– Vi ser allerede havvind-prosjektene som ikke trenger subsidier (Ekstra)

[Hanne Løvik]

Statoils strategidirektør ser økende etterspørsel etter fornybar elektrisitet.

– Vi ser allerede havvind-prosjektene som ikke trenger subsidier (Ekstra)

[aanundo]

"– Utbyggingen har til nå blitt finansiert av subsidier fra noen få land."

 

Ja, og det er disse landene som leder kappløpet om arbeidsplassene.

Vestas er et godt eksempel, men i Norge er det lite forståelse for at litt subsidier er det som skal til for å skape et hjemmemarked og utvikle ny industri.

Litt trist at vi har en regjering som overlater alt til privat kapital og dermed går vi glipp av den nye industrien innen "Havrommet".

Når velferden vår er avhengig av arbeidsplasser innen eksportindustri, burde litt av oljefondet brukes for å konkurrere om arbeidsplassene innen det EU kaller "Multi-use of the ocean".

Jeg tror på EU sin analyse fra 2014 om 5,4 mil. nye jobber på dette området innen 2050.

Hywind til Statoil er et blindspor, da den representerer en teknologi som vanskelig lar seg kombinere med bølgeenergi, fiskeoppdrett og algefarmer.

Det er nå vi har muligheten for å skape alternativ industri til oljevirksomhet, og få det nye beinet å stå på som det har vært snakket om så lenge.

[HF-]

"– Utbyggingen har til nå blitt finansiert av subsidier fra noen få land."

Ja, og det er disse landene som leder kappløpet om arbeidsplassene.

Vestas er et godt eksempel, men i Norge er det lite forståelse for at litt subsidier er det som skal til for å skape et hjemmemarked og utvikle ny industri.

Litt trist at vi har en regjering som overlater alt til privat kapital og dermed går vi glipp av den nye industrien innen "Havrommet".

Når velferden vår er avhengig av arbeidsplasser innen eksportindustri, burde litt av oljefondet brukes for å konkurrere om arbeidsplassene innen det EU kaller "Multi-use of the ocean".

Jeg tror på EU sin analyse fra 2014 om 5,4 mil. nye jobber på dette området innen 2050.

Hywind til Statoil er et blindspor, da den representerer en teknologi som vanskelig lar seg kombinere med bølgeenergi, fiskeoppdrett og algefarmer.

Det er nå vi har muligheten for å skape alternativ industri til oljevirksomhet, og få det nye beinet å stå på som det har vært snakket om så lenge.

Hywind er nok et blindspor ja, altfor dyrt med flytande vindturbiner. Har du noken linka til dei her "multi-use" prosjekta du stadig kjem tilbake til? For fiskeoppdrett er det vel en fordel å vere nær land med lite vind og bølger? Bølgekraft kjem nok etterkvart dersom noken klarer å lage noke som ikkje blir ødelagt kvar gang det er storm. Men er det penger i "algefarm"?

[aanundo]

 

"– Utbyggingen har til nå blitt finansiert av subsidier fra noen få land."

Ja, og det er disse landene som leder kappløpet om arbeidsplassene.

Vestas er et godt eksempel, men i Norge er det lite forståelse for at litt subsidier er det som skal til for å skape et hjemmemarked og utvikle ny industri.

Litt trist at vi har en regjering som overlater alt til privat kapital og dermed går vi glipp av den nye industrien innen "Havrommet".

Når velferden vår er avhengig av arbeidsplasser innen eksportindustri, burde litt av oljefondet brukes for å konkurrere om arbeidsplassene innen det EU kaller "Multi-use of the ocean".

Jeg tror på EU sin analyse fra 2014 om 5,4 mil. nye jobber på dette området innen 2050.

Hywind til Statoil er et blindspor, da den representerer en teknologi som vanskelig lar seg kombinere med bølgeenergi, fiskeoppdrett og algefarmer.

