Voldtekt?

[AnonymDiskusjon]

Dette forandrer jo ikke det faktum at om man har gitt samtykke til fremtidig sovesex så står det samtykket til det trekkes.

Ellers forstår jeg ikke når situasjonen du nevner skal oppstå - hvis dama sa igår at hun vil ha sex i kveld, men når kvelden kommer sier hun at hun ikke orker likevel, så er det da ingen friske mennesker som presser seg inn under dekke av at "du sa ja igår!”. Dette er ikke en realistisk situasjon med mindre man allerede er i et forhold med misbruk. Og det er ikke det vi snakker om her, vi snakker om normale/gjennomsnittlige par. I et normalt forhold hvor ikke den ene part er kuet/redd for den andre fungerer ordet "nei" mer enn godt nok.

 

Forøvrig synes jeg vi skal prøve å holde oss til saken, som er når én part sover, og hva de eventuelt har samtykket til.

 

Jeg har forøvrig en kamerat med en litt forstyrret eks som ble anmeldt for nettopp dette. Sovesex hadde skjedd fra begges side flere ganger i forholdet, men når han gjorde det slutt fant hun ut at hun skulle anmelde for det siste tilfellet. Det ble etterforsket, han var i avhør og sa alt ærlig, og det ble naturligvis ingen sak ut av det.

Det norske rettsvesen er, heldigvis, stort sett utstyrt med sunn fornuft som de fleste av oss.

 

 

Man kan ikke trekke tilbake samtykket når man sover. Og et samtykke man ikke er i stand til å trekke tilbake er ikke lenger gyldig fram til man igjen er i stand til å ta stilling til hvorvidt man samtykker eller ikke. Det er poenget.

 

Det er ikke fryktelig lenge siden samfunnet var enig om at det ikke var mulig å voldta sin kone – og fortsatt er det i enkelte kretser en utbredt oppfatning. Dette representerer en holdning til dette med sex og samtykke som er skadelig, og rester av denne holdningen gjenspeiler seg i dagens regelverk og holdninger utvist i denne tråden, som villfarelsen at det er relevant hva dama har sagt og gjort (og kanskje til og med hvordan hun har kledd seg?) tidligere når det tas stilling til hva hun kunne tenke seg å ha lyst til i det gitte øyeblikk.

 

Kort sagt: antakelsen om at samtykke er utgangspunktet, med mindre tilstrekkelig nivå av protester og motstand er oppnådd. Det er ønskelig å snu denne byrden rundt, slik at utgangspunktet er fravær av samtykke, og at agenturet ligger på den enkelte part å forsikre seg om at motparten faktisk er villig – ikke bare unnvikende eller føyende, men faktisk entusiastisk villig.

 

Dette begynner dog å bli mer politisk enn juridisk, og juridisk sett har vel krikkert kommet med fasiten i tråd med dagens regelverk.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

[toth]

 

Dette forandrer jo ikke det faktum at om man har gitt samtykke til fremtidig sovesex så står det samtykket til det trekkes.

Ellers forstår jeg ikke når situasjonen du nevner skal oppstå - hvis dama sa igår at hun vil ha sex i kveld, men når kvelden kommer sier hun at hun ikke orker likevel, så er det da ingen friske mennesker som presser seg inn under dekke av at "du sa ja igår!”. Dette er ikke en realistisk situasjon med mindre man allerede er i et forhold med misbruk. Og det er ikke det vi snakker om her, vi snakker om normale/gjennomsnittlige par. I et normalt forhold hvor ikke den ene part er kuet/redd for den andre fungerer ordet "nei" mer enn godt nok.

 

Forøvrig synes jeg vi skal prøve å holde oss til saken, som er når én part sover, og hva de eventuelt har samtykket til.

 

Jeg har forøvrig en kamerat med en litt forstyrret eks som ble anmeldt for nettopp dette. Sovesex hadde skjedd fra begges side flere ganger i forholdet, men når han gjorde det slutt fant hun ut at hun skulle anmelde for det siste tilfellet. Det ble etterforsket, han var i avhør og sa alt ærlig, og det ble naturligvis ingen sak ut av det.

