Vil lagre energi i lufta - og blåse liv i gamle gruvesamfunn

[Redaksjonen.]

Ved bruk av massive lodd.

Vil lagre energi i lufta - og blåse liv i gamle gruvesamfunn

[Simen1]

Man trenger forsåvidt ikke å grave nye dersom man har tilgang til en lang bakke. F.eks vinsje et tog med stein opp og ned en en jernbane bygget i en fjellside. Da trenger man ikke store vannmagasin eller mulighet for å variere vannsstrømmen nedstrøms og vannstanden oppstrøms.

[Yngvar Monstad]

Forretningsmulighet for The Boring Company?

[Benny Flaggstang]

Man trenger forsåvidt ikke å grave nye dersom man har tilgang til en lang bakke. F.eks vinsje et tog med stein opp og ned en en jernbane bygget i en fjellside. Da trenger man ikke store vannmagasin eller mulighet for å variere vannsstrømmen nedstrøms og vannstanden oppstrøms.

 

Det er vel allerede gjort med malmtoget som går til Narvik. Mener det bruker dette prinsippet for å komme seg ned fra gruvene. Og siden det er fullt, og betydelig tyngre, ned så genererer det mer strøm da enn det bruker tomt og lett opp igjen.

[BarneLæreren]

Hvorfor kan ikke TU forholde seg til SI-systemet? At VG ville ha skrevet 3000 tonn er forståelig, men ikke TU. Dette er 3 Giga gram eller 3Gg. Også 3 Ktonn er så vidt akseptert i SI systemet.

[Trestein]

Om man ikke har dype gruver kan man bruke stål i tuneller. En 20 km lang borrestreng gjennom lærdalstunellen kunne lagre mye energi. Skru den fast i ene endren og sett på et tannhjul i andre enden. Ved for mye strøm vrir man stålstrengen med elmotor. Ved for lite bruker man motoren som generator. Kunne sikkert belyst hele tunnellen vha solceller og en slik type lagring. Forutsetningen er at man får fatt i billige borrestrenger fra oljeindustrien.

[Simen1]

Om man ikke har dype gruver kan man bruke stål i tuneller. En 20 km lang borrestreng gjennom lærdalstunellen kunne lagre mye energi. Skru den fast i ene endren og sett på et tannhjul i andre enden. Ved for mye strøm vrir man stålstrengen med elmotor. Ved for lite bruker man motoren som generator. Kunne sikkert belyst hele tunnellen vha solceller og en slik type lagring. Forutsetningen er at man får fatt i billige borrestrenger fra oljeindustrien.

Har du regnet på energimengde og kostnader? Det der høres til og med dyrere ut en Li-ion. Li-ion foretrekkes bare der mobilitet og vekt er viktig. En stasjonær installasjon bør koste mindre og lagre mer, selv om energitettheten blir mye lavere.

[G]

Med unntak av tyngdekraft, som konsept i konstruksjonen, så er artikkelen overraskende tom for forklaring på hva det er av løsning som bygger opp den potensielle energien. Synes det var en svak artikkel.

 

Selv om det kanskje er selvforklarende for ganske mange, så har ikke alle fysikkutdannelse blant leserne.

[Trestein]

Det er nok mye berdre å bruke et batteri. Poenger er at det er fullt mulig om man vil lagre energi mekanisk som å løfte et lodd

Lage en taubane eller pumpe luft inn i en saltgruve som sansynligvis er den dårligste lagringen. Kjempesvinghjul er en annen mulighet, det har vel blitt brukt til bremseenergilagring i busser.

[Carpe Dam]

https://en.wikipedia.org/wiki/Flywheel_energy_storage#Applications

Står en del festlig om bruk av svinghjul for energilagring der. Skal blant annet brukes på de nye hangarskipene til USA for å gi kraft til de elektromagnetiske katapultene.

Egentlig ganske sykt at det er mulig å bruke kraften fra å stoppe et digert hjul til å slenge et fly avgårde uten at der er noen mekanisk forbindelse, bare litt kobber som ikke overfører noen fysisk last.

Men det blir kanskje litt på siden av tema.

[keramikklampe]

https://en.wikipedia.org/wiki/Flywheel_energy_storage#Applications

Står en del festlig om bruk av svinghjul for energilagring der. Skal blant annet brukes på de nye hangarskipene til USA for å gi kraft til de elektromagnetiske katapultene.

Egentlig ganske sykt at det er mulig å bruke kraften fra å stoppe et digert hjul til å slenge et fly avgårde uten at der er noen mekanisk forbindelse, bare litt kobber som ikke overfører noen fysisk last.

Men det blir kanskje litt på siden av tema.

 

Egentlig ganske sykt, men egentlig ikke mer sykt enn at om en roterer noe inni ett fjell som befinner seg flere hundre kilometer unna, kan du få en garasjeportmotor til å løfte garasjen din.

Fjernstyring :-)

 

Hvor dypt trenger gruvene å være? Er der mulig å utnytte høyden som allerede er bygget gjennom masten til vindmøllen?

[Simen1]

Det er nok mye berdre å bruke et batteri. Poenger er at det er fullt mulig om man vil lagre energi mekanisk som å løfte et lodd

Lage en taubane eller pumpe luft inn i en saltgruve som sansynligvis er den dårligste lagringen. Kjempesvinghjul er en annen mulighet, det har vel blitt brukt til bremseenergilagring i busser.

