Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte

[......]

A Way Out 
Playstation 4

Begynte på dette i sommer med en kompis men fullførte det aldri. De siste kveldene nå har jeg fullført det sammen med dama og likte det overraskende godt. Syns sekvensen i fengselet kunne vart mye lenger, og skytesekvensene mot slutten føltes veldig halvveis. Alt i alt et overraskende bra spill, og litt kult at man MÅ spille to stykker. Ikke i nærheten av forrige spill fra Josef Fares (Brothers), men absolutt gøy å spille igjennom det sammen med noen. 

Karakter: 6/10

[GrinderX9]

Nier Automata

 

Jeg liker ikke JRPG. Men av en eller annen grunn spilte jeg litt det orgenale Nier i sin tid. Jeg syntes det på mange måter var som en rar og surealistisk japansk versjon av Gothic serien. Jeg syntes trailerene til Nier Automata virket lovende og jeg tok sjansen på et kjøp. Jeg likte det veldig godt med en gang, men jeg forsto i første omgang av en eller annen grunn ikke helt hvordan oppgraderings systemet virket og jeg ble avledet med andre spill. Så Nier Automata ble liggende et helt år før jeg tok det opp igjen. Andre gangen kunne jeg ikke forstå hvordan i alle dager jeg ikke forsto oppgraderingssystemet i første omgang. Den spennende settingen, rare historien og fengende musikk og gameplay sugde meg inn I spillet. Første del av spillet var fantastisk, men jeg mistet mye av motivasjonen i andre gjennomspilling. Men tvang meg gjennom og tredje "kapittel" var igjen veldig god. Som man kan se på noen av bildene spiller man som en ganske seksualisert "Androide". Noe som absolutt ikke byr meg imot, men som kanskje andre kan reagere på.

For meg var Nier Automata en Solid

80%

 

Les hele anmeldelsen min her: https://www.spillforumet.no/traad/grinderx9-anmelder-spill.1568/

[......]

Ratchet & Clank
PS4

Har merkelig nok ikke spilt et spill i denne serien før nå, men remasteren ga mersmak. Har de resterende spillene på PS2 og PS3 og kommer til å prøve de nå. Likte egentlig det aller meste med spillet, morsomme replikker og artig gameplay. Eneste er at det var litt for enkelt. Er for tiden lei av "seriøse" spill som Red Dead Redemption 2 og lignende, og da var dette et herlig avbrekk.

8/10

Endret 26. februar 2019 av DKC

[Schreiber]

Dirt 4

 

Fant dette på GamePass på XBone, og tenkte å gi det en sjanse. Liker strengt tatt ikke racingspill, da det alt for ofte ender opp på en av to måter. I starten ligger alle rett foran meg og fysisk sperrer veien, så det er så godt som umulig å komme forbi. Hvis jeg får en god start og tar ledelsen, ligger jeg til gjengjeld i ledelsen med solid margin hele veien. Så hva er egentlig poenget med andre biler? De er enten til irritarasjon, eller komplett ubrukelige. Av den grunn går det ofte i time trial osv når jeg en sjelden gang setter meg bak rattet.

 

Dirt4 er derimot noe annet. Her er det strengt tatt 30+ folk som konkurrerer mot hverandre som i andre spill, men alt som betyr noe er tiden man bruker. Vi kjører helt alene på tomme veier, så det er ingen idioter å bry seg om her. Annet enn co-piloten, men jeg kommer tilbake til det. Jeg fikk fort sansen for dette, og har storkost meg mye med Dirt4. Det er smale veier og mange utfordinger å ta hensyn til, og det skal ikke så mye til før man får lagt på litt ekstra tid, eller sløser vekk noen dyrebare sekunder. Dermed avhenger alt av å holde en så høy gjennomsnittsfart som mulig, og ikke nødvendigvis ha mest toppfart. Å vite når man bør senke farten er like viktig som å vite når man kan peise på.

 

Dette gjøres best ved hjelp av en co-pilot, som sitter og leser kartet hele veien. I starten kan det virke litt forvirrende å høre "left 5, right 4, left 4 long don't cut, right six over crest, right 3, narrows, open hairpin left!", men etter kort tid er dette høyst nødvendig informasjon jeg er helt avhengig av. Left 5? Svak sving til venstre. Right 4? Litt skarpere sving til høye. Left 4, don't cut? Litt skarp sving til venstre, og det er noe i veien på innsiden. Dermed må man ikke prøve å ta en snarvei, men holde seg på utsiden av veien. Hver for seg er disse tre svingene ikke et problem, men når det er gjennomsnittsfarten som teller, er det viktig å vite sånt. Da kan man pløye gjennom den første svingen i relativt høy fart, men også senke farten tidsnok til å ta de to neste uten å måtte bremse for mye, og uten å kræsje i den tredje pga hinderet. Et problem her er at co-piloten gjør en bra jobb i starten, men jeg har merket at han eller hun ikke alltid er like flink til å si ifra tidsnok. Dette kan man heldigvis stille inn selv, så man får beskjed tidligere eller senere, etter som det trengs.

 

Et større problem er bilene. Jeg har veldig ofte havnet i et rally som krever en bil jeg ikke har, så da blir jeg pent nødt til å låne en. Delvis fordi garasjen i starten bare har plass til fire biler, og delvis fordi jeg ikke aner hva slags bil jeg faktisk trenger. Går jeg inn i Dealership for å kjøpe en ny, står det ingenting om hvilken bil jeg trenger. Går jeg deretter ut av butikken havner jeg på hovedmenyen igjen, av en eller annen grunn. Ender dermed opp å kjøpe bilen som er anbefalt, hvis jeg i det hele tatt gidder. Jeg får jo låne bil uansett, så hva er vitsen med å kjøpe sin egen?

