Hva syns dere om antidepressiva?

[AnonymDiskusjon]

Hva syns dere? Man hører forskjellige ting fra faglig hold. Legemiddelindustrien vil bruke det på så mange diagnoser de bare klarer å få til... fastleger som skriver det ut uten utredning... mange psykologer og brukerforeninger som mener det ikke skal brukes i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: e6232...191

[BuffyAnneSummers]

Det er ett vanskelig spørsmål. På den ene siden så er dette skumle medisiner som vi ikke helt vet langtidsvirkningene av enda, men er ikke det bedre enn at man ender opp med å ta livet sitt pga depresjon? For da får du en sjangs i det minste. 

De funker veldig godt når du finner riktig antidepressiva for deg, veien dit derimot kan være lang og skummel med utprøvning av forskjellige typer.

[Intox]

Leger skriver det ut som sukkerpiller uten å forstå hva det kan gjøre med mennesker. Det har blitt en quickfix for alle som kommer inn på legekontoret og er trist og utmattet å skrive ut lykkepiller. For meg gjorde det vondt verre, som med mange andre. Disse pillene forstyrrer en kompleks kjemi vi forstår svært lite av, og jeg synes det er skummelt at mange leger holder på sånn. I mange tilfeller kan man løse mye med terapi og fysisk aktivitet, før man begynner med piller. 

[Darkbill]

Det finnes mange dårlige fastleger der ute ja. Jeg har en veldig bra en, han ønsker ikke skrive sykemeldinger, medisiner og ditt og datt, men bruker tid og lytter og prøver å finne løsninger.

 

Til noen sjeldent få ting hjelper det sikkert. Ting man ikke kan jobbe bort. Schizofreni som er medfødt for eksempel. Men "lykkepiller" i den forstand mener jeg ikke skal brukes til noe annet enn noe genetisk feil med hodet. Ting som angst, depresjon osv må jobbes med. Det er ingen, absolutt ingen andre enn kun deg selv som kan fikse det. Ikke psykologen, ikke legen, ikke en pille. Alle kan hjelpe, men det er du som må fikse det. En lykkepille vil kun utsette problemet mener jeg, til at du til slutt må fikse det igjen senere. Da er det like greit å finne en ordentlig psykolog umiddelbart som hjelper det å kontrollere, mestre og fikse problemet. For det er det som må til. 

 

TL;DR piller er å utsette problemet til en annen gang. 

[BuffyAnneSummers]

Det finnes mange dårlige fastleger der ute ja. Jeg har en veldig bra en, han ønsker ikke skrive sykemeldinger, medisiner og ditt og datt, men bruker tid og lytter og prøver å finne løsninger.

 

Til noen sjeldent få ting hjelper det sikkert. Ting man ikke kan jobbe bort. Schizofreni som er medfødt for eksempel. Men "lykkepiller" i den forstand mener jeg ikke skal brukes til noe annet enn noe genetisk feil med hodet. Ting som angst, depresjon osv må jobbes med. Det er ingen, absolutt ingen andre enn kun deg selv som kan fikse det. Ikke psykologen, ikke legen, ikke en pille. Alle kan hjelpe, men det er du som må fikse det. En lykkepille vil kun utsette problemet mener jeg, til at du til slutt må fikse det igjen senere. Da er det like greit å finne en ordentlig psykolog umiddelbart som hjelper det å kontrollere, mestre og fikse problemet. For det er det som må til. 

 

TL;DR piller er å utsette problemet til en annen gang. 

Eh, schizofreni behandles gjerne med antipsykotika, ikke antidepressiva.

Er også masse indikasjoner på at mental helse kan være arvelig. 

 

Piller er å utsette problemet? Si det til legen din da når du er i store smerter og trenger smertestillende. 

[Isbilen]

Antidepressiva kan være en hjelp til å ta tak i problematisk atferd, tanker og reaksjonsmønster, men da skal det være en del av et godt gjennomtenkt opplegg. Hvis ikke synker man lett ned i gjørma igjen etterpå.

Endret 21. februar 2018 av Isbilen

[tom waits for alice]

Hver sin lyst, og oppfatning. Jeg sier som jeg har sagt før, uten "lykkepiller" hadde jeg ikke sittet her og skrevet dette i dag. Ja, man må jobbe seg gjennom problemene, men nei, det klarer man ikke alene. Psykologen var uvurderlig, og uten pillene hadde jeg ikke en gang kommet meg ut av huset for å gå til ham. (Hvilket paradoksalt nok holdt meg i live, jeg klarte ikke å gå ut av huset for å gjøre alvor av planene om å gjøre det slutt.) 

 

Jeg har vært gjennom det to ganger på alvor, og en rekke mindre tilfeller, begge ganger tenkte jeg at jeg skulle "jobbe meg" gjennom det. Spesielt annen gang følte jeg at jeg visste hva dette var og kunne takle det, jeg hadde jo vært der før. Men den gang ei. Det er et åpenbart catch-22 her: Å jobbe med det betyr å håndtere det mentalt, og det er vanskelig når det nettopp er det mentale som svikter...

 

Geir

[Kakofoni]

Det bør tas i bruk hvis pasienten ønsker det, og alltid sammen med samtaleterapi. Det har påvist effekt, men det vil også være en del som ikke oppnår effekt av det--da er det greit å prøve litt rundt med forskjellige doser og varianter, men ikke begynne å blande og styre, pasienter har blitt verre av dette. I noen tilfeller, f.eks. hvis depresjonen er betraktelig dyp og syklisk, kan det være fornuftig å bruke som preventiv medisin med lavere dose. Legemidler utvikles av en massiv og tvilsom milliardindustri og vi bør med rette være skeptiske til hva som blir produsert derfra, men viktig å ikke kaste babyen ut med badevannet, det kan bli livsfarlig.

Endret 21. februar 2018 av Kakofoni

[tom waits for alice]

Hva syns dere? Man hører forskjellige ting fra faglig hold. Legemiddelindustrien vil bruke det på så mange diagnoser de bare klarer å få til... fastleger som skriver det ut uten utredning... mange psykologer og brukerforeninger som mener det ikke skal brukes i det hele tatt...

 

Nei, det er ikke mange psykologer som mener at det ikke skal brukes i det hele tatt. Psykologforeningen mener derimot at samtaleterapi, ikke medikamenter, skal være førstevalget, spesielt for unge pasienter. Det er selvsagt et element av profesjonsstrid her.

 

Brukerne er åpenbart av alle slags ulike oppfatninger, basert på egne erfaringer såvel som påvirkning fra ulike kilder. Det må tas for hva det er verd, at vi har førstehåndskunnskap på vår egen lidelse, slik den fortoner seg for oss, gjør oss ikke til eksperter på hverken medisinbruk eller terapi. Mine første piller gjorde ingenting godt, tvert om, og jeg er glad for at jeg lot meg råde til å prøve et alternativ, i stedet for å bare gi opp. (De første "senket taket", de andre "hevet gulvet".)

 

Legemiddelindustrien er de aller siste man skal høre på her, akkurat som vi ikke skal ta McDonalds ord for hvor sunt det er å spise burger.

 

Geir

[Gouldfan]

Greia med antidepressiver er at det bare skal brukes i nødvendige situasjoner..

 

Dersom man skal begynne med lykkepiller så skal man være obs på at man får med en haug bivirkninger på kjøpet.. En medisin jeg tar mot noe annet har bivirkningen plutselig død.... bare et eksempel... 

For de som er helt på bånn etter dødsfall i familien eller ekteskapsbrudd, og er nede så ille at de ikke klarer å få i seg mat, sove eller sånn så er det et valg man selv skal gjøre, og ikke legen som skal døtte det på deg.

 

Må huske at alle mennekser er litt deppa innimellom, og enkelte leger tjener endel penger på si ved å ordinere medisiner osv for ikke å snakke om medisin farmasøytene som er styrtrike på å selge antidepp til altfra skoleungdom med kjærlighetsorg til alenemødre...

 

Andre bivirkninger på antidepp kan være, krampe, selvmordstanker, kvalme, minsket sexlyst, syke tanker, høy puls, merkelig søvn, ja en drøss mer dersom man leser bivirkningslisten på nett på legemiddelverket på nett først så vet man hva man utsetter seg for..... Andre morsomme bivirkninger kan være at man våkner med blackout etter en eller to øl....

 

 

Da må man avveie fordeler som kun er mindre depresjon og ulempene med allle bivirkningene.

 

 

Det er greit å prøve noen dager, da ser man om man får visse bivirkninger.

 

 

 

Jeg råder til at ved særskilte tilfeller skal man ta antideppresive, det å være litt vinterdeppa, eller sånne ting har ingenting med dette å gjøre. 

Endret 21. februar 2018 av Gouldfan

[tom waits for alice]

Greia med antidepressiver er at det bare skal brukes i nødvendige situasjoner..

 

Selvsagt.

 

Dersom man skal begynne med lykkepiller så skal man være obs på at man får med en haug bivirkninger på kjøpet.

 

 

Eller ikke. Jeg har vært lykkelig forskånet for slike med mine piller, og ja, jeg har prøvet både med og uten over lengre tid. Som du sier: Man får prøve seg fram. Problemet her er at man selv ikke nødvendigvis er den rette til å vurdere effekten. Kramper er konkrete nok til at man merker dem, men mye annet vil være opp til øynene som ser.

 

Geir

[Darkbill]

 

Det finnes mange dårlige fastleger der ute ja. Jeg har en veldig bra en, han ønsker ikke skrive sykemeldinger, medisiner og ditt og datt, men bruker tid og lytter og prøver å finne løsninger.

 

Til noen sjeldent få ting hjelper det sikkert. Ting man ikke kan jobbe bort. Schizofreni som er medfødt for eksempel. Men "lykkepiller" i den forstand mener jeg ikke skal brukes til noe annet enn noe genetisk feil med hodet. Ting som angst, depresjon osv må jobbes med. Det er ingen, absolutt ingen andre enn kun deg selv som kan fikse det. Ikke psykologen, ikke legen, ikke en pille. Alle kan hjelpe, men det er du som må fikse det. En lykkepille vil kun utsette problemet mener jeg, til at du til slutt må fikse det igjen senere. Da er det like greit å finne en ordentlig psykolog umiddelbart som hjelper det å kontrollere, mestre og fikse problemet. For det er det som må til.

 

TL;DR piller er å utsette problemet til en annen gang.

Eh, schizofreni behandles gjerne med antipsykotika, ikke antidepressiva.

Er også masse indikasjoner på at mental helse kan være arvelig.

 

Piller er å utsette problemet? Si det til legen din da når du er i store smerter og trenger smertestillende.

Antipsykotika, antidepressiva, jeg snakker om lykkepiller generelt.

 

Smertestillende, hvor kom det inn i bilde? Du er vel smart nok til å forstå hvilke piller jeg snakker om i sammenhenget med tråden?

[Kakofoni]

Antipsykotika, antidepressiva, jeg snakker om lykkepiller generelt.

"Lykkepiller" er en uformell betegnelse på antidepressiva, ikke antipsykotika.

 

Vil jo uansett si at det er en falsk distinksjon mellom kjemi og psyke. Samtaleterapi og sosialrådgivning virker også nevrokjemisk.

Endret 21. februar 2018 av Kakofoni

[tom waits for alice]

 

Piller er å utsette problemet? Si det til legen din da når du er i store smerter og trenger smertestillende.

Smertestillende, hvor kom det inn i bilde? Du er vel smart nok til å forstå hvilke piller jeg snakker om i sammenhenget med tråden?

 

 

Hva om smertene er mentale? Hvorfor er det anderledes med psykiske enn fysiske sådanne...?

 

 

Vil jo uansett si at det er en falsk distinksjon mellom kjemi og psyke. Samtaleterapi og sosialrådgivning virker også nevrokjemisk.

 

 

Ja.

 

Geir

[AnonymDiskusjon]

"Lykke" har ingenting med slike piller å gjøre i alle fall... det var et begrep som oppstod i media når SSRI kom, som var vidunderet på den tiden... leser man i media i dag et det ofte et slags fiendebilde på medisiner...

 

Jeg tror også antidepressiva som regel ikke bør brukes på milde tilstander. Men det er individuelt hvordan det virker, så noe generelt tror jeg det blir feil å si. Det er jo også forskjell på en depressiv reaksjon og noe som har vart i 10 år eller stadig kommer tilbake, selv om symptomene kan være like?

 

Lurte litt på å begynne med det... men nå føler jeg meg helt fin... tok dobbel dose antipsykotika og fikk sove ordentlig, viktig å få nok søvn!!!! Jeg glemmer det... jeg blir ustabil uten.

 

Men forskjell på antidepressiva... når lykkepillene kom så var det et fremskritt pga de gamle er mye mer giftig ved overdoser. Om det er mindre bivirkninger vet jeg ikke... det var et mareritt å slutte på Cipralex, med sterk angst og noe rart med synet, var som oppmerksomheten liksom slo seg seg av et øyeblikk, begynte å bølge litt og så var det liksom en restart... ville aldri brukt Cipralex igjen, men Effexor var grei.

 

Jaja. Ikke greit.

 

Anonymous poster hash: e6232...191

[AnonymDiskusjon]

Alle psykiske ting er selvsagt også nevrokjemi. Og sanseinput gjennom terapi og andre nyttige ting påvirker det, akkurat som ved alle andre ting som feks mår man lærer / får kunnskap

 

Anonymous poster hash: e6232...191

[tom waits for alice]

Det viktige her er å ikke generalisere. For hver gang noen sier at medikamenter er bare tull er det noen som kunne hatt nytte av det som går i hundene, eller endog tar livet sitt. For et par år siden var det en bekjent som uten noe forvarsel etter lang tids lidelse tok fram hagla og skjøt først bikkja og så seg selv. Selv om effekten av lykkepillene bare hadde vært placebo så tror jeg nok familien skulle ønske han hadde fått både piller og terapi.

 

Jeg er glad på vegne av alle som klarer seg uten, og det er fint når terapeuter klarer å gjøre folk "friske" uten, (man blir strengt tatt ikke frisk av slike lidelser, man blir fungerende symtomfri), men ikke forvent at andre skal gjenta suksessen eller være forpliktet til å prøve.

 

Hvis du klarer deg med antipsykotika og nok søvn, synes jeg du skal la lykkepillene være. Færre tabletter er bedre enn flere, men bare dersom du klarer deg uten. (Leste i avisen om en dame på sykehjem som fikk 17 forskjellige medikamenter, hun hadde fått dem foreskrevet av leger for ulike plager gjennom mange år, men ingen hadde tatt ansvaret for å vurdere om hun skulle slutte på dem, før sykehjemslegen tok affære.)

 

Geir

Endret 21. februar 2018 av tom waits for alice

[BuffyAnneSummers]

 

Det er greit å prøve noen dager, da ser man om man får visse bivirkninger.

 

 

 

 

Det er en umulighet. Antidepressiva bruker flere uker, gjerne måneder, før man får full effekt av den og kroppen stabiliserer seg, så det å prøve antidepressiva kan være en lang og smertefull prosess. 

 

 

 

Det finnes mange dårlige fastleger der ute ja. Jeg har en veldig bra en, han ønsker ikke skrive sykemeldinger, medisiner og ditt og datt, men bruker tid og lytter og prøver å finne løsninger.

 

Til noen sjeldent få ting hjelper det sikkert. Ting man ikke kan jobbe bort. Schizofreni som er medfødt for eksempel. Men "lykkepiller" i den forstand mener jeg ikke skal brukes til noe annet enn noe genetisk feil med hodet. Ting som angst, depresjon osv må jobbes med. Det er ingen, absolutt ingen andre enn kun deg selv som kan fikse det. Ikke psykologen, ikke legen, ikke en pille. Alle kan hjelpe, men det er du som må fikse det. En lykkepille vil kun utsette problemet mener jeg, til at du til slutt må fikse det igjen senere. Da er det like greit å finne en ordentlig psykolog umiddelbart som hjelper det å kontrollere, mestre og fikse problemet. For det er det som må til.

 

TL;DR piller er å utsette problemet til en annen gang.

Eh, schizofreni behandles gjerne med antipsykotika, ikke antidepressiva.

Er også masse indikasjoner på at mental helse kan være arvelig.

 

Piller er å utsette problemet? Si det til legen din da når du er i store smerter og trenger smertestillende.

Antipsykotika, antidepressiva, jeg snakker om lykkepiller generelt.

 

Smertestillende, hvor kom det inn i bilde? Du er vel smart nok til å forstå hvilke piller jeg snakker om i sammenhenget med tråden?

 

De er to helt forskjellige typer medisiner som brukes for helt forskjellige formål. Så ironisk ditt følgende spørsmål og personangrep plutselig ble...

 

Du er vel smart nok til å forstå en sammenligning? Eller forventer jeg for mye her?

Endret 21. februar 2018 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Hvis det hjelper eller gjør livet bedre er det kanskje ikke noe å lure på... det der med langtidsvirkninger tror jeg ikke er så mye å tenke på, hvor lenge regner man egentlig med å leve? Alt gir langtidsvirkninger... sukker, salt, sofa...

 

Det som er det vanskelige er at det av og til er vanskelig å avgjøre det... når man skal veie for og imot, og det er placebo i tillegg, og ting uansett vil forandre seg med tiden, over årene som går... kan være at man ikke har den innsikten. Ofte er det ikke noen megavirkning å snakke om heller... og når man går til samtaler virker det inn også...

 

Anonymous poster hash: e6232...191

[BuffyAnneSummers]

 ville aldri brukt Cipralex igjen, men Effexor var grei.

 

Jaja. Ikke greit.

 

Anonymous poster hash: e6232...191

Jeg tok effexor EN gang. Det ble med den ene gangen, ble skremt for livet. Noe som ikke funket for meg funket fint for deg, og det er greia med antidepp, er ikke så enkelt som å bare begynne på en pille.