Alternativ til lærerløftet

[knopflerbruce]

 

Hvorfor skal professorer svirre rundt i gangene halve uka uten å ha noe å gjøre på (gjelder selvfølgelig ikke alle), mens andre lærere på lavere nivå underviser gjennom hele uka?

 

De forsker i tillegg til å undervise. Men en del sitter nok mest og drikker kaffe og chiller.

[/quote

 

It takes one to know one? Folk som drikker kaffe hele dagen og "chiller'n på jobb", mener jeg.

 

Litt av en gjeng her som neppe har satt sine ben på et universitet og snakker om ting de ikke har fnugg av peiling på.

 

It takes one to know one? Folk som drikker kaffe hele dagen og "chiller'n på jobb", mener jeg.

 

Litt av en gjeng her som neppe har satt sine ben på et universitet og snakker om ting de ikke har fnugg av peiling på.

 

Endret 19. februar 2018 av knopflerbruce

[Vaniman]

På universitetene er det ofte slik at det som kunne vært et fag, er delt opp i tre eller fire fag. Videre er det slik at et fag skal ha en eller to lærere. Isteden for å ha en lærerstilling på et fag, får man da potensielt 54-60 lærerstillinger på tre fag på et bachelorprogram. Men så må man jo regne på antallet studenter/størrelse på kull. Og det samme fortsetter opp til masternivå. Samtidig kan naturligvis en lærer ha flere fag på et semester, likevel blir tallene ganske dramatiske. Det er et helt avsindig, vanvittig sløseri med penger! Også fordi det er så lav kvalitet på mange av fagene som blir tilbudt. Man kan se noe lignende på noen av universitetsbibliotekene, hvor det gjerne jobber 30-35 stykker, mens det hadde vært nok med 2-3.

Så ikke kom her og si at man ikke kan effektivisere og finne en smartere organisering av universitetene!

Problemet er at universitetene stort sett styrer seg selv. De burde vært styrt av staten, det er jo de som har ansvaret. Vi burde hatt noen private universiteter i Norge slik at budsjettene og resultatene kunne sammenlignes. Konkurranse er bra. Da hadde den vanvittige sløsingen med folks skattepenger kommet frem og skapt debatt, tipper jeg.

 

(Hvordan skal vi egentlig definere skjult arbeidsledighet i Norge? Skal vi regne med unyttige offentlige og subsidierte stillinger?)

[Vaniman]

Høyskolene er selvfølgelig helt latterlige. Gidder ikke engang kommentere dem.

[knopflerbruce]

Har du noen konkrete eksempler på fag som kunne vært slått sammen?

[Vaniman]

Har du noen konkrete eksempler på fag som kunne vært slått sammen?

Ja, mange. Men hovedsaken her er at det ansettes 18 lærere istedenfor 1 på et bachelorprogram. Et emne/fag, 3 pr semester (som er det mest vanlige), 3 x 6 = 18, + ekstralærere/emneansvarlige. Forstår du?

Hvorfor ikke 1 lærer? Det er jo bare et fag likevel. Matematikk, kjemi, historie etc. Akkurat som i publikasjonene i tidsskriftene, smøres det svært tynt ut i undervisningen. Det går utover innholdet. Og det er skattebetalerne som må betale for galskapen.

[knopflerbruce]

Hva med å komme med disse eksemplene, så kan vi alltids diskutere dem?

 

Jeg skjønner ikke hva du mener, nei. Du har 18 kurs a 10 poeng som utgjør et bachelorprogram (for eksempel). Hvert fag går tre ganger i løpet av de tre årene enbachelorgrad varer, det utgjør 54 gjennomførte kurs totalt, hvor hver foreleser typisk har 3 hver. 6 om kursene foreleser har vår og høst er en del av denne graden. Ikke minst er en bachelorgrad rimelig bred, og det er ikke mulig at en enkelt foreleser skal ha god nok undervisningskompetanse i samtlige fag, for ikke å snakke om alle de valgfrie emnene man kan ta.

 

Du bør nesten ta en grad eller to selv før du skal belære feltet her om hvordan dette bør fungere.

[Skatteflyktning]

 

Problemet i skolen i dag er at elever og samfunn har en urealistisk forventning til hva en lærer skal prestere.

Jeg trodde problemet var at lærerne ikke presterer stort.

