Er kristendommen død?

[Noxhaven]

Er kristendommen død ? NEI

 

Jehovas vitner forkynner  kristendommen lære i over 200 land 

 

Ja det har spredd seg som en mental pest med deres aktive misjonering og behandling av familie og venner som har forlatt troen.

200 land, imponerende! Den vanlige influensaen forkynner sin oppkast og feber til over 200 land den også.

[ildsint]

 

Er kristendommen død ? NEI

 

Jehovas vitner forkynner  kristendommen lære i over 200 land 

 

Ja det har spredd seg som en mental pest med deres aktive misjonering og behandling av familie og venner som har forlatt troen.

200 land, imponerende! Den vanlige influensaen forkynner sin oppkast og feber til over 200 land den også.

 

 

ikke hjelp av politikk, våpen, selvmordbombe, tvang  Nei

 

alt er frivillig det er ren og klar forkynner i hele verden

[Gjest]

JW er litt gammeldags. The Watchtower tror ikke på umiddelbar oppstandelse, eller sjelens evighet. De tror oppstandelsen finner sted på den nye jord. Greit nok bygger de dette på visse skriftsteder. Men  siden de ble opprettet har vi funnet ut ved Near Death Experiences (NDE) at Jesus henter sjelen når vi dør, og at ¨alle brenner i Helvetet.¨ Ellers er de bra. Nei. Kan ikke finne noen som virkelig draar kirkeskipet fremad i tid. Mange JW er dedikerte; og ser seg selv som de ekte jødene; keepers of the mysteries. Det er sunt. Hvor andre kristne glemmer Salomos ordspråk, og fokuserer alene på frelsen i likegyldighet har JW mer ansvar og seriøsitet. Søk kunnskap, og finn Gud sier Salomo, som kristne går rett imot. Det vi kristne trenger idag er evangelisk monastisisme; tilbake til kloster-bevegelsen eller ¨cultivation of soul and soil as in Eden¨; rene liv ute av Babylon. Verdensvid enhet i EU Babylon ble forbannet av Gud. Dommer teokrati, David`s Monarki, og hagens orden er eneste lovlige bibelske styreform. Men kristne misbruker det Nye Testament til å underkues Dyrets verdensmakt. Enhet i Kroppen/Treet; og ett korstog for å gjeninnta, og forene old-kirken som felles arv i en renessanse av kristendommen er viktig! Hvor kan jeg gå? Sannelig; det finnes ingen kristne igjen.

[Noxhaven]

Cool story bro. 

 

Ps. Hørt at avsnitt er inn i år.

[Løgn]

Kristendommen har i flere tiår vært i ferd med å dø ut i Vesten. På den ene siden har vi ateistene som føler seg intelligente fordi de klarer å latterliggjøre ideen om den kristne guden. På den andre siden har vi inntoget av muslimer som utgjør den voksende og sterkeste samfunnsidentiteten i Vesten.

 

Tragedien er at Vestens ateisme bygger på en moral som springer ut av et kristent verdisyn, mens ateisten selv fornekter dette. Ateistene tror deres verdisyn er "naturlig" eller "humanistisk" (noe som også i stor grad bygger på kristne verdier). Verdisynet kommer imidlertid "naturlig" bare fordi ateistene har vokst opp i samfunn som var tradisjonelt kristne for bare et par generasjoner siden. Tragedien oppstår i det ateistene fjerner og tar avstand fra den religiøse stammen som forankrer verdisynet, og deretter forventer å bevare sitt eget samfunn samtidig som man åpner dørene for alle verdens kulturer, unntatt kristendommen. Men uten en enhetlig og sterk samfunnsidentitet vil ikke samfunnskulturen bevares.

 

Ja, kristendommen er i ferd med å dø. Og den sterkeste samfunnskulturen vi har i Vesten i dag, er islam - som er sterk på grunn av sin uniforme religion.

