Slik kan bli fremtidens «bensinstasjoner» bli

[Redaksjonen.]

Lager drivstoff på stedet av fornybar energi.

Slik kan bli fremtidens «bensinstasjoner» bli

[Kjetil Sandal]

Dette blir fornuftig bruk av resurser og samtidig slipper vi tusenhvis av trailere på veien for og fylle "bensin stasjoner" som nå blir >Energistasjoner eller POWERSTOP el ka de skal hete :-) Smart lagring og raskere lading og fylling for alle. Billigere blir det også.

[USAAT39E]

Det hela ligger väl en bit i framtiden. 2018-02-10 kl 15:00 Tysklands elproduktion:

 

sol och vind: 7GW

fosilgas: 5GW

Kol: 32GW

plus biomassa, kärnkraft mm

 

Om man tillverkar el av gas är det väl betydligt bättre för miljön att använda gasen direkt än 50-75% förluster i omvandling.

[Andre Sveen]

Ser i artikkelen at det nevnes at det er noe gassdrift på biler i Europa.

 

Jeg vil nå si at det er litt mer enn det. Tall fra et år tilbake sa mer enn 10 millioner biler og mer enn 29 000 fyllestasjoner for LPG til bruk i bil i Europa.

 

EU satser på LPG og andre alternative drivstoff. Merk at jeg sier alternativt, fordi LPG eller i praksis propan kommer ut av borehullet sammen med oljen.

 

Se også EU direktivet om alternative drivstoff her. Se særlig punkt (7) og (10).

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32014L0094

 

Denne gassen kunne vi nyttiggjort oss i Norge, men gjør det i liten grad. Da kunne vi løst problemet med lokal forurensing i byene for de som ikke kan kjøre på eldrift.

 

Veien til andre fornybare gassdrivstoff, nullsum karbon med andre ord, er kort. Metanen nevnt i artikkelen her kan godt tenkes å være Audis E.gas prosjekt. Anbefales å google og ta en kikk.

 

BIO-dme som produseres ved et testanlegg i Sverige kunne jeg fylt nesten rett inn på LPG bil.

 

Synes tankene i artikkelen er spennende. Litt usikker på dette hydrogenet er riktig. Det finnes andre fornybare gassdrivstoff i væskeform vi kunne ha satset påi tillegg til eldrift. Sikrere håndtering, lavere trykk og tettere energitetthet. Gir også den samme gevinsten i form av nullsum karbon i kretsløpssammenheng.

[diax]

Det hela ligger väl en bit i framtiden. 2018-02-10 kl 15:00 Tysklands elproduktion:

 

sol och vind: 7GW

fosilgas: 5GW

Kol: 32GW

plus biomassa, kärnkraft mm

 

Om man tillverkar el av gas är det väl betydligt bättre för miljön att använda gasen direkt än 50-75% förluster i omvandling.

 

De siste 24 timene har Tyskland fått 30-40% av sitt forbruk fra vind. Kull har bidratt med 20-25%. Totalt sett har 50% av forbruk siste 24 timer vært fra fornybar produksjon.

[Carpe Dam]

Så planen er å først lagre energi på batterier (med så god effektivitet som man får til). Dernest skal man produsere hydrogen for lagring (med betydelig dårligere effektivitet). Så skal man produsere metan fra hydrogenet (med latterlig, nærmest parodisk effektivitet). Når disse tankene endelig er fulle skal man endelig sende gassen ut på et distribusjonsnett for konvertering til utnyttbar energi med fra stusselig (gasskomfyr) til direkte dårlig (gassdrevne kjøretøy) effektivitet.

 

Hm. Om bare det fantes en måte å flytte energi på uten å gå veien om hydrogen og metan med tilsammen 95% tap. Kanskje et slags system der man kan flytte elektrisiteten direkte?

 

Det ville være meget interessant å se budsjett og regnskap for dette prosjektet. Spesifikt hvor mye av inntektskilden som er statlige subsidier og hvor mye som er avlat fra store forurensere sånn at de kan si "se, vi skal forurense mindre"...

[Viggo Stenbekk]

Vi hadde en TransAm som hadde gass. Bygget om i Nederland, men det var kronglete å få den fylt.

[Bjørn Eng]

"Prosjektet er treåring, og er en del av et større tysk prosjekt som kobler sammen akademiske institutter, bedrifter og offentlige myndigheter"

 

Dette må de ikke finne på å gjøre før de har spurt "ekspertisen" på TU`s forum. De har åpenbart ikke forstått noen ting disse akademiske instituttene, bedriftene og myndighetene.

 

At de ikke forstår at det er de Teslakjørende ekspertene på TU som vet hvilken teknologi som har livets rett eller ikke er mer enn jeg kan begripe......

[Cowboystrekk]

Det hela ligger väl en bit i framtiden. 2018-02-10 kl 15:00 Tysklands elproduktion:

 

sol och vind: 7GW

fosilgas: 5GW

Kol: 32GW

plus biomassa, kärnkraft mm

 

Om man tillverkar el av gas är det väl betydligt bättre för miljön att använda gasen direkt än 50-75% förluster i omvandling.

Kullandelen i Tyskland ligger vell nå rundt 40% og er fallende. Kjernekraft regner jeg som miljøvennlig, synes det er trist at mange definerer det som fossil kraft da den strengt tatt ikke har noe utslipp og med mindre du overstyrer sikkerhetssystemet og ikke følger med som de gjorde i Tsjernobyl eller legger et atomkraftverk rett ved kysten i et tsunami- og jordskjelvbefengt område som Fukushima er kjernekraft en meget trygg energikilde

[Simen1]

Jeg synes diagrammet i artikkelen burde oppdateres med illustrerende energimengder for hver pil og virkningsgrader for hver prosess.

[trikola]

Kullandelen i Tyskland ligger vell nå rundt 40% og er fallende. 

Tall fra 2015 for hele EU i linken nedenfor.

 

Ut fra hukommelsen er tallet for 'combustion' nå nede på 41% men om jeg leste dette tall for DE eller EU husker jeg ikke. Men combustion inkluderer også gass, olje og fornybar (avfallsforbrenning) - ikke bare kull

 

http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/File:Net_electricity_generation,_EU-28,_2015_(%25_of_total,_based_on_GWh)_YB17.png

 

edit: prøvd uten hell å rette bildevisningen

Endret 17. februar 2018 av trikola

[Sturle S]

 

Kullandelen i Tyskland ligger vell nå rundt 40% og er fallende.

Tall fra 2015 for hele EU i linken nedenfor.

 

Ut fra hukommelsen er tallet for 'combustion' nå nede på 41% men om jeg leste dette tall for DE eller EU husker jeg ikke. Men combustion inkluderer også gass, olje og fornybar (avfallsforbrenning) - ikke bare kull

 

http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/File:Net_electricity_generation,_EU-28,_2015_(%25_of_total,_based_on_GWh)_YB17.png

 

edit: prøvd uten hell å rette bildevisningen

 

Her er den tyske miksen frå 2017, henta frå Clean Enery Wire:

Utvikling sidan 1990:

[Carpe Dam]

Litt synd at atomkraft har stått for en stor del av tapet som fornybart dekker opp...

[HF-]

Jeg synes diagrammet i artikkelen burde oppdateres med illustrerende energimengder for hver pil og virkningsgrader for hver prosess.

 

Dersom en hadde skrive inn energimengder og virkningsgrader hadde vel prosjektet blitt stoppa. Ellers fasinerende at en vil lage metan av hydrogen, i og med at mesteparten av hydrogenet blir laga av metan.

[Ketill Jacobsen]

 

Jeg synes diagrammet i artikkelen burde oppdateres med illustrerende energimengder for hver pil og virkningsgrader for hver prosess.

 

Dersom en hadde skrive inn energimengder og virkningsgrader hadde vel prosjektet blitt stoppa. Ellers fasinerende at en vil lage metan av hydrogen, i og med at mesteparten av hydrogenet blir laga av metan.

Hva mener du? I begge diagrammene er det energimengder som er angitt. Om virkningsgrad (kapasitetsfaktor) for solceller var 1% (mot reelt ca 10%) så hadde det jo vært fantastisk! Solceller er billigst med 1%, da ville jo solceller ha enda mye mer potensial enn det allerede har!