 

Men Dirt4 er ikke bare rally. Vi har faktisk fire moduser her. Et er vanlig rally, som nevnt over. I tillegg har vi Historisk Rally, der vi kjører rallybiler fra 60-tallet, eller der omkring. I tillegg har vi to moduser på lukkede baner, men disse har dessverre flere biler på en gang. Har bare så vidt testet disse, og kommer ikke til å fortsette med dem. De er morsomme nok for de som vil ha sånt, men jeg hater å ha andre biler som fysisk sperrer veien for meg.

 

Fysikk er svært viktig i slike spill, og her vil jeg si Dirt4 knaller til å så deg duger. Det er svært stor forskjell på å kjøre på tørr asfalt og på grusvei. Bilen man kjører har jo også litt å si, men jeg ble faktisk svært imponert av fysikken her. På tørr asfalt sitter bilen som et skudd, men blir det grusvei (eller is!) sitter den svært løst. Dette gjør at man må tenke seg nøye om hvordan man justerer bilen for hvert løp, og det er viktig å lære seg å kjenne til underlaget, hvordan man behersker føret, og så videre. Jeg kan faktisk gå så langt å si at jeg ble godt vant med grusveier og sleipe isveier, og fikk store problemer med å skifte om til tørr asfalt. Bilen oppførte seg ikke i nærheten av det jeg var vant til fra de andre veiene. Så igjen, svært imponert her.

 

For de som er ekstra interessert i rally danner man et team her, komplett med eget mannskap. Man har bare plass til fire biler i garasjen i starten, men man kan kjøpe større garasje når man blir mer berømt. Man har mange slike ting å bruke penger på, inkludert VIP-rom for sponsorer, catering for å la mannskapet være i bedre humør, og så videre. Og mannskapet selv, selvsagt. I starten har vi bare noen udugelige fjols med på laget, men det tar ikke lang tid før man kan ansette nye folk som gjør en bedre jobb. Interessat nok er det både menn og kvinner med her, så er du lei av en mannlig co-pilot er det bare å ansette en dame, og vice versa. Eneste minus her er at jeg ansatte en spanjol til å rope ut banen når jeg kjørte buggy på lukket bane, og han snakker bare spansk. WTF? Glimrende detalje på mange måter, men komplett ubrukelig for en nordmann som ikke snakker spansk.  

 

Og grafikken... nyyyyydelig. Trenger ikke si mer enn det, annet enn at jeg spiller på XBone X i 4K. Sjelden jeg bryr meg om grafikk, men denne var sykt bra. Vet også at det er en VR-modus på PS4-versjonen, men har dette bare på Xbone, og bare via GamePass. Det irriterer meg litt. Vil jo ha Dirt5 i VR, men hvis det kommer på GamePass sparer jeg jo noen hundrelapper. Decison, decision...

 

Vurdering: 8.5/10

[GrinderX9]

Dirt 4

 

Fant dette på GamePass på XBone, og tenkte å gi det en sjanse. Liker strengt tatt ikke racingspill, da det alt for ofte ender opp på en av to måter. I starten ligger alle rett foran meg og fysisk sperrer veien, så det er så godt som umulig å komme forbi. Hvis jeg får en god start og tar ledelsen, ligger jeg til gjengjeld i ledelsen med solid margin hele veien. Så hva er egentlig poenget med andre biler? De er enten til irritarasjon, eller komplett ubrukelige. Av den grunn går det ofte i time trial osv når jeg en sjelden gang setter meg bak rattet.

 

Dirt4 er derimot noe annet. Her er det strengt tatt 30+ folk som konkurrerer mot hverandre som i andre spill, men alt som betyr noe er tiden man bruker. Vi kjører helt alene på tomme veier, så det er ingen idioter å bry seg om her. Annet enn co-piloten, men jeg kommer tilbake til det. Jeg fikk fort sansen for dette, og har storkost meg mye med Dirt4. Det er smale veier og mange utfordinger å ta hensyn til, og det skal ikke så mye til før man får lagt på litt ekstra tid, eller sløser vekk noen dyrebare sekunder. Dermed avhenger alt av å holde en så høy gjennomsnittsfart som mulig, og ikke nødvendigvis ha mest toppfart. Å vite når man bør senke farten er like viktig som å vite når man kan peise på.

 

Dette gjøres best ved hjelp av en co-pilot, som sitter og leser kartet hele veien. I starten kan det virke litt forvirrende å høre "left 5, right 4, left 4 long don't cut, right six over crest, right 3, narrows, open hairpin left!", men etter kort tid er dette høyst nødvendig informasjon jeg er helt avhengig av. Left 5? Svak sving til venstre. Right 4? Litt skarpere sving til høye. Left 4, don't cut? Litt skarp sving til venstre, og det er noe i veien på innsiden. Dermed må man ikke prøve å ta en snarvei, men holde seg på utsiden av veien. Hver for seg er disse tre svingene ikke et problem, men når det er gjennomsnittsfarten som teller, er det viktig å vite sånt. Da kan man pløye gjennom den første svingen i relativt høy fart, men også senke farten tidsnok til å ta de to neste uten å måtte bremse for mye, og uten å kræsje i den tredje pga hinderet. Et problem her er at co-piloten gjør en bra jobb i starten, men jeg har merket at han eller hun ikke alltid er like flink til å si ifra tidsnok. Dette kan man heldigvis stille inn selv, så man får beskjed tidligere eller senere, etter som det trengs.

