Lite nettverk... ulempe?

[AnonymDiskusjon]

aHei 

Jeg er en ganske ung person som ikke har fokusert på kvinner hittil. Dvs. at lysten har vært der hele tiden, men usikkerhet og feil tankegang har holdt meg tilbake.
Har vært litt som Guffen, en latsabb som har valgt komfortsonen altfor ofte: glo på en skjerm, kose seg og slappe av. Har ikke hatt det spesielt slitsomt fysisk, noe som kun er flaks men jaja. 

Det er imidlertidig en del ting som jeg ikke er fornøyd med og det har jeg slitt med i mange år, som mange andre. En del av det er flaks men en stor del latskap.

Har bodd på en liten plass hvor jeg var uheldig med hvilken årgang jeg gikk i og de jeg måtte omgås på skolen. Det var flest drittsekker og folk som skulle heve seg over andre. De kunne ikke bare være hyggelige mot oss som ikke hadde et svært oppmerksomhetsbehov, de måtte rakke ned på oss såklart. 
Det gikk ikke noe bedre videre, for under tiden jeg gikk på videregående var det mye av det samme, eller det at de kun interesserte seg for ting jeg ikke brukte tid på. Må ta en del selvkritikk også, det at jeg gikk på feil linje og det at jeg ikke brukte tid på å ta mer vare på måten jeg var på utad f. eks. 

Nå føler jeg meg uansett ferdig med den tiden, nå vet jeg akkurat hvordan jeg vil ha det i hverdagen og fremtiden ser ganske lys ut. Liker hobbyene mine og helsa er bra. Alt det grunnleggende med å ta vare på seg selv har jeg mye bedre oversikt over nå. Har ingen avhengighetsproblemer eller andre ting som irriterer meg.

 

Jeg føler at alle brikkene begynner å falle på plass sånn jeg vil ha det, men så er det noen ting jeg er sikker på gjør meg mindre attraktiv hos jentene. Det at jeg har et lite nettverk. Jeg føler ikke jeg trenger det, er blitt ganske selvstendig, men jeg har ikke mer enn 3-4 nære venner, fam'en og ikke noe annet. Aldri noe som skjer liksom. Befriende, men litt tomt blir det, i lengden.

 

Akkurat nå har jeg ikke noe sosialliv men jeg tror det vil bli en endring på det i ikke så altfor fjern fremtid. For noen år siden virket en jente litt interessert, men når jeg så hvor mye høyere status hun hadde enn meg backet jeg unna. Følte ikke at jeg hadde noe å tilby. 

 

Ikke at jeg bryr meg om sånt, men skulle jeg lagt til profilbilde på FB e.l. ville jeg fått maks 10 'liker'. Har vokst av meg det tullet der forresten, men det sender jo ut... dårlige signaler til eventuelle jenter, kan jeg nesten tenke meg? 

 

Så; er det noen ulempe at jeg ikke har noe "liv", hvis jeg møter jenter i motsatt situasjon?  med ønsker om forandring om noen år. 
Det er hvertfall bedre å være alene, enn å henge med drittsekker/folk som kun har interesse av å drikke seg full 

Anonymous poster hash: a8738...ef2

[AnonymDiskusjon]

 

del av det er flaks men en stor del latskap.

 

 

Anonymous poster hash: a8738...ef2

 

Uflaks skulle det stå*

 

Anonymous poster hash: a8738...ef2

[Vannlinjen]

Mange liker å skryte på seg større nettverk enn virkeligheten tilsier. Ikke tro at alt du ser av vennebilder og den slags på sosiale medier faktisk stemmer. Mye av dette er overfladisk. Har i det siste ervervet meg en del nye venner, hvorav de fleste bare oppholder seg i hjemmet mesteparten av tiden. Barndomsvennene mine gjør stort sett det samme. I teorien er nettverket stort, men en ender som regel opp med å møte et fåtall av disse til vanlig. Tre til fire venner er slettes ikke uvanlig, så det trenger du ikke å tenke på.

 

Så, har dette overfladiske bildet mange skaper av seg selv noe å si? Tja, kanskje. Noen vil utvilsomt dømme deg basert på fjesbok-profilen din. Dette er imidlertid et fantastisk filter for å luke ut ugress som ikke bør interessere deg til å begynne med uansett.

 

Til syvende og sist er det viktigste å være fornøyd med seg selv og sitt liv. Føler du at du kjeder deg så ta kontakt med de vennene du har og snakk med dem om de kan introdusere deg for noen av sine venner (hvis mulig).

