen jeg tar. Klarer ikke helt å ta til meg komplimentene jeg får av de. 

Jeg tror kanskje jeg gjør det, og spesielt av kravene, eller disse vonde opplevlsene og følelsen av middelmådighet. Er og virker helt reelt for meg, disse følelsene jeg går med. 

 

Kostholdet er ikke så bra. Spiser veldig lite grønnsaker, litt ensidig kost, men kunne absolutt hvert verre. Kan endre litt, slik at jeg får i meg litt mer variert.

 

Jeg har ambisjoner, ja. Ja, vil si det at det er en lidenskap på et plan, men etterutdanningen jeg skal ta, er mye mye større lidenskap. Har lurt på om det kanskje er årsaken til nedstemtheten. Jeg er ikke så interessert slik som de andre studentene er. Tung å innrømme det. Har bare 5 mnd igjen av studiet, snart bacheloer oppgave.  Ikke så gira på det. Føler ikke jeg strekker til, og jeg vet jeg har enormt potensialet innen utdanningen, og det gjør ekstravondt mtp resutlatene jeg har fått på skolen, og mtp min egne tanker. Blir stressa bare noen bruker et ord jeg ikke er vant til, eller de har litt annen skrivestil som meg, eller formulerer seg annerledes, husker noe annet enn jeg . Jeg er ikke trygg på meg selv lenger.

 

Anonymous poster hash: 700fe...bb2

[Taurean]

Jøss, du har jo bra oversikt over egne holdninger og vaner.

 

Jeg tror litt av problemet dreier seg om at du ikke helt ser livet i perspektiv slik som du burde. Du gjør det bra nå, du har absolutt ingen grunn til å ha dette dårlige selvbildet.

 

Og jeg tenker at eureka85 har et poeng. I skolen lærer du det firkantede, formelle og det strukturelle. Og det er selvsagt viktig, og kan være utfordrende nok for hvem som helst. Men når du skal ut i arbeidslivet, så får du prøvd deg litt annerledes, får utfordret deg på litt andre måter.

 

Hvis jeg spør som jeg burde: Hvis du vant 200 mill i vikinglotto, hvilke ambisjoner ville du hatt med de penga? Ville dét vekket noen spesiell interesse hos deg? Ville du satt størsteparten av de til side for å ansette folk kanskje en stund i fremtiden når du fikk erfaring og "real life" erfaring? Særlig med tanke på ord andre bruker du ikke forstår. Dette er ting som henger seg fast, ikke vær redd for det. Det er ingen som er som et leksikon, alle må sjekke opp ting fra tid til annen uansett.

 

Kanskje du savner litt action, er usikker på hvordan alt fungerer ute i den virkelige verden? Det kommer jo før eller siden likevel. Kanskje du kan begynne å ta kontakt med bedrifter i næringslivet hvor du kunne tenke deg å jobbe, og begynne å se hvordan alt fungerer i "real life"? Kanskje det er dét som mangler?

[AnonymDiskusjon]

Jøss, du har jo bra oversikt over egne holdninger og vaner.

 

Jeg tror litt av problemet dreier seg om at du ikke helt ser livet i perspektiv slik som du burde. Du gjør det bra nå, du har absolutt ingen grunn til å ha dette dårlige selvbildet.

 

Og jeg tenker at eureka85 har et poeng. I skolen lærer du det firkantede, formelle og det strukturelle. Og det er selvsagt viktig, og kan være utfordrende nok for hvem som helst. Men når du skal ut i arbeidslivet, så får du prøvd deg litt annerledes, får utfordret deg på litt andre måter.

 

Hvis jeg spør som jeg burde: Hvis du vant 200 mill i vikinglotto, hvilke ambisjoner ville du hatt med de penga? Ville dét vekket noen spesiell interesse hos deg? Ville du satt størsteparten av de til side for å ansette folk kanskje en stund i fremtiden når du fikk erfaring og "real life" erfaring? Særlig med tanke på ord andre bruker du ikke forstår. Dette er ting som henger seg fast, ikke vær redd for det. Det er ingen som er som et leksikon, alle må sjekke opp ting fra tid til annen uansett.

 

Kanskje du savner litt action, er usikker på hvordan alt fungerer ute i den virkelige verden? Det kommer jo før eller siden likevel. Kanskje du kan begynne å ta kontakt med bedrifter i næringslivet hvor du kunne tenke deg å jobbe, og begynne å se hvordan alt fungerer i "real life"? Kanskje det er dét som mangler?