Endret 20. februar 2018 av Løgn

[Larzen_91]

Hva er kristne verdier, og hva gjør de kristne? Slik jeg ser det så er det sekulariseringen av "tradisjonelle kristne verdier" det som har gjort de spiselige.

[Løgn]

Hva er kristne verdier, og hva gjør de kristne? Slik jeg ser det så er det sekulariseringen av "tradisjonelle kristne verdier" det som har gjort de spiselige.

Hva er de "spiselige" verdiene du snakker om?

 

Eller sagt på en annen måte, hvordan vil du beskrive kristendommens gode verdier?

Endret 20. februar 2018 av Løgn

[Larzen_91]

Kristne leveregler hentet fra Bibelen, der man over tid har filtrert vekk de man ikke vil ha, på bakgrunn av ekstern (ukristelig) påvirkning. Men det var du som tok opp kristne verdier, hva anser du som kristne verdier? Øye for øye, eller snu det andre kinnet til?

[Løgn]

Kristne leveregler hentet fra Bibelen, der man over tid har filtrert vekk de man ikke vil ha, på bakgrunn av ekstern (ukristelig) påvirkning. Men det var du som tok opp kristne verdier, hva anser du som kristne verdier? Øye for øye, eller snu det andre kinnet til?

Kristne verdier, slik de har blitt formet i Vesten, handler om aksept av andre mennesker og andre raser (Jesus elsker alle barn). Det handler om tilgivelse, å vende det andre kinnet til, å kunne stole på hverandre og bla bla bla...

 

Kort oppsummert var Jesus opptatt av å være naiv til det punkt hvor han sa seg fornøyd med at Judas fikk ham korsfestet.

 

På mange måter er det mulig å trekke en analogi til dagens Vesten og venstreliberalisme.

 

Når samfunnet fremdeles har disse verdiene, men likevel ingen identitet å feste dem til, vil samfunnet akseptere seg til døde. Jo flere inntrengende kulturer som aksepteres, og jo mere man tar avstand til sin egen kulturarv og historie, desto mer sikkert er det at kulturen svinner hen, domineres og utslettes av en ny kultur som ikke er like aksepterende.

Endret 20. februar 2018 av Løgn

[Larzen_91]

Da skjønner jeg egentlig ikke hvor du vil hen med den kristne kulturarv, dersom å følge den er det som til slutt er problemet. Kultur og verdier er dynamiske ting. De endrer seg. Men for å komme til poenget, jeg er helt for aksept for andre og toleranse. Men jeg er samtidig ikke for å tolerere intoleranse. Det vil jeg tro mange ateister er enig med meg i. Og det er en konklusjon jeg kan nå uten å appellere til en gud eller spesifikt kristendommen.

[Løgn]

Da skjønner jeg egentlig ikke hvor du vil hen med den kristne kulturarv, dersom å følge den er det som til slutt er problemet. Kultur og verdier er dynamiske ting. De endrer seg. Men for å komme til poenget, jeg er helt for aksept for andre og toleranse. Men jeg er samtidig ikke for å tolerere intoleranse. Det vil jeg tro mange ateister er enig med meg i. Og det er en konklusjon jeg kan nå uten å appellere til en gud eller spesifikt kristendommen.

Poenget er at dersom man fjerner det kristne fundamentet i disse verdiene, har man ikke lenger noen klare grenser for hvor langt verdiene kan strekkes. Du vil ikke akseptere intoleranse. Men hva betyr egentlig dette? Dersom du, og samfunnet for øvrig hadde en klar og felles forståelse for hvor langt vår smertegrense angående kulturelle forskjeller strekker seg, så hadde vi ikke hatt et problem med muslimer i like stor grad. Vi hadde ikke vært redde for å sette ned foten og si i fra når noe er galt. Vi hadde ikke hatt et politi som er redde for å bli kalt rasister, og derfor unngår å blande seg inn i kriminelle miljøer som domineres av utlendinger. England hadde ikke latt en pedofiliring bestående av "asiatere" (pakistanere) få kidnappe og herje med ca 1400 10-12 år gamle britiske jenter i årevis fordi hverken mediene eller politiet turte å konfrontere sannheten. Og Sverige hadde ikke stått i brann på grunn av frykten for å kritisere innvandringspolitikken.