 

Et større problem er bilene. Jeg har veldig ofte havnet i et rally som krever en bil jeg ikke har, så da blir jeg pent nødt til å låne en. Delvis fordi garasjen i starten bare har plass til fire biler, og delvis fordi jeg ikke aner hva slags bil jeg faktisk trenger. Går jeg inn i Dealership for å kjøpe en ny, står det ingenting om hvilken bil jeg trenger. Går jeg deretter ut av butikken havner jeg på hovedmenyen igjen, av en eller annen grunn. Ender dermed opp å kjøpe bilen som er anbefalt, hvis jeg i det hele tatt gidder. Jeg får jo låne bil uansett, så hva er vitsen med å kjøpe sin egen?

 

Men Dirt4 er ikke bare rally. Vi har faktisk fire moduser her. Et er vanlig rally, som nevnt over. I tillegg har vi Historisk Rally, der vi kjører rallybiler fra 60-tallet, eller der omkring. I tillegg har vi to moduser på lukkede baner, men disse har dessverre flere biler på en gang. Har bare så vidt testet disse, og kommer ikke til å fortsette med dem. De er morsomme nok for de som vil ha sånt, men jeg hater å ha andre biler som fysisk sperrer veien for meg.

 

Fysikk er svært viktig i slike spill, og her vil jeg si Dirt4 knaller til å så deg duger. Det er svært stor forskjell på å kjøre på tørr asfalt og på grusvei. Bilen man kjører har jo også litt å si, men jeg ble faktisk svært imponert av fysikken her. På tørr asfalt sitter bilen som et skudd, men blir det grusvei (eller is!) sitter den svært løst. Dette gjør at man må tenke seg nøye om hvordan man justerer bilen for hvert løp, og det er viktig å lære seg å kjenne til underlaget, hvordan man behersker føret, og så videre. Jeg kan faktisk gå så langt å si at jeg ble godt vant med grusveier og sleipe isveier, og fikk store problemer med å skifte om til tørr asfalt. Bilen oppførte seg ikke i nærheten av det jeg var vant til fra de andre veiene. Så igjen, svært imponert her.

 

For de som er ekstra interessert i rally danner man et team her, komplett med eget mannskap. Man har bare plass til fire biler i garasjen i starten, men man kan kjøpe større garasje når man blir mer berømt. Man har mange slike ting å bruke penger på, inkludert VIP-rom for sponsorer, catering for å la mannskapet være i bedre humør, og så videre. Og mannskapet selv, selvsagt. I starten har vi bare noen udugelige fjols med på laget, men det tar ikke lang tid før man kan ansette nye folk som gjør en bedre jobb. Interessat nok er det både menn og kvinner med her, så er du lei av en mannlig co-pilot er det bare å ansette en dame, og vice versa. Eneste minus her er at jeg ansatte en spanjol til å rope ut banen når jeg kjørte buggy på lukket bane, og han snakker bare spansk. WTF? Glimrende detalje på mange måter, men komplett ubrukelig for en nordmann som ikke snakker spansk.

 

Og grafikken... nyyyyydelig. Trenger ikke si mer enn det, annet enn at jeg spiller på XBone X i 4K. Sjelden jeg bryr meg om grafikk, men denne var sykt bra. Vet også at det er en VR-modus på PS4-versjonen, men har dette bare på Xbone, og bare via GamePass. Det irriterer meg litt. Vil jo ha Dirt5 i VR, men hvis det kommer på GamePass sparer jeg jo noen hundrelapper. Decison, decision...

 

Vurdering: 8.5/10

Hei. Bra du ikke kjøpte Dirt 4 for VR opplevelsen, fordi det er ikke VR i dirt 4, på noen plattform. Det du tenker på her er Dirt Rally. Spillet som kom før dirt 4. Dirt rally er i manges øyne et overlegent spill, men det er kanskje en smakssak. Uansett. Dirt rally støtter VR på pc og ps4. Dirt rally 2 kommer i år, men har desverre ikke støtte for vr. Men stort press fra fansen om å tilføre VR støtte, så vi får se. Dirt rally er helt ubeskrivelig fantastisk i vr

[Schreiber]

Takk for tips! Er helt blank på rallyspill, og vet bare at Dirt3 har VR. Eller kom i VR-utgave, eller noe sånt. Regnet med det var en selvfølge t Dirt4 også har VR. Har spilt DriveClub VR en del timer, så frister med rallyspill i VR. Skal vurdere Dirt Rally. Er det Dirt Rally 1.0 du snakker om?

[BMWCoupeFtw]

I motsetning til mange, så liker jeg faktisk WRC 7 mer en Dirt Rally. 

Dirt Rally er selvfølgelig meget bra men mangler ting som feks vekt. Bilene føles ikke ut som de veier noe.

Dirt Rally 2.0 skal være bedre på dette, forhåpentligvis. Ikke minst så er banene på WRC 7 mye gøyere og variert. 

[Schreiber]

Hm... samme WRC7 som var gratis på PSN+ for en uke siden? Og som jeg ga blaffen i hele januar? Typisk. Men ser WRC8 kommer senere i år, så skal holde et øye med det. Men kanskje litt vel mye off-topic her nå, så tar heller en liten anmeldelse. Og da går jo turen logisk nok over til...

