Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte

[Gunfreak]

No One Lives Forever

 

 

Ah som jeg har savnet dette spillet, jeg har faktisk spillt 2eren mer, da jeg hadde den på disc i mange år, men 1neren er det LENGE siden jeg mista dicen til. 

 

Et briljant stykke spill, historien ligger et sted mellom James Bond og Austin Powers, ikke like tullete som Powers men mer tullete enn Bond. Men selv med tullet er historien faktisk en veldig god kald krig thriller. Et aspekt jeg liker er at spillet er ikke så ulikt Golden Eye i gameplay og action, det er helt klart likheter der noe som er bra om man liker GoldenEye, dette er tiden hvor du ikke trenger å løpe med bare to våpen(snakk om å ødlegge FPS sjageren med det tullet) Her har du våpen og gadgets å leke med. 

Stealthen funker greit men er vanskelig, og du får mye mer ut om du ikke bruker defalt loadout. 

 

Det er mye små ting her som er kult, feks du kan snike rundt med pistol med lydemper, men den er ikke så stille, skyter du en i bakhuet mens han står vedsiden av en annen, vet han med en gang at han har blitt skutt, men bruker de den ultra stille De Lisle carbine, kan man skyte karen rett vedsiden av og han andre lurer på hva faen skjedde og bøyer seg ned for å se, da kan du plaffe ned han også. 

 

Det er bare så kos å spille dette spillet igjen, som jeg elsket da det var nytt så det er ikke bare nostalgi her, jeg liker virkelig å plaffe ned en hau med øst tyske vakter med AKen min! 

 

Selv med små irretrende momenter(som at når du velger et våpen kommer den alltid default med "spesial ammo" noe du ofte har lite av, så når the shit hits the fan og jeg drar frem Sterlingen min, så har jeg hele 7 syre kuler som jeg da skal drepe 10 vakter med, mens jeg har 300 FMJ kuler til den.) Så er spillet kanskje det beste FPS spillet de første 10 årene det 21 århundre. 

 

Nå har jeg lasta ned 2eren, som er et bedre spill på det tekniske, men syns liksom ikke alle brettene er like bra.

 

10/10

[......]

Dear Esther Landmark Edition
PC

Nå er kanskje ikke walking-simulatorer min greie, men dette var svake greier. Grafikken og stemningen er flott, spesielt i siste kapittel. Men, monologen må være skrevet av en sytten år gammel forfatter-spire som blar i ordboken for å finne de mest fancy synonymene. Det blir rett og slett kleint å høre det som blir sagt til tider. Kult konsept, middelmådig utført.

4/10
 

[Schreiber]

Warhammer 40K: Inquisitor: Martyr

(multiplattform)

 

Definisjonen på "hidden gem". Ved første øyekast er dette Diablo satt til Warhammer 40K-universet. Vi har et isometrisk kamera, vleger en klasse, dreper noen titalls tusen fiender, går opp i level, får bedre utstyr, bedre skills og så videre. Typisk Diablo. Men man skal ikke spille lenge før man innser at dette er noe helt annet enn et typisk Diablo-spill. Vi har valget mellom tre karakterer, og også disse er typiske Diablo-klasser. Vi snakker magiker, stor kar med store våpen, og en kvinnelig snikmorder. Mage, warrior og thief, med andre ord. Jeg valgte Assassin dama, og satte i gang.

 

Det første som skjer er at jeg skal utforske et romskip kalt Martyr, og skipet til hun assassin dama blir skutt ned. Dermed er hun helt alene, og bestemmer seg for å føre en datalog i fall hun ikke overlever. Vi er bare noen få minutter inn i spillet, og allerede har hun begynt som narrator. Spillet i seg selv er mørkt og dystert, med en steminngsfull musikk, nifse lyder her og der... men fint lite annet. Fiender og andre overlevende er ikke å se eller høre noe sted. Det gjør at dette slettes ikke føles som Diablo på et romskip, men heller noe i stil med Dead Space osv. Faktisk så mye at jeg var rimelig nervøs den første tiden, fordi jeg ikke helt ville finne fiender her. I stedet for å bare plaffe ned noen titalls tusen fiender uten å tenke over det, var jeg dritnervøs. I et Diablo-spill. Hvem skulle tro det?

 

Etterhvert som jeg dro gjennom romskipet fikk jeg fort kontakt med en annen person via radio, og historien begynte å unnfolde seg så til de grader. Her snakker vi ikke et typisk "oooops, stor slemmin truer verden. Gidder du kverke ham?" Tvert imot, historien her er dypere og langt mer interessant enn jeg trodde var mulig i et sånt spill. At hun assassin dama lekte narrator fra start gir plutselig fullstendig mening. Her er historien satt i første rekke. Alt annet er mindre viktig. Det var et svært stort pluss i boken min.

 

Etterhvert som jeg kom lengre i spillet begynte mer og mer ting å bli tilgjengelige, og jeg får bare flere og flere valgmuligheter. Uten å spoile for mye tok det ikke lang tid før jeg måtte flykte fra Martyr-skipet, og havnet i et annet romskip med andre folk. Her kan jeg crafte, spille online og alt det andre vi finner i et typisk Diablo-spill, men selve historien begynte å ta et lite baksete. Grunnen er fordi vi nå får tilgang til et kart over universet, hvor vi kan velge og vrake i oppdrag. En del av disse er korte oppdrag hvor vi skal utslette fiender, redde noen folk og så videre. Ikke det helt store, men morsomt nok. Men etterhvert fikk jeg Priority Missions tilgjengelige. Dette er små kampanjer som strekker seg over flere oppdrag, og disse er generert av selve spillet. Disse er drevet av en liten historie, og man kan påvirke oppdragene til en viss grad selv, for å gjøre dem enklere eller vanskeligere. Vi kan gjøre dem enklere, men da får vi lite belønning for dem. Eller gjør dem vanskeligere, og få bedre belønninger.