Endret 21. februar 2018 av Vannlinjen

[AnonymDiskusjon]

Mange liker å skryte på seg større nettverk enn virkeligheten tilsier. Ikke tro at alt du ser av vennebilder og den slags på sosiale medier faktisk stemmer. Mye av dette er overfladisk. Har i det siste ervervet meg en del nye venner, hvorav de fleste bare oppholder seg i hjemmet mesteparten av tiden. Barndomsvennene mine gjør stort sett det samme. I teorien er nettverket stort, men en ender som regel opp med å møte et fåtall av disse til vanlig. Tre til fire venner er slettes ikke uvanlig, så det trenger du ikke å tenke på.

 

Så, har dette overfladiske bildet mange skaper av seg selv noe å si? Tja, kanskje. Noen vil utvilsomt dømme deg basert på fjesbok-profilen din. Dette er imidlertid et fantastisk filter for å luke ut ugress som ikke bør interessere deg til å begynne med uansett.

 

Til syvende og sist er det viktigste å være fornøyd med seg selv og sitt liv. Føler du at du kjeder deg så ta kontakt med de vennene du har og snakk med dem om de kan introdusere deg for noen av sine venner (hvis mulig).

Takk for ett kjempegodt svar!

Tja vel, for å være ærlig henger jeg ikke helt med i svingene på hva som er normalt eller ikke lengre. Det er så lenge siden jeg har vært med ungdommene at jeg ikke helt vet mye bortsett fra det jeg ser på internett profiler.

Men var betryggende å få vite at jeg ikke er helt unormal 

Når jeg tenker meg om. På barneskoletiden var jeg kjempesosial. Føltes som alle var det. Selv om jeg har lest om forever alone'ere og slikt og føler jeg kan relatere til det basert på de siste, tja, 4 årene, føler jeg ikke at jeg mangler sosiale antenner akkurat. Var det kanskje fordi "disse" aldri involverte seg sosialt i barndomstiden, noe jeg gjorde på fritiden, og at jeg oppførte meg som en klovn i klassen gjennom hele barneskolen, kanskje? Er vel noe i det...

 

Anonymous poster hash: a8738...ef2

[Corp Por]

Tror nok de fleste ligger på en 2-4 venner.

 

Jeg kan tenke meg at vennekrets er like vanlig å lyve om som penger og penis.

 

 

Om noe skjer på min facebook er det ikke selvsagt at det blir noe særlig respons

[AnonymDiskusjon]

Sjekket nettopp! Hadde 3 "likes" på profilbildet mitt og 0 på de andre når jeg møtte dama.

Jeg var 19 hun 20.

 

Jeg hadde 2 venner. ofte var vi bare på byen en gang iblant. S

 

Byttet jobb og kollegaene ble borte, vennene ble sakte borte ettersom jeg fikk barn og de fortsatt var litt i "jakte" modus på jenter og var ute hele tiden

 

Har så å si lik null nettverk og alltid hatt et lite ett,

Dama brydde seg ikke mye om det, så lenge jeg var fornøyd med situasjonen og livet generelt var hun happy. Det er hun fortsatt

 

Vis damene du møter bryr seg om hvem du har rundt deg mer enn hvem du selv egentlig er, er det nok sjelden vare å spare på. Når hverdagen kommer i A4 livet de fleste av oss får så ser du venner som oftest i helger og i sjeldne tidsrom. Ukene går såpass fort at man ikke legger merke til det selv.

 

Jeg møter jo nada venner, men fruen har jo sin vennegjeng. Når de innså at alle hadde fått seg type og et liv sammen med noen andre så hadde de faktisk bare møttes 13 ganger det første året.

 

Noe som kanskje i ungdomstiden var gjort på 2-3 uker ^^

 

Så tidene forandres, ville ikke bekymret meg så mye over det. Selvfølgelig må du ut for å møte noen, med mindre nettdating er tinger for deg

 

Er forøvrig 25 nå. Så har selv et helt liv å se frem til når det kommer til et evt nettverk, men for tiden tar jeg det med knusende ro

 

 

Anonymous poster hash: 205fd...78d

[AnonymDiskusjon]

 

Vis damene du møter bryr seg om hvem du har rundt deg mer enn hvem du selv egentlig er, er det nok sjelden vare å spare på. 

 

 

Anonymous poster hash: 205fd...78d

 

Det kan jeg nok være enig i, ja. Mulig jeg er en smule hjernevasket av det åsså prestere på alle områder, og å ha mange bekjentskaper for da vet hvertfall hun jenta som vet hun ser bra ut, at hun velger en kjæreste hun kan være stolt av å ha fordi han har status. Akkurat sånn har jeg tenkt det.

Men da skal jeg slutte å se på det som et problem.