Det norske rettsvesen er, heldigvis, stort sett utstyrt med sunn fornuft som de fleste av oss.

 

 

Man kan ikke trekke tilbake samtykket når man sover. Og et samtykke man ikke er i stand til å trekke tilbake er ikke lenger gyldig fram til man igjen er i stand til å ta stilling til hvorvidt man samtykker eller ikke. Det er poenget.

 

Jeg refererer igjen til krikkerts innlegg - det du sier er jo rett og slett feil.

 

Når man gir et samtykke til fremtidig sovesex, så gjør man det fullt vitende om at man faktisk sover, og derfor som du sier ikke kan protestere(før man evt våkner).

Ifølge din påstand er sovesex 100% ulovlig uansett omstendigheter, og det stemmer jo selvsagt ikke. Disse lovene har ikke til hensikt å drepe all romantikk i velfungerende forhold, de skal hindre overgrep. Å vekke sin partner med oralsex, når man vet av erfaring eller forutgående samtale at de setter pris på det er ikke, og kommer aldri til å bli et overgrep. 

Hvis partner våkner, sier "nei, ikke idag" og du likevel fortsetter, først da beveger vi oss inn mot overgrep.

 

For å vise hvor absurd påstanden din om at samtykke ikke kan være selvsagt/implisitt eller forhåndsavtalt er, kan vi se for oss en situasjon hvor en mann på fest er for full til å ta vare på seg selv og uttrykke seg - den edru kona får derfor mannen ut i bilen, kjører hjem og drar ham i seng. Hun har da fjernet ham fra festen uten hans eksplisitte samtykke, så da har hun iflg din definisjon kidnappet/bortført ham mot sin vilje.

Endret 15. februar 2018 av toth

[toth]

 

Kort sagt: antakelsen om at samtykke er utgangspunktet, med mindre tilstrekkelig nivå av protester og motstand er oppnådd. Det er ønskelig å snu denne byrden rundt,

 

Ønsket av hvem? Jeg ønsker ikke et samfunn hvor vi må ta pause i sexen hvert minutt for å signere nytt samtykkeskjema.

[AnonymDiskusjon]

Jeg refererer igjen til krikkerts innlegg - det du sier er jo rett og slett feil.

 

Når man gir et samtykke til fremtidig sovesex, så gjør man det fullt vitende om at man faktisk sover, og derfor som du sier ikke kan protestere(før man evt våkner).

Ifølge din påstand er sovesex 100% ulovlig uansett omstendigheter, og det stemmer jo selvsagt ikke. Disse lovene har ikke til hensikt å drepe all romantikk i velfungerende forhold, de skal hindre overgrep. Å vekke sin partner med oralsex, når man vet av erfaring eller forutgående samtale at de setter pris på det er ikke, og kommer aldri til å bli et overgrep. 

Hvis partner våkner, sier "nei, ikke idag" og du likevel fortsetter, først da beveger vi oss inn mot overgrep.

 

For å vise hvor absurd påstanden din om at samtykke ikke kan være selvsagt/implisitt eller forhåndsavtalt er, kan vi se for oss en situasjon hvor en mann på fest er for full til å ta vare på seg selv og uttrykke seg - den edru kona får derfor mannen ut i bilen, kjører hjem og drar ham i seng. Hun har da fjernet ham fra festen uten hans eksplisitte samtykke, så da har hun iflg din definisjon kidnappet/bortført ham mot sin vilje.

 

Og, som jeg sa: krikkerts innlegg er et briljant eksempel på problemet med dagens lovverk. Sex uten samtykke er ikke straffbart i Norge pr. i dag. Få med deg to kompiser, dop ei dame ned så hun ser stjerner, ta henne med deg på fjellet så kan du få deg så mye fitte du bare vil uten tanke på represalier (og i hvert fall uten tanke for henne; herregud, hvem gidder nå vel å tenke på mennesker når det er fitte på bordet?). Så lenge hun ikke gjør nok motstand er det bare å gønne på!

