Sentralbanken: Digitalisering har ikke gitt økt produktivitet

[NTB - digi]

Sentralbanken: Digitalisering har ikke gitt økt produktivitet

[G]

På samme måte som at det gjerne ikke alltid er samsvar mellom folks oppfattelse av aksjeverdi på et selskap og hva selskapet egentlig er verdt.

 

Det er vel egentlig "kun" volatiliteten som holder verdien på kryptovaluta stabil. Da betyr psyken i markedet ekstra mye?

[Gjest Slettet+987123849734]

Spørsmålet er jo egentlig hvordan hadde økonomien gått om man ikke hadde disse effektiviseringene? hvis alle effektiviserer, så betyr det vel i bunn og grunn at alle kan tilby lavere priser (forutsatt konkurranse) og da får man ikke nødvendigvis en økning i økonomien, selv om alle har effektivisert. Men uten denne effektiviseringen, så hadde økonomien gått dårligere.

[7TYNMD3L]

Her tror jeg sentralbanksjefen er på bærtur.

 

Jeg oppfatter at politikere og økonomer for lengst har lagt til grunn vekst i produktiviteten, og at forventet vekst for lengst er disponert gjennom omfordeling til gode formål. Reformer som finansieres gjennom forutsetning om fremtidige inntekter har den kjedelige bivirkning at de hemmer både inntektsforventning og investering.

 

Derfor kan en økonomi gjerne ha jevt "økende produktivitet" i form av bedre teknisk utnyttelse av ressurser, f.eks. grunnet "maskinlæring av arbeidsoppgaver som kan effektivitseres", uten at målt forhold mellom avkastning og innsatsfaktorer øker.

 

Eller for å si det litt annerledes: Hvis noen på et eller annet tidspunkt valgte å måle forholdet mellom avkastning og innsatsfaktorer, så har de ikke dermed funnet ut om digitaliering lønner seg.

[Øystein Jakobsen]

Enig med de andre - her er sentralbanksjefen på dobbelt bærtur, både om digitalisering og kryptovaluta.

 

1. Digitalisering

Digitalisering er et nyord som (jeg tror) handler om å automatisere manuelle prosesser med bruk av informasjonsteknologi. Dette skjedde f.eks. når vi fikk forenklet selvangivelse, når vi kan sende søknad om foreldrepenger via et skjema, automatisk innsending av skattekort og mye, mye annet. Vi kan sitte hjemme og se på Netflix istedet for å knø med selvangivelsen, og skattekontoret kan nøye seg med halvparten av de ansatte. Dette kommmer nødvendigvis ikke ut i form av antall tonn stål per arbeidstime, men det kommer ut som bedre helseoversikt, flere leger per skattekrone, mer tilfredshet og mange andre faktorer. Der troner Norge på toppen av makromål som gj.snitt levealder, barnedødelighet, kriminalitet osv. Høy grad av digital infrastruktur er med på å oppnå dette.

 

Klart vi kan diskutere andre negative aspekter ved digitalisering som hvor bra dette er for sosialisering (nesen i mobilen hele tiden), begrenset personvern, mulighet for maktmisbruk, økt sårbarhet for elektroniske angrep osv - men jeg tror ikke "redusert effektivitet" er blant disse...

 

2. Kryptovaluta.

Jeg er enig i at sterke svingninger ødelegger for noen av bruksområdene til kryptovaluta, men ikke nødvendigivis. Hadde kryptovaluta vært mer stueren (at bankene hadde tillatt det) kunne jeg konvertert mellom kryptovaluta og kontanter umiddelbart og brukt Iota som bærer istedet for Mastercard. Da hadde kursen vært irrellevant ettersom jeg bare hadde eid Iota i et mikrosekund.