 

Når det gjelder jenta som (jeg tror) prøvde å få kontakt på et vis, men som aldri skjedde, hadde hun 200+ "likes" på pb, nå ca. 25% av det

 

Men var/er ganske nerd (jeg trener men) og jeg følte hvertfall da at jeg var en forever alone'r som liksom skulle få kontakt med en av de søteste jenta jeg har sett, som har vært bortskjemt med oppmerksomhet? Jeg ville spare meg for ydmykelsen tenkte jeg... at jeg ikke ville kjøre selvtilliten et stykke ned igjen etter å ha brukt tid på å få godfølelsen opp.

 

På det tidspunktet jeg hadde pb slo jeg deg med 4 likes,så Kanskje ikke så ille allikevel...  

 

Anonymous poster hash: a8738...ef2

[AnonymDiskusjon]

Hehe ja de fleste "slår" nok meg der, nå er det ikke slik at jeg bruker fb aktivt, egentlig bare som kommunikasjonsmiddel med dama og fra tid til annen andre familiemedlemmer.

 

Bare et lite tips. Damer som har konstant blitt dunket ned med oppmerksomhet fra hauger å kanter har en tendens til å forvente dette en god stund fremover. Noen av dama sine venner er fortsatt på dette stadiet og det lyser fra de, holder på typene i 3-4 mnd før gutta ikke orker maset

 

Jeg har aldri hatt noe problem med utseende, tvert imot var nok det den største grunnen til at jeg har alltid hatt få venner. Siden de "pene og populære" jentene var ofte forelsket i meg, men jeg brydde meg fint lite om de og likte heller fotballen, så brygget det sjalusi blant de andre gutta. Og nå i ettertid skjønner jeg jo at jentene bare ble enda mer gira når de fikk nada oppmerksomhet fra en de ville ha det fra. Så ble en litt ond sirkel der.

 

Men har vell lært de fleste "lekser" med damer hittil ihvertfall. Føler egentlig jeg har erfaring med de fleste stereotypene.

 

Alt fra den sjenerte nerde jenta som har fantastisk personlighet til hun som får oppmerksomhet fra alle på utestedet, men i realiteten sliter hinsides med seg selv. Og kombinasjonene av disse også

 

Tingen er vell at man må nesten gå gjennom de fasene alene, eller prøve seg frem og feile et par ganger. Hører nok sjeldenheten til at man treffer blink med en partner på første forsøk.

 

Hadde fortsatt med treningen, hobby og det som gjør deg glad. Hvis du føler du sliter med å få møte andre så vil det nok alltid finnes noen som holder på med samme hobby som deg. Og der er det ofte samlinger fra tid til annen som du kan møte likesinnede,

 

Jeg møtte dama sånn, dro på TG alene faktisk noen år. Samt samlinger i den hobbyen jeg holdt med på den tiden. Og møtte henne først på TG og pratet såvidt sammen, deretter på treningsstudioet og da ble det klaff

 

Så verden er liten, og du vet aldri hva som venter rundt neste hjørne   Bare ikke fokuser så mye på andre tror om deg, livet mitt ble ekstremt mye deiligere og ikke minst bedre når jeg begynte å gi litt mer faen i hvordan alt og alle oppfatter "deg" som en person.

 

Du kan selv se for deg, tenker du ofte på noen du feks ser på treningsstudioet som kanskje så litt rar ut ? eller gjorde en øvelse rart?   Sjansen for et "nei" her er nok stor og det er i 99.99% tilfeller at sånn er det for andre som oppfatter deg også, man tenker på de i et øyeblikk også er man tilbake i sin egen tankegang igjen og hverdagen går.

 

Anonymous poster hash: 205fd...78d

[AnonymDiskusjon]

På en annen side.. hvis det du søker er å ha en "overfladisk" dame for en liten stund bare for å få opplevd det så kan du alltids ta kontakt med denne damen og spørre henne ut på kino, middag e.l

 

Og rett å slett vise at du er interessert i henne som person, MEN ikke bryr deg om hun tar kontakt eller ikke. Altså at du ikke er pågående og maser på henne, men lar henne ta initiativ til å møtes etter et evt første møte. ( Ser du ut som et troll så funker det nok ikke ), Men for de fleste funker det. Ingen damer som ikke liker oppmerksomhet, om det så kommer fra trollet under brua eller engelen som svever over dem

 

Tror de fleste har godt av å føle hvordan en krevende og overfladiske forhold er ^^

Anonymous poster hash: 205fd...78d

[Pliscin]

Du må ha minst 11 likes på profilbildet på FB for at en jente skal komme i nærheten av deg.