 

Ice Climber

(NES)

 

For de som har Nintendo Switch er dette med i spillene man får ved å abonnere på onlinetjenesten. Men er sikkert mange andre måter å få tak i det på også. Jeg hadde aldri hørt om det engang før Popo og Nana dukket opp i Smash Bros, men er liker å spille gamle spill. Det var en mye enklere tid på mange måter, så er nok en god blanding av nostalgi og mimring om barndommen involvert. Konseptet er enkelt nok. En fugl har stjålet grønnsaker fra noen folk, så to av dem klatrer opp fjell etter fjell for å få tak i maten igjen. Enkelt og greit. Det giør null mening, men det gjør jo ikke Mario heller.

 

Men selv om konseptet er helt enkelt, er spillet nok noe helt annet. Her snakker vi et 2D platformspill som forestår stort sett vertikalt, i stedet for det vanlige horisontale tullet. Ramler du ned, er du ofte død. Det er mange fiender i veien, men ingen bra måte å bli kvitt dem på. Plattformer beveger seg og ramler vekk, og du må ofte bruke dyrebare sekunder på å først banke vekk en åpning i plattformen over deg, før du kan hoppe opp dit og føle deg relativt trygg. Ofte mens plattformen du står på er faretruende nær ved å forsvinne, og gjerne med noen fiender som angriper deg. Hektisk blir det, og da er det lett å banne litt når man dør for n'te gang. Men fjellene er heller ikke spesielt store, og det er veldig lett å føle at man neeesten klarte det. Så da blir det gjerne bare et forsøk til. Og et til. Og et til. Grafisk sr dette ikke pent ut, da det kom på NES. Lyden er heller ikke bra, og selve kontrollene... vel, kontrollen hadde to knapper, så da kan man jo forestille seg hvor avansert det kan bli. Men gameplayet er solid, og har holdt seg godt selv den dag i dag. Enkelt å lære, vanskelig å mestre. Akkurat sånn det skal være.

 

Vurdering: 9/10

[GrinderX9]

Takk for tips! Er helt blank på rallyspill, og vet bare at Dirt3 har VR. Eller kom i VR-utgave, eller noe sånt. Regnet med det var en selvfølge t Dirt4 også har VR. Har spilt DriveClub VR en del timer, så frister med rallyspill i VR. Skal vurdere Dirt Rally. Er det Dirt Rally 1.0 du snakker om?

Hei. Er desverre bare Dirt rally som har støtte for Vr. Ingen andre spill i serien. Mange tenkte det var en selfølge at Dirt Rally 2 skulle få det, men så langt har de avkreftet dette . Dirt rally er på en måte... en spinn off av Dirt (1-4) serien.

[......]

Detroit: Become Human
Playstation 4

Fengende konsept, bra historie og ganske så ålreit gameplay. Dessverre er det for få valg som er vanskelige å ta, men alt i alt en artig opplevelse. Fikk aldri et moralsk dilemma, litt skuffet over det. Spillet er også for lett, satt aldri fast eller bommet på noen QTEs. Men absolutt gøy med spill som dette som viser hva spillmediet kan være.

7/10

Endret 26. februar 2019 av DKC

[GrinderX9]

Kommer til å skrive mer siden. Men akkurat fullført Resident Evil 2 remaken med en av karakterene. Er på rute B nå. Får se om jeg skriver en litt mer da.

 

Spillet begyntr som en solid 7 av 10, men følte det var en 9 av 10 etterhvert. Solid opplevelse!

Endret 19. februar 2019 av GrinderX9

[......]

Assassins Creed Origins
Playstation 4

Likte dette mye bedre enn forventet, men det er mest på grunn av settingen. Verdenen Ubisoft har bygget her er virkelig imponerende, slossingen er helt ok men litt repetetiv, og historien er interessant nok.

Dessverre er dårlige animasjoner under cutscenes, labert stemmeskuespill og det at spillet føles så hult i forhold til andre åpen verden-spill litt nedtur. Man merker godt at det er et Ubisoft-spill, på godt og vondt.

6/10

Endret 26. februar 2019 av DKC

[......]

Spyro The Dragon

Playstation 4 

Første del av The Reignited Trilogy. Hadde ikke noe forhold til Spyro fra før, så hadde sånn passe forventninger, tenkte kanskje jeg hadde gått glipp av en skjult perle. Men det er jo altfor lett og hjernedødt? Springe rundt og samle ting uten noen som helst utfordring. Tror jeg nærmer meg slutten av det første spillet etter 3-4 timer, og får ikke videre lyst til å teste de to andre spillene i samlingen. Nei, dette var en real nedtur. Pen grafikk da, slenger på et poeng for det. 

2/10 

[Gunfreak]

Metro Exodus

 

Så et veldig meh, spill, spillet skal liksom være det store nye innen grafikk, og mens det tidvis ser bra ut, er nesten alle texturene i spillet enten meh eller direkte dårlige. Dette ser ut som noe alle moderne spill glemmer, de legger på så mye effekter på lys og slikt at de glemer tekstuer. Dette gjør at spillet ser sitt beste ut på medium distanse, på lang distanse ser det ok ut, og på nær distanse ser det ikke alltid så bra ut. Men når du har nøyaktig riktig distanse og lys effekter og slikt virkelig kan gjøre jobben sin da ser det veldig bra ut. Men som jeg nevnte et annet sted Uncharted 4 ser bedre ut på all punkter, de har bedre texturer, og selv om om spillet ikke kan skyte av ting som ray tracing, ser det bare bedre ut, flottere natur, bedre detaljer på på bygginger og slikt. 