 

Heroic Deeds har vi også. Dette er typiske achivements som å drepe et visst antall fiender med granater, plukk opp penger, bruk cover og så videre. Men ulikt vanlige spill vil samtlige av disse gi oss belønninger. Noen er "bare" nye skill trees, mens andre gir oss diverse perks for å spesialisere karakteren. For eksempel bruker assassin dama jeg spiller som hagle og lasergevær, så jeg gav henne et perk som gjør mer skade når fiendene er nært nok. Men jeg har en drøss perks å velge i allerede, og vi kan ha maks tre om gangen. Vi har et nesten fra start, men de andre to åpnes når vi går opp i level. Interessant nok er perks knyttet til kontoen, så om jeg lager en ny karakter vil jeg fortsatt ha tilgang til alle perks jeg har åpnet.

 

Det er fortsatt veldig mye jeg kunne sagt om dette, og det meste er rimelig bra. Vil du ha et single-player Diablo-spill med rimelig bra stemning og historie, er dette et knallkjøp. Multiplayer er dog en annen sak. Local Co-op er tilgjengelig, men på mange måter meningsløst. Den første spilleren bruker den normale karakteren, og spiller som normalt. Den andre må velge mellom en av de ni klassene (det er tre hovedklasser, men alle har tre varianter hver. Disse er rimelig meningsløse i single-player, da eneste forskjell er hvilken rekkefølge man får skill osv.) Player 2 vil ikke få XP, har ikke inventorie og så videre. Så hva er vitsen? Online Co-Op er mye bedre, da alle spiller sin egen karakter. Men siden spillet er så fokusert på historien er alle oppdragene i Online Co-Op helt tilfeldige, og har ingenting med historien å gjøre. Det er morsomt nok å spille, men blir litt meningsløst etterhvert.

 

En annen ting som irriterer meg litt er at jeg som regel trykker eller holder X på Dualshocken for å skyte, men den knappen brukes også til å plukke opp ting, aktivere ting osv. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjeftet på skjermen fordi hun kjerriga nekter å skyte fienden som er rett foran seg, men i stedet insisterer på å hente en kiste. Kvinnfolk. Men på den annen side har vi to sett med våpen, og begge har fire skills hver. Så hvis man sliter med X, er det ofte nok å bytte til en annen knapp en liten stund.

 

Angående våpen har de to forskjellige typer ammo. Noen bruker vanlig ammo, noen bruker varme. (laservåpen osv.) Vi har evig ammo til begge, men våpen med vanlig ammo må lades om etterhvert. Våpen som bruker varme kan bli for varme hvis de brukes ofte, så da må de kjøles ned før de kan brukes igjen. Dette gir et interessant problem, da det ikke bare er å plaffe løs. En taktikk jeg bruker ofte er å fyre løs med et lasergevær til det går varmt, og så bytte til hagle mens lasergeværet kjøles ned. Vi har også sverd, men har ikke testet dem noe særlig. Og når man først snakker våpen før vi stadig nye ting tilgjengelig når vi går opp i level, inkludert nye typer våpen. Jeg var for eksempel level 11 da jeg endelig fikk bruke laserpistoler. De er ikke så kraftige som lasergevær, men man kan ha en i hver hånd. Rimelig kjekt.

 

Huff, dette begynner å nærme seg romanlengde. For å avslutte kan jeg si at dette er rimelig dårlig hvis du vil ha et tradisjonelt Diablo med fokus på multiplayer, men det er helt konge i single-player. Absolutt anbefalt på det sterkeste. Bare husk PS4-versjonen har en Day One patch på småpene 18GB.

 

Trivia: Den eneste grunnen til hvorfor jeg kjøpte dette i første omgang var fordi jeg hadde nylig fått feriepenger, var i kjøpemodus på Gamezone, og leste dette var et Diablo-spill i Warhammer 40K universet. Spillet ble forhåndsbestilt og fullstendig glemt, helt til det dukket opp i postkassa. Selv da gadd jeg ikke gi det en sjanse med en gang, fordi jeg hadde fått Shenmue 1+2 samme dag, og var opptatt med Elder Scrolls Online. Men jeg satte i platen, irriterte meg over den enorme patchen, og spilte ESO i stedet. Martyr ble oppdatert over natten, og jeg tenkte å i alle fall teste det for å se hvordan det var. Nå er det omtrent det eneste jeg spiller.

 

Vurdering: 8.5/10

[......]

Grim Dawn
(PC)

Dette er det Diablo 3 skulle vært.

 

Settingen er bra, historien er ålreit, og klassesystemet som de har tatt med fra Titan Quest (hvor man har seks klasser man kan velge mellom og kan velge to stk i hvilken kombinasjon som helst) har så mange forskjellige muligheter at man kan spille det evig lenge uten å gå lei.

Rett og slett et bunnsolid aRPG.

8/10
 

[Schreiber]

The Warlock on Firetop Mountain

(multiplat, spiller på Switch)

 

Steve Jackson og Ian Livingstone har skrevet en rekke bøker i sjangeren "choose your own adventure", der vi lager en karakter, og følger en historie der vi kan velge veldig mye av handlingen selv. Den første boken er nå kommet som spill til blant annet Switch, og selv om jeg var skeptisk elsker jeg dette. Vi snakker på mange måter et penn og papir rollespill, bare med én spiller. Det gjør at det er rimelig mye å lese, og til forskjell fra bøkene kan vi ikke lage karakter selv. Til forskjell fra bøkene har vi derimot taktiske kamper der vi styrer helten vår selv. Synes historien er ganske bra, og er tatt rett fra bøkene. Faktisk har de gått så langt som å slenge på illustrasjoner fra bøkene i selve spillet også. I tillegg er det jo det vanlige grafikken, med en spillebrikke som hopper rundt på et brett.