 

Jeg viser til avisartikkelen jeg linket til, datert 20.12.2017; allerede tilbake i 1997 ville Erna Solberg ha på plass en lovendring som gjorde sex uten samtykke definert som voldtekt. Dette fikk hun ikke gjennomslag for, noe som er hinsides min fatteevne.

 

Når det gjelder eksempelet ditt, så er det jo slik at noen lovbrudd er slik at de ikke er noe problem før det foreligger en anmeldelse. Så lenge de involverte i etterkant er på bølgelengde blir det jo ikke noe kluss ut av det. I eksempelet ditt med den fulle karen som antakelig på ingen måte ville hjem fra festen vil med høy sannsynlighet i etterkant anerkjenne at kona foretok en god avgjørelse. I det etablerte paret vil sovesex sannsynligvis forløpe uten dramatikk av de samme grunnene.

 

Å kroppstakle folk i bakken og knekke beina deres er, generelt sett, ulovlig. På fotballbanen er det imidlertid enighet om at kroppstaklinger er greit, og dersom det knekker noen bein så er det en risiko man må ta. Det kontinuerlige samtykket til denne behandlingen gis ved å fortsette å spille fotball; det er en rimelig klar og tydelig samtykkeerklæring i seg selv. Takler jeg deg på parkeringsplassen på samme måte som jeg gjør på fotballbanen er det liten tvil om at det er en ganske så grov legemsfornærmelse i beste fall og en -beskadigelse i verste.

 

I en het situasjon som jo et intimt nærvær er, hvor det er mye hormoner inne i bildet, usikkerhet, forventninger og som regel en ganske så markant forskjell i ren fysisk styrke er det derimot verdt å være litt ekstra obs på å forsikre seg om at alle parter samtykker. Det er nemlig ikke gitt at det er like lett å "gå av banen" når man har fått nok i en sånn situasjon som det er på fotballbanen.

 

Ønsket av hvem? Jeg ønsker ikke et samfunn hvor vi må ta pause i sexen hvert minutt for å signere nytt samtykkeskjema.

 

Igjen: dette argumentet begynner å bli slitent. Hvis du sliter med å finne ut om sexpartneren din er med på notene uten et samtykkeskjema, vær så snill å gjør oss alle en tjeneste og slutt å "ha sex". Ingen har noensinne argumentert for noe så idiotisk, så slutt å late som det.

 

Det handler, igjen for n-te gang, om å endre holdningene fra "jeg hører ingen protester og ser ingen fysisk motstand, så da kan jeg bare kjøre på!" til "partneren virker ikke helt med på notene her, her må vi ta grep". Som kjent handler jo lovgivning, i tillegg til straff, om signaleffekter for å påvirke folks holdninger.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

[Herr Brun]

Jo, sex uten samtykke er straffbart. Strl. § 297 er sitert og diskutert over.

[Vegard#]

Å kroppstakle folk i bakken og knekke beina deres er, generelt sett, ulovlig. På fotballbanen er det imidlertid enighet om at kroppstaklinger er greit, og dersom det knekker noen bein så er det en risiko man må ta. Det kontinuerlige samtykket til denne behandlingen gis ved å fortsette å spille fotball; det er en rimelig klar og tydelig samtykkeerklæring i seg selv. Takler jeg deg på parkeringsplassen på samme måte som jeg gjør på fotballbanen er det liten tvil om at det er en ganske så grov legemsfornærmelse i beste fall og en -beskadigelse i verste.

 

I en het situasjon som jo et intimt nærvær er, hvor det er mye hormoner inne i bildet, usikkerhet, forventninger og som regel en ganske så markant forskjell i ren fysisk styrke er det derimot verdt å være litt ekstra obs på å forsikre seg om at alle parter samtykker. Det er nemlig ikke gitt at det er like lett å "gå av banen" når man har fått nok i en sånn situasjon som det er på fotballbanen.