 

Det hjelper ikke at spillet virkelig ikke er bra på snø og is, noe som store deler av spillet er satt rundt. Is tapper ser ikke noe bedre ut enn istapper fra unchartet 2 som eksempel(siden 4 allerde er nevnt)  Og snøen er veldig flat og ikke virkelig. 

Spillet har lagt til effekter ser igler og edderkopper løper over gass masken din, og dette minner meg om gamle Alien spillet på PS1 hvor facehuggers hopper på deg. 

 

Spillet ser best ut når du er i "taiga" delen men der er du bare en times tid av spillet så drar du av sted.

 

Blandigen av open world og ikke open world er noe rar, og når du er i de "open" world delen føler du egentlig at du er sperret inne i en semi stor sandkasse, det er ikke mye å gjøre der, du har noen missions, et fåtall steder å utforske og det er det. 

 

Gameplay messig er spillet best når du skyter på sleminger, men ofte må du heller skyte på mutanter som er kjedelig, fordi monstere er monstere og alt de gjør er å løpe mot deg og du skyter dem, det hele er ganske uinteresant. 

 

Du har to "missions" som er veldig like hverandre, ganske tidlig i spillet mot du gjennom en tog stasjon for å hente et tog, da må du skyte monstere og ungå noe farlig noe i vannet. Senere mot slutten av spillet havner du nesten  i samme sitvasjon du må til andre tiden av et stort rom og det er noe stort og farlig i vannet. 

 

Jeg har også kommet over noe, jeg ikke vet om er en bug eller skal være der, men i løpet av spillet, har bare deler av våpen jeg har funnet forsvunnet, jeg hadde en AK med masse kit på, men senere var et par av disse delene borte. 

 

Som gamer sin anmeldelse nevnte, så vet ikke spillet hva det vil være. Siste oppdraget er også ekstremt kjedelig, der du går fra punkt A til B og må drepe noen bullet spongy mutanter. Slutten er typisk Russisk så det passer jo bra. 

Men det hele er rett og slett meh, spillet er også overaskende kort for å ha open world deler.

 

Dere som ikke har kjøpt det på Epic store går ikke glipp av så mye, vent til det kommer på steam og gjene til halvpris, det er ikke så pent som det liksom skal være, og historien er meh, gameplay er mye av tiden meh. 

 

 

6/10 fordi det tidvis ser veldig pent ut, og Aken min var kul, før spillet tok det fra meg. 

[GrinderX9]

Metro Exodus

 

Så et veldig meh, spill, spillet skal liksom være det store nye innen grafikk, og mens det tidvis ser bra ut, er nesten alle texturene i spillet enten meh eller direkte dårlige. Dette ser ut som noe alle moderne spill glemmer, de legger på så mye effekter på lys og slikt at de glemer tekstuer. Dette gjør at spillet ser sitt beste ut på medium distanse, på lang distanse ser det ok ut, og på nær distanse ser det ikke alltid så bra ut. Men når du har nøyaktig riktig distanse og lys effekter og slikt virkelig kan gjøre jobben sin da ser det veldig bra ut. Men som jeg nevnte et annet sted Uncharted 4 ser bedre ut på all punkter, de har bedre texturer, og selv om om spillet ikke kan skyte av ting som ray tracing, ser det bare bedre ut, flottere natur, bedre detaljer på på bygginger og slikt.

 

Det hjelper ikke at spillet virkelig ikke er bra på snø og is, noe som store deler av spillet er satt rundt. Is tapper ser ikke noe bedre ut enn istapper fra unchartet 2 som eksempel(siden 4 allerde er nevnt) Og snøen er veldig flat og ikke virkelig.

Spillet har lagt til effekter ser igler og edderkopper løper over gass masken din, og dette minner meg om gamle Alien spillet på PS1 hvor facehuggers hopper på deg.

 

Spillet ser best ut når du er i "taiga" delen men der er du bare en times tid av spillet så drar du av sted.

 

Blandigen av open world og ikke open world er noe rar, og når du er i de "open" world delen føler du egentlig at du er sperret inne i en semi stor sandkasse, det er ikke mye å gjøre der, du har noen missions, et fåtall steder å utforske og det er det.

 

Gameplay messig er spillet best når du skyter på sleminger, men ofte må du heller skyte på mutanter som er kjedelig, fordi monstere er monstere og alt de gjør er å løpe mot deg og du skyter dem, det hele er ganske uinteresant.

 

Du har to "missions" som er veldig like hverandre, ganske tidlig i spillet mot du gjennom en tog stasjon for å hente et tog, da må du skyte monstere og ungå noe farlig noe i vannet. Senere mot slutten av spillet havner du nesten i samme sitvasjon du må til andre tiden av et stort rom og det er noe stort og farlig i vannet.

 

Jeg har også kommet over noe, jeg ikke vet om er en bug eller skal være der, men i løpet av spillet, har bare deler av våpen jeg har funnet forsvunnet, jeg hadde en AK med masse kit på, men senere var et par av disse delene borte.

 

Som gamer sin anmeldelse nevnte, så vet ikke spillet hva det vil være. Siste oppdraget er også ekstremt kjedelig, der du går fra punkt A til B og må drepe noen bullet spongy mutanter. Slutten er typisk Russisk så det passer jo bra.

Men det hele er rett og slett meh, spillet er også overaskende kort for å ha open world deler.

 

Dere som ikke har kjøpt det på Epic store går ikke glipp av så mye, vent til det kommer på steam og gjene til halvpris, det er ikke så pent som det liksom skal være, og historien er meh, gameplay er mye av tiden meh.

