Hydrogen-Norge samlet: – Rart at ingen fra regjeringen møter opp på en slik konferanse

[aanundo]

 

Fornybar energi er en konkurrent på energimarkedet, og innsats på dette området er negativt for oljeprisen.

Hydrogen er ikkje fornybar energi. Det 4. eller 5. (varierer år for år) største punktutsleppet av CO2 i Noreg er frå hydrogenproduksjon av olje. Satsing på hydrogen skulle difor vere positivt for oljeprisen. Eg forstår godt at politikarane ikkje prioriterer vidare satsing på fossil energi og høge utslepp.

 

Trolig skriver du mot bedre vitende.

Hydrogen er ikke definert som fornybar energi, rett nok, men en energibærer.

Debatten dreier seg om hydrogen i et fremtidig 0-uttslippssamfunn, og da kan hydrogen være energibæreren som løser utfordringene.

Fornybar energi får vi fra mange kilder, men felles for alle(bortsett fra vannkraften) er problemet med lagring.

Sol-, vind- og bølgeenergi må brukes der og da, og hydrogenproduksjon peker seg ut som en god kandidat for å lagre energi.

Spesielt dersom vi skal langt til havs for å høste energien fra områder på den sydlige halvkulen.  

[HF-]

Hydrogen blir ikkje laga ved elektrolyse og virkningsgrada gjer at det ikkje blir aktuelt i framtida heller. Det som er interessant er framstilling frå metan med CO2-fangst, dette er ettersom eg forstår mykje enklere og billigere enn å rense og samle CO2 frå forbrenning av metan i td gasskraftverk. Hydrogen kan kanskje brukast på hurtigbåter som bruker enormt med energi. Dagens batteri har nok ikkje kapasitet til å få med nok wh per kg til at rein batterielektrisk funka.

Mange utfordringa med hydrogen i forbindelse med lagring og transport, lav virkningsgrad per volumenheit, lekkasjer og eksplosjonsfare.

[aanundo]

Hydrogen blir ikkje laga ved elektrolyse og virkningsgrada gjer at det ikkje blir aktuelt i framtida heller. Det som er interessant er framstilling frå metan med CO2-fangst, dette er ettersom eg forstår mykje enklere og billigere enn å rense og samle CO2 frå forbrenning av metan i td gasskraftverk. Hydrogen kan kanskje brukast på hurtigbåter som bruker enormt med energi. Dagens batteri har nok ikkje kapasitet til å få med nok wh per kg til at rein batterielektrisk funka.

Mange utfordringa med hydrogen i forbindelse med lagring og transport, lav virkningsgrad per volumenheit, lekkasjer og eksplosjonsfare.

 

"Hydrogen blir ikkje laga ved elektrolyse og virkningsgrada gjer at det ikkje blir aktuelt i framtida heller."

 

En påstand, men er den sannsynlig?

Det er prisen for ferdigprodusert hydrogen som bestemmer produksjonsmetode.

Fornybar energi er energi fra solen, som blir sløst bort i dag ved at bølgene f. eks. knuses når de treffer kysten.

Virkningsgrad blir med andre ord en uvesentlig faktor, det er prisen elektrolyseanlegget må betale for strømmen som teller.

Strømprisen fra vind og sol har til tider vært negativ, som vil si at produsent har betalt for å levere strøm i den hensikt å nå i subsidier.

Dersom fornybare energikilder bygges ut i stor stil får vi flere og flere timer hvor elektrolyse og produksjon av hydrogen kan være et alternativ til billigsalg av strøm, og det er denne utviklingen jeg har mest tro på.  

[HF-]

 

Hydrogen blir ikkje laga ved elektrolyse og virkningsgrada gjer at det ikkje blir aktuelt i framtida heller. Det som er interessant er framstilling frå metan med CO2-fangst, dette er ettersom eg forstår mykje enklere og billigere enn å rense og samle CO2 frå forbrenning av metan i td gasskraftverk. Hydrogen kan kanskje brukast på hurtigbåter som bruker enormt med energi. Dagens batteri har nok ikkje kapasitet til å få med nok wh per kg til at rein batterielektrisk funka.

Mange utfordringa med hydrogen i forbindelse med lagring og transport, lav virkningsgrad per volumenheit, lekkasjer og eksplosjonsfare.

 

 

"Hydrogen blir ikkje laga ved elektrolyse og virkningsgrada gjer at det ikkje blir aktuelt i framtida heller."

 

En påstand, men er den sannsynlig?

Det er prisen for ferdigprodusert hydrogen som bestemmer produksjonsmetode.

Fornybar energi er energi fra solen, som blir sløst bort i dag ved at bølgene f. eks. knuses når de treffer kysten.

Virkningsgrad blir med andre ord en uvesentlig faktor, det er prisen elektrolyseanlegget må betale for strømmen som teller.

Strømprisen fra vind og sol har til tider vært negativ, som vil si at produsent har betalt for å levere strøm i den hensikt å nå i subsidier.

Dersom fornybare energikilder bygges ut i stor stil får vi flere og flere timer hvor elektrolyse og produksjon av hydrogen kan være et alternativ til billigsalg av strøm, og det er denne utviklingen jeg har mest tro på.  

Svenskane har plana om å bruke 15 twh på å produsere hydrogen som skal redusere CO2-utsleppa frå stålproduksjon. Bra frå et miljøperspektiv, men det gjenstår å sjå kva blårussen sei om lønnsomheita lar det bli gjennomførbart.

Er også skeptisk til lønsomheita til store anlegg for elektrisk hydrogenproduksjon som skal produsere når det er " overskudd" på straum. Bedriftsøkonomisk vanskelig å drive når du ikkje veit kor ofte du kan produsere eller kor mykje du kan levere.

[aanundo]

Spennende med elektrolyse.

Har lett på Internett etter informasjon om "Knallgass", men finner bare at 2 deler hydrogen og 1 del oksygen blir til vