Studere jus ved UiO eller UiB?

[OverAmbisiøs]

Hei, jeg går siste året på videregående, og skal starte rett på jusstudier til høsten. Jeg går på Stavanger Katedralskole, hvor jeg er vant til høyt faglig nivå blant mine medelever og forøvrig hos lærerne. Snittet mitt ligger an til å lande på noe mellom 5,5 og 5,7, noe som gjør at poenggrensene ved de ulike utdanningsinstitusjonene innenfor rettsvitenskap er uproblematiske. Videre er jeg usikker på om jeg skal studere ved UiB eller UiO. 

 

Jeg er klar over forskjellene i studieoppsettet, særlig med tanke på eksamensformene. På bakgrunn av dette fremstår UiB som mer pedagogisk anlagt, med mer oppfølgning og kontakt med forelesere og professorer ved fakultetet. I tillegg har jeg dårlig langtidsminne, så det virker greiere å forholde seg til ett emne og henholdsvis mindre pensum til hver eksamen. Med tanke på at jeg kommer rett fra videregående og således er vant med litt oppfølging er dette kanskje et mer logisk valg. Likevel vil jeg understreke at jeg ikke har fått de karakterene jeg har nå uten hardt og selvstendig arbeid. Det er heller ikke til å stikke under en stol at studentmiljøet og utelivet angivelig skal være veldig bra i Bergen. Alt er samlet i ett bygg (vet at jurfak skal inn i nytt bygg på Tullinløkka i nær framtid, så kanskje dette ikke vil bety så mye i lengden). 

Nå kan det kanskje virke som at jeg er veldig satt på UiB, men jeg vil understreke at jeg alltid har hatt langt mer lyst til å bo i Oslo. Jeg synes at Oslo er en mye mer spennende og kjekk by enn Bergen er. Bergen er grå og kjedelig. I tillegg så forstår jeg det slik som at man blir flinkere til å trekke linjer mellom de juridiske emnene ved UiO? Jeg er redd for at jeg har en dårlig dag ved den ENE eksamenen og ødelegger alt. Har hørt at konteordningen er dårlig/ikke-eksisterende i Oslo? Med det sagt føler jeg at UiO gjør en til en selvstendig student, som kan takle langt mer på egenhånd. Er redd for at UiB sin ordning kan bli litt kvelende og for mye. Av og til får man mer utav å bearbeide stoffet selv. Og det finnes vel muligheter for å jobbe tett med andre studenter i Oslo også? Det føles bare litt rart å gå for det nest beste, når man har karaktersnittet til det beste. Føler kanskje at Bergen er mer innenfor komfortsonen, og at Oslo er der de virkelig flinke holder til? Opplever også at de fleste arbeidsmulighetene er i Oslo, inkludert statlige praktikantordninger. 

Altså, jeg har trålet gjennom masse slike tråder, men jeg trenger bare litt innspill fra studenter som studerer på disse stedene. Særlig Oslo, føler jeg har lettere tilgang til Bergenstudenter siden jeg bor i Stavanger. 

Endret 12. februar 2018 av OverAmbisiøs

[d'espresso]

Jeg studerer ingen av stedene, men på en høgskole som følger "Oslo-modellen" (identisk studieplan, godkjent av UiO). Så, miljøet o.l i Oslo kan jeg ikke svare på, men eksamensordning o.l kan jeg svare på, dersom det skulle være interessant.

 

Det er klart, det å ha en eksamen med alt fra 20 til 30 studiepoeng (ergo en eksamen i semesteret) er en "påkjenning" i den forstand at, som du skriver, en dårlig dag slår veldig hardt ut. Jeg har ikke noe mer kjennskap til Bergen-ordningen enn det jeg har hørt fra folk, og inntrykket du har ser ut til å stemme. Det er mer obligatorisk oppmøte og en eksamen i hvert emne. Studenter jeg har snakket med som har lignende opplegg på andre studier sier det fort blir en eneste lang eksamensperiode. Samtidig kan jeg i alle fall se for meg at det må være litt digg å tenke at "ok, på denne eksamen får jeg bare kjøpsrett", så sjansen for at du har brukt mangfoldige timer og dager på et tema du ikke får noe om blir mindre.

