Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Burde jeg være bekymret


Anbefalte innlegg

Hei. Kjæresten min har en venninne som han 'henger med' (uten å fortelle meg om at de tilbringer tid sammen) når han er hjemme i feriene. Kaller henne 'honey' og slikt på meldinger.. Vet ikke hvordan de er sammen, aldri møtt henne. Synes bare det er rart han ikke forteller meg noe om henne? Hvorfor ikke si at de finner på ting? Jeg vil jo ikke nekte han å være sammen med vennene sine, men synes hemmeligholderi er rart. Når jeg konfronterte han,,, eller,,, bare spurte hva slags relasjon de hadde fikk jeg ett utydelig svar, "hun er ett år eldre, kjent hverandre lenge".. Vet ikke helt, utydelig, litt sint?



Anonymous poster hash: c00ed...bae
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kommer litt an på. Forteller han om andre venner han er sammen med? Altså venner som i gutter? Er du sjalu av deg?

Jeg ville ikke reagert, men jeg er vant til forhold hvor man har venner av begge kjønn på begge sider. Min alle beste venn er motsatt kjønn og jeg vi kaller hverandre «kjære» eller «kjekken/sexy». Men vi har kjent hverandre i over 20 år uten noe annet enn vennskap. Den mann som ikke tåler det, får ikke meg.

 

Anonymous poster hash: 08654...a6c

Lenke til kommentar

Hadde absolutt ikke vært greit for meg, om det var en kvinne som kalte sine mannlige venner for "kjekken" eller det du skriver. Da hadde jeg blitt mega forbanna ^^ Skal det være et forhold, så får det være et forhold, ikke noe halfway halvrævet tullball.

 

Men det er bare meg. Du må bestemme hvilke signaler som er verdt å tolke i hvilken retning, om det er verdt å spørre han ut, om det er verdt å leve med denne usikkerheten som disse signalene skaper. Jeg ville ikke orket det. Kjærlighet er ikke noe man tuller med på denne måten.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

Det som uansett ikke er greit er at han ikke er åpen med deg om det.

 

Det er det jeg reagerer på også. Det de gjør sammen er feks trening... Så er vel uskyldig det? Tror jeg.

 

Eneste jeg ikke skjønner er hvorfor han ikke kan fortelle OM det. Vet det bare fordi jeg leste noen meldinger (og er jo galt det også).. Burde jo kommunisere dette, eller, kanskje fortelle at jeg synes denne relasjonen er litt ubehagelig,,, eller bare om han kunne fortelle hva som er greia,,, men vil ikke at det skal komme frem feil. Han er forresten supervoktende over sin egen telefon - noe som jeg leser er et rødt flagg, men må det alltid være det?

Kanskje løsningen er å gå da jeg ikke klarer å stole på han fordi jeg føler han ikke er åpen haha.... Men dette er jo bare fra min side...

 

 

Anonymous poster hash: c00ed...bae

Lenke til kommentar

Snakk med han og fortell hva som plager deg. Om han ikke har forståelse for det eller kan redegjøre for forholdet de har, så synes jeg ikke han er en spesielt bra kjæreste.

 

Personlig har jeg aldri hatt nære jentevenner som jeg har gjort ting sammen med, så dette er noe min kjæreste slipper å bekymre seg for. 

 

Men, jeg har en kamerat som har hatt mange jentevenner opp gjennom årene og fortsatt pleier omgang med disse etter han fikk kjæreste uten at det ligger noe annet enn et langvarig vennskap bak.

 

Så, det trenger ikke nødvendigvis være noe galt. Kanskje er det en platonisk venninne fra før av. Men, det høres jo litt spesielt ut om han prøver å dysse det ned.

Lenke til kommentar

Til info har vi vært sammen i 3 år. Vi er i tidlig tyveårene, tre år mellom oss.

 

På en side, DET kan hende at han ikke forteller meg det fordi han ikke vil at jeg skal bli sjalu. Men hvis han i det hele tatt tenker slik - ligger det ikke noe mer til grunn da? Eller, føler at det sier litt om intensjonene man har hvis man tenker slik. 

 

På en annen side, det kan hende jeg overreagerer. Men, hjernen min forteller meg at noe ikke stemmer. Det åpenbare er muligens å kommunisere denne bekymringen.. Føler at jeg ikke vil få et ærlig svar (+ vil ikke fremstille meg som 'en som overreagerer'). Samtidig - hvor mye legger han egentlig inn i forholdet vårt om han ikke vil respektere bekymringene mine ved å redegjøre for hva dette egentlig går ut på?



Anonymous poster hash: c00ed...bae
Lenke til kommentar

Nå skriver du fornuft. Det skal være rom for å snakke om alt i et forhold. Hvis noe skjuler noe, så skal man gi tid til å få sagt det, men begge skal likevel være frie til å ta sine valg. Det er sånn et solid og tillitsfullt forhold bygges. Man er ikke nødt til å bryte forholdet ved første hinder.

Lenke til kommentar

Nå skriver du fornuft. Det skal være rom for å snakke om alt i et forhold. Hvis noe skjuler noe, så skal man gi tid til å få sagt det, men begge skal likevel være frie til å ta sine valg. Det er sånn et solid og tillitsfullt forhold bygges. Man er ikke nødt til å bryte forholdet ved første hinder.

 

Absolutt enig i dette. Men hva med når forholdet begynner å føles som et hekkeløp?

 

 

Vil forøvrig takke for alle innspill/tilbakemeldinger som har kommet i tråden.

 

Anonymous poster hash: c00ed...bae

Lenke til kommentar

Vet at det ikke hadde vært greit for han om situasjonen hadde vært snudd; om jeg drev å var med en gutt, om det så bare er trening,,, bare chatting (med skolevenner, om skoleting) er egentlig nei-nei ! Mens her føler jeg nesten at han går bak ryggen min.. (dette er jo dog fra mitt perspektiv..) Hvorfor skal det være ujevnt slik? Hvorfor mener han at han kan gjøre hva som helst, mens jeg så vidt får lov til å snakke med andre?



Anonymous poster hash: c00ed...bae
Lenke til kommentar

Helt ærlige her ?

 

Så er dette så klassisk som det går ann.

 

Han nekter deg muligheter for det han selv gjør.. Nettopp fordi han selv gjør det han frykter du kan gjøre dersom dere hadde byttet roller

 

Man kjenner andre best slik man kjenner seg selv

 

Altså hvis han sier det er fy-fy å menges med andre gutter når han selv menges med andre jenter så er det fordi han vet det han selv gjør er "galt" og vil ikke at du skal gjøre det mot han

 

3 år er en stund sammen det, men absolutt ikke så lenge som 30 år og 27 av dem som ulykkelig og nedbrutt.

 

Alt du sier tyder jo på at det er noe han ikke vil fortelle. Og hva vil være et problem ettersom dere har vært sammen såpass lenge?

 

Ærlig talt så er det altfor mange som tar seg til takke med et forhold.. Utrolig synd! Siden det vil alltid finnes noen man klikker fullstendig sammen med!

 

Hadde det vært meg. Og jeg hadde hatt en dame som venter hjemme, mens jeg er ute å feks "koser" meg litt ekstra med en annen så hadde jeg selvsagt unngått temaet og sørget for at hun heller ikke hadde gjort slik jeg gjør.

 

Egoister vil jo ha hele kaka ikkesant? 

 

Er røde flagg i hele innleggene dine spør du meg, men du vet selv hva som har blitt sagt mellom dere og hvordan forhold dere har. Så ingen andre enn du vet best hva som burde gjøres.

 

 



Anonymous poster hash: 8dd99...7b3
Lenke til kommentar

 

Nå skriver du fornuft. Det skal være rom for å snakke om alt i et forhold. Hvis noe skjuler noe, så skal man gi tid til å få sagt det, men begge skal likevel være frie til å ta sine valg. Det er sånn et solid og tillitsfullt forhold bygges. Man er ikke nødt til å bryte forholdet ved første hinder.

 

Absolutt enig i dette. Men hva med når forholdet begynner å føles som et hekkeløp?

 

 

Vil forøvrig takke for alle innspill/tilbakemeldinger som har kommet i tråden.

 

Anonymous poster hash: c00ed...bae

 

Skjønner ikke hva du mener med et hekkeløp.

Lenke til kommentar

På en side, DET kan hende at han ikke forteller meg det fordi han ikke vil at jeg skal bli sjalu. Men hvis han i det hele tatt tenker slik - ligger det ikke noe mer til grunn da? Eller, føler at det sier litt om intensjonene man har hvis man tenker slik.

Det kan hende det sier noe om intensjonen, men det er ikke innlysende. Du er faktisk sjalu. Betyr det at han har intensjoner om å være utro? Nei. Dine følelser er din egen sak. Og om han prøver å begrense skadeomfanget samtidig som han vil beholde en god venn, så er det i grunn forståelig.

 

Men den beste måten å finne ut av dette på er å insistere på å få møte henne. Finn på noe sammen en gang. Gjerne med alkohol. Du vil lære svært mye gjennom å observere hvordan de er med hverandre. Om du har et snev av "kvinnelig intuisjon", dvs at du kan lese kroppsspråk, så vil du fort se om du har noe å frykte. Møt henne. Prat med henne. Finn ut hvordan de kjenner hverandre, se om historiene hennes samsvarer med hans (men hold dette for deg selv under "forhøret" slik at du ikke påvirker vitnet), og les kroppsspråket deres.

 

Deretter kan du selv trekke din egen konklusjon. Vil du være sammen med ham dersom du ikke lenger stoler på ham? Det blir det vanskelige spørsmålet du må stille til deg selv. Og det kan være så vanskelig å konfrontere at du ikke engang vil legge noen energi i å møte henne... Og det er vel nøyaktig der du er nå. 3 år har dere vært sammen... Hvor lenge har du visst om henne? Og hvor lenge har du kviet deg til å finne ut mer?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...