Vurderer å gå til slik sinne -terapi/mestring

[Gjest]

Merker jeg kan bli så sint når jeg blir tvunget til å høre på stillheten, når man ikke har noe å gjøre annet enn å sitte med tankene sine.

 

Merket da jeg satt på bussen igår at jeg satt å kokte inni meg, rett og slett ganske sint. Jeg ser for meg ganske så grafisk i mitt hode hvordan jeg kan knuse pusterøret til X person, eller hamre på dem i ansiktet med knyttnevene mine, eller mose øynene ut. Trener bodybuilding og er ganske sterk, så ideene blir ganske grusome.

 

Tenk hvis noen med en dårlig dag hadde skubbet i meg da jeg var på bussen, og gjerne vært ekkel om det, jeg kunne ha eksplodert.

 

Har også mye sinne mot mine foreldre.

 

Dette har vært over flere år og jeg har tidligere vært i slosskamper med X personer før.

 

Noen som har erfaring med slike kurs, terapi, mestring om sinne?

 

Edit: Det jeg er redd for er om det blir "loggført" noen plass at jeg har vært på slike plasser eventuelt

Endret 8. februar 2018 av Gjest

[MellomAlt]

Gå til fastlegen din og få henvisning til psykolog. En psykolog kan finne rett terapi for deg, og da kan det være at et kurs for mestring av aggresjon kan være aktuelt for din del. Men jeg tenker du må ta tak i den utløsende faktoren, og ikke det som er utløsende. Altså hva som ligger bak denne aggresjonen. Min erfaring er at menn som er aggressive ofte fortrenger følelser og derfor bygger opp et sinne - dersom du ikke klarer å være alene med dine tanker, og hele tiden må ha impulser og bli stimulert ligger disse følelsene så langt opp i halsen på deg at du kanskje har nådd din terskel.

 

Alle som jobber med dette har streng taushetsplikt. Det blir ikke loggført noen annen plass enn i en legejournal og hos din eventuelle psykolog. Dette blir ikke delt med noen andre. De ringer heller ikke politiet dersom du forteller at du har lyst å drepe noen. Dette er faktisk mer normalt enn du tror. Men de KAN ringe dersom de mener det er en reell situasjon at du faktisk skal drepe noen. Dette gjør de hvis du forteller om konkrete planer du har laget og dersom du sier rett ut at du har tenkt å gjennomføre dette. 

 

Jeg syns det er bra gjort av det å ta tak i dette, og at du innrømme at du har et problem. Det er modig gjort! Dersom det er første gang du ber om hjelp for noe som skjer "inni hodet" kan du ha mange følelser og tanker rundt dette, føle deg svak, mindreverdig og alt mulig rart - men prøv å ikke fokuser så mye på den delen. Det er verken flaut, et nederlag eller noe i veien med å av og til si at ... nå trenger jeg faktisk litt hjelp her. 

 

Legen kan også gi deg noe beroligende som du kan ha i bakhode, i tilfelle du føler du sprenger. I en overgangsfase / påvente av hjelp. 

 

Ellers vil jeg råde deg til å holde deg unna alkohol inntil du får hjelp.

 

Lykke til !!!