Du er klok

 

Ja, jeg tror du er inne på noe der. Jeg klarer ikke å få et realistisik perspektiv, eller et riktig perspektiv på mitt eget liv. 

 

Ofte skjønner jeg hva ordene innebærer, er ikke ofte jeg ikke forstår, men jeg er redd for at jeg tolker ordene feil. Det tenker jeg pga selvbildet mitt, redd for å feile, og da blir jeg stresset over "makt"ord. De som prater med store ord.

 

For 200 mil ville jeg kjøpt hus med basseng. Kanskje blitt lege? Startet egen praksis..

 

Jeg jobber mye vedsiden av studiet, og det er relevant mtp utdanningen min.  Fungerer godt i jobb, men er litt bekymret og redd for å stå på mitt. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 700fe...bb2

[Taurean]

Virker som du absolutt ikke har noe å bekymre deg for ^^ Men det er jo likevel der. Uansett, at du tar det på alvor, viser at du bryr deg om deg selv, og dét er et positivt tegn! Det hadde vært verre om du ikke brydde deg.

 

Hvis jeg skulle anbefale et konkret råd, så er det å skrive ned tanker rundt problemer du tror plager deg, uansett hva det er. Kanskje skrive ned en livslinje/tidslinje, fra året du er født frem til i dag, og kanskje også frem til dagen du tror du skal dø ^^ enn dog hvor morbid det høres ut. Så skriver du det som dukker opp med dato først, og tanker rundt den situasjonen som skaper usikkerhet. Denne prosessen fortsetter du hele livet. Minnet er selektivt, og noen ganger dukker det opp nye tanker og løsninger på problemer som vi noen ganger ikke klarer å se for oss. Da er det en stor fordel å ha en slik prosess gående, skrive de tankene ned fortest mulig. Det tar jo ikke lang tid å skrive noen setninger. Men det er kvaliteten på orda og setningene som spiller en rolle! Og noen ganger er vi i et "klarere" humør og sinnstilstand enn andre. Det er jo så mange ting som påvirker oss: Andre mennesker, matinntak, utslitthet/hvile (mandagsmorgen/lørdagsmorgen), selv været påvirker oss.

 

Ved å ha en slik prosess gående, så vil man balansere sitt eget humør på den mest naturlige måten. Trenger ikke piller og rusmidler da. Man blir sin egen rådgiver.

Endret 27. februar 2018 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Virker som du absolutt ikke har noe å bekymre deg for ^^ Men det er jo likevel der. Uansett, at du tar det på alvor, viser at du bryr deg om deg selv, og dét er et positivt tegn! Det hadde vært verre om du ikke brydde deg.

 

Hvis jeg skulle anbefale et konkret råd, så er det å skrive ned tanker rundt problemer du tror plager deg, uansett hva det er. Kanskje skrive ned en livslinje/tidslinje, fra året du er født frem til i dag, og kanskje også frem til dagen du tror du skal dø ^^ enn dog hvor morbid det høres ut. Så skriver du det som dukker opp med dato først, og tanker rundt den situasjonen som skaper usikkerhet. Denne prosessen fortsetter du hele livet. Minnet er selektivt, og noen ganger dukker det opp nye tanker og løsninger på problemer som vi noen ganger ikke klarer å se for oss. Da er det en stor fordel å ha en slik prosess gående, skrive de tankene ned fortest mulig. Det tar jo ikke lang tid å skrive noen setninger. Men det er kvaliteten på orda og setningene som spiller en rolle! Og noen ganger er vi i et "klarere" humør og sinnstilstand enn andre. Det er jo så mange ting som påvirker oss: Andre mennesker, matinntak, utslitthet/hvile (mandagsmorgen/lørdagsmorgen), selv været påvirker oss.

 

Ved å ha en slik prosess gående, så vil man balansere sitt eget humør på den mest naturlige måten. Trenger ikke piller og rusmidler da. Man blir sin egen rådgiver.

Hei Igjen!

 

Takk for så flott svar! Skal prøve ut metoden din, bruke den som et verktøy. 

 

Hadde eksamen idag, gruppe eksamen. Hele gruppa synes den gikk bra, unntatt jeg. Snakka med noen tilskuere, og de synes også vi var flinke. Dette sier kanskje at jeg ikke har et realstisk syn på situasjonen? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 700fe...bb2

[Carpe Dam]

Stikk til legen og få ham til å sjekke om der er noen fysiologiske forklaringer. Vitaminmangler kan trigge depresjon.