 

Førsteposten handlet om et kjæresteforhold, noe som på flere måter enn én kan beskrives som en fotballkamp, slik at det foreligger et implisitt samtykke som ikke må fornyes før hver gang man legger seg til å sove. Du beskriver helt andre situasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Førsteposten handlet om et kjæresteforhold, noe som på flere måter enn én kan beskrives som en fotballkamp, slik at det foreligger et implisitt samtykke som ikke må fornyes før hver gang man legger seg til å sove. Du beskriver helt andre situasjoner.

 

Som jeg skrev: det er ikke lenge siden det var gjengs oppfatning at det i ekteskap ikke var umulig å voldta, da ekteskapet i seg selv ble ansett som "samtykke" til sex til enhver tid. Dette er en søppelholdning som vi ønsker oss bort i fra, så nei; det er ikke slik at fordi man er i et kjæresteforhold skal måtte slåss ekstra hardt for å overbevise om manglende samtykke. Utgangspunktet til enhver tid, forhold eller ikke, er at samtykke ikke er til stede. Så må den initierende part sørge for å være sikker på at mottagende part faktisk samtykker fra start til avslutning. Hver gang. Og nei, vi snakker ikke om samtykkeskjemaer, lydopptak, videobevis eller andre slike stråmenn, men ganske enkelt om å forsikre seg om at motpart faktisk vil og ikke bare stilltiende aksepterer, unnviker eller lignende.

 

Heldigvis ble jeg korrigert; og sex uten samtykke er straffbart i Norge. Så mangler det bare at dette prinsippet tas i bruk.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

[Mohdaw]

 

Førsteposten handlet om et kjæresteforhold, noe som på flere måter enn én kan beskrives som en fotballkamp, slik at det foreligger et implisitt samtykke som ikke må fornyes før hver gang man legger seg til å sove. Du beskriver helt andre situasjoner.

 

Som jeg skrev: det er ikke lenge siden det var gjengs oppfatning at det i ekteskap ikke var umulig å voldta, da ekteskapet i seg selv ble ansett som "samtykke" til sex til enhver tid. Dette er en søppelholdning som vi ønsker oss bort i fra, så nei; det er ikke slik at fordi man er i et kjæresteforhold skal måtte slåss ekstra hardt for å overbevise om manglende samtykke. Utgangspunktet til enhver tid, forhold eller ikke, er at samtykke ikke er til stede. Så må den initierende part sørge for å være sikker på at mottagende part faktisk samtykker fra start til avslutning. Hver gang. Og nei, vi snakker ikke om samtykkeskjemaer, lydopptak, videobevis eller andre slike stråmenn, men ganske enkelt om å forsikre seg om at motpart faktisk vil og ikke bare stilltiende aksepterer, unnviker eller lignende.

 

Heldigvis ble jeg korrigert; og sex uten samtykke er straffbart i Norge. Så mangler det bare at dette prinsippet tas i bruk.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

 

 

Sex uten samtykke er straffbart som flere her inne har sagt. Jeg tror jeg oppfatter poenget ditt om at du ønsket et skifte på synet i forhold til grensesettingen i en slik situasjon. Problemet er bare at premissene for argumentene dine er allerede overveid og svart på i synspunktene som fremgår ulike steder i tråden her. 

 

Sexen er ikke straffbart når det foreligger samtykke og så lenge samtykke foreligger. Risikoen for, og om det foreligger samtykke ved gjerningstidspunktet påhviler imidlertid overtrederen.

Overtrederen må dermed være overbevist om at det foreligger samtykke. Er han ikke overbevist om det (og det ikke foreligger samtykke) vil han - i det minste - ha forsett i form av dolus eventualis. Altså at han holdt det for mulig at handlingen hans ville dekke gjerningsbeskrivelsen og likevel gjennomførte handlingen. Jeg tror ikke, og jeg klarer ikke å konkludere med de svarene som er gitt her, at det ligger en annen oppfatning til grunn. Ei at oppfatningen her er at fordi man er gift så har man en ubetinget rett til sex med ektefellen sin. 

 

Om mannen i dette scenarioet hadde berettiget grunn til å tro at det forelå samtykke, vil bero på en rekke omstendigheter. At man er kjærester vil ikke ene og alene være tilstrekkelig, men gir en klar indikasjon til personens faktiske oppfatning av saken. Spesielt om man i forkant har snakket, eller tidligere har gjort lignende handlinger, vil dette også bidra til belyse overtrederens oppfatning av situasjonen. Når han i tillegg gir seg etter en slik "motstand" belyser det også sinnsoppfatningen hans. 

 

 

Til den "politiske delen" av saken så vil dette skifte du snakker om innebære en økt risiko - slik krikkert også nevner - for at man ummyndiggjør partene. Det er ikke hensikten bak lovbestemmelsen. Lovgivningen er egentlig ganske grei og jeg tror den dekker synspunktet ditt i utgangspunktet. Det er bare at man må ha overtrådt gjerningsbeskrivelsen både objektivt og subjektivt. Den straffbare handlingen vil med andre ord ikke være straffbar fordi partene har gitt sitt samtykke til at det er greit. Foreligger det ikke samtykke er det straffbart.

[AnonymDiskusjon]

Sex uten samtykke er straffbart som flere her inne har sagt. Jeg tror jeg oppfatter poenget ditt om at du ønsket et skifte på synet i forhold til grensesettingen i en slik situasjon. Problemet er bare at premissene for argumentene dine er allerede overveid og svart på i synspunktene som fremgår ulike steder i tråden her. 

Sexen er ikke straffbart når det foreligger samtykke og så lenge samtykke foreligger. Risikoen for, og om det foreligger samtykke ved gjerningstidspunktet påhviler imidlertid overtrederen.

Overtrederen må dermed være overbevist om at det foreligger samtykke. Er han ikke overbevist om det (og det ikke foreligger samtykke) vil han - i det minste - ha forsett i form av dolus eventualis. Altså at han holdt det for mulig at handlingen hans ville dekke gjerningsbeskrivelsen og likevel gjennomførte handlingen. Jeg tror ikke, og jeg klarer ikke å konkludere med de svarene som er gitt her, at det ligger en annen oppfatning til grunn. Ei at oppfatningen her er at fordi man er gift så har man en ubetinget rett til sex med ektefellen sin. 

 

Om mannen i dette scenarioet hadde berettiget grunn til å tro at det forelå samtykke, vil bero på en rekke omstendigheter. At man er kjærester vil ikke ene og alene være tilstrekkelig, men gir en klar indikasjon til personens faktiske oppfatning av saken. Spesielt om man i forkant har snakket, eller tidligere har gjort lignende handlinger, vil dette også bidra til belyse overtrederens oppfatning av situasjonen. Når han i tillegg gir seg etter en slik "motstand" belyser det også sinnsoppfatningen hans. 

 

 

Til den "politiske delen" av saken så vil dette skifte du snakker om innebære en økt risiko - slik krikkert også nevner - for at man ummyndiggjør partene. Det er ikke hensikten bak lovbestemmelsen. Lovgivningen er egentlig ganske grei og jeg tror den dekker synspunktet ditt i utgangspunktet. Det er bare at man må ha overtrådt gjerningsbeskrivelsen både objektivt og subjektivt. Den straffbare handlingen vil med andre ord ikke være straffbar fordi partene har gitt sitt samtykke til at det er greit. Foreligger det ikke samtykke er det straffbart.

 

 

Alt du her lister opp er grunner til at jeg som nevnt flere ganger her mener at dette i praksis ikke vil bli noe problem i kjærlige forhold hvor partene har snakket sammen, samtidig som jeg mener at sovende mennesker ikke kan samtykke til noe som helst, og at det faktum at mennesket sover objektivt betyr at samtykke ikke foreligger.

 

Det finnes meg bekjent ikke noe unntak i straffelovens bestemmelser om legemsbeskadigelse som omhandler sportslige aktiviteter. Å knekke beinet til noen på fotballbanen er dermed nøyaktig like ulovlig som det er å knekke beina til noen en lørdagskveld på byen; forskjellen er at i førstnevnte tilfelle er alle parter enige om å avstå fra å involvere rettssystemet da de anser det som en akseptabel risiko for å drive med det de ønsker å drive med (spille fotball). Tilsvarende vil det i etablerte forhold kunne være en viss aksept blant de involverte parter om at handlinger som ellers ville falt inn under straffeloven allikevel ikke gjør det fordi det tjener det større formålet (forholdet) best. Det betyr imidlertid ikke at lovbruddene blir mindre lovbrudd, og å prøve å generalisere det bort mener jeg er skummelt.