[Vaniman]

Hva med å komme med disse eksemplene, så kan vi alltids diskutere dem?Jeg skjønner ikke hva du mener, nei. Du har 18 kurs a 10 poeng som utgjør et bachelorprogram (for eksempel). Hvert fag går tre ganger i løpet av de tre årene enbachelorgrad varer, det utgjør 54 gjennomførte kurs totalt, hvor hver foreleser typisk har 3 hver. 6 om kursene foreleser har vår og høst er en del av denne graden. Ikke minst er en bachelorgrad rimelig bred, og det er ikke mulig at en enkelt foreleser skal ha god nok undervisningskompetanse i samtlige fag, for ikke å snakke om alle de valgfrie emnene man kan ta.Du bør nesten ta en grad eller to selv før du skal belære feltet her om hvordan dette bør fungere.

OK. Jeg prøver en gang til. Hva med å ansette 1 lærer pr emne (forstått som matematikk, kjemi, historie etc.), for et kull som tar bachelorgrad på universitetene. Altså 1 lærerstilling istedenfor 18-30. Forstår du dette?

Det betyr ikke at man ikke skal ha 3 fag pr semester, og 18 fag på en bachelorgrad, det betyr at samme lærer underviser. Fordi det likevel er et fag, og det behøves ikke flere.

 

Nå skal det inn med teskje: Se for deg en klasse, på f. eks. 50 studenter. De studerer matematikk, og skal ta en bachelorgrad. Altså 3 år. Da foreslår jeg at man ansetter 1 lærer/professor.

Men det Norge gjør, er å opprette mellom 18 og 30 lærerstillinger for denne ene klassen. Selv om noen av lærerne underviser også i andre fag, som jeg har påpekt tidligere i tråden, blir det svært dyrt. Og det er helt unødvendig. Hvis det skulle vært behov for flere enn 1, måtte nivået på universitetene vært et helt annet.

Endret 21. februar 2018 av Vaniman

[knopflerbruce]

Det eneste du gjør er å flytte rundt på arbeidsmengden - du endrer ikke behovet for total stillingsprosent som underviser for et gitt kull. Noen vil kunne være fulltidslærere, men den tiden de da ikke kan brukes til forskning e.l. vil havne i fanget på noen andre, som ikke lenger vil undervise. Det er ingen "lærerstillinger" igjen å flytte ut av høyere utdanning da.

[Vaniman]

Det eneste du gjør er å flytte rundt på arbeidsmengden - du endrer ikke behovet for total stillingsprosent som underviser for et gitt kull. Noen vil kunne være fulltidslærere, men den tiden de da ikke kan brukes til forskning e.l. vil havne i fanget på noen andre, som ikke lenger vil undervise. Det er ingen "lærerstillinger" igjen å flytte ut av høyere utdanning da.

Ikke enig, som du forstår. Det er alt for mange lærere på universitetene. Fagene har for lite innhold og noen av emnene bør slås sammen. Lærerne har for mye fri. Det er mindre arbeidsmengde for lærerne og for studentene på universitetene enn det det er på lavere nivå og det er galt. Men det er naturligvis mye som kan diskuteres her. Noen studenter er billigere enn andre, dvs. de trenger ikke så stor oppfølging og det er mulig med store klasser. Andre studenter er dyrere. Osv.

[Reg2000]

Du burde skaffe deg litt erfaring fra universitets/høyskolesystemet før du uttaler deg om arbeidsmengden til "lærerne" der.

[knopflerbruce]

Ironien er at om du slår sammen kurs blir det mer å gjøre og behov for ytterligere ansettelser. En bachelorgrad er fortsatt definert som før, og om man skal ta 180 studiepoeng med mer innhold enn før kreves flere undervisningsstillinger.

[Vaniman]

Du burde skaffe deg litt erfaring fra universitets/høyskolesystemet før du uttaler deg om arbeidsmengden til "lærerne" der.

Har masse erfaring. Det er derfor jeg kjenner systemet godt og vet disse tingene.

[Vaniman]

Ironien er at om du slår sammen kurs blir det mer å gjøre og behov for ytterligere ansettelser. En bachelorgrad er fortsatt definert som før, og om man skal ta 180 studiepoeng med mer innhold enn før kreves flere undervisningsstillinger.