 

Jeg personlig trives veldig godt med Oslo-modellen, selv om det er klart at eksamensperioden er stress på grunn av usikkerheten som stammer fra mengden temaer man kan få. Men then again, det er vel ikke ment å være lett heller. Sammenhengen mellom temaene ser man veldig lett med UiO-modellen, men det tror jeg du helt fint skal klare Bergen, og. 

 

Du virker i alle fall reflektert og ser ut til å vite en del allerede. Hva du er keen på er det fort vekk bare deg selv som kan svare på.

[Pepsimax94]

Jeg tror ikke jeg kan svare helt på spørsmålene dine, siden jeg tok 1. året som privatist ved uio.

 

Å ha en stor eksamen på 20 og 30 stp. kan oppleves overveldende, samtidig som det er greit å ha fokus på én eksamen. Når man har en stor eksamen har man bedre tid enn på deleksamener. For min del fungerte uio sin ordning fint med en stor eksamen, men da var det viktig å være strukturert og løse masse oppgaver knyttet til det enkelte emnet (erstatningsrett, avtalerett osv.) Det er vel egentlig smak og behag, og den selvstendigheten i Oslo som du nevner er ikke så ille som man skal ha det til. Jobb godt med pensum og eksamensoppgaver så kommer du langt ☺

[Herr Brun]

Alle fra Stavanger som skal studere juss begynner i Bergen. Dere vestlendinger har godt av å bo på østlandet en periode, det blir mer miljøforandring. Studiet i Oslo er glimrende, i alle fall om du har OK studievaner fra videregående. Miljøet er det du gjør det til. Det er mange nok jusstudenter til at det er enkelt å gli inn i mengden og holde på med sitt, samtidig som miljøet rundt JF/frokostkjelleren er inkluderende og godt.

 

Bergen er ikke det nest beste, studiestedene er absolutt jevngode. Bergen er nok flinkere til å følge gode pedagogiske metoder, så det er nok mange studenter som vil få mer ut av å gå i Bergen. Samtidig er det en del studenter som faktisk utnytter friheten studieordningen i Oslo gir til å utforske mer av jussen enn det du blir prøvd på under eksamen. Jeg tror ikke det er stor kvalitetsforskjell på gode studenter fra UiB og UiO.

[OverAmbisiøs]

Alle fra Stavanger som skal studere juss begynner i Bergen. Dere vestlendinger har godt av å bo på østlandet en periode, det blir mer miljøforandring. Studiet i Oslo er glimrende, i alle fall om du har OK studievaner fra videregående. Miljøet er det du gjør det til. Det er mange nok jusstudenter til at det er enkelt å gli inn i mengden og holde på med sitt, samtidig som miljøet rundt JF/frokostkjelleren er inkluderende og godt.

 

Bergen er ikke det nest beste, studiestedene er absolutt jevngode. Bergen er nok flinkere til å følge gode pedagogiske metoder, så det er nok mange studenter som vil få mer ut av å gå i Bergen. Samtidig er det en del studenter som faktisk utnytter friheten studieordningen i Oslo gir til å utforske mer av jussen enn det du blir prøvd på under eksamen. Jeg tror ikke det er stor kvalitetsforskjell på gode studenter fra UiB og UiO.

 

Ja, det ser ut til at det blir litt "Vestlandsinnavl", men kanskje er det bedre enn kulturkrasj? Tror jeg er litt preget av stereotypisk tankegang - ser liksom for meg den typiske jusstudenten fra Oslo som tatt rett ut av "beste vestkant", hehe. Men slik jeg har hørt det drar faktisk mange av Oslostudentene til UiB, og Østlandsstudentene (de fra områdene rundt eller utenfor Oslo) til UiO. Så det stemmer vel neppe. 

 

Men tenker nok at den friheten UiO gir kan være kjekk ikke bare til å utforske, men også i forhold til verv og praktikantstillinger. Ønsker ikke å bli en ren "lesesalstudent". Frykter at Bergen gjør det vanskelig å balansere verv og lesing/obligatorisk opplegg, siden det er en konstant eksamensperiode.

