Min etikk. Hva tenker dere?

[Sandstein]

For meg er det uvesentlig hva jeg og andre føler og tenker, det som betyr noe er handlinger. Så selv om jeg mistenker noen for å ville ripe opp bilen så er vedkommende helt moralsk i dette henseendet om det ikke gjøres. Jeg tenker en slik etikk er noe for normalt intellektuelt utrustede personer, det er mer de på undersiden som straffer andre ved mistanke om en stygg tankegang / usympatiske følelser. Men det vil ikke være en dårlig etikk i mitt syn, da jeg ikke regner det som et intellektuelt system, kun følelsesmessige reaksjoner.

[depaderp]

Forsåvidt enig, etikk handler for meg om atferd, hva man gjør, hva man sier.

men hva om en person som er pedofil men velger å ikke begripe seg på barn fordi han er redd for å bli straffet.  ellers i samfunnet  har han eksemplarisk atferd. er dette da etisk atferd fordi han ikke begriper seg. kan man ha uetisk tankegang men frykt for straff handler etisk. 

Enig med det du sier stort sett , men men er allikevel at hva en annen person føler og tenker betyr noe.

[Sandstein]

Jeg syns ikke pedofili er uetisk, det er handlinger som betyr noe. Det sagt er vennskap en annen ting. Men det er ikke moralsk feil å ha den legningen med de nødvendige sanksjoner av ulike former og omfang som hører til det uetiske. Det er ingen sanksjon eller straff å ikke ønske vennskap med noen.

[depaderp]

om etikk er definert kun om hvilken handling man foretar er jeg enig. men mener det er moralsk forskjell på om man ikke gjør en handling for frykt for straff eller om man ikke gjør en handling fordi man ikke ønsker å for eksempel skade en person fordi man bryr seg om hva den personen føler. 

 

[Sandstein]

Ikke enig der... konsekvensene er jo helt like, hva har det da å si? Hva man føler for vedkommende på personlig plan er en annen sak.

 

Og det spiller en rolle hvor godt informert man er såklart. Men det er noe annet enn motiv...

 

Et argument for at dette er en bra etikk er at de som handler mest mtp konsekvenser ikke blir ekskludert fra hva som er bra, og jeg tror det kan virke forbedrende.

 

Dette er bare hva jeg tenker.

[Atib Azzad]

Siden du spør spesifikt om etikk, er jeg enig med depadepbb..(?) Det har noe å si hva som er årsaken for handlingen, ikke fordi handlingene vil fremstå ulikt, men fordi personen bak handlingen vil gjøre det.
Å skulle utelukke føleri til fordel for intellekt, vil føre til mangelfull forståelse for menneske, da følelser i stor grad spiller inn i våre handlinger.
Når det er sagt, er det jo kun ens handlinger som måles av staten/samfunnet hvorvidt en skal 'straffes', 'belønnes' e.l. Ikke ens følelser. 
Jeg synes det blir underlig å påstå at det er moralsk galt å føle kjærlighet for noe/noen.
Å forgripe seg blir åpenbart umoralsk, men selve tanken er det ingenting direkte umoralsk ved, dog er den ikke veldig kompatibel i dagens samfunn.
Utover det, er det jo gjerne ens tanker som manifesteres til handling, ikke for å argumentere for ett tankepoliti, bare for å påpeke at det gjerne er tankene som fører til handling.

[Sandstein]

Hvorfor vil handlingsetikk medføre lavere forståelse for mennesket bak / følelsene bak, det handler vel om hvor stor interesse man har for å finne ut av det (og faktorer som empati og intelligens såklart). Ser ikke helt dette... etikk handler om rett og galt, ikke subjektive personlige følelser? Når man blir venner med noen og er i vennskap så vil man vel undersøke følelser og tanker bak (normalt sett), siden vi er mennesker, men det handler da bare om våre egne følelser for vedkommende, ikke noen bedømming av handlinger...

 

Innen juss / strafferett er det handlingsetikk ja, men også her pleier man tenke sinnelag i straffeutmåling, feks «vise anger». Jeg syns det er litt underlig da er det jo lavere straff for manipulatorer?

