Hva gjør man når man bare vil komme seg bort?

[AnonymDiskusjon]

Hva gjør man når man bare vil komme seg bort? Når selvhatet tar så stor plass at det går utover livskvaliteten i stor grad? Og det er gode grunner til dette selvhatet?

 

Jeg er bekymret for at det skal overta så mye at jeg til slutt ikke eksisterer. Noe jeg uansett ikke gjør i noen større grad. Har søkt hjelp, og det får jeg heldigvis, men jeg er så ufattelig redd. Redd fordi jeg har mørke sider, sider jeg for lenge siden egentlig hadde bestemt meg for å holde skjult. For hvem kan være glad i en fæl person?

 

 

Er så redd for at helsevesenet skal sette en merkelapp på meg, at jeg ikke får mulighet til å forsvare meg. Jeg er redd de ikke skal forstå at jeg har sider som er gode, midt oppi alt dette mørke og fæle... Og det er denne redselen som stopper meg fra å si hele sannheten selv om jeg sårt trenger å få luftet tankene. Det er nesten så jeg håper noen presser sannheten om meg selv ut av meg, så jeg slipper å si det selv...og jeg er også redd for at det ikke er håp om at jeg bor bedre, at jeg bare gjør alt verre ved å åpne meg

 

Jeg har et stort behov for å isolere meg, flykte fra virkeligheten. Ikke forholde meg til andre mennesker.. men det går jo ikke.. Jeg er rett og slett desperat etter råd om hvordan man forteller om jævlige ting.

 

Setter stor pris på det om noen gidder å svare, på tross av all denne selvmedlidenheten..

 

Anonymous poster hash: 3a935...e65

[fo2re]

Skaffe seg en interesse og henge mindre i sosiale medier kan være en løsning.

[AnonymDiskusjon]

Ts her: Takk for konstruktiv tilbakemelding:p Du har delvis rett i at det sikkert kunne hjulpet noe.

 

Anonymous poster hash: daf19...239

[Skogslik]

Vill du fortelle litt mer her?

Ofte enklere og skrive ting.

 

Kan kjenne meg litt igjen.

[AnonymDiskusjon]

Ts her: Kan fortelle noe.. Jeg har alltid vært en fredelig person, utad.. Har hatt vansker med å si ifra, sette grenser for meg selv. Dette har gjort at det har bygget seg opp mye hat og sinne tror jeg.. Dette sinnet skremmer meg til tider. Noen ganger har jeg eksplodert fordi jeg ikke har sagt fra på en god måte i tide. Så det er mye det det går i. Vil du

 

Ble litt nysjerrig på hva du kjente deg igjen i? Men ikke føl deg presset til å svare:)

 

Anonymous poster hash: daf19...239

[Tornerose101]

Ribg Mental Helses hjelpetelefon: 116123

 

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

[Taurean]

Mitt råd blir: Ikke vær redd for å snakke med profesjonelt personell. Husk at "merkelapper" (diagnoser) er der fordi de skal virke som veivisere/skilt til å jobbe med symptomene. Visse symptomer, vaner, verdier, traumer og tankemønstre setter seg naturligvis sterkere enn andre, og ved langvarig profesjonell utredning og dialog, har du store sjanser for å føle deg tryggere på deg sjøl. Du vil finne ut av hva som skaper selvhatet og lære deg å sette ord på alle følelsene. Da blir det lettere for deg å se hele livet i perspektiv. Kun ved å forstå psykologi og ens livshistorie, hvorfor ting har skjedd som det har skjedd, kan man bli vis og gi psyken sin fred til å skape bedre livskvalitet, til å ha sunnere tanker om seg selv.

Det er alltid en grunn til alt! Det betyr at alt kan jobbes ut! Så det er alltid håp

Endret 11. februar 2018 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Ts her

 

Takk for ett klokt svar. Det svaret gav meg litt håp. ? Skal prøve å tenke på det når jeg er i behandling.

 

Tror jeg vet hvorfor selvhatet er der, men jeg trenger nok hjelp til å takle de sidene ved meg selv som jeg ikke vil godta. Lære meg å leve med meg selv, liksom.

 

Anonymous poster hash: daf19...239

[Taurean]

Jeg vil gå så langt som å si at nesten alle mennesker har slike sider og tanker om seg selv. Dét er fordi at alle mennesker har sterke og svake sider, og nettopp vår styrke er ofte vår svakhet. Så har man dilemmaet om at hvis man skal jobbe for å bli et mest mulig "balansért" menneske, ergo å dempe sine styrker, så jobber man jo også litt mot seg selv. Dette er en konstant kamp hos alle mennesker. Men det er også en styrke i seg selv å bli bevisst sin egen personlighet, styrker og svakheter, og gjøre livet til en bevisst prosess.

 

Det er ikke din feil at det er blitt som det er blitt, fordi vi lærer ikke en dritt om det her i skolen. I mine øyne er det et massivt overgrep fra statens/regjeringens/de som bestemmer hva vi skal lære i skolens side, men det er nå sånn det er. Det er i hvert fall et helsevesen som er der for å hjelpe folk. De er ikke der for å bryte folk ned, dog det er mennesker som jobber der, så noen er mer evnerike enn andre, og så har man kjemien .. men ett sted må man begynne Dette er en prosess som må ta den tiden det behøver, om det er 3 måneder eller 3 år, er ett fett. Psyken først, så dele overskuddet med andre.

[AnonymDiskusjon]

Ts her

 

Ja. Jeg tror også mange har sånne tanker om seg selv, og jeg er enig i at det kan finnes en styrke i svakheter man har. Skolen mangler nok mye når det kommer til å lære om livet generelt, og hvordan forholde seg til både seg selv og andre..

Samtidig har jeg alltid visst (trodd) at jeg er veldig annerledes fra andre. Og mye av de problemene jeg har er min egen feil.. men igjen, når enkelte følelser er så tabubelagt, er det vanskelig å åpne seg.

 

Takk for nok et tankevekkende innlegg. Det er alltid fint å høre andres mening om ting, da det får meg til å se litt annerledes på problemene.

 

Anonymous poster hash: daf19...239

[Baardsen]

Hva slags mørke sider er det snakk om?

[Hardrocktarzan]

Hvis du ikke liker den du er finnes det bare en løsning og det er å endre deg. Måten dette gjøres på kan variere, noen bruker terapi andre bruker tau.