 

Likevel greit å vite at universitetene stiller cirka likt. Vil tro at studentene ender opp med å legge ned like mye arbeid begge steder. 

[Herr Brun]

Som du er innom: Mitt inntrykk er at det er vel så høy tetthet av "beste vestkant" i Bergen. De som er fra Oslo vil gjerne ut for å studere, spesielt de mest ressurssterke. Jussen i Oslo er full av folk fra mindre sentrale deler av østlandet, samt Oslo-folk med særlige behov for å bli værende i Oslo.

[Star Fox]

Jeg studerer rettsvitenskap ved UiT og jeg går ut fra at vi har like "fritt" opplegg som de som studerer ved UiO. Forskjellen mellom UiT og de to andre juridiske fakultetene er at det ved UiT er muntlige eksamener - noe som både kan være negativt og positivt (jeg liker det ikke). Ved UiT er det også noe større fokus på "moot court" og prosedyreøvelse enn ved UiO og UiB.

 

Det juridiske fakultet ved UiT består av vel 60-70% nordlendinger. Av disse er det noen få sjeler som har vestkantnykker fra Tromsø og Bodø. Studiemiljøet på jussen i Tromsø er fint med månedlige jusspub/jussquiz-arrangementer i sentrum.

 

Underviserne er flinke og på UiT merker man seg fort navnene Lena Bendiksen og Jens E. Skoghøy, sistnevnte uansett når man skal sette seg inn i tvisteløsning. :')

 

Det eneste negative ved UiT er at det er få valgfag, men disse kan man uansett ta ved UiB/UiO. Jeg gjorde tok mine valgfag ved UiO.

[Bandidos-Pelle]

Bare for å bygge på det du sier, Star Fox, så er det introdusert fom. i år muntlige obligatoriske eksamener ved UiO. Det er både obligatorisk prosedyreøvelse på 2111 og muntlig forsvar av semesteroppgave på 2222.

[Iria94]

Jeg synes at Oslo er en mye mer spennende og kjekk by enn Bergen er. Bergen er grå og kjedelig.

 

 

Jeg lurer også veldig på hvor jeg skal søke av Oslo og Bergen. Jeg er overbevist om at studieløpet i UiB passer meg mye bedre, så tenker å søke der. Men synes det du sier i sitatet er litt interessant. Jeg tenker nemlig det motsatte.. Men det er nok fordi jeg er fra Oslo. Jeg er så lei av Oslo. Synes den er stor og upersonlig, og syntes miljøet på ungdomskolen og VGS var så utrolig dårlig. Er redd jeg vil føle meg mer usikker på UiO fordi jeg føler meg stuck i imaget jeg hadde da jeg gikk på skole der før. Har studert 3 år i mellomtiden (i Lillehammer), og det var helt fantastisk. Synes det er styrete og vanskelig å gjøre ting ute i Oslo, for er så stort og mange kjipe utesteder. I Bergen derimot er det litt mindre og mer personlig tror jeg, og har hørt det er et veldig godt studentmiljø. Så sosialt sett frister det utrolig mye mer. Men forstår veldig godt at det firster å bo i Oslo for en som aldri har bodd der. Og du får nok en helt annen opplevelse, ettersom du ikke har bodd der hele livet. Du får et friskt syn på det. Masse lykke til i valget

[OverAmbisiøs]

 

Jeg synes at Oslo er en mye mer spennende og kjekk by enn Bergen er. Bergen er grå og kjedelig.

