Partnere uten felles interesser

[AnonymDiskusjon]

Skal først legge til at forholdet er på topp og vi elsker hverandre og koser oss ilag.

 

Men jeg tenkte å ta opp ulempene ved det å ha en partner man ikke har felles interesser med og hvordan andre evt har forholdt seg til problemer som kan oppstå

 

Jeg er den typiske nysgjerrige nerden. Elsker å fikle og finne ut hvordan ting fungerer, har ny hobby hele tiden.

Fruen er mer av typen som liker tanken på å være sosial og med på alt, slik som feks en ost og vinkveld. Ute i sosiale sammenkomster og den duren.

 

Jeg har alltid trivdes alene og holder på hobbyer som kun krever meg, som feks til dags dato er Gaming, Design, Koding, småelektronikk, 3d printing det store mekka for meg. Skal jeg slappe av liker jeg en god action eller komedie film

 

Som sagt er fruen mer sosial og elsker utelukkende skrekkfilmer. Så det at vi skal ta en filmkveld ender som regel opp med at enten hun kjeder seg med mine valg, eller jeg kjeder meg med hennes valg

 

Lille poden er i seng kl 7 og da kommer voksentiden. Jeg går til mine hobbyer, og hun går til sin ( Youtube og blogglesing )

 

Sexlivet er nok normalt, 2-3 ganger i uka og det funker for begge.

 

Men så er det jo ikke slik at vi aldri er sammen. Vi er på fester med andre vennepar en gang iblant da alle har barnefri feks. Eller når det er familiesamlinger og alt rundt det, men hverdagen i seg selv er vi mye alene på kveldene pga man trenger jo å slappe av litt også i en hektisk hverdag.

 

Ulempene kommer vel da kanskje i periodevis når feks en av oss ønsker litt mer oppmerksomhet fra den andre, som går begge veier fra tid til annen. Og i tilegg har vi vennepar som kunne vært kloninger av hverandre. Det påvirker nok oss begge litt når vi sitter å undres over hvordan livet ville vært med en partner som hadde vært klin lik ( Interesser altså ). Når man hver gang får høre at de feks dro dit på hvalsafari siden det har begge alltid hatt lyst til, eller dro på vintur til italia, film maraton en helg osv osv

 

Daglig har vi det helt normalt. Jeg tenker ikke mye over hva andre holder på med, så lenge man selv er fornøyd med hva som foregår rundt seg. Fruen er som damer flest og liker å holde på tankene litt lenger og det blir da tatt opp. At nettopp vi ikke har noe til felles utenom likt syn på livet, eller familien og den slags

 

Personlig tror jeg slike forhold er de som varer. Man får tid til seg selv, slipper som oftest mye mas og press, men man undres jo alltid! Hvordan det er på den andre siden med noen som er helt lik deg selv?

 

Jeg vet jeg ihvertfall gjør det.

 

Hvordan er det for andre? Evt til dere som har partnere som er helt lik dere selv også ?

 

Nå skal det jo sies at vi ikke har vært sammen i mer enn 4 år også, så livet er enda ungt og vi har bare kommet til det stadie der hverdagene er fylt opp med jobb-middag-legge ungen

Anonymous poster hash: d5a56...397

[AnonymDiskusjon]

Jeg og mannen er fullstendig motsetninger.

Hvis ikke det var for barna hadde vi nok ikke blitt sammen. Han har ingen behov for stimuli (mentalt eller fysisk) og sålenge jeg har gitt opp og innfinner meg med hvordan livet er blitt så går det greit.

 

Det fungerer på et vis.

 

Anonymous poster hash: b7a51...b68

[AnonymDiskusjon]

Jeg og mannen er fullstendig motsetninger.

Hvis ikke det var for barna hadde vi nok ikke blitt sammen. Han har ingen behov for stimuli (mentalt eller fysisk) og sålenge jeg har gitt opp og innfinner meg med hvordan livet er blitt så går det greit.

 

Det fungerer på et vis.

 

Anonymous poster hash: b7a51...b68

 

Uffda :/

 

Regner med at du mener dere holder sammen pga barna ^^

 

Jeg og fruen har gjort det som en enighet at det aldri burde være nødvendig å leve et "ulykkelig" liv sammen kun for barna sin del, da vi heller tror på at barna har det bedre på lengre sikt når foreldre er glade og har det bra.

Jeg merket godt at mine foreldre aldri hadde det bra sammen selv om om de naturligvis holdt det gående og var "venner som bodde sammen" helt til jeg og min bror ble 17-18.

 

Det har jo resultert i at jeg faktisk aldri snakker med de om noe, siden jeg fikk aldri det forholdet siden de strevde nok som det var med å holde fasaden oppe. Ukomfortabelt å se de i øynene siden jeg sitter på en liten skyldfølelse også pga min mor jobbet ekstremt mye. ( mest fordi det var lettere å skylde på jobb enn at man ikke ville være med pappa ) Noe som har ført til at hun er utslitt og har forfalt helt i senere år

 

Jeg vil nok ikke tro barn har det bedre med foreldre som holder sammen som ikke elsker hverandre, men selvfølgelig er man av typen som har en fæl skilsmisse og drittkasting går begge veier i ettertid så er det nok ekstremt skadelig ja.

 

Har et prima eksempel på det med min onkel.

Var drittsnakk til barna om hverandre, resulterte i at barna har så å si 0 kontakt med både mor og far utenom i høytider som er påtvunget

 

Er dere litt opp i åra og har holdt dette gående lenge skjønner jeg det vil være vanskelig, men kan umulig være fint å leve sånn. Uten å få kjenne kjærlighet og å føle seg ønsket

 

 

Kan fullt mulig bli sånn for oss også i senere tid. Men da er jeg faktisk så egoistisk at jeg ville valgt å ha det bra med meg selv og barna. Istedet for at jeg skulle hatt det jævlig og håper at barna hadde hatt det bra.

 

 

Anonymous poster hash: d5a56...397

[Andysowhatgg]

Tror jeg og min partner er motsetninger også.

 

Men vi begge er personer som ingen liker, og selv om ingen liker oss så trenger vi fortsatt noen å kunne støtte seg til og knytte tillit til uavhengig av noe annet. Det er akkurat det vi også gjør, vi begge har lovet hverandre å være personer som den andre kan stole å lene seg på gjennom godt og vondt. 

 

Tja, mest vondt fordi ingen liker oss. hehe. Men det fungerer nå helt toppers. Veldig glad at jeg kan spørre min partner om hjelp som villig hjelper meg, enn å prøve å strekke ut hånden til folk som ikke ønsker eller som er betalt for å hjelpe... ;D

Endret 24. februar 2018 av Andysowhatgg

[fo2re]

Er kun det sitter mellom øra på et menneske som styrer hva et menneske liker eller ikke, og har man ingen evne til å kunne tilpasse seg litt, ja da er det ingen andre som kan gjøre det for deg/dere