 

 

6/10 fordi det tidvis ser veldig pent ut, og Aken min var kul, før spillet tok det fra meg.

Hvilket forhold har du til metro serien fra før? Folks meninger om dette spillet spriker så mye at det er helt avgjørende også å høre hvilket forhorhold folk har de de to første spillenene

[Gunfreak]

Hvilket forhold har du til metro serien fra før? Folks meninger om dette spillet spriker så mye at det er helt avgjørende også å høre hvilket forhorhold folk har de de to første spillenene

1eren var ok, 2eren var velding bra.

[......]

Mario + Rabbids Kingdom Battle

Nintendo Switch

 

Har ikke særlig erfaring med sjangeren fra før, så dette var en ålreit introduksjon til denne type strategispill. Skulle virkelig ønske det var flere typer fiender, det ble fryktelig ensformig etterhvert. Det var også altfor mange "gåter" mot slutten. Man kan ikke kalle det gåter en gang, man dytter klosser rundt til man finner riktig rute.

 

Hadde spillet hatt litt mer variasjon i fiender og "gåter" hadde det vært et mye bedre spill.

 

5/10

 

 

Forøvrig gøy at Nintendo låner ut Mario. Har troa på at Ubisoft kan finne på flere gode spill med Mario. Et 2D-Mario spill fra gjengen som laget laget Rayman Legends hadde vært fantastisk.

[Schreiber]

Ligger for tide på sykehus med brukket hofte (takk, Kong Vinter...), så Switchen har fått kjørt seg en del. Det blir det anmeldelser av. Vi starter like gjerne på topp, og tar det derfra.

 

YOSHI´S CRAFTED WORLD

 

Jeg har vært en stor fan av Nintendo lenge, men de siste årene har på mange måter vært "the dark ages" i alt for mange franchiser og spill. For all del, spill som Yoshi`s Wooly World, Kirby: Star Allies, Super Mario Odyssey og så videre har vært bra spill. Jeg kan til og med strekke meg til å si at Breath of the Wild er et helt kurant spill på mange måter, selv om jeg nekter å kalle det et Zelda-spill, og synes verdenen er for tom og kjedelig å utforske. Hovedproblemet med de fleste spillene de siste ti, femten årene har ikke vært selve spillene i seg selv. Problemet er at de har manglet kreativiteten Nintendo var kjent for.

 

Tenk litt etter. Super Mario 64 var knallbra, og det første "ekte" 3D plattformspillet. Vi har hatt andre 3D plattformspill på den tiden, og helt sikkert før Mario. Men Super Mario 64 var tvrs gjennom kreativt og knallbra, og har holdt seg godt, selv den dag i dag. Etter det ville fans ha mer, men vi fikk Super Mario Sunshine i stedet. Mye av det samme, men også fundamentalt annerledes, da det fokuserte på vannspyleren til Mario. Så hva med Sunshine 2? Neida, her fikk vi Super Mario Galaxy i stedet. Igjen mye av det samme som før, men også radikalt annerledes. Vi fikk derimot et Super Mario Galaxy 2, men dette var i hovedsak fordi de hadde laget det første alt for stort, så de delte det opp i to spill. Fans maste og maste om et Super Mario Galaxy 3.... men neida, her kom Super Mario Odyssey. Igjen mer av det samme, og likevel noe helt annet. Nintendo beviste enda en gang at de kan dette med å være kreative. De nekter å gi oss det vi tror vi vil ha, og gir oss heller det vi ikke vet vi vil ha.

 

Jada, jeg kommer til Yoshi`s Crafted World snart. Men dette med kreativitet er så absolutt relevant for dette spillet. Jeg synes de fleste spillene fra Nintendo har vært svært bra, men selv Super Mario Odyssey manglet dette med kreativitet. Hatten er jo morsom nok, men vi har fint lite annet nytt her. Vi har et standard sandbrett, isbrett, vannbrett, og så videre. Selv historien er samme, gamle visen et Bowser har kidnappen Peach, så Mario må redde henne. Been there, done that.

 

Yoshi`s Crafted World er noe helt annet. Dette spiller er fullstendig gjennomsyret av kreativitet. Her snakker vi Nintendo-magi av øverste hylle, akkurat som i de gode, gamle dagene. Gameplayet er mye av det samme som før, det vil si et 2D plattformspill der Yoshi spiser fiender, lager egg og kaster dem på andre fiender. Men det er også så mye, mye mer enn det. Vil du bare gjennom historien har vi det typiske gå fra punkt A til punkt B, og ta med deg en og annen smileblomst langs veien for å åpne veien videre. Men samtidig er det mange brett som gjør noe unikt, som å styre et fly, kjøre en svært robot-Yoshi, og så videre. Vi får stadig vekk nye fiender å leke med, og de forskjellige områdene brettene er delt inn i er så små at man aldri rekker å gå lei dem.

 

Samtidig er det mer enn nok å gjøre her. En viktig del av spiller er å samle de smileblomstene jeg nevnte, men dette kan gjøres på mange måter. Første runde i et brett kan man samle noen her og der, og man får flere som bonus om man samler alle de røde myntene, har full helse når brettet er over, og om man samler nok vanlige mynter (rundt 100). I andre runde vil en fyr be deg om å finne ett eller annet for ham i et brett, og han gir deg en smileblomst som belønning. Dette kan være alt fra en spesiell stein i bakgrunnen, til en drøss bestemte geiter. Mange vil deretter be deg om å finne noe annet, så man kan samle flere blomster i et område på dette viset.