 

Dersom vi hadde hatt klare, sterke kristne verdier fremfor politisk korrekt (manisk) aksept, hadde vi ikke latt oss overkjøre. Forskjellen ligger i å være et samfunn med, og uten ryggrad.

Endret 20. februar 2018 av Løgn

[Larzen_91]

Joda, kan godt være enig i at innvandringsdebatten godt kan bli bedre. Men jeg ser ikke noen grunn til at løsningen på å ikke bli dratt inn i en steinalderideologi er å krype tilbake til en annen steinalderideologi. Det er vi som definerer verdier, altså folk. Det samme gjelder de kristne verdiene. Jeg synes ikke utsagnet "ikke vær en kødd" har noe mindre ryggrad enn "ikke vær en kødd, ellers så kristen gud". Snarere tvert imot.

 

Men ja, jeg er helt enig i at en kulturkræsj blir en kræsj. Det er ikke noe mer enn en tautologi. Om vi tar det videre derfra til selve poenget, at vi vil at folk skal oppføre seg. Selv vil jeg helst at folk behandler meg på en grei måte fordi de ønsker å behandle meg på en grei måte, noe som også henger sammen med hvordan jeg behandler de. Jeg vil derimot ikke ha det slik at eneste grunnen til at folk ikke vil meg vondt er fordi det står i en bok eller erklæres av en doktrine at de ikke skal ville meg vondt. Be good for goodness' sake.

 

Så med det sagt mener jeg vi som samfunn stadig bygger en sterkere ryggrad dess mer vi skiller oss fra infantile konsepter fra sivilisasjonens spede barndom, være seg kristendom, jødedom eller islam. Selvfølgelig ta vare på det som er verdt å ta vare på. Men ikke ta vare på det fordi det har en merkelapp. Jeg ser heller ikke noen grunn til at vi skal vedkjenne at kristendom har monopol på moral, rettferdighet eller medmenneskelighet. Dette er ting som også eksisterer fint i fravær av kristendom.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Kultur og verdier er dynamiske ting. De endrer seg. 

 

Men det betyr ikke at kultur og verdier nødvendigvis endrer seg til det bedre.

 

 

 

Men for å komme til poenget, jeg er helt for aksept for andre og toleranse. Men jeg er samtidig ikke for å tolerere intoleranse. Det vil jeg tro mange ateister er enig med meg i. 

 

Man tolererer kun meninger man er uenig i, ikke de man er enig i. Er man enig er der ingenting å tolerere. Altså;

 

Toleranse = Tåle at andre har andre meninger enn man selv har

 

Intoleranse = Ikke tåle at andre har andre meninger enn man selv har

 

Å si at man er helt for toleranse, men ikke for å tolerere intoleranse blir da en logisk selvmotsigelse. Er man helt for toleranse så er man helt for å tåle at andre har andre meninger enn man selv har. Da kan man ikke, på noen måte, ikke tåle at andre mener at man ikke skal tåle at andre har andre meninger enn man selv har.

 

Derfor skal man heller ikke tolerere absolutt alt, og diverse idêer innen Islam f.eks. mener jeg at man ikke skal tolerere.

 

"Evil preaches tolerance until it is dominant, then it tries to silence good"  

 - Charles J. Chaput   

 

"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" 

 - Arnulf Øverland

 

 

 

Og det er en konklusjon jeg kan nå uten å appellere til en gud eller spesifikt kristendommen.

 

Det er mulig, men ikke som noe objektivt riktig (siden toleranse også innebærer moralske aspekter)? Da er vel i tilfelle konklusjonen din også kun stort sett nyttig for deg selv, da den ikke er bindende for noen andre.

