AnonymDiskusjon Skrevet 21. februar 2018 Del Skrevet 21. februar 2018 Hei. De siste årene har vært ganske tøffe, da moren min har hatt en del forandringer med seg selv. Dette gjelder da hukommelsen, språket og evnen til å lære nye ting. Vi er under utredning, men som vi alle vet - så tar ting tid i HelseNorge. Jeg er klar over hvordan det hele startet med moren min, og jeg ser at hverdagen hennes nå blir vanskeligere å takle og mestre alene. Vi får heldigvis hjelpemidler fra bydelen, så det er en ball som triller. Det som plager meg mest er at mamma er ikke en gang fylt 50 enda, og som utdannet i helsevesenet selv er dette ekstra skremmende for meg da jeg ser hvordan dette som normaltvis utvikler seg og det ender opp med. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med dette? Har dere vært pårørende til en som ble utredet for Alzheimer/demens? Tok det lang tid? Og hvilke situasjoner reiste røde flagg for dere? For min del var det når moren min ikke husket navnet mitt (men visste absolutt hvem jeg var), når hun gikk i dusjen rett etter å ha dusjet og den tiden og energien hun bruker på å lete etter ting hele tiden - og vi finner feks nøklene i kjøleskapet. Jeg er en bekymret datter, og hverdagen min tilpasses mer og mer etter mammas. Jeg er redd. Men mer enn alt ønsker jeg å få bekreftet at «vi» ikke er gale, og at det faktisk er noe galt med henne. Jeg trenger den lettelsen, selvom det er vondt. Høres kanskje en smule rart ut, men det har rett og slett kommet til det punktet. Jeg har ingen andre å snakke om dette med, da jeg har en komplisert familiesituasjon og vennekretsen legger dette under teppet for å trøste meg. Anonymous poster hash: 48a5c...006 Lenke til kommentar
Belfaborac Skrevet 21. februar 2018 Del Skrevet 21. februar 2018 Moder'n har blitt dement, men så spørs det hva du mener med "utredet"? Ofte får man bare utført en kognitiv test av fastlegen, en demensdiagnose blir erklært og det er det. Mange (de fleste?) blir ikke utredet videre for hva slags type demens det er snakk om; Alzheimer, frontallapp, vaskulær eller evt. andre varianter. Røde flagg? Tja. Rare ideer om hvordan ting (teknologi, mekanikk, etc) fungerer, folk i TV-reklamer snakket/snakker direkte til henne, hukommelsen selvsagt. Inntil relativt nylig bodde hun alene i et stort hus og ble i praksis passet på naboen, siden jeg bor langt borte. Hun fikk imidlertid raskt plass i omsorgsbolig etter at diagnosen var klar, noe som var en stor lettelse. For både henne og meg. Vet ikke helt hva annet du kunne tenke deg å høre/vite, men send meg for all del gjerne en PM om du ønsker, så kan vi ta det derfra. For min del er det ikke videre sensitivt og jeg vet svært godt hvordan ting vil utvikle seg. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 22. februar 2018 Del Skrevet 22. februar 2018 Det finnes medisiner som kan bremse utviklingen ett års tid. Litt forskjellig hvordan det virker fra person til person. Lenke til kommentar
Belfaborac Skrevet 22. februar 2018 Del Skrevet 22. februar 2018 Veldig forskjellig, om de virker overhode. 1 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 22. februar 2018 Del Skrevet 22. februar 2018 Det jeg lurer på er om noen har erfaring med dette? Har dere vært pårørende til en som ble utredet for Alzheimer/demens? Tok det lang tid? Og hvilke situasjoner reiste røde flagg for dere? En demensutredning trenger ikke å ta så veldig lang tid. Som ved alle andre utredninger er det hastegraden som er avgjørende. Nattvandring og voldelighet er f.eks hastesaker. Det som er like viktig når det gjelder selve stadfestelsen av en demenslidelse, er å finne ut av hva det ikke er, det vil si å stadfeste at det ikke dreier seg om noe annet som kan behandles. Det er mange sykdomstilstander som kan gi demenslignende symptomer. Jo yngre pasienten er, jo viktigere er differensialdiagnostikken. Hovedmomentene ved utredningen er 1. Blodprøver, 2. CT-hode, 3. Kognitiv testing, 4. Komparentopplysninger og, 5. Klinikken og helhetsvurderingen. Det tar vanligvis fra 3-6 måneder fra fastlegen sender første henvising til alderspsykiatrisk i spesialisthelsetjenesten, til man kan komme med en tentativ diagnose. Røde flagg er når vedkommende feiler i vanlige godt innarbeidede rutiner, som f. eks å lage en kopp kaffe, skjøtte hygiene og ha en sosialt akseptabel adferd. Heldigvis er det hjelp å få fra kommunen da bistand etter helse- og omsorgstjenesteloven er diagnoseuavhengig. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå