Denne ligningen kan gi hengebruer over de lengste E39-krysningene

[magiga]

– Det største teknologiske gjennombruddet vi har hatt på lenge.

Denne ligningen kan gi hengebruer over de lengste E39-krysningene

[molna]

"- er den godt innafor på lista over verdens ti lengste hengebruer."

 

Nei, den er på 12.plass i følge https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_longest_suspension_bridge_spans

[mysjkin]

"Da Hardangerbrua (...) med et hovedspenn på 1310 meter, landets lengste hengebru.

(...)verdens lengste hengebru i Japan, Akashi-Kaikyo-bru, som har et hovedspenn på 1191 meter"

Er det ikke hovedspennet som teller? Sist jeg så etter var 1310>1191...

[landsverk]

"Da Hardangerbrua (...) med et hovedspenn på 1310 meter, landets lengste hengebru.

(...)verdens lengste hengebru i Japan, Akashi-Kaikyo-bru, som har et hovedspenn på 1191 meter"

Er det ikke hovedspennet som teller? Sist jeg så etter var 1310>1191...

 

Jo, men Akashi-Kaikyo-broen har et hovedspenn på 1991 meter, ikke 1191.

[Bygg.ing]

Skjønner virkelig ikke dette her. Ja vindlast og vindeffekt, første ordens, andre ordens osv..de har stor påvirkning på lastkombinasjonene og broens kapasitet/spenn. Men vi lever i 2018 hvor Boeing ingeniører allerede på 40 tallet utviklet avanserte metoder for å beregne kompliserte laster på flykropper og vinger som i de fleste tilfeller er langt mer kompliserte enn statiske konstruksjoner med tidvis dynamiske laster. I prinsippet snakker vi om mye det samme. For ikke å nevne alle verktøyene vi har for å beregne kompliserte aerodynamiske effekter på fly, broer etc..At vi nå plutselig har et gjennombrudd innen fysikken for hvordan vindlast blir til last på bruen er for meg et mysterium, isåfall er det kun noe nytt for Vegvesenet. Til syvende og sist handler det meste om optimalisering hvor en til slutt innser at de materialene vi har tilgjengelig til å bygge broer med en spiselig kostnadsramme for samfunnet har sine fysiske begrensninger uavhengig av en ny likning eller ikke. 1200Mpa blir ikke til magiske 2000Mpa fordi vi plutselig fikk en ny likning innen aerodynamikk. Hadde kostnad ikke vært et problem kunne vi sikkert brukt karbonfiber, titan, magnesiumlegeringer etc for å få spennet enda større men til slutt vil fysikkens lover innhente selv de materialene. Det er mye rart Vegvesenet bruker penger på som ikke blir til annet enn luft. Bruk heller pengene på å fikse de bruene vi allerede har i en elendig forfatning.

[Bakura]

Skule ønske at leseren kunne hat mulighet til å se nærmere på Tophøj's arbeid. Jeg selv føler meg meget enig i kommentaren til Bygg.ing, som nevner at arbeid innen numerisk strømningsberegning har vært brukt av industrien i mange 10 år. Forstår ikke hvordan dette kan være banebrytende.

[missi]

Tenk å være Bygg.Ing og ikke ha bygget broer på over 2000m allerede!

[Sebastian Gjertsen]

Er det skrevet en forskningsartikkel på dette som man kan lese? Missa jeg kanskje bare linken et sted.

[Simen1]

Med dobbel brukasse håper jeg de bruker volumet under det øverste dekket fornuftig til flere veibaner e.l.

 

Ellers så bør det vel være mulig å balansere dynamiske laster både med bevegelig ballast og med aktivt styrte vinger. Aktiv ballast brukes blant annet i bygninger som Taipei 101 og aktive vinger/spoilere brukes blant annet på biler og båter. Det burde være mulig å få slike teknologier inn i bruer også.

[Mr Burns]

Med dobbel brukasse håper jeg de bruker volumet under det øverste dekket fornuftig til flere veibaner e.l.

 

Beyr ikke dobbel brukasse at de blir satt på siden av hverandre? Ser for meg fire kjørefelt... Ellers skal jo dette fungere selv om strømmen går, så vet ikke helt om aktive elementer er veien å gå...