Endret 21. februar 2018 av Fustasjeopphengsforkobling

[Nether]

Jeg skjønner ikke påstandene om at kristendommen har gitt opphav til alle våre verdier, og at Islam er en motsetning til kristendommen.

Det er som Larzen nevner sekularisering av kristendom som har gitt oss de verdiene vi har i dag.

Bibelen oppfordrer til steining utallige ganger for de mest absurde ting, og guden selv slakter folk ned for fote.

Hva er poenget med å beskytte samfunnet vårt mot islam hvis vi skal følge Bibelen og begynne å steine folk igjen?

 

Alle større samfunn har uansett kollapset på et tidspunkt. Det er kun noen få stammesamfunn som har overlevd gjennom tusenvis av år. Selv om vi konverterer til islam eller middelalderens kristendom, vil også Norge en gang bli erstattet av noe annet, akkurat som alle andre samfunn har blitt.

 

Ser at tifellet med pakistanske pedofile blir nevnt. Hva med alle de pedofile katolske prestene? De fikk knapt straff (de ble som regel bare flyttet på slik at de fikk sjansen til å voldta flere barn). Er det et bevis på at Europa har gjort knefall for kristendom pga politisk korrekthet? Er det noe bedre å la kristne overgripere slippe unna enn muslimske?

 

Religiøse av alle slag slipper lett unna, ikke bare muslimer.

Blasfemilover ses jo ofte i kristne land (også i Norge inntil nylig).

[Larzen_91]

 

Kultur og verdier er dynamiske ting. De endrer seg.

 

 

Men det betyr ikke at kultur og verdier nødvendigvis endrer seg til det bedre.

 

 

 

Men for å komme til poenget, jeg er helt for aksept for andre og toleranse. Men jeg er samtidig ikke for å tolerere intoleranse. Det vil jeg tro mange ateister er enig med meg i.

 

 

Man tolererer kun meninger man er uenig i, ikke de man er enig i. Er man enig er der ingenting å tolerere. Altså;

 

Toleranse = Tåle at andre har andre meninger enn man selv har

 

Intoleranse = Ikke tåle at andre har andre meninger enn man selv har

 

Å si at man er helt for toleranse, men ikke for å tolerere intoleranse blir da en logisk selvmotsigelse. Er man helt for toleranse så er man helt for å tåle at andre har andre meninger enn man selv har. Da kan man ikke, på noen måte, ikke tåle at andre mener at man ikke skal tåle at andre har andre meninger enn man selv har.

 

Derfor skal man heller ikke tolerere absolutt alt, og diverse idêer innen Islam f.eks. mener jeg at man ikke skal tolerere.

 

"Evil preaches tolerance until it is dominant, then it tries to silence good"  

 - Charles J. Chaput   

 

"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" 

 - Arnulf Øverland

 

 

 

 

Og det er en konklusjon jeg kan nå uten å appellere til en gud eller spesifikt kristendommen.

 

 

Det er mulig, men ikke som noe objektivt riktig (siden toleranse også innebærer moralske aspekter)? Da er vel i tilfelle konklusjonen din også kun stort sett nyttig for deg selv, da den ikke er bindende for noen andre.

Mulig dårlig formulert av meg, men ser ingen uenigheter i farta med det du sier. Ja, tolerer andre innenfor visse rammer. Vi skal ikke tolerere alt.

 

Og ja, min moral i likhet med din er forankret i noe subjektivt. Mitt subjektive standpunkt er at jeg bryr med om mitt eget og andres ve og vel. Din subjektive forankring er en gud i den grad jeg kjenner din stilling. I så måte er våre forankringer på lik grunn i den grad vi skal forfekte den til andre. Mitt utgangspunkt er kun interessant for de som er enig i at vi skal bry oss om andre og oss selv. Ditt utgangspunkt er kun interessant for de som bryr seg om den samme eller tilsvarende gud som det du gjør.

 

Et spørsmål til slutt: er moral moralsk fordi gud sier det, eller er moral noe gud meddeler? I første tilfellet så vil jo en gudsbasert moral være et kroneksempel på subjektiv moral. I andre tilfellet så er moral noe som kan utforskes uavhengig av en gud.

[Imlekk]

[...]

Derfor skal man heller ikke tolerere absolutt alt,[...]

Dette er korrekt. Selv om man har en verdi, slik som toleranse, så er det naturlig at den begrenses av andre verdier. Dette er da en styrke ved moralteorier som vektlegger konsekvensene av handlinger.

 

Som en kontrast kan vi vurdere moralteorier hvor det å kun vektlegge handlinger, siden det er lett å konstruere scenarioer hvor forskjellige handlinger kommer opp mot hverandre - med det klassiske eksempelet om å lyve for å beskytte noen fra skade.

 

Jeg er nysgjerrig på hvordan du løser slike konflikter, gitt ditt syn på moral.

[Løgn]

Men ja, jeg er helt enig i at en kulturkræsj blir en kræsj. Det er ikke noe mer enn en tautologi. Om vi tar det videre derfra til selve poenget, at vi vil at folk skal oppføre seg.

Fordelen med kristendommen er at den har et allerede eksisterende rammeverk som er forankret i godt bevarte historier (mytologi). Historier er måten mennesker har kommunisert på i tusenvis av år, og det er effektivt for å kommunisere verdier. At de samme historiene brukes for å promotere de samme verdiene i et samfunn er effektivt for å danne en uniform (enhetlig) kultur. Det faktum at kristendommen også introduserer en gud og forankrer historienes validitet i denne guden er en egen sak. Vi har altså et rammeverk, og måten rammeverket argumenteres for å være "det rette". Det er i første omgang forankringen i en gud ateisten er uenig i. Forankringen i en gud bidrar imidlertid til at den troende føler seg i større grad forpliktet til å etterleve religionens verdisyn. Og dette gjør også tankesettet mer forutsigbart, hvilket igjen gjør at man lettere kan stole på folk (innad i gruppen).

 

Jeg forstår naturligvis at antagelsen om en gud ikke er lett å svelge, blant annet fordi det er umulig å bevise, og strengt tatt ikke gir noen logisk mening. Det som ikke bør forkastes er imidlertid budskapet i historiene. For dette budskapet er ofte hva som reflekteres i den Vestlige ateistens egne verdier.

 

Kristendommen er naturligvis ikke den eneste (eller "riktige") måten å forankre og spre verdier på. Men her eksisterer allerede rammeverket for Vestens verdisyn, og de tilhørende historiene er allerede kjent for så godt som alle i Vesten. Ateistenes alternativ eksisterer derimot ikke.

 

Jeg har flere ganger spurt selverklærte ateister hva de anser som et godt alternativ til religion. Jeg spør ikke da om hvilken gud man skal tro på om man ikke tror på den kristne guden. Jeg spør hvordan man ser for seg at ens egne verdier best mulig forankres og videreføres i samfunnet dersom man forkaster den eneste måten dette har blitt gjort på i årtusner (mytologi). Og svaret er gjerne fraværende, eller en naiv tro på at dette ordner seg selv spontant.

 

Ateister forutsetter at det eksisterer visse "universelle" moralske prinsipp, og at mennesker spontant etterlever disse uten noen dyptgående veiledning eller kontroll. Det er enkelt å anta dette når man selv befinner seg i et samfunn som allerede er bygget på kristendommens verdisyn, deriblant aksept, toleranse, ærlighet og tilgivelse. Dette er noe man overhodet ikke finner i alle kulturer, og i allefall ikke i relasjon til andre kulturer (en muslim oppfordres eksempelvis til å være ærlig, men å være uærlig mot ikke-muslimer som et ledd i jihad). Men et viktigere poeng er at det også hjelper at Vesten stort sett består av rike land, som er en ekstremt viktig årsak til at folk klarer å oppføre seg og "respektere" hverandre. Men hvordan vil dette fungere i fremtiden når Vesten mister sin rikdom, og befolkningen ikke har dypt forankrede moralske verdier?

 

Selv vil jeg helst at folk behandler meg på en grei måte fordi de ønsker å behandle meg på en grei måte, noe som også henger sammen med hvordan jeg behandler de. Jeg vil derimot ikke ha det slik at eneste grunnen til at folk ikke vil meg vondt er fordi det står i en bok eller erklæres av en doktrine at de ikke skal ville meg vondt. Be good for goodness' sake.

Men vil du heller bli behandlet dårlig enn at folk behandler deg bra fordi de er religiøse? Er det ideologien som teller, og ikke utfallet? I så fall er du vel minst like tullete som trosretningen du kritiserer?

 

Og ikke glem dimensjonen "samfunnets generelle rikdom" som jeg antar at i langt større grad predikerer grad av intern konflikt i samfunnet enn hva graden av ateisme gjør. Så lenge folket forventer at sosialistenes velferdsstat skal ta vare på alle, så forventer de også å selv bli tatt vare på av staten. På en side er dette å ale frem ansvarsfraskrivelse og offermentalitet i form av "krav og rettigheter". På en annen side fører det til at man tar mindre vare på hverandre. Samholdet i familier, naboskap og samfunnet for øvrig svekkes. Men så lenge man overlever innenfor grei nok komfort, fører også velferdsstaten til redusert tyveri, kriminalitet og sosial uro gjennom forventningen om et ok liv (og kontrollmekanismene som eksisterer i et moderne samfunn). I fremtiden vil samfunnets riktdom imidlertid endre seg.

 

"Peak oil" er allerede forbi, og det samme gjelder den norske storhetstiden. Staten blir fattigere for hvert år, og spiser mer og mer av reservelageret. Samtidig blir landet trangere gjennom menneskeimport. Mennesker som i stor grad bidrar til samfunnssplittelse, og i liten grad bidrar til samfunnsbygging. Jo mindre penger velferdsstaten har, desto mer må folk begynne å ta vare på seg selv og hverandre. I en slik situasjon (som vi vet at kommer), hva vil du si at er det beste alternativet? Dagens ateistiske verdisyn (i den grad dette kan betegnet som samlet nok til å i det hele tatt være et konsept), eller tradisjonelle kristne verdier?

 

Mitt poeng er at samfunnet trenger noe å forankre sin kultur i. Og tatt den usikre fremtiden i betraktning kan vi ikke vente på at ateistene koker sammen et moralsk rammeverk innen de neste 1000 årene. Ateistene har allerede motkjempet religiøse rammeverk i årevis. Hva er egentlig plan B? Siden ateistene ikke har noen gode alternativer, er det bedre å gå tilbake til et allerede eksisterende og kjent rammeverk for å sikre kulturell kontinuitet.

 

Alternativet til kulturell kontinuitet er å akseptere oss ihjel gjennom islam.

 

Så med det sagt mener jeg vi som samfunn stadig bygger en sterkere ryggrad dess mer vi skiller oss fra infantile konsepter fra sivilisasjonens spede barndom, være seg kristendom, jødedom eller islam. Selvfølgelig ta vare på det som er verdt å ta vare på. Men ikke ta vare på det fordi det har en merkelapp. Jeg ser heller ikke noen grunn til at vi skal vedkjenne at kristendom har monopol på moral, rettferdighet eller medmenneskelighet. Dette er ting som også eksisterer fint i fravær av kristendom.

Moral eksisterer i fravær av kristendom. Moral eksisterer for eksempel i islam. Selv om dette er en annen type moral enn hva du selv etterlever.