 

Enig i at det er tanker som fører til handlinger, men hvis det skal være viktig med feks altruisme og empati då kanskje de som ikke er slik blir unødvendig ekskludert fra hca som er akseptert, og det virker mot sin hensikt. Det er da mange mennesker som bare handler ut i fra konsekvenser handler like mye riktig som hvem som helst som handler ut i fra ting som empati og genuin følelse for at det og det er riktig... de som er slik feiler nok mye de også, da det er mer følelsesbasert og dermed påvirkbart av livsomstendigheter, situasjoner og andre mennesker.

 

Da er det ikke enten/eller, det vanlige menneske styres nok av begge deler i en grei kombinasjon. Men som norm då syns jeg det er viktigst å fokusere på handlingen i seg selv og konsekvenser, da man ikke skal trenge å bekymre seg for at en selv eller andre «føler riktig»...

[depaderp]

Man kan jo se for seg et samfunn som klapser, totalt anarki, ingen politietat og intet rettsvesen. Den andel av personene som lot være å begå grufulle handlinger imot andre personer pga. frykt for straff vil nå få spillerom til å leve ut disse handlingene. mens dem som lot være pga. sympati for offeret ville fremdeles opptre etisk. Dette ser man jo i stater med svak statsmakt eller i krigssituasjoner.

Endret 17. februar 2018 av depaderp

[Sandstein]

De som lar være vold pga konsekvenser er uansett ikke i sympati med offer...

[depaderp]

akkurat mitt poeng, så når den personen får mulighet til å utøve urette handlinger uten konsekvenser er det stor sjanse han/hun vil gjøre det. tankene og følelsene bak besluttingen om å begå urett betyr noe. for i andre situasjoner enn akkurat den vi lever med her i Norge er dette plutselig en farlig person. Nok av "normale" norske menn for eksempel som reiser til Thailand og har sex men 14 åringer. Den som lar være å handle pga. sympati vil kanskje la være og ta den turen.

Endret 17. februar 2018 av depaderp

[Atib Azzad]

Jeg tror tanken er den at siden en brorpart av den menneskelige opplevelsen er subjektivt føleri, bør systemet også gjenspeile dette på en eller annen måte.
Men om det kun er 'manipulatorer' som vinner på dette innen dagens system, kan ikke jeg kommentere, eller forsvare.
Det er ikke dagens system jeg kan si noe om, kun generelt at det virker kontraproduktivt for meg, å skulle velge å overse en så stor del av en menneskelig faktor, bare fordi man ikke kan måle den godt.
Altså innenfor spørsmålet dit, om det er godt etikk, for jeg synes ikke mangelfull etikk er 'god'.
Men det kan godt være praktisk, eller hensiktsmessig eller noe annet, jeg skjønner hva du mener, men siden du særlig spør om etikk, så synes jeg ikke det er 'god' etikk. 

[Sandstein]

akkurat mitt poeng, så når den personen får mulighet til å utøve urette handlinger uten konsekvenser er det stor sjanse han/hun vil gjøre det. tankene og følelsene bak besluttingen om å begå urett betyr noe. for i andre situasjoner enn akkurat den vi lever med her i Norge er dette plutselig en farlig person. Nok av "normale" norske menn for eksempel som reiser til Thailand og har sex men 14 åringer. Den som lar være å handle pga. sympati vil kanskje la være og ta den turen.

 

Men valg av etikk vil ikke påvirke empatien/sympatien...

[Sandstein]

Jeg tror tanken er den at siden en brorpart av den menneskelige opplevelsen er subjektivt føleri, bør systemet også gjenspeile dette på en eller annen måte.

Men om det kun er 'manipulatorer' som vinner på dette innen dagens system, kan ikke jeg kommentere, eller forsvare.

Det er ikke dagens system jeg kan si noe om, kun generelt at det virker kontraproduktivt for meg, å skulle velge å overse en så stor del av en menneskelig faktor, bare fordi man ikke kan måle den godt.

Altså innenfor spørsmålet dit, om det er godt etikk, for jeg synes ikke mangelfull etikk er 'god'.