 

For en gans skyld er det kanskje lettere å forklare konseptet med noen bilder:

 

 

 

Før vi starter må vi velge en av fire helter. Alle har sine egne skills og stats, så ikke velg en helt tilfeldig. Velg helleren du liker. Øverst til høyre ser du at jeg har 31 Souls. Disse fikk jeg da jeg spilte første runde (selv om jeg døde), og jeg kan bruke disse til å få nye helter å spille med. Eneste kjipe er at første nye helt koster 25 Souls, men alle de andre koster 100 Souls eller mer. Kan ta litt tid å spare opp til dem, med andre ord.

 

 

 

Dette er i hovedsak det spillet går ut på. Les hva som skjer, og velg handling. Noen ganger er det rett frem, som her. Har funnet en juvel jeg var på jakt etter, så skal jeg våge å ta den, og risikere å utløse en felle? Eller lar jeg den være, og håper jeg ikke trenger den? For å ta en minispoiler døde jeg i første runde i en korridor fordi jeg ikke hadde en gjenstand jeg trengte for å komme gjennom der. Jeg aner ikke hvor jeg får tak i den heller, så blir nødt til å lete litt mer i runde to. Men akkurat som i vanlige rogue-like spill vil jeg mer enn gjerne ha en runde to, tre, fire, fem og seks. Og syv, åtte og ni, for den saks skyld.

 

 

Og sånn foregår kampene. Dette er en helt enkel kamp med to statuer som spaserer rundt i ring, så alt jeg trenger å gjøre er å stå i ro i midten og denge løs. Det interessante er at alle tre beveger seg samtidig. Jeg kan velge å slå i ruten foran den ene statuen. Statuen spaserer rolig frem, jeg slår, og treffer statuen som nå står i ruten jeg siktet på. Enkelt og greit - så lenge de går rundt i sirkel. Det er det slettes ikke alle som gjør. Kampene kan fort bli litt kompliserte, siden man må tenke på hvor fiendene sannsynligvis vil dra neste runde. Tør vi stå i ro og risikere å bli angrepet? Hvis jeg går til en annen rute, risikerer jeg da å havne i veien for en fiende? Kan jeg riskere et spesialangrep som trenger flere runder på å bli klar til bruk igjen, når jeg ikke er helt sikker på hvor fienden(e) har tenkt seg? Hvis både jeg og en fiende slår hverandre samme runde vil vi havne i et "clash", og da er det i hovedsak terningene som gjelder, samt hvor bra stats vi har. Det igjen gjør at det er relativt trygt å denge fiender som er dårlige i kamp, men ikke glem at det er vanskelig å få noe healing her, og har man har lite helse å leke med. Klarte å ta en boss med 1 hitpoint igjen, og havnet i kamp med noen svake fiender etterpå. Tok de også ved å tenke svært strategisk, men så var det den korridoren med den fellen...  

 

Anyway, har "spilt" boken en god del opp gjennom årene, og synes denne versjonen er svært nydelig og bra gjennomført. Absolutt anbefalt på det sterkeste til fans av rollespill som ønsker litt utenom det vanlige. Det er mye å lese, men så definitivt absolutt verdt det. 

 

  Vurdering: 9.5/10   

[......]

Oi! Dette har jeg aldri hørt om, må testes. Funker det bra på Switch?

[Schreiber]

Det er i hovedsak bare å lese en del, og kampene er turbaserte i et rutenett. Så ja, fungerer helt fint på Switch. Vi kan faktisk også justere størrelsen på teksten, og velge mellom themed bokstaver (det du ser i bildene) og dyslectic bokstaver, som gjør bokstavene mer normale. Dette gjør at det er lett å lese det aller meste, selv i håndholdt modus. Det eneste jeg kan sette fingeren på er at alle karakterene har en biografi, og denne har veldig liten tekst uansett. Er veldig vanskelig å lese den i håndholdt modus. Men det er bare en fille sak. Biografien har ingenting å si på selve spillet.

[Gunfreak]

Soldier of Fortune 2

 

Det første spillet er en hærlig gladvold sak, den prøver ikke å skjule hva det er, ren og skjer gladvold der du dreper folk på blodige måter, og på høyere vanskelighets grader et veldig vanskelig spill. 

 

Så kom 2eren, dette er en esktrem chimera, på en side vil den ha gladvolden fra eneren på den andre siden vil den være et seriøst taktisk skytespill. Komboen er noe iffy for å si det mildt. Spillet skal være "taktisk" så de har gitt masse rekyl på våpene, så mye at det ofte bare er best å bruke Semi Auto på assualt rifles. Men samtidig fjerner de konsepter med at det skal være taktisk ved at fiender spawner bak deg, så først etter du har spilt brettet en gang eller må spille på nytt, vet du at når du passerer dette stedet vil fiender spawne bak deg og du da kan snu deg og skyte dem, første gang vil du aller aller mest sannsynlig bli skutt i ryggen. Andre ting som gjør at dette med taktisk FPS faller til grus er at bullet detection er iffy, fiender ser gjennom vegitasjon(og vegger) kuler går noen ganger gjennom dekke som de ikke skal gå gjennom, alle disse tilfeldighetene gjør at spillet ikke blir spesielt taktisk i det hele tatt. 

 

Men om man igonerer dette chimera problemet hvordan er spillet?

 

Vel spillet har en omvendt utfordrings kruve, i de første brettene har du ikke så gode våpen, pistoler har en magisk sperre som gjør at de ikke er semi automatiske, dette gjør pistoler totalt uburklig på vansligere grader da de rett og slett skyter for sakte, de funker bare til å snipe med for på headshoote. En stor del av det tidlige spillet er en en jungel, en jungel som gjør det vanskelig å se fiender, men fiender ser deg gjennom alt, og kulene dems treffer deg nesten allitd.
Paradoksalt blir spillet langt lettere senere, brettene blir mer koriderer og du får USPAS auto hagle(som man bruker på semi auto) Denne hagla er ekstremt effektiv, og drepe ofte på et skudd, og helt klart den mest effektive saken du kan bruke i disse koridorene. Så det hele ender med at du bruker M4 på medium distanse på semi auto og denne hagla på nært hold. Dette er helt klart det mest effektive du kan gjøre og alt du trenger.