 

Til forskjell fra fotballbanen, hvor partene i stor grad er jevnbyrdige, er det i en intim soveromssetting allerede en ganske drastisk fysisk ubalanse. I tillegg finnes det konnotasjonelle ubalanser som samfunnet har utrustet oss med, knyttet til forventninger rundt rollene til de involverte. Alt dette, koblet med den ekstremt sårbare naturen til situasjonen, mener jeg taler sterkt for at vi kan forvente av partene at de strekker seg det lille ekstra for å sørge for at ingen spillere blir på banen og får brekt beina sine fordi de av ulike grunner ikke følte seg frie nok til å gå av banen.

 

Mens jeg har holdt på i denne tråden her kom jeg over denne artikkelen (fra i går, til alt overmål) som jeg mener omhandler emnet på en glimrende måte – den er dog ganske lang.

 

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2018/feb/14/carnality-and-consent-how-to-navigate-sex-in-the-modern-world

 

Men nå beveger vi oss virkelig langt over i det mer generelle og bort fra det helt konkrete med denne saken, bare så det er sagt.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

[nomore]

I forhold til fotball-sammenligningen, nei, forskjellen ligger i forsett og hva intensjonen er.

 

At en spiller knekker en fot i en tøff takling på fotballbanen betyr ikke at motspilleren knekte foten hans med vilje.

Dersom en motspiller derimot med viten og vilje går inn for å knekke foten til en spiller så vil dette også være straffbart.

[krikkert]

Jo, sex uten samtykke er straffbart. Strl. § 297 er sitert og diskutert over.

Seksuell handling uten samtykke er straffbart. Seksuell omgang uten samtykke rammes ikke.

[AnonymDiskusjon]

I forhold til fotball-sammenligningen, nei, forskjellen ligger i forsett og hva intensjonen er.

 

At en spiller knekker en fot i en tøff takling på fotballbanen betyr ikke at motspilleren knekte foten hans med vilje.

Dersom en motspiller derimot med viten og vilje går inn for å knekke foten til en spiller så vil dette også være straffbart.

 

Selv uten beinbrudd vil en tøff takling som handling isolert sett være like ulovlig uansett hvor den utføres. Forskjellen ligger som jeg forklarte i enigheten blant involverte parter om hva som er greit og ikke.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

[toth]

 

I forhold til fotball-sammenligningen, nei, forskjellen ligger i forsett og hva intensjonen er.

 

At en spiller knekker en fot i en tøff takling på fotballbanen betyr ikke at motspilleren knekte foten hans med vilje.

Dersom en motspiller derimot med viten og vilje går inn for å knekke foten til en spiller så vil dette også være straffbart.

Selv uten beinbrudd vil en tøff takling som handling isolert sett være like ulovlig uansett hvor den utføres. Forskjellen ligger som jeg forklarte i enigheten blant involverte parter om hva som er greit og ikke.

 

Anonymous poster hash: c8bcb...bc3

Men det du sier er jo direkte feil. Det er ikke der forskjellen ligger.

Begynner å få sterk mistanke om at du ikke er jurist.

Endret 15. februar 2018 av toth

[Herr Brun]

 

Jo, sex uten samtykke er straffbart. Strl. § 297 er sitert og diskutert over.

Seksuell handling uten samtykke er straffbart. Seksuell omgang uten samtykke rammes ikke.

 

Alle handlinger som er omfattet av definisjonen av seksuell handling, omfattes også av definisjonen av seksuell omgang.