 

Dessuten, at det ikke er en verdibærer (penge) bare fordi den ikke er statsgarantert - er bullshit. Tror du innbyggerne i Venezuela helst vil ha et Picasso-maleri eller en håndfull Bolivar? Det eneste som gjør en penge til en penge, er troen på at jeg gir fra meg noe verdifullt nå (arbeid, en bil osv) og får verdibærerern i bytte - fordi jeg tror jeg vil få noe annet verdifullt (arbeid, en miksmaster) på et senere tidspunkt. En statsgaranti er hverken den eneste (eller den beste) måten å innstille tillit til en verdibærer. Noen vil inngi verdi til et Picasso-maleriet fordi de har tillit til at fremtidens befolkning også vil verdsette kunstverk. Andre vil inngi verdi til bunkere, hagler og gullbarrer (som såkalte "preppers" gjør) fordi de tror en atomkrig er nært forestående og gjør seg klar for det.

 

Krypto som Bitcoin har masse problemer (høy transaksjonskost, høy transaksjonstid, sterke svingninger, lite brukervennlig) - samtidig som de har endel fordeler ift konvensjonelle penger (anonym, kan vanskelig beslaglegges, transaksjoner kan ikke forhindres, er enklere i visse situasjoner) med mer.

 

Er du sentralbanksjef og skal uttale deg om dette, bør du kunne vise til en grunnleggende forståelse ihvertfall. Jeg er langt fra noen ekspert, men denne uttalelsen bare avslører at han har ikke snøra peiling. Vi bør kunne forvente mer av vår "pengesjef"...

[oppat]

> Her har du en verdi som svinger voldsomt. Det gjør den bortimot uegnet som pengeenhet, sier Olsen til NTB.

 

Det vil si at alle pengeenheter som har hatt høy inflasjon har vært uegnet?

 

Det kommer helt an på hva man snakker om.

 

Ta indeks-regulerte priser som har vært brukt i Sør-Amerika i årtier. Der fant BANKENE ut at de ikke kunne prise lån ved hjelp av sentralbankens valuta (pga hyppig hyperinflasjon), så de definerte en inflasjonsjustert enhet.

 

Tar man lån i mange land i Sør-Amerika så er enheten man låner og renten regnet i denne inflasjonsjusterte enheten. Det at inn og utbetalinger skjer i den nasjonale valutaen er helt urelatert.

 

Enheten er altså langt mer stabil en den norske kronen - dvs kjøpekraften til denne enheten er konstant. Det spiller ingen rolle om sentralbanken setter igang hyperinflasjon.

 

Vil Olsen underkjenne banksystemet i Sør-Amerika pga sentralbankenes og regjeringenes manglende evne til å holde sin egen valuta stabil?

 

Robert Shiller (forresten nobelprisvinner, noe Olsen ikke er) har argumentert for introduksjon av dette systemet i USA - dvs. "Indexed unit of account".

 

Nettop fordi SENTRALBANKEN ikke klarer å holde stabil kurs. Ta makten vekk fra sentralbankene slik de har gjort i Sør-Amerika og problemet er borte. Hvorfor skal sentralbanken definere kjøpekraften i kontrakter ved å manipulere valutaen?

 

Kanskje volatiliteten til Bitcon er en fordel ved å tvinge fram et skille mellom valutapris og enheten som brukes i avtaler?

[Øystein Jakobsen]

... [bankene i Sør-Amerika] ... definerte en inflasjonsjustert enhet.

 

Tar man lån i mange land i Sør-Amerika så er enheten man låner og renten regnet i denne inflasjonsjusterte enheten. Det at inn og utbetalinger skjer i den nasjonale valutaen er helt urelatert.

Interresant, var jeg ikke klar over. Jeg har lenge ønsket at lover skal slutte å ha kroner og øre i seg (som kontantstøtte, momsgrense, avgifter osv) - og heller ha en faktor av grunnbeløpet G - og angi det som "MilliG".

 

En G er idag NOK 93.634,-. Momsgrensa er på 350 kr. Man kan da si i loven at "momsgrensa er på 3,7 milli-G, avrundet til nærmeste 50-kroning". Dvs når grunnbeløpet bikker 101.000 kroner vil momsgrensa automatisk endres til 400kr, og være der helt til G blir 114 tusen penger.

 

Å endre lovene til å bare ha faktorer av G ville vært en begynnelse. Vi kunne godt ha fulgt opp med å sette andre priser også oppgitt i Milli-G så prisene automatisk fulgte inflasjonen! Fantastisk!