 

Spillet kan også skryte på seg å ha spill historiens dårligste stealth system, tidlig i spillet må du snike deg rundt på en tog stasjon, du har noen kniver kan kaste, problemet er at hit detection er uburklig så du vet aldri om kniven du kaster i bakhode treffer i bakhode eller treffer rompa. og dreper du de ikke på et kast går alamren automatisk, alle vet jo at alarmene på øst-tykse togstasjon er var psykisk koblet til vaktene så de vil i løpet av lysets hastighet fortelle alarmen å gå av om de får en kniv i rompa, denne magiske alarmen dukker opp senere i spillet, men dette brettet er (heldigvis) det eneste som har insta fail om alarmen går. 

 

Boss fighten består av på skyte masse på en osprey så dør hoved fineden,(helt lik en boss fight du hadde litt tidligere i spillet)  Meget lite inspiret boss fight, men enkel da...

 

Men det er jo noen gode ting her, innimellom får du noen skikkelig gode firefights når du står bak noe dekke og fyrer løs på fienden. Men da er man jo så opptatt med å overleve at hva er poenget med denne overdrevene volden, når jeg er midt i dette hadde jeg da virkelig tid til å tenke over tarmer og bein som flyr hit og dit.

 

Et meget rart chimera spill, som er helt ok mye av tiden men kunne hvert mye bedre, om du vil ha glad volden fra første spill,  sett på god mode, få deg alle våpene og gå hardcore med duel wield med pistoler og slikt. 

 

6/10

[Gunfreak]

Just Cause 4

 

Oh boy, jeg kjøpte dette spillet et par dager før det kom ut, og tenkte at dette er vel et dumt og deilig spill å teste ut den nye 1440p skjermen min. så feil kan man ta. 

 

La oss først ignorere at spillet er ødelagt og se på hvordan spillet er på de punkter de ville ha det. 

 

Vel det er ikke bra det heller, av en eller annen grunn hadde de fått det for seg at folk ikke likte å bare dra rundt og ødlegge slemme baser, detter jo det mest zen med hele serien, bare sprenge shit hele tiden. Dette er fjernet, du kan fremdeles ødlegge ting som er malt rødt og de gir chaos, men du blir ikke ferdig med baser eller provinser på den måten, ikke bare det men de respawner. Så du føler du lever i en statisk verden, ikke lengre kan  du dra og systematisk utslette alle baser i en provins. Ikke bare det, men du får fremdeles chaos av å ødlegge rødmalte greier i dine egene baser, så bare å dra frem bazokan og spreng olje tanker og gassbeholdere mens dine allierte skriker og brenner ihjel. 

 

I stede har de gjort at du må tjene opp "squads" som du bruker til å flytte front linja. Du kan dra til en front linje og se på den, og hver side lobber granater mot hverandre, men du kan ikke gjøre noe der, det er evig respawn på fienden, så uanstt hvor mange du dreper flytter ikke front linja seg. Nei i stede når du har nok squads går du bare inn på kartet og trykker du på en knapp og vips har fronten flyttet seg. Her hadde de en gylden mulighet som de ikke gadd å gjøre noe med. Hver gang du har nok squads og vil flytte fronten, skulle det hvert en mission hvor du leder squadsa over fronten og slår fienden tilbake, med noen enkle små grindy objectives som "drep 20 black hand" og "spreng to mortars" Men det er det ikke, får får ikke lede dusinvis av tropper inn i en heftig krig. Du bre trykker på en knapp. 

 

Og mens vi er inne på kartet, hvor ville dere satt knappen for å få opp kartet? M kanskje? M har hvert nesten universal knapp for kart på PC i 20 år, Hva med TAB som er brukt av noen spill? Kanskje det? Nei knappen for kartet er 1. Og ja 2 og 3 er fremdeles knapper for å bytte våpen, dere kan selv tenke dere hva som skje i hektiske kamper når du skal bytte våpen.... Ja det skjer hele fuckings tiden.

 

Og det er ikke som du kan remappe kart knappen, fordi det er bare et fåtall knapper du kan remappe. 

 

Når det kommer til våpen har de valgt å fjerne pistoler, hvorfor vet bare satan selv da dette virker som en ide fra han. Du har også lite ammo til våpene, noe som gjør at du hele tiden må lete etter nye våpen eller ammo, dette er jo ikke objektivt negativt, men jeg liker det ikke, andre liker sikkert at du må fly brettet rundt  å lete etter våpen og kart, problemet for meg er at mange oppdrag går på tid og jeg føler ikke jeg har tid til å lete etter ammo og våpen. Jeg har heller ikke funnet noen oppgraderinger for å kunne ha mer ammo. 
Selve våpene er generisk fantasi/sci fi type våpen, de ser ikke kule ut men funker helt greit, våpen føleslen er vel en av de få tingene som er noe forbedret i dette spillet i forhold til JC2 og JC3. 