Nei, det er ingen ironi her. Det er snakk om sunn fornuft. Og respekt for folk sine skattepenger. Norge har ikke gode universiteter sett i vestlig sammenheng. Samtidig er det nesten ingen land som bruker mer penger.

[knopflerbruce]

Skattepengene blir ikke bedre brukt om kvaliteten på tilbudet reduseres.

[Vaniman]

Skattepengene blir ikke bedre brukt om kvaliteten på tilbudet reduseres.

Kvaliteten ville blitt bedre, fordi fagene ville fått mer innhold.

[knopflerbruce]

Du får ikke mer innhold i fagene uten at de som underviser får mer å gjøre, og det har sin pris i form av mindre forskning. De fleste grunnleggende kurs har 1-2 forelesere på et ofte tresifret antall studenter, og gruppelærerne får som oftest ansvar for en rimelig god bunch studenter. Lenger opp i nivåene begrenses det av antall studenter som tar hvert kurs. Klart, du har anledning til å gjøre så et kurs på litt høyere nivå bare går en gang hvert annet eller tredje år, og på den måten sørge spare inn endel i rene undervisningsutgifter - men det setter jo de som av en eller annen grunn stryker i et fag i en mildt sagt kinkig situasjon om de må vente tre år på å fullføre graden sin. Det bør også nevnes at mange slike kurs (hvertfall ved UiO) ikke settes opp dersom søkerantallet er for lavt. Mener den grensen er rundt 4-5 kandidater.

 

Hvis poenget er at det ikke er "nok innhold" per semester innen høyere utdanning er det feil, både nivå og mengde er mer krevende enn på VGS. Hvertfall er det slik på Blindern, om det er annerledes ved andre studiesteder får de som går der uttale seg om.

[Vaniman]

Du får ikke mer innhold i fagene uten at de som underviser får mer å gjøre, og det har sin pris i form av mindre forskning. De fleste grunnleggende kurs har 1-2 forelesere på et ofte tresifret antall studenter, og gruppelærerne får som oftest ansvar for en rimelig god bunch studenter. Lenger opp i nivåene begrenses det av antall studenter som tar hvert kurs. Klart, du har anledning til å gjøre så et kurs på litt høyere nivå bare går en gang hvert annet eller tredje år, og på den måten sørge spare inn endel i rene undervisningsutgifter - men det setter jo de som av en eller annen grunn stryker i et fag i en mildt sagt kinkig situasjon om de må vente tre år på å fullføre graden sin. Det bør også nevnes at mange slike kurs (hvertfall ved UiO) ikke settes opp dersom søkerantallet er for lavt. Mener den grensen er rundt 4-5 kandidater.Hvis poenget er at det ikke er "nok innhold" per semester innen høyere utdanning er det feil, både nivå og mengde er mer krevende enn på VGS. Hvertfall er det slik på Blindern, om det er annerledes ved andre studiesteder får de som går der uttale seg om.

Hvis man har 1 lærer som følger en klasse gjennom 3 år, så vil en annen lærer følge neste kull, og en tredje det tredje kull. Så vil den første læreren stå klar til å ta imot neste kull, når han er ferdig med sitt forrige kull. Forutsatt at 1 lærer underviser i et emne, f. eks. matematikk bachelor. Med dagens system, finnes det 18-30 lærerstillinger på en bachelorgrad. Men det resulterer ikke i bedre universiteter. Men det er jo litt mer komplisert, siden mange studieemner har overlappende fag. Og så underviser lærere i mer enn et fag, som påpekt. Det er med andre ord snakk om en virkelig forandring. Det er bare staten som kan gjøre dette. Universitetene ville ikke ha klart det selv, med det demokratiske systemet de har. Lærerne og institusjonene ville ikke ha gått med på det. Problemet er bare at staten styrer ikke universitetene, de styrer seg selv.

[Shruggie]

Vent, du tror at "matematikk bachelor" er et fag?!? Det er 10-15 av kanskje 50 mulige fag!

 

Herregud, du vet virkelig ikke hva du prater om...

 

RTFM: https://www.uio.no/studier/program/matematikk-informatikk/oppbygging/

https://www.uio.no/studier/program/matematikk-okonomi/oppbygging/

Endret 22. februar 2018 av Shruggie

[knopflerbruce]

Denne debatten blir rarere og rarere. Det er ikke praktisk mulig at en "lærer" har kompetansen som trengs for å undervise alle obligatoriske fag.