 

Jeg lurer også veldig på hvor jeg skal søke av Oslo og Bergen. Jeg er overbevist om at studieløpet i UiB passer meg mye bedre, så tenker å søke der. Men synes det du sier i sitatet er litt interessant. Jeg tenker nemlig det motsatte.. Men det er nok fordi jeg er fra Oslo. Jeg er så lei av Oslo. Synes den er stor og upersonlig, og syntes miljøet på ungdomskolen og VGS var så utrolig dårlig. Er redd jeg vil føle meg mer usikker på UiO fordi jeg føler meg stuck i imaget jeg hadde da jeg gikk på skole der før. Har studert 3 år i mellomtiden (i Lillehammer), og det var helt fantastisk. Synes det er styrete og vanskelig å gjøre ting ute i Oslo, for er så stort og mange kjipe utesteder. I Bergen derimot er det litt mindre og mer personlig tror jeg, og har hørt det er et veldig godt studentmiljø. Så sosialt sett frister det utrolig mye mer. Men forstår veldig godt at det firster å bo i Oslo for en som aldri har bodd der. Og du får nok en helt annen opplevelse, ettersom du ikke har bodd der hele livet. Du får et friskt syn på det. Masse lykke til i valget

Jeg antar at det er som du sier, siden jeg ikke har bodd i Oslo før. Jeg tror kanskje at Oslo er en kjekkere by om man er litt eldre. Har vurdert å ta et årsstudium i f.eks. fransk, bare for å bo i byen litt før jeg binder meg til fem år. Men igjen så gleder jeg meg jo til å begynne på jussen... Hva studerte du i Lillehammer?

[Iria94]

 

 

Jeg synes at Oslo er en mye mer spennende og kjekk by enn Bergen er. Bergen er grå og kjedelig.

Jeg lurer også veldig på hvor jeg skal søke av Oslo og Bergen. Jeg er overbevist om at studieløpet i UiB passer meg mye bedre, så tenker å søke der. Men synes det du sier i sitatet er litt interessant. Jeg tenker nemlig det motsatte.. Men det er nok fordi jeg er fra Oslo. Jeg er så lei av Oslo. Synes den er stor og upersonlig, og syntes miljøet på ungdomskolen og VGS var så utrolig dårlig. Er redd jeg vil føle meg mer usikker på UiO fordi jeg føler meg stuck i imaget jeg hadde da jeg gikk på skole der før. Har studert 3 år i mellomtiden (i Lillehammer), og det var helt fantastisk. Synes det er styrete og vanskelig å gjøre ting ute i Oslo, for er så stort og mange kjipe utesteder. I Bergen derimot er det litt mindre og mer personlig tror jeg, og har hørt det er et veldig godt studentmiljø. Så sosialt sett frister det utrolig mye mer. Men forstår veldig godt at det firster å bo i Oslo for en som aldri har bodd der. Og du får nok en helt annen opplevelse, ettersom du ikke har bodd der hele livet. Du får et friskt syn på det. Masse lykke til i valget

Jeg antar at det er som du sier, siden jeg ikke har bodd i Oslo før. Jeg tror kanskje at Oslo er en kjekkere by om man er litt eldre. Har vurdert å ta et årsstudium i f.eks. fransk, bare for å bo i byen litt før jeg binder meg til fem år. Men igjen så gleder jeg meg jo til å begynne på jussen... Hva studerte du i Lillehammer?

 

 

De har bachelor i juss der. Jeg kom akkurat ikke inn på masteren etter VGS, så startet i Lillehammer istedenfor. Men bacheloren der er godkjent som de tre første årene i både Bergen og Oslo, og i mellomtiden har jeg samtidig forbedret karakterer slik at jeg kommer inn i begge byene på master nå i høst. Jeg bestemte meg for å bare søke i Bergen. Mest på grunn av studieopplegget med eksamen etter hvert tema.

[Faller]

Har ikke lest gjennom hele tråden. Men en kompis av meg som følger fagene ved UiO og som har en søster som også har studert Jus og nå er i arbeidslivet gjør at jeg har hørt litt her og der. 

 

Blant annet har jeg hørt at studiemodellen ved UiB gjør at man blir flink på de spesifikke områdene, men lite flink på å se tverrfaglige sammenhenger. Det er da følgelig motsatt på UiO. Søsteren til kompisen min blir ofte satt til å jobbe med en annen fra UiB fordi de utfyller hverandre faglig sett. 

 

Jeg har også hørt at miljøet på UiO er bestående av spisse albuer og mange (ikke alle) ønsker å hevde seg selv som fører til et ganske kompetitivt miljø. Der har jeg hørt at Bergen er bedre, men fortsatt langt mer kompetitivt enn f. eks Tromsø.