De tidligere JC spillene var ikke vanskelige, du døde skjeldent og var en gud fra første sekund. Dette har de prøvd å fikse med å bare spamme flere fiender og gjøre at de respawner. Jeg har flere ganger funnet meg selv med 2 grønne laser sikter(RPGs) og 3 røde laser sikter(snipers) på en gang, noen ganger rekker man å komme seg unna med grapling hook andre ganger ikke. Det er synd at spaming av fiender var deres svar. De har lagt til litt vanskligere fiender, men de er fremdeles ikke så vanskelige, bare mange av de. Men ja jeg dør litt offtere fordi jeg blir gangbanga av raktter og snipers(hovedsaklig de findene som er farlige) 

 

Historien er totalt unitresant og henger ikke på greip, noe som er standard for JC, men når du har fjernet visse sandkasse aspekter så blir du tvunget til å gjøre flere oppdrag, jeg skipper nesten alle scenematics, delvis pga historien/karakterne er så teite og delvis pga grafikken(mer om det senere) Selve oppdragene er på GTA 3 nivå så ligger sånn 18 år bak andre open world spill. 

Så selv uten alt det jeg nå kommer til å skrive om når det kommer til bugs, så er spillet minst 2 steg tilbake fra JC3.

 

The very very bad

 

Når jeg starta spillet begynner man på et mørkt feil med snø, jeg syns ikke dette så så bra ut, men tenkte ja ja mørkt osv. 

Etter det intro oppdraget finner man seg selv i mer tropiske områder... Og fy faen. 

Det er en bug som gjør at alt er på lavest grafikk uansett hva du gjør i options(en heller sørgelig tom options menu)

Jeg fikk gjennom NIVIDA inspector tvunget frem AA og noen andre slike ting, men texturene er på minumum og vil være det til det kommer en patch(som kanskje tar uker) Før jeg fikk fiksa ting på Nvidia så det helt horibelt ut. Nå med lys effkter og AA osv, ser det okish ut fra avstand, men ikke se på blader og andre textuerer...... 

 

Så har du AI pathfinding. Den er... nesten ikke eksisternde. Om man ser bort i fra at tilfeldige AI helikoptere (hovedsaklig de snille og civile) ofte bare deiser i bakken eller en fjellveggen. Så fucker det opp flere oppdrag. I et oppdrag skulle jeg lede en kjærring ut av fare, etter jeg drepte finden bestemte hun seg for å prøve og kjøre varebilen sin opp en skogdekt fjellvegg, hun nekta å rette seg opp, til slutt måtte jeg bruke grapling hooken for å rette opp bilen. 

En annen gang skulle jeg redde noen folk fra et fengsel og de bare løper og løper inn i en vegg, igjen hadde jeg flaks og den veggen kunne rives opp av grapling hooken ellers hadde det oppdraget gått til helvete.

Men best av alt er når jeg skulle plukke opp en slem VIP som jeg skulle ha i limoen min for å så sprenge bilen, vel så langt kom jeg ikke han løp og løp inn i sin egen parkete bil til han tilslutt døde av det.... 

 

Spillet har hvert stabilt for meg, men andre for konstante krash at de ikke kan spille det i det hele tatt.

 

Og dette vet jeg ikke om er bugd eller bare dårlig arbeid men fysikken er langt dårligere enn i JC 2 og 3. Helikoptere ser ut til å sveve mer enn de flyr de ser bare feil ut i lufta. graplinghooken virker mindre nøyaktig enn i tidligere spill som gjør at det er vanskliger å få til gode graping stunts. 

Om det er en grafikk bugg eller om det er bare så det er vet jeg ikke, men scenematics er stygt, de ser ut til å bruke et filter som minner opp scenematics fra tidlig 2000 tallet, en slags pixliated filter av et slag. Det ser ikke bra ut. 

 

Uten bugs er det en dårligere versjon av JC3 med bugs er det bare totalt ubruklig av et spill og man greier ikke se hva som er bugs og hva som bare er dårlig kvalitet med vilje.

 

2/10

Endret 7. desember 2018 av Gunfreak

[Schreiber]

Just Cause 4

 

La oss først ignorere at spillet er ødelagt og se på hvordan spillet er på de punkter de ville ha det.

 

Gadd ikke lese mer etter dette. Maken til tøv skal man lete lenge etter.

[Gunfreak]

Gadd ikke lese mer etter dette. Maken til tøv skal man lete lenge etter.

Hva mener du?

[Schreiber]

Er ikke spesielt stor fan av metacritic, men når selv de er enige i at det er et helt greit spill (og det på PC; konsollversjonen er som alltid langt bedre) er det ikke akkurat "ødelagt". Alle anmeldelsene jeg har sett går fra 5/10 og oppover, og folk flest liker det veldig godt. Kjipt at det ikke funker hos deg, men du er sterkt i mindretall.

 

https://www.metacritic.com/game/pc/just-cause-4

[RRhoads]

Er ikke spesielt stor fan av metacritic, men når selv de er enige i at det er et helt greit spill (og det på PC; konsollversjonen er som alltid langt bedre) er det ikke akkurat "ødelagt". Alle anmeldelsene jeg har sett går fra 5/10 og oppover, og folk flest liker det veldig godt. Kjipt at det ikke funker hos deg, men du er sterkt i mindretall.

 

https://www.metacritic.com/game/pc/just-cause-4

Og det kommer fra en person som ga The Witcher 3 karakter 1/10?

[Gunfreak]

Er ikke spesielt stor fan av metacritic, men når selv de er enige i at det er et helt greit spill (og det på PC; konsollversjonen er som alltid langt bedre) er det ikke akkurat "ødelagt". Alle anmeldelsene jeg har sett går fra 5/10 og oppover, og folk flest liker det veldig godt. Kjipt at det ikke funker hos deg, men du er sterkt i mindretall.

 

https://www.metacritic.com/game/pc/just-cause-4

Det har blitt påpeket at flere av anmeldelsene er suspekte da nesten ingen nevner bugs.

Men ser du på steam der spillet har 33% har alle bugs. Hadde du giddet å lese anmeldelsen i stede for å tøffe deg. Ville du blant annet se at grafikk options funker ikke i det hele tatt og er stuck på absolutt laveste uansett hva man gjør.

Dette gjelder alle på PC. Ved hjelp av nividia control panel kan man tvinge frem AA osv. Men texturer er stuck på laveste uansett hva man gjør.