 

Problemet er bare da at pengene kanskje blir liggende uvirksom, noe som ikke er bra for et land. Det er bedre at pengene settes i virksomhet i økonimien. At penger på bok gjør at pengene sakte blir mindre verdt er ett av argumentene for å investere dem. Jeg husker en historie om en liten nasjon hvor pengene automatisk ble mindre verdt hvis de ikke ble brukt - og det igangsatte en vekst uten like. Husker ikke hvem det var...

[Gjest Slettet+987123849734]

Er du sentralbanksjef og skal uttale deg om dette, bør du kunne vise til en grunnleggende forståelse ihvertfall. Jeg er langt fra noen ekspert, men denne uttalelsen bare avslører at han har ikke snøra peiling. Vi bør kunne forvente mer av vår "pengesjef"...

 

Han vet nok veldig godt hva han snakker om, men han vet også at om han som sentralbanksjef skulle si noe positivt om btc så er hans tid som sentralbanksjef over. Hans jobb er å opprettholde makten til sentralbanken og styring i forhold til noen fås interesse. Da nytter det ikke å snakke på en måte som kan redusere makten til "noen få" ved at deres valuta blir utkonkurrert av btc.

[Kryetver]

 

... [bankene i Sør-Amerika] ... definerte en inflasjonsjustert enhet.

 

Tar man lån i mange land i Sør-Amerika så er enheten man låner og renten regnet i denne inflasjonsjusterte enheten. Det at inn og utbetalinger skjer i den nasjonale valutaen er helt urelatert.

Interresant, var jeg ikke klar over. Jeg har lenge ønsket at lover skal slutte å ha kroner og øre i seg (som kontantstøtte, momsgrense, avgifter osv) - og heller ha en faktor av grunnbeløpet G - og angi det som "MilliG".

 

En G er idag NOK 93.634,-. Momsgrensa er på 350 kr. Man kan da si i loven at "momsgrensa er på 3,7 milli-G, avrundet til nærmeste 50-kroning". Dvs når grunnbeløpet bikker 101.000 kroner vil momsgrensa automatisk endres til 400kr, og være der helt til G blir 114 tusen penger.

 

Å endre lovene til å bare ha faktorer av G ville vært en begynnelse. Vi kunne godt ha fulgt opp med å sette andre priser også oppgitt i Milli-G så prisene automatisk fulgte inflasjonen! Fantastisk!

 

Problemet er bare da at pengene kanskje blir liggende uvirksom, noe som ikke er bra for et land. Det er bedre at pengene settes i virksomhet i økonimien. At penger på bok gjør at pengene sakte blir mindre verdt er ett av argumentene for å investere dem. Jeg husker en historie om en liten nasjon hvor pengene automatisk ble mindre verdt hvis de ikke ble brukt - og det igangsatte en vekst uten like. Husker ikke hvem det var...

Nettopp å iverksette noe slikt er jo noe kryptovaluta kunne hjulpet til med ettersom det kan brukes som programmatiske penger. Hadde også vært mulig å sette opp et system via krypto som hadde belønnet bruk av penger, kanskje ved å "mynte" en ny enhet eller 2 hver gang du bruker 10, eller sende en prosentdel til en burnadresse om ikke brukt innen en gitt dato? Har ikke peiling på å modellere og se økonomiske konsekvenser av systemet i bruk, ville bare påpeke at dette er bare en liten del av mulighetene som ligger i kryptovaluta. Jeg vil dog ikke at myndigheter/sentralbank setter opp sin egen kryptovaluta, da har de totalitær kontroll. Styr langt unna om Federal Reserve kommer ut med en Fedcoin.

Ironisk at det advares mot krypto når vårt nåværende fiatsystem, spesielt USD er basert på gjeld og på god vei til kollaps, burde advare mot det, og tiden til å advare er allerede her.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Når en nasjon effektiviserer, f.eks. gjennom digitale effektiviseringer som gjør at arbeidslivet trenger færre arbeidskrefter, vil den opplevde velferden bli det samme eller større. Men den pengeøkonomiske (tall) -verdien  (BNP)blir mindre.

Dette spiller ingen rolle for den opplevde velferden.

Vi blir ikke rikere når priser og renter stiger. Det er omvendt.