Men det kan godt være praktisk, eller hensiktsmessig eller noe annet, jeg skjønner hva du mener, men siden du særlig spør om etikk, så synes jeg ikke det er 'god' etikk.

 

 

Hvis den fører til helhetlig bedre samfunn så ville den vært god/bedre... og det syns jeg ikke man skal utelukke.

[depaderp]

 

akkurat mitt poeng, så når den personen får mulighet til å utøve urette handlinger uten konsekvenser er det stor sjanse han/hun vil gjøre det. tankene og følelsene bak besluttingen om å begå urett betyr noe. for i andre situasjoner enn akkurat den vi lever med her i Norge er dette plutselig en farlig person. Nok av "normale" norske menn for eksempel som reiser til Thailand og har sex men 14 åringer. Den som lar være å handle pga. sympati vil kanskje la være og ta den turen.

 

Men valg av etikk vil ikke påvirke empatien/sympatien...

 

riktig, men følelsesregisteret ditt kan påvirke etikken din avhengig av hvilken konsekvenser handlingene din har i forskjellige situasjoner.  har gitt et par eksemplet tidligere. 

[Sandstein]

Hmmmmmmmmmmm.......

[VRK18]

For meg er det uvesentlig hva jeg og andre føler og tenker, det som betyr noe er handlinger. 

 

Forsåvidt enig, men handlinger er en konsekvens av tanker og følelser. 

[Sandstein]

Vi snakker om hvordan reglene skal innrettes.

[keelling]

Hvorfor vil handlingsetikk medføre lavere forståelse for mennesket bak / følelsene bak, det handler vel om hvor stor interesse man har for å finne ut av det (og faktorer som empati og intelligens såklart). Ser ikke helt dette... etikk handler om rett og galt, ikke subjektive personlige følelser? Når man blir venner med noen og er i vennskap så vil man vel undersøke følelser og tanker bak (normalt sett), siden vi er mennesker, men det handler da bare om våre egne følelser for vedkommende, ikke noen bedømming av handlinger...

 

Innen juss / strafferett er det handlingsetikk ja, men også her pleier man tenke sinnelag i straffeutmåling, feks «vise anger». Jeg syns det er litt underlig da er det jo lavere straff for manipulatorer?

 

Enig i at det er tanker som fører til handlinger, men hvis det skal være viktig med feks altruisme og empati då kanskje de som ikke er slik blir unødvendig ekskludert fra hca som er akseptert, og det virker mot sin hensikt. Det er da mange mennesker som bare handler ut i fra konsekvenser handler like mye riktig som hvem som helst som handler ut i fra ting som empati og genuin følelse for at det og det er riktig... de som er slik feiler nok mye de også, da det er mer følelsesbasert og dermed påvirkbart av livsomstendigheter, situasjoner og andre mennesker.

 

Da er det ikke enten/eller, det vanlige menneske styres nok av begge deler i en grei kombinasjon. Men som norm då syns jeg det er viktigst å fokusere på handlingen i seg selv og konsekvenser, da man ikke skal trenge å bekymre seg for at en selv eller andre «føler riktig»...

Det er mange norske navn man burde se litt nærmere på ang. strafferett/juss.  Johs. Andenæs, Nils Christie, Torstein Echoff og Nils Kristian Sundby.(sistnevntes "Om Normer" spes.)

[ChiaroScuro]

For meg er det uvesentlig hva jeg og andre føler og tenker, det som betyr noe er handlinger. Så selv om jeg mistenker noen for å ville ripe opp bilen så er vedkommende helt moralsk i dette henseendet om det ikke gjøres. Jeg tenker en slik etikk er noe for normalt intellektuelt utrustede personer, det er mer de på undersiden som straffer andre ved mistanke om en stygg tankegang / usympatiske følelser. Men det vil ikke være en dårlig etikk i mitt syn, da jeg ikke regner det som et intellektuelt system, kun følelsesmessige reaksjoner.

Det du beskriver er nesten de kristnes syn på ateister, bortsett fra "ikke være dårlig etikk i ditt syn". Kristne ser på alle avvik fra dogme som dårlig etikk - i sitt syn, som inkluderer fryd* over helvetes eksistens - for alle andre. 

 

* En følelsesmessig reaksjon.