Endret 7. desember 2018 av Gunfreak

[GrinderX9]

Shadow of the Tomb Raider

Shadow of the tomb raider er det tredje spillet i reeboot serien til Tomb Raider.
Det er et action adventure spill litt i samme gate som Uncharted serien.
Spillet er en blanding av action, klatre utfordringer og gåteløsning.
De to første spillene i serien lente seg nok mer mot action, mens i Shadow er det en del mer fokus på gåteløsning enn i de to første spillene. I forkant av lansering ble vi lovet det til nå mørkeste og dystreste tomb raider spillet så langt. Så hvordan er Shadow og hvordan er det sammenlignet med de forgående spillene Tomb Raider (2013) og Rise of the tomb Raider (2015)?

 

Grafikk.

Shadow of the tomb Raider er et pent spill, det er det ingen tvil om. tidvis er det til og med en av de peneste spillene jeg noen gang har spilt. Problemet er at grafikk kvaliteten gjennom spillet er noe ujevn. Shadow finner sted ene og alene i Jungel landskap. Grafikk motoren er imponerende og evner og lage noen virkelig imponerende skuer. Men mye av jungel områdene er rett og slett litt kjedelige, mangler detaljer i grafikken og NPC'er man møter på er av overaskende dårlig kvalitet.

De pre rendra "in engine" filmsekvensene er av svært høy kvalitet, men de er det ikke så mange av. "in game" film sekvensene er av en god del dårligere kvalitet og det er de vi ser flest av i løpet av spillet. Lara, som er personen man styrer gjennom spillet er pent laget og holder høy kvalitet, unntagen av ansiktet, som av en eller annen grunn ser dårligere ut enn de tidligere ansiktene i serien. Noe som er veldig merkbart når man hopper inn i en "in game" filmsekvens hvor detaljnivået skyter i været.
Men selv om jeg ikke er spesielt imponert over en del av områdene i spillet, er det andre områder igjen som er helt innsides pene. Da spesielt Utfordrings kamrene. Her er detaljnivået utrolig høyt og grafikken kan ikke beskrives som noe annet enn svært pent. Det er ingen tvil om at grafikk motoren er i stand til å lage grafikk i topp klasse.
Samlet sett gir jeg grafikken 4,5 av 5

Lyd.
Stemningsfull musikk, som virkelig setter i gang på de rette stedene. Stemmeskuespilleren til Lara som har vært den samme også i de to forgående spillene har altid gjort en utmerket jobb. Suporting cast gjør en litt blandet jobb. Alle de "viktige" personene gjør det bra, men noen av NPC samtalene man har er på grensen til altterlig dårlig. Jungel lyder og fauna har et godt og fint lydbilde. Andre lyder som eksplosjoner og andre effekter er bra. Men igjen som i de tidligere spillene er våpen lydene latterlig dårlige på hagle og maskingevær, mens pistol høres bra ut.
Akkurat som med grafikken er lydbilde noe ujevnt, men de gode sidene er mange og de dårlige sidene er få og ikke så viktige.
Lyd: 4 av 5

Gameplay.
Tomb raider 2013 syntes jeg hadde et perfekt gameplay, mens rise synes jeg hadde for stort fokus på å samle loot og crafte ting, som tok vekk fokus fra gameplayet. Shadow synes jeg finner en bedre balanse. Det er spennende å utforske områder og finne nyttige ting. Man har flere muligheter i Stelth og ellers er kampene stort sett som før. Derimot har Shadow mye større fokus på gåteløsning og har mange mange flere utfordrings kamere. Dette er et noe fansen har ønsket seg etter de to forige spillene og utviklerne har lyttet. Jeg derimot syntes det ble litt mye av det gode og man kunne ikke spille lenge før man snublet over enda ett utfordings kamer. Jeg syntes også at hit detection på fiendene var mer unøyaktig enn i de forgående spillene. Men alle utfordrings kamerene er likevel godt utformet og byr på nye og spennende utfordringer hver gang.
Alt i alt har også Shadow et veldig godt gameplay, men følte det ble en noe ujevn flyt i spillet
Gameplay: 4 av 5

Teknisk.
Jeg møtte på veldig få bugs i løpet av spillet og ingen chrash to desktop. Grafikk motoren er også imponerende og i stand til å lage svært vakker grafikk. Men man merker også at motoren begynner å dra på årene og et problem som har vært med helt siden tomb raider 2013 er at motoren sliter veldig med store områder. Selv på kraftige pc'er kan man merke stor nedgang i FPS i "hub" områdene. Shadow skryter av det største "hub" området så langt i serien, en ganske imonerede stor by. Som desverre er litt kjedelig å se på og ikke så gøy å navigere i, her skal man også ha veldig kraftig pc for at ytelsen ikke skal gå under 60 fps.
En annen ting er at Laras bevegelser er akkurat de samme som i 2013. I 2013 var det imponerende, i 2015 merket man godt at spill som uncharted hadde en god del mer nøyaktige og bedre animasjoner og i shadow vil jeg si at dette ikke lenger er bevegelser og animasjoner av topp klasse. Virker som koden er veldig lite foradnret på dette punktet i forhold til tidligere spill.
Teknisk: 4 av 5