 

Moral krever imidlertid et eksplisitt rammeverk om begrepet skal ha noen konkret betydning.

 

Jeg skjønner ikke påstandene om at kristendommen har gitt opphav til alle våre verdier, og at Islam er en motsetning til kristendommen.

Hvem har påstått dette? Islam er absolutt ikke en motsetning til kristendommen. Men muslimer har en inngruppe-preferanse som står i kontrast til Vestens ateisme og venstreliberale politiske korrekthet.

 

Hvilke av våre viktigste verdier har kristendommen gitt opphav til?

Og hvilke av våre viktigste verdier har kristendommen ikke gitt opphav til?

 

Det er som Larzen nevner sekularisering av kristendom som har gitt oss de verdiene vi har i dag.

Hvilke verdier snakker du om her?

 

Larzen valgte å ikke beskrive disse verdiene etter sin egen versjon av denne påstanden. Klarer du å gjøre et forsøk?

 

(Jeg mistenker at du ikke vet hva du prater om. Vi får se)

Endret 21. februar 2018 av Løgn

[ChiaroScuro]

Jeg har alltid lurt på hvorfor ingen er kristne til beinet. Altså; ingen. Ikke interesserer de seg i politikk, diskusjon, internett, media, forum, eller skriver bøker om alle miraklene sine. De skriver altså ingen bøker om ¨kampen for tilværelsen¨, om Islam, om kristen mystikk. Nå er jeg en utlærd ¨profet.¨ Jeg vet kristendommen har de dypeste mysterier av alle verdensreligioner kanskje med unntak av hinduismen. Alt ettersom du regner jødedommen som en del av kristendommen. Jødedommen, og Islam er i min mening aktive vulkanutbrudd; etno-religiøse fascistiske imperialismer. Kristne er alt for drøvtyggende av ¨frelsens likegyldighet¨. Til vår dag er det ingen som har systematisert, og katalogisert kristendommen. Muhammedanere lærer Koranen utenatt, og har Islam i ett utrolig system. Samme med jødedommen. Disse er liksom en ¨greie.¨ Kristendommen ble aldri en ¨greie.¨ Selv om den OPPRINNELIG var den største mysteriereligion. Jesus var mye mer genial enn Muhammed imo! Sjekk f.eks ut Ivan Panin number 7 in genesis, and matthew 1. Den kalkulasjonen er umulig. Allikevel har jeg aldri møtt en kristen som vet noe om de faktiske bevis på dens utenomjordiske eller ¨guddommelige¨ genialitet. Bare ta komparativ mytologi, Jesus og  Horus skikkelsen. Synes kristendommen er en fin fortsettelse av den evige astro-teologiske religion fra Atlantis. Synes ikke noe om de andre religioner. Kanskje paganisme, romersk religion, sumer-religion, egyptisk religion samt buddhisme. Kristendommen er altså eneste verdensreligion som fortsetter disse eldgamle religionene; idet den inkorporerte deres mytos. Islam kommer 500 år etterpå , og sier ¨svartedøden fant aldri sted!¨ basically. Bare sjekk NDE Jesus f.eks. Kanskje DU kan bli den første kristne? Da må du avsløre konspirasjonen! Hvis Jesus er sann; burde du være redd for djevelen. Hvis djevelen er virkelig; har han sannsynligvis all makt. Masse kjærlighet og lys. <3 Mvh Broderen.

Stikk innom en kirke en søndag morgen så ser du kristen debatt i praksis!

 

En taler og resten roper Halleluja og Amen!

[ildsint]

kristenheten og politikk som styrer her , ikke kristendommen. Men den kommer når Jesus opprettet himmelske  Guds rike og styrer over jorden. Det blir teokratiske kristendommen.

 

I dag går Jehovas vitner å forkynne fra dør til dør for å fortelle hva kristendommen er. 

[Nether]

Hvilke verdier snakker du om her?