 

Varmekraftverk (produserer både strøm og varme) kan ha virkningsgrad på over 90%, kombinerte gassturbiner/dampturbiner over 60%, vindturbiner over 50% kapasitetsfaktor, skipsdieseler over 50% virkningsgrad, solceller over 46% og så videre. I enhver sammenheng bør en få opp virkningsgrad eller kapasitetsfaktor. Men forholdet mellom virkningsgraden for den ene energiproduksjonen eller den andre er ikke avgjørende.

[HF-]

 

 

Jeg synes diagrammet i artikkelen burde oppdateres med illustrerende energimengder for hver pil og virkningsgrader for hver prosess.

Dersom en hadde skrive inn energimengder og virkningsgrader hadde vel prosjektet blitt stoppa. Ellers fasinerende at en vil lage metan av hydrogen, i og med at mesteparten av hydrogenet blir laga av metan.

Hva mener du? I begge diagrammene er det energimengder som er angitt. Om virkningsgrad (kapasitetsfaktor) for solceller var 1% (mot reelt ca 10%) så hadde det jo vært fantastisk! Solceller er billigst med 1%, da ville jo solceller ha enda mye mer potensial enn det allerede har!

Varmekraftverk (produserer både strøm og varme) kan ha virkningsgrad på over 90%, kombinerte gassturbiner/dampturbiner over 60%, vindturbiner over 50% kapasitetsfaktor, skipsdieseler over 50% virkningsgrad, solceller over 46% og så videre. I enhver sammenheng bør en få opp virkningsgrad eller kapasitetsfaktor. Men forholdet mellom virkningsgraden for den ene energiproduksjonen eller den andre er ikke avgjørende.

Der er ett diagram i artikkelen, og i det er det ikkje oppgitt noke som helst. Virkningsgrad er essensielt so lenge oss ikkje har rikelig med rein straum

[Kahuna]

Litt synd at atomkraft har stått for en stor del av tapet som fornybart dekker opp...

Nå er vel ikke atomkraftverkene som legges ned akkurat siste skrik innen teknologi og sikkerhet?

 

Man kunne jo alltids ønsket seg at atomkraftverkene som nå legges ned ble erstattet av mer moderne atomkraftverk med høyere sikkerhetsnivå og redusert avfallsproblematikk. Spørsmålet blir da, finnes slik teknologi? Og ikke minst, på tiden man trenger for å sette disse nye, antatt bedre, atomkraftverkene i drift. Hvor mye ny fornybar kraft rekker man å bygge på samme tiden? Jeg mistenker at nye atomkraftverk er fraløpt allerede.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

Jeg synes diagrammet i artikkelen burde oppdateres med illustrerende energimengder for hver pil og virkningsgrader for hver prosess.

Dersom en hadde skrive inn energimengder og virkningsgrader hadde vel prosjektet blitt stoppa. Ellers fasinerende at en vil lage metan av hydrogen, i og med at mesteparten av hydrogenet blir laga av metan.

Hva mener du? I begge diagrammene er det energimengder som er angitt. Om virkningsgrad (kapasitetsfaktor) for solceller var 1% (mot reelt ca 10%) så hadde det jo vært fantastisk! Solceller er billigst med 1%, da ville jo solceller ha enda mye mer potensial enn det allerede har!

Varmekraftverk (produserer både strøm og varme) kan ha virkningsgrad på over 90%, kombinerte gassturbiner/dampturbiner over 60%, vindturbiner over 50% kapasitetsfaktor, skipsdieseler over 50% virkningsgrad, solceller over 46% og så videre. I enhver sammenheng bør en få opp virkningsgrad eller kapasitetsfaktor. Men forholdet mellom virkningsgraden for den ene energiproduksjonen eller den andre er ikke avgjørende.

Der er ett diagram i artikkelen, og i det er det ikkje oppgitt noke som helst. Virkningsgrad er essensielt so lenge oss ikkje har rikelig med rein straum

 

 

Jeg tenkte på diagrammene som Sturle S presenterte. Men du refererte til artikkelen (burde ha fått med meg det) og da er jeg helt ening med deg om at virkningsgrader (og helst også kostnader) burde ha vært oppgitt.