[toth]

som nevnt flere ganger her mener at dette i praksis ikke vil bli noe problem i kjærlige forhold hvor partene har snakket sammen

Dette er definitivt ikke god nok grunn til å forsvare å gjøre det straffbart. At noe i praksis ikke blir anmeldt før noen er bitre gjør det ikke mindre straffbart hvis det er ulovlig. Du kan ikke ved lov forby ting som 99% av tiden går greit for å ta den siste prosenten. Seksuelt overgrep er ulovlig, og det er godt nok. Samtykke kan gis på den måten partene finner det for godt, og det er godt nok.

Iflg din argumentasjon kan vi like gjerne forby sex i sin helhet, for i praksis vil jo ikke de som gjør det frivillig anmelde hverandre, og da rammer det jo bare overgripere.

[toth]

 

Jo, sex uten samtykke er straffbart. Strl. § 297 er sitert og diskutert over.

Seksuell handling uten samtykke er straffbart. Seksuell omgang uten samtykke rammes ikke.

Hva er forskjellen pr lovens definisjon?

[Herr Brun]

 

 

Jo, sex uten samtykke er straffbart. Strl. § 297 er sitert og diskutert over.

Seksuell handling uten samtykke er straffbart. Seksuell omgang uten samtykke rammes ikke.

 

Hva er forskjellen pr lovens definisjon?

 

Loven inneholder ingen presis legaldefinisjon. Grovt fortalt: Ting som i dagligtale omtales som sex (samleie og munnsex, samt å stikke andre kroppsdeler eller ting inn i skjeden), samt enkelte litt mindre "alvorlige" ting (masturbasjon og ting som ligner) er seksuell omgang. Tafsing (som ikke kan regnes som masturbasjon) på kjønnsorgan eller bryster og diverse seksualiserte handlinger er, vel, seksuell handling. Hvor grensegangen går mellom seksuell handling og andre handlinger er jeg usikker på, men det må gjøres en helhetsvurdering.

 

Mitt poeng er imidlertid som beskrevet over at forhold som regnes som seksuell omgang også er seksuell handling.

Endret 15. februar 2018 av Herr Brun

[toth]

Altså, all seksuell omgang er seksuell handling, men ikke omvendt.

Krikkert sier seksuell omgang ikke er straffbart, men det er det jo når det gjøres mot ens vilje? Skaffe seg seksuell omgang i egenskap av stilling, seksuell omgang med fysisk tvang (voldtekt) og overgrep i form av omgang er da straffbart?

[Herr Brun]

Det krikkert skriver er at seksuell omgang uten samtykke ikke er straffbart. Det er riktig at det ikke er straffbart etter en egen straffebestemmelse (som presumptivt ville være strengere enn seksuell handling uten samtykke). Men seksuell omgang uten samtykke kan altså straffes etter § 297. Det holder ikke at seksuell omgang skjer "mot ens vilje" for at det skal være straffbart etter strengere straffebestemmelser enn § 297, det kreves noe mer. Enten må manglende vilje være kommet til uttrykk gjennom aktiv motstand som krever vold fra den som tiltar seg seksuell omgang, eller så må du på en eller annen måte være ute av stand til å gi (gyldig) samtykke.

[krikkert]

Seksuell omgang og seksuell handling er gjensidig utelukkende.

 

I Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) pkt 7.4, og også Ot.prp.nr. 28 (1999-2000) pkt 5 redegjør departementet for hvorfor seksuell omgang uten samtykke ikke belegges med straff, særlig pkt 5.4, og pkt. 8.1 - 8.4 hvor departementet fastslår at begrepet "seksuell handling" avgrenses oppad mot seksuell omgang og nedad mot seksuell adferd. Det gir for øvrig ikke mening å dedikere et helt kapittel til hvordan seksuell omgang uten samtykke ikke bør belegges med straff hvis det kan straffes som seksuell handling.

 

Seksuell omgang uten samtykke kan ikke straffes etter § 297 fordi seksuell omgang ikke er seksuell handling. Dommen i LG-2013-105162 (omsubsumsjon fra voldtekt til SHUS) synes dog å bygge på at hvis det er skjedd både seksuell omgang og seksuelle handlinger uten samtykke kan den seksuelle omgangen tas i betraktning ved straffutmålingen.