Larzen valgte å ikke beskrive disse verdiene etter sin egen versjon av denne påstanden. Klarer du å gjøre et forsøk?

(Jeg mistenker at du ikke vet hva du prater om. Vi får se)

Verdiene jeg anser som viktige i vårt samfunn i dag er ting som: rett til å ikke bli steinet hvis mannen min finner ut at jeg ikke er jomfru (som er en av mange hyggelige påbud i Bibelen), retten til å ikke bli henrettet grunnet blasfemi, rett til utdanning,rett til å tale i forsamlinger selv om jeg er kvinne, rett til å bestemme over egen kropp (i en større grad enn mange land i hvert fall), rett til å ha sex med andre villige voksne mennesker uavhengig av deres kjønn, og rett til å bruke prevensjon under samleiet hvis jeg ønsker det.

Ingen av disse er naturgitte rettigheter (det finnes ikke), men er et sett med verdier som har utviklet seg med økende sekularitet. Dette er bare noen eksempler.

 

Jeg ser ingen tegn til at kristendommen sikrer disse verdiene.

Jeg fatter ikke hvordan toleranse,aksept, ærlighet og tilgivelse er kristendommens verdisyn. Et kort blikk på historien viser at kristne stater langt fra har vært særlig aksepterende og tolerante. Har aldri opplevd kristne generelt som særlig tolerante og tilgivende. De er som resten av oss, noen helt jævlige og noen greie folk.

 

Religion er menneskeskapt.

Måten du omtaler kristendommen og andre religioner på får det til å virke som om det er en slags utvendig kraft som virker på mennesker og gir oss moral. Det ble skapt av mennesker, og dermed er religion et uttrykk for menneskelig moral, ikke årsaken til moral.

Menneskelig moral er drevet av biologi slik som for alle andre vesener.

Vi ønsker å sosialiere med de i samme "stamme" og beskytte oss mot farer utenfor "stammen".

Religion oppstår på grunnlag av dette.

 

Jeg mener at et sekulært samfunn (som ikke er det samme som et ateistisk samfunn) i større grad fører til at vi inkluderer flere i samme "stamme", og minsker risikoen for overgrep mot de som havner utenfor.

Vi trenger ikke noe alternativ til religion fordi de fleste ateister ikke ønsker å forby religion, men ønsker kun å holde det utenfor styre og stell.

Du skriver jo selv at folk oppfører seg bra mest grunnet velferden vår, og det er jo også grunnen til at mange ikke bryr seg om religion lenger.

 

At oljen tar slutt er ikke så stort problem. Andre europeiske land har også vært uten olje uten å gå tilbake til middelalderen for det.

En gang vil vi oppleve en kollaps ja, men det har som sagt skjedd absolutt alle sivilisasjoner opp gjennom historien, også alle de religiøse samfunnene.

 

Jeg skjønner heller ikke hva poenget ville vært med å holde samfunnet kravlende noen år ekstra hvis vi like gjerne skal underkaste oss en fundamentalisk religion.

 

Det er et eksempel på det digre gapet mellom de religiøse og folk som meg. Mange av dem snakker varmt om himmelen og evig liv. Jeg har aldri fått et godt svar på hva man skal drive med i dette evige livet, og hvordan man skal unngå å bli splitter pine gal.

For de kristne virker tid å være en belønning i seg selv og de synes derfor det må være bra å holde et samfunn i gang så lenge som mulig uansett hvor jævlig samfunnet er.

For meg har ikke tid i seg selv noen verdi, og et samfunn blir vurdert etter hvor godt det er for meg å leve i det, ikke hvor lenge det varer.

 

Grunnen til at jeg trodde du så på kristendom og islam som motsetninger, er fordi du presenterer kristendom som vår beskyttelse mot muslimer. For meg er de like ille i bunn, og jeg skjønner derfor ikke hvorfor jeg skal ønske å innføre den ene for å hindre den andre.