På toppen av det hele kan vi fra andre runde snu brettet horisontalt, og lete etter tre valper. Hver av disse vil gi deg en smileblomst, og du kan få enda en hvis du finner alle valpene og fullfører brettet på en viss tid.

 

Dette gjør at spillet på mange måter minner meg om Super Mario 64, Sunshine og Odyssey. Ja, vi går fra A til B som i et vanlig 2D plattformspill, men det er nok utforsking og valgmuligheter som i Super Mario 64. Du trenger et visst antall smileblomster for å åpne alle områdene og fullføre historien, men du har langt større frihet hvordan du vil finne dem enn i for eksempel Super Mario 3D Land og Super Mario 3D World. I de spillene har vi tre hemmelige mynter i hvert brett, så jeg måtte ofte gå tilbake og lete gjennom brett for å komme videre. I Yoshi`s Crafted World hadde jeg så mye å gjøre at jeg hadde råd til å åpne hele historien lenge før jeg hadde kommet til de siste områdene. I Super Mario 64 har vi 120 stjerner til sammen å samle, men vi trenger bare ca 70 for å fullføre. Det er mye avs det samme her.

 

Vanskelighetsgraden er nok ikke helt på topp her, men det er og blir et Yoshi-spill. De har aldri vært spesielt vanskelige, og kommer forhåpentligvis aldri til å bli det, heller. Det er ikke det disse spillene handler om. De handler om å sette seg ned på sofaen med en pils og en lunken grandis, gjerne en kompis eller dama, og bare nyte spillet. Det er mer enn nok av andre spill man kan slite med. Ikke alle spillene trenger å være Dark Souls. Yoshi er og blir koselig, han. Noen Sekiro: Yoshi Dies Twice blir for dumt.

 

Vurdering: 9.5/10 Ren Nintendomagi fra start til slutt

[Schreiber]

MORTAL KOMBAT 11

(Switch)

 

Ja, da var dagen her. Mortal Kombat har returnert, bedre enn før... eller? Jeg har vært en fan av serien siden det første spillet, og selv den dag i dag synes jeg Mortal Kombat 2 er det beste. Det spillet gjorde det meste rett. Karakterene var morsomme nok, arenaene bra, fatalities underholdene, og så videre. Etter det har det bare blitt mer og mer idiotisk, og sluttet på mange måter med Mortal Kmbat: Armageddon. Her hadde de samlet alle karakterene i ett eneste spill, men selv om tanken var bra, endte det opp som det måtte gå. Et salig rot. Uansett hvor obskur og kjedelig en karakter var, måtte han eller hun få plass her. Mer er ikke alltid bedre.

 

Etter det har serien til en viss grad blitt bedre, med Mortal Kombat 9 og 10 ganske bra slossespill. Jeg er en av de som synes nr 10 spesielt hadde for mye rot og tull, og ble på mange måter skuffet. Det kunne lett ha vært starten på slutten - igjen. Redningen kom merkelig nok i form av Superman. De som lagde Mortal Kombat lagde også et spill med Superman og gjengen, og det minnet på mange måter om Mortal Kombat. Spillet het Injustice: Gods Among Us, og var lenge et av favorittspillene mine i sjangern. Injustice 2 kom etterhvert, og introduserte sjangeren til nytt utstyr og nivåer til karakterene, som i rollespill. Nå fikk vi belønning for å sloss, noe som igjen gjorde at folk som spiller alene plutselig satt der med nok innhold til å vare i månedsvis. Systemet var ikke akkurat feilfritt, men et stort steg opp for sjangeren som helhet.

 

Mortal Kombat 11 har nok ikke det samme systemet, men vi har derimot et nytt system som helt klart er inspirert av systemet i Injustice 2. Hver karakter har tre ting som vil påvirke hvor sterke de er på forskjellige områder, men også nye "skins" for å endre utseendet uten å endre egenskaper osv. Vi kan velge mellom flere forskjellige spesialtriks, og kombinert med utstyret kan vi lage flere spesialversjoner av hver karakter. For eksempel kan vi ha en versjon av Lui Kang som fokuserer på nun-chucks, og en annen variant som ser helt annerledes ut, og fokuserer på magi. Det er samme karakter, men ser og føles veldig annerledes. Dette igjen gir oss veldig mye frihet til å bygge karakterene selv. Samtidig må jeg påpeke at det er mulig å slå dette av, så det ikke påvirker noen i konkurranser osv.

 

MEN! Og ja, det er dessverre en stor MEN her. To av dem, faktisk. For det første har vi enormt med ting å åpne opp her, og det er ikke alltid en god ting. Hvis du vil ha tak i alt spillet har å by på, må du regne med å bli sittende lenge. Veldig lenge. Fryktelig lenge. Når du sloss vil utstyret ditt gå opp i nivåer, og åpne rom for forbedringer (augmentations). Disse forbedringene får du tilfeldig her og der, og sjelden det du faktisk vil ha. Bytter du utstyr til noe bedre? Spill mer, og start hele prosessen med å øke nivået til utstyret fra start. Igjen. Og igjen. Og igjen. Jippi, jeg fant en forbedring jeg vil ha! Men den har feil fasong, så jeg kan ikke bruke den... jippi... FFS...