[Mr Burns]

Skjønner virkelig ikke dette her. Ja vindlast og vindeffekt, første ordens, andre ordens osv..de har stor påvirkning på lastkombinasjonene og broens kapasitet/spenn. Men vi lever i 2018 hvor Boeing ingeniører allerede på 40 tallet utviklet avanserte metoder for å beregne kompliserte laster på flykropper og vinger som i de fleste tilfeller er langt mer kompliserte enn statiske konstruksjoner med tidvis dynamiske laster. I prinsippet snakker vi om mye det samme.

Flyvingene er da betydelig kortere enn en typisk hengebru?

[Simen1]

Beyr ikke dobbel brukasse at de blir satt på siden av hverandre? Ser for meg fire kjørefelt... Ellers skal jo dette fungere selv om strømmen går, så vet ikke helt om aktive elementer er veien å gå...

Det kan godt hende. Jeg så for meg ovenfor hverandre slik som Øresund-brua, men det kan godt hende det er ved siden av hverandre det betyr. Strømforsyning kan sikres med nødstrømaggregat (og UPS inntil det starter).

 

Flyvingene er da betydelig kortere enn en typisk hengebru?

.. og da mener du fysikkens lover blir annerledes?

[Trond Andresen]

Hvorfor ikke kombinere hengebru med (en) søyle® på midten som sitter på et svært flyteelement, dette et forankret og ganske langt betongskrog som ligger på tvers av brua, slik at man har god sideveis stabilitet? Hvorfor må ei hengebru bare være forankret i hver ende?

[Trond Andresen]

noe tuill med tekstprossesering her:

Jeg mener ... (en) søyle( r ) på midten ...

[Mr Burns]

 

Flyvingene er da betydelig kortere enn en typisk hengebru?

.. og da mener du fysikkens lover blir annerledes?

På denne skalaen er nok fysikkens lover rimelig konstante, men ser for meg at det er en del andre beregninger inne i bildet. Materialene er jo tross alt ganske forskjellige.

[aanundo]

– På den måten får vi målt vinden der brua virkelig kommer, ikke bare i områdene rundt, sier Hasselø. 

 

Vindmåling hvor bruspennet virkelig er, virker noe søkt på meg.

Den som har opplevd orkaner av typen "Nyttårsorkanen" vet at det må bli ganske umulig å få målinger som viser virkeligheten.

Vindretningen er en vesentlig faktor, og i tilfellet "Nyttårsorkanen" laget denne virvler med enorm styrke.

Det ble gater på ca 20 m gjennom skogen, hvor alle trær ble veltet eller knekt.

Jeg er en av de som ferdes langs E39 tidvis, og har mer tro på sikker ferdsel med flytebruer.

Trolig er flytebruer også en billigere løsning, selv om de ikke like spektakulært som store hengebruer.

Savner informasjon fra Vegvesenet om testene deres av flytebruer. 

[Simen1]

Hvorfor ikke kombinere hengebru med (en) søyle® på midten som sitter på et svært flyteelement, dette et forankret og ganske langt betongskrog som ligger på tvers av brua, slik at man har god sideveis stabilitet? Hvorfor må ei hengebru bare være forankret i hver ende?

Pga tidevann (høyde) og havstrømmer (krefter som virker på tvers av brua) kommer i tillegg til vindkreftene. Sikkert mulig men da må brua ha nok fleksibilitet til å "henge sideveis" som et tau som ligger over en elv. En utfordring med det er seilingshøyde for den fleksible delen bør helst ligge så lavt som mulig for å få god støtte mot vridning i lengderetning. Det har vært noen forslag om hybridbruer på vestlandet der man kombinerer flytedel med et hengebru-tårn på den ene siden for å få seilingshøyden der.

[missi]

 

Beyr ikke dobbel brukasse at de blir satt på siden av hverandre? Ser for meg fire kjørefelt... Ellers skal jo dette fungere selv om strømmen går, så vet ikke helt om aktive elementer er veien å gå...

Det kan godt hende. Jeg så for meg ovenfor hverandre slik som Øresund-brua, men det kan godt hende det er ved siden av hverandre det betyr. Strømforsyning kan sikres med nødstrømaggregat (og UPS inntil det starter).

Flyvingene er da betydelig kortere enn en typisk hengebru?

.. og da mener du fysikkens lover blir annerledes?

Nei, men materialenes oppførsel.

[missi]

Hva med å bygge betongunderstell av den typen vi har i Nordsjøen?

[5SPVBWD7]

hei