World/history/lore.
Tomb Raider 2013 hadde en veldig kul verden. En stor øy, hvor bygninger fra en rekke svilisasjoner og kulturer, fra forskjellige tidsepoker var spredd utover øya. I tilegg var det alt fra strand områder, jungel, skoger og høye fjell på øya. Som gjorde at selv om hele spillet avr på en øy var det stor variasjon på områdene man beveget seg i.
I rise hadde man et kort område i Syria, som var meget pent og spennende. Så gikk ferden til Sibir og resten av spillet var i samme Isøde område. Som i mine øyne var en skuffelse i forhold til 2013.
I shadow er man i hele spillet i sør amerikansk jungel. Hele spillet har følgende områder: Jungel, ett par små landsbyer, og en stor Inka by. Mange spennende og varierte utfordrings kamre. Men i det store og det hele er variasjonen enda dårligere enn Rise of the tomb raider. Lite variasjon til tross, så er det absolutt en god del veldig spennende og interesange lokasjoner.
Lore i tomb raider spillene er ganske bra. Hauger og lass av loger man kan finne og få opplest i spillet. Man utforsker jo ruiner og leter etter gjemte skatter, så men ser "historie" rundt seg hvor enn man går.
Men hovedhistorien i spillet er ikke all verden å skrive hjem om. Vi ble lovet det mørkeste og dystreste spillet i serien så langt. Jeg tror utviklerne må ha veldig kort hukommelse, eller tror at spillerene har det. For tomb raider 2013 knuser de to neste spillene hva mørkt og dystert gjelder. For det første er 2013 et mye voldeligere og blodigere spill, som nesten kunne ha vært en skrekk film, men alle sine makabre scener.
Shadow gjør et forsøk på å fortelle en mørk historie, ved at Lara uten å mene det setter i gang selveste undergangen, og fororsaker mange uskyldiges liv. Men dette følges opp på en veldig dårlig måte, et par tafatte samtaler med følgesvennen Johna. Som har fulgt henne gjennom 3 spill, likevel er det mest spennende med denne karakteren at han skifter Rase mellom alle de tre spillene.
Lara har litt dårlig samvitighet og stoler ikke helt på seg selv, men det gjør Johna, så da er det jo greit. Ellers blir man egentlig ikke noe bedre kjent med hverken Johna eller hovedpersonen selv lara. I løpet av spillet blander man seg inn i noen politiske intriger og historien på slutten tar seg helt klart litt opp. Men den handler overhode ikke om Lara og man begynner virkelig å lure litt på hva og hvorfor man holder på med det man gjør.
World/history/lore: 3 av 5
 

Personlig mening.

Er Shadow of the tomb raider et dårlig spill? absolutt ikke. Det eneste kjipe er at hvert spill i serien har blitt bitte litt dårligere for hverdt spill. Shadow er likevel et imponerende spill som er både underholdende og morsomt og har noen genuint tøffe øyblikk. Jeg liker fokuset på mer gåteløsning og det roligere tempoet i spillet, jeg trodde i alle fall jeg gjorde det. Men etterhvert syntes jeg at dempoet og flyten i spillet rett og slett ble stykket opp for mye. På den annen side er jo alle disse utfordrings kamrene valgfrie...
Jeg liker også at dette er en triologi som henger godt sammen. Og er en fryd å spille etterhverandre. Det er bare så kjedelig at man ikke har klart å snekre sammen en virkelig spennende og god historie underveis som strekker seg over alle spillene.
Hver gang jeg spilte shadow koste jeg meg. Men likevel var det altid litt vanskelig å starte igjen etter en økt, det var liksom ikke noe som virkelig sugde meg tilbake.
Personlig mening: 4 av 5

 

Totalt: 23,5/30

[Gunfreak]

Total War Sagas: Thrones of Britannia. 

 

Spillet har ikke fått de beste kritkene, jeg tror mange ville ha et fult historisk total war etter de enrome warhammer spillene.

ToB er et veldig lite spill sammenlignet med ikke bare Warhammer, men også Rome 2.

 

Spillet er satt til rett etter den store hedniske hæren slo seg til ro og Danelagen ble en greie.

Spillet har 10 faksjoner, Det er 5 hoved grupper, Engelske, Walisiske, Irske, Dansker(great viking army) og "sea vikings"

Hver gruppe har 2 fraksjoner å velge mellom. 

Jeg er veldig usikker på dette spillet, ja spillet er vedlig lite det er jo egentlig en DLC av Attila men kostet 350kr(jeg kjøpte det til 250kr på tilbud) og Attilla er jo egentlig en DLC av Rome 2, så dette er en standalone DLC i et standalone DLC...

Det som gjør spillet unikt er at det virker som CA her prøver å være halvt total war og halvt Crusader kings 2.

Hver fralsjon har nå helt unike ting ved seg, feks East Engle en av great viking army fraskjonene må balansere styret mellom de engelske og hæren. Jo mer mot hæren du velger å gå så får du visse bonuser og debuffs og det samme gjelder om du går mot Engelskmennene. 

Og disse er unike for hver av de 5 hoved gruppene. 

Ved siden av dette må du nå styre dine lords, du må holde de glade og loyale ellers gjør de opprør og det blir borgerkrig.

Og det er dette som er både det beste og dårligste med spillet. 

Det dårlligste med det er at det funker ikke så bra, det er rett og slett et mas å prøve å holde disse lordsa glade og loyale, de blir illyoale for slik og ingenting, og de får masse "influence" og ofte langt mer enn deg som konge, og bare det at de har mer influence enn deg gjør at de blir illoyale.

Du har måter å senke deres influance, men naturlig nok blir de jo bare sure når du gjør det og da blir det mer illoyale. 

Dette gjør at du konstant har sure lords og konstant er bare et halvt steg unna borgerkrig. Detter er mer slitsomt og irritreende. 

Greit jeg har bare spilt i 13 timer, så kanskje man lærer seg dette, men det forklarers veldig dårlig, og det ser ut som at måtene å kontrolere lordsa på er veldig begrenset. 

 

Men når det funker er det vedig gøy. 