Batteri er dyrt, særlig Li-ion. Derfor er de best egnet der plass og vekt må begrenses. Svinghjul har også sitt bruk, men i busser var det meningsløst siden vekta av svinghjulet økte drivstofforbruket mer enn det som ble spart på regenerering av bremseenergi. Svinghjul har vært brukt i grid storage også, i hvert fall eksperimentelt, men pris vs kapasitet gjør det kun brukbart i korttids utjevning av last (sekunder - minutter).

 

Hvor dypt trenger gruvene å være? Er der mulig å utnytte høyden som allerede er bygget gjennom masten til vindmøllen?

I følge artikkelen er dette konseptet optimert for gruvesjakter mellom 150 og 1500 meter.

 

Det går sikkert an å tilpasse det til høyden i vindmøllefoten, men da må nok foten forsterkes kraftig for å tåle den høyere lasta. I hvert fall hvis man ser for seg å bruke wire og ikke f.eks sakselift-prinsippet eller et stempelstag som går ned i grunnen.

Endret 17. februar 2018 av Simen1

[asshole]

Vil kreve endel vedlikehold kanskje? Vairer varer ikke evig heller. rust og mekanisk slitasje. Men sikkert billigere enn batterier hvis man allerede har ett hull tilgjengelig.

[toreae]

Bedre med pumpekraftverk?

[8DX8QO0Y]

Herre min hatt for noe tull, skal man gjenopplive alle påtenkte ville ideer bare for å lagre en uanselig liten mengde kraft?

[keramikklampe]

 

Hvor dypt trenger gruvene å være? Er der mulig å utnytte høyden som allerede er bygget gjennom masten til vindmøllen?

I følge artikkelen er dette konseptet optimert for gruvesjakter mellom 150 og 1500 meter.

 

Det går sikkert an å tilpasse det til høyden i vindmøllefoten, men da må nok foten forsterkes kraftig for å tåle den høyere lasta. I hvert fall hvis man ser for seg å bruke wire og ikke f.eks sakselift-prinsippet eller et stempelstag som går ned i grunnen.

Er det mulig å bruke masten som ett "vanntårn", altså ett magasin, hvor en kan bruke overskudd energi til å pumpe væske inn i tårnet, for å så reversere pumpa til en dynamo når en trenger ekstra energi produksjon?

Ser for meg at vekten av den statiske energien (væsken) bedre kan distribueres rundt hele tårnet og fundamentet, på en slik måte som krever mindre forsterkning av tårnet enn hvis hele vekten holdes i toppen av tårnet (som i ett lodd som henger i en wire blokk i toppen av tårnet).

 

Det er trolig tydelig nok, men for ordens skyld vil jeg bare si at jeg ikke har noe høyere utdanning innom feltet. (So please, no *face-palm*, ok?)

[Carl Anton Stenling]

Hvilke konfliktmetaller refereres det til i innledningen? Dersom det er kobolt man refererer til så er det vanligvis ikke kategorisert som et konfliktmetall.

[BippeStankelbein]

E = MGH = Alt for lite lagret energi til å monne. Dette lukter av subsidiefiksing på lang vei. At noen er villig til å "finne opp" smarte ting bare for å motta subsidier er ikke nytt. Men at så åpenbare fjaskoer som denne får noe som helst gehør er bare idiotisk.

[Carpe Dam]

Å, det ville ikke være første gang en ignorant politiker på jakt etter PR kastet skattepenger etter tull...

[Simen1]

Er det mulig å bruke masten som ett "vanntårn", altså ett magasin, hvor en kan bruke overskudd energi til å pumpe væske inn i tårnet, for å så reversere pumpa til en dynamo når en trenger ekstra energi produksjon?

Det går sikkert. Det store spørsmålet er om det er verdt det. kr/kWh og kr/W. Et vindmølletårn har ikke akkruat stort volum og siden det er kjegleformet blir det lav gjennomsnittlig løftehøyde.

 

For å sammenligne med gruvesjakt-prosjektet så vil sistnevnte sikkert ha 2-3 ganger diameteren, 4-9 ganger tverrsnittet og gjennomsnittlig løftehøyde opp mot ~50 ganger høyere. Lasta vil sikkert ha en egenvekt på rundt 3 ganger vann. Så vi snakker om ca 1000 ganger større lagringskapasitet enn et vindmølletårn.

 

E = MGH = Alt for lite lagret energi til å monne. Dette lukter av subsidiefiksing på lang vei. At noen er villig til å "finne opp" smarte ting bare for å motta subsidier er ikke nytt. Men at så åpenbare fjaskoer som denne får noe som helst gehør er bare idiotisk.

La meg sette inn noen tall bare for å ha et sammenligningsgrunnlag:

Med 3000 tonn og 1500 meter løftehøyde vil loddet inneha ca 12,2 MWh.

Et 12,2 MWh Li-ion-batteri ville veid ca 88 tonn (med 0,5 MJ/kg) og kostet ca 3 millioner dollar bare for cellene (250 $/kWh).

 

Dette anlegget konkurrerer ikke med batterier på vekt men på pris. Der har vi altså et omtrentlig tall på hva de må konkurrere mot nå. Batteriprisen er spådd å synke med 60% de neste 3 årene og hvis det slår til så må gruvesjakt-prosjektet koste under ca 1,2 millioner $ for å være konkurransedyktig. Jeg vet ikke noe om kostnader i dette prosjektet så jeg kan følgelig ikke konkludere noe heller - jeg forteller bare hva de må konkurrere mot for å ha sjans.