 

Irriterende, men levelig. Men det jeg regner som det største problemet er at spillet så godt som krever en stabil internettkobling, også i håndhold modus. Du kan selvsagt spille offline, men spillet krever at du er koblet opp mot serveren for å gi deg belønninger, bruke Towers of Time (mer om dem snart), og til og med krypten, der du åpner kister for å få nye ting. Det er fint lite man kan gjøre hvis man ikke er koblet til serveren, og man får ikke belønning for det man faktisk gjør. Riktigknok skal man få alt man har tjent neste gang man kobler seg til serveren, men det har jeg ennå til gode å se.

 

Men om du er konstant koblet til serveren har du mye å glede deg over her. Towers of Time er tårn med en rekke motstandere som vanlig, men hver kamp har egne regler og utfordringer. Noen kan forgifte deg, så du mister helse hele tiden. Noen motstandere har rustning som gjør at de ikke tar skade en stund, helt til rustningen er ødelagt. Historien er svært bra laget, som vanlig. Personlig synes jeg den er ganske kjedelig, men det er nok mest fordi jeg ikke har interessert meg for historien i slike spill på lenge.

 

Det som imponerer meg mest er hvordan ting faktisk føles. Jeg spiller bare i håndhold modus, fordi jeg ligger på sykehus for tiden, Men grafikken er veldig vakker, og spillet flyter helt fint i nydeilge 60fps. Noe jeg stort sett gir blaffen i, men slike spill er en av de veldig få sjangrene hvor frame rate er alfa og omega. Trykker du en knapp, er du helt avhengig at figuren din reagerer med en gang. Jeg har merket litt hakking i historien en og annen gang, men bare i utbetydelige filmsekvenser. I selve kampene går alt lynkjapt uten noen som helst form for hakking eller uresponsive kontroller. Og det i håndhold modus. Kudos!

 

Alt i alt storkoser jeg meg med dette spiller. Det er enormt mye å åpne opp, men det tar jeg som det kommer. Gidder ikke stresse med å bygge en perfekt karakter. Historien er kjedelig, men det er bare min mening, og ikke noe jeg legger vekt på. Alt flyter perfekt, og med et stabil internett storkoser jeg meg med krypten, daglige utfordringer, Towers of Time, og så videre.

 

NB! En del folk (les: ALLE) har laget over at Towers of Time er ubalansert som inn i helv..., der man kan få en rekke enkle kamper, etterfulgt av en kamp som er så godt som umulig å vinne. Jeg vet ikke helt hvor enig jeg er i det, men utviklerne er enige, og jobber intenst med å rette opp dette.

 

Vurdering: 7/10 For mye rot med å åpne ting, og KREVER at man er online for å gi deg belønninger. Men ellers et knallbra spill, selv i håndhold modus

[Schreiber]

The Escapists 2

 

Oooops, der gjorde jeg visst noe galt. Jaja, det er jo et trivelig fengsel. For en stund, i alle fall. En kort stund. Nei, drit i det, jeg vil UUUUUT! Der har vi The Escapists 2 i et nøtteskall. Du sitter i fengsel. Du vil ikke sitte i fengsel. Hva nå? Tja... godt spørsmål, faktisk. Tingen er at man velger et fengsel, velger innsatte, velger karakter (eller lager en selv), og man sitter i buret. Hva du gjør fra nå er opp til deg selv... mer eller mindre.

 

For å starte et sted er det logisk nok ikke enkelt å stikke av fra et fengsel, så du blir sittende her en stund. Dette gjør at du bør gjøre minst mulig for å skille deg ut fra mengden, og unngå at vaktene ser to ganger på deg. Du er bare et nummer på en liste. Når de vekker folk om morgenen for å telle antall innsatte, sørg for å stå sammen med de andre. Når maten er servert, still deg i kø, hent matfatet ditt, seg deg ved et bord og spis maten i fred og ro. Når fangene skal dusje, drit i at det er null privatliv, og at menn og kvinner deler dusj. De har uansett klærne på. Dette er jo barnevennlig. Med andre ord, gjør det du blir bedt om, hold kjeft og ikke skill deg ut fra mengden, så er alle fornøyde. Det siste du vil er at vakter skal holde et øye med deg, og ta frem batongen hvis de føler for det.

 

Fritiden, derimot... Du har mye fritid, og hvordan du tilbringer den er opp til deg. Mange av de innsatte ber deg om å gjøre ting, hvis du føler for å være hjelpsom. Jeg foretrekker å snike meg inn i andre innsattes celler og rundstjele dem, men det snakker vi ikke høyt om. Hele målet med spillet er logisk nok å stikke av fra fengselet, og som jeg sa er det mer eller mindre opp til deg hvordan du gjør det. Det er veldig mange muligheter her, og man kan lage mye utstyr for å hjelpe til. En sokk og såpestykke blir et effektivt våpen, for eksempel. Å slå hull i veggen er jo en mulighet, men det vil vaktene fort oppdage. Med mandre i beste Shawshank-stil henger en plakat foran hullet, så klart.

 

Jeg aner ikke helt hva jeg forventet av dette spillet, spesielt med tanke på at grafikken er rimlelig dårlig (selv til den type grafikk å være), og det høres kjedelig ut å bare stikke av fra fengsel. Men faktisk ble jeg svært overrasket her. Vi snakker "ope world" på ekstremt liten skala, men med veldig mye frihet, ironisk nok. Jeg har storkost meg i fengselet, og kommer nok til å gjøre det lenge. Det er hele tiden nye ting å gjøre, nye planer å legge, nye... oooops, lunsjtid! Må stikke, vil ikke at vaktene skal bli mistenksomme! Snakkes!

 

Vurdering: 8.5/10