Hva grunn kan borettslagstyre ha for å nekte kjøper?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg er igang med å snuse litt på leilgheter både selveier men også borettslag der man kjøper en "andel" som det heter.

 

I prospekte står det: Kjøper skal godkjennes av styret. Dette kan ikke nektes uten saklig grunn. Kjøper er forpliktet til å gjennomføre handelen uavnehgig om kjøper på overtakelsestidspunktet er godkjent av borettslaget som ny eier.

 

Jeg har orden i økonomien, kan betjene alle utgifter og har stabil lønnsinngang. Allikevel vet man aldri hvem som sitter i slike styrer. Er dette en formalitet eller bør jeg bekymrer meg.

 

Hva er en saklig grunn?

Anonymous poster hash: f9221...c57

[Zeph]

Etter det eg har blitt forklart, så er det at du må godkjennast mest noko som heng igjen frå tidlegare tider, der td. kun personar som oppfylde nokre vilkår fekk kjøpa i enkelte område i nokre byar. I 99.9% av dagens tilfelle er det snakk om ein formalitet.

 

Det finnes tilfelle der styre har satt seg på bakbeina i nyare tid òg, men det er veldig sjeldan. Eg har lese om tilfelle der ein kjøpar kun kjøpte for å pusse opp og selge igjen, og styret nekta å godkjenne han. Det skal vanlegvis sakleg grunn til for å nekte, og har du det økonomiske på plass så er det veldig sjeldan noko problem. Du skal jo helst ikkje vinne bud utan at økonomien er klarlagt på førehand, men der òg skjer det saker og ting.

 

http://www.juss.info/borettslag-hvilke-regler-gjelder/

 

Eg trur ikkje du skal bekymre deg.

Endret 21. februar 2018 av Zeph

[Herr Brun]

Godkjenning av andelseier er vanligvis bare en formalitet ja.

Endret 21. februar 2018 av Herr Brun

[ilpostino]

jeg mener å huske de kun kan sette seg på bakbena hvis de har hatt noe å utsette på kjøper økonomisk fra tidligere, feks at de har bodd der tidligere og ikke betalt fellesavgifter.

[The Avatar]

Det å spekulere i borettslagbolig ved å kjøpe billig for å raskt selge den vidare med fortjeneste vil kunne være eksempel på ein saklig grunn til å avslå søknad om å få kjøpe bolig. Ikkje fordi at det i seg sjølv er noke i vegen for å tjene pengar på bolig, men fordi dei fleste boligbyggarlag har ei uttalt målsetning er å være tilbydar av boligar med høg standard og lave kostnadar gjennom å bygge og drifte boligar i fellesskap. Det å bevist jage kortidsfortjeneste vil derfor være brudd på borettslagets målsetning og derfor saklig grunn.

 

Normalt sett skal det svært mykje for at eit styre kan avslå søknad om kjøp, og når det skjer så er det oftare enn ikkje knytta til at styret har gått utover sin ramme eller baserer avslaget på eit ikkje-saklig grunnlag.

I den samanheng skal det også nevnast at styrets muligheit til å innhente opplysningar om den potensielle andelseigaren er svært begrensa, noke som i praksis fører til at det er nesten kun forhold som den potensielle andelseigaren sjølv har oppgitt til styret som kan brukast som grunnlag for å vurdere søknaden. Typisk ved å stille styret spørsmål av typen: "er det greit å kjøpe ein andel for å drive opp boligprisane i borettslaget?", "er det greit at jeg flytter inn med mine to minihester i fjerde etasje?", "Er det greit å kjøpe leilighet for å drive utleige?", osv.

 

 

 

Ein ting er lurer på er dette med at det er den som kjøper som står for risikoen for å bli godkjent som andelseigar? I alle burettslag som eg har sett på så er det alltid selger som har oppgåva og risikoen med å finne ein potensiell kjøpar som styret kan godkjenne.

Det er sikkert lovlig å flytte over risikoen til kjøparen, men eg hadde reagert på det. Selgaren har tross alt langt større kjennskap til burettslaget, styret, miljøet og inndirekte innsyn i kjøparens økonomi, og er derfor i ein betre posisjon til å kunne gjere ei vurdering av om den potensille kjøparen har sjangs til å bli godkjent. Det er vell også tvilsomt at eigaren av boligandelen har lov til å overlevere nøklane til ein kjøper som ikkje får lov av styret til å kjøpe?

 

I tillegg er risikoen for avslag langt lavare for selger som alt har ei leiligheit som er klargjort for visning, har betalt for eigendomsmekling og fotografering, har fleire navn på budlista, osv.

Det vil være ein svært liten ekstra kostnad for selger av ein burett å ta kontakt med neste mann på budlista eller i verste fall arrangere ny visning enn det er for ein ny kjøper å måtte ta over boligen (utan å ha lov til å bruke den), må fotografere boligen heilt umøblert (fordi ein ikkje har lov til å ta i bruk boligen) og arrangere visningar (i ein bolig som ein ikkje har lovlig adgang til), osv. 

Så denne risikoen burde det vell åpenbart være mest hensiktsmessig at det er selger som står for?

[krikkert]

Kontraktsrettslig sett er styrets godkjenning (akkurat som konsesjon for landbruk) kjøpers risiko.

 

Det er svært lav risiko for ikke å bli godkjent. Det er i så fall fordi styret har erfaring med deg (eller familien din, i noen tilfeller) eller kan finne erfaring med deg på Google.

[Herr Brun]

Det er ny eier som skal godkjennes, og det er som hovedregel derfor ny eiers (altså kjøpers) risiko. Dette kan fravikes ved avtale. Etter min mening er det ganske klart mest rimelig at dette er kjøpers risiko, rett og slett fordi det er kjøpers forhold som skal vurderes.

[Bytex]

Jeg ble aldri "intervjuet" før jeg kjøpte andelsboligen min i dette borettslaget. Tror ikke det er vanlig å gjøre masse bakgrunnssjekker heller. Jeg bare ordna alt med megler og flytta inn.

[ilpostino]

Godkjenningen til styret innebærer heller ikke noen form for interju. Jeg har iallefall aldri hørt om det. 

[Bytex]

Møtte ikke styrelederen min før etter et par år, faktisk, når de hadde en brannøvelse.

Endret 22. februar 2018 av Bytex