Det er nå vi har muligheten for å skape alternativ industri til oljevirksomhet, og få det nye beinet å stå på som det har vært snakket om så lenge.

Hywind er nok et blindspor ja, altfor dyrt med flytande vindturbiner. Har du noken linka til dei her "multi-use" prosjekta du stadig kjem tilbake til? For fiskeoppdrett er det vel en fordel å vere nær land med lite vind og bølger? Bølgekraft kjem nok etterkvart dersom noken klarer å lage noke som ikkje blir ødelagt kvar gang det er storm. Men er det penger i "algefarm"?

"Bølgekraft kjem nok etterkvart dersom noken klarer å lage noke som ikkje blir ødelagt kvar gang det er storm."

 

Teknologien er der, men de med penger vil nødig være først og historien til bølgekraftforskningen viser at pengene brukes på de dårlige løsningene fordi disse koster minst.

Vindturbinene blir stadig større og dette senker prisen, og skal vi ut på havet er dette enda mer tilfelle for bølgeenergi.

Formelen for bølgekraftanlegg av typen oppskylling: P = Q * g * h viser at fra en testmodell av typen Wave Dragon bygget i 1 : 4,5 øker effekten i 4. potens.

Med andre ord er effekten 410 ganger høyere i full størrelse.

Skal det bygges stort for å nå i de store energimengdene er prisen deretter, og et anlegg av typen OWWE, med effekt på 40 MW koster rundt 2 mrd.

Dette er en teknologi hvor fiskemerdene er under konstruksjonen, og toppen på noten er 15 m under havoverflaten.

Det er denne type anlegg EU kaller "Multi-use".

[sverreb]

Skal det bygges stort for å nå i de store energimengdene er prisen deretter, og et anlegg av typen OWWE, med effekt på 40 MW koster rundt 2 mrd.

Høres veldig dyrt ut. Av tall jeg finner fra litt googling virker det som om man kan få ca 200MW installert vindkraft til samme pris. Om den prisingen er reell er det ikke særlig rart at bølgekraft ikke er videre intressant.

[aanundo]

 

Skal det bygges stort for å nå i de store energimengdene er prisen deretter, og et anlegg av typen OWWE, med effekt på 40 MW koster rundt 2 mrd.

Høres veldig dyrt ut. Av tall jeg finner fra litt googling virker det som om man kan få ca 200MW installert vindkraft til samme pris. Om den prisingen er reell er det ikke særlig rart at bølgekraft ikke er videre intressant.

Da dette er hybride anlegg med 300 000 qm fiskemerder integrert, vil prisen trolig ligge i denne størrelsesorden.

Salmar sin havmerd har et tilsvarende volum og forsvarer byggekost på 1 mrd.

Dersom energidelen skal forsvare halve prisen får vi en produksjonspris for strømmen på 50 øre/kWh, som er i området for de nyeste havvindparkene.

Mitt poeng er at vi må tore å satse, da det er industrien og arbeidsplassene som betyr aller mest for velferden i et land som Norge hvor 60% av lønnen kommer tilbake til fellesskapet og driver velferdsstaten.

Dersom denne type anlegg får koble seg på f. eks. plattformen som skal forsyne oljeinstallasjonene på Utsirahøyden kan det være mye penger å spare, så pr. dato er det mange usikre faktorer.

[sverreb]

Da dette er hybride anlegg med 300 000 qm fiskemerder integrert, vil prisen trolig ligge i denne størrelsesorden.

Salmar sin havmerd har et tilsvarende volum og forsvarer byggekost på 1 mrd.

Som bare viser at det er fortsatt mer lønnsomt å utelate bølgekraftdelen av det anlegget og bare bygge merden.

 

Teknologi for teknologiens del er meningsløst. Man må komme med en troverdig buisness case også. I.e. ikke bare bygge ting for å bygge de, men også greie å svare på spørsmålet HVORFOR man skal bygge de.