In kommer historien om Gunnar, han var min første general(vedsiden av megselv) 

Pga. hvor han var så han langt mer kamper enn meg, og ble fort en formidabel general og hans enheter gikk opp i rank og ble super vikinger. Problemet er at det er jo prestisje i å være enn så bra general, og han ble illoyal, først prøvde jeg å drepe han indirekte ved å sette han i "line of fire" satt han foran hæren sin og lot han gjøre mye av kampene selv, men han overlevde, så jeg ga opp det, flere ganger måtte jeg gjøre ting for å holde han glad, jeg fant en kone han ble glad i, så glad at han ble litt sår visse steder. Og jeg ga han estates, dette er områder du kan gi dine lords, gårder og kirker, dette gjør at de blir mer loyale. Etter mye jobb ble han skikkelig loyal, og hver gang han tok over et nytt område  fikk han nye estates, han ble en meget mektig mann, og sikkert langt rikere enn jeg kongen(noe som er helt historisk korrekt)  Men han holdt seg loyal og i mange år kjempet for meg. Min Gunnar min høyre hånd.

Han døde ærefult i en alder av 68 år mot en invasjons styrke som hadde overveldene mange soldater. Gunnar og alle hans modige vikinger døde.

 

Det var kult, når spillet funker slik, hvor du virkelig får rolespill, og lager din historie. Da er det drit bra, desverre ødlegges dette av maset. 

 

Selve kampene er typsiske total war. 

Men det er visse forbedringer, det er mer hindre på kartet, blant annet finner man ofte små tjern, du kan derfor "ankre flanken din" på disse, da fineden ikke kommer over de. Dette er noe som var gjort i historisk, ofte fant man noe terreng som beskyttet flanken sin og gjorde at man feks ikke trengte å sette så mange tropper der eller kavaleri. Dette er noe har manglet i mange total war.  

 

Ellers er det påkrev å laste ned Variation Pack Reborn - Colored Shield Edition, denne modden på 25mb forbededrer det vissuelle til det eksteme¨.

 

Sånn var spillet uten moden, svart, grått og brunt, du hadde også hells angles fetish lær rusting, helt klart insipiret fra Vikings.

 

Med modden

Farger og variasjon, borte er fetish lær og tullete menger dyrepels. 

 

Så in the end et tyisk total war spill, de fjerner ting og legger til ting, og ofte ikke helt gjennomførte konsepter. 

Det skal komme en stor update denne uka som gjør gjøre at estates vil ha mer og si. Så vi kan håpe det blir lettere å kontrolere lords. 

 

 

Så langt har jeg likt det selv med alle irritasjonene.

 

7.5/10

[GrinderX9]

Står nok over denne. Synes det viktigste med total war er epoken det er satt til. Verken shogun eller rome er helt i min gate. Håper veldig på Medieval total war III snart

 

 

 

Sist total war jeg kjøpte var warhamer 1, likte det overaskende bra, selv om settingen ikke er noe for meg. Drømme total war for meg hadde vært ett spill som gikk fra 1080 til ca 1890. Kampene kunne være som de er ca, men med muligheten for enda større kamp kart med flere enheter. Også med større fokus og valg når det gjelder diplomati og styring av imperiet. Rett og slett litt Civilization møter total war.

[Skurupu]

Red Dead Redemption 2

 

En interaktiv film utkledd som et open world-rpg. Fantastisk historie, men helt uten rom for improvisasjon. Du blir holdt i hånden fra start til slutt. Alt du gjør er å følge en pil på kartet. Det er aldri behov for å tenke selv, og utfordringer er helt fraværende. Det er heller ikke mulig å skru opp vanskelighetsgraden, den er låst på det som i alle andre spill hadde vært "Easy".

 

Karakteren din beveger seg i sirup, og gameplay føles utdatert. Rockstar har brukt nøyaktig den samme oppskriften siden GTA III, og jeg skjønner ikke hvordan de kommer unna med det.

 

Til tross for alt dette hadde jeg det kjempemorsomt så lenge det varte, men spillet har null gjennspillglede.

 

5/10

[Gunfreak]

Står nok over denne. Synes det viktigste med total war er epoken det er satt til. Verken shogun eller rome er helt i min gate. Håper veldig på Medieval total war III snart

 

 

 

Sist total war jeg kjøpte var warhamer 1, likte det overaskende bra, selv om settingen ikke er noe for meg. Drømme total war for meg hadde vært ett spill som gikk fra 1080 til ca 1890. Kampene kunne være som de er ca, men med muligheten for enda større kamp kart med flere enheter. Også med større fokus og valg når det gjelder diplomati og styring av imperiet. Rett og slett litt Civilization møter total war.

Nå er jo teknisk sett viking Tia middelalder (tidlig middelalder) men mangler jo mye aspekter som de fleste forbinder med middelalderen(riddere og kavaleri)

Dette er på en måte Britannia kampanjen fra Total War kingdoms expansion pakken til medieval 2.

 

Men ja medieval 3 hadde hvert noe av mange årsaker (som jeg ikke skal gå inn på her da det krever en egen tråd)

[......]

Far Cry 5

Playstation 4

 

Uff, dette burde jeg spilt før både Spider-Man og Red Dead Redemption 2 for da hadde det kanskje ikke føltes så "platt" og mangelfullt. Spillet føles rett og slett utdatert sett opp mot de to, selv om grafikken og settingen forsåvidt er bra. Etter å ha bli kidnappet for sjette eller sjuende gang tror jeg at jeg sier meg ferdig, det blir for dumt. Alle fiendene ser dessuten helt like ut, så spillet er i ekte Ubisoft-ånd et copy-paste prosjekt uten like.

 

Edit: Fullførte spillet i dag mens jeg så på en serie, mest på trass. Historien og cutscenes er noe av det verste jeg har sett fra et AAA-spill. De har også fjernet alt som var gøy fra Far Cry 3 som var det siste jeg spilte, jakt er unødvendig, man får ikke oppgradert utstyret på en tilfredsstillende måte. Fjorårets kalkun uten tvil, glad jeg får solgt det med profitt.

 

Ny karakter: 2/10

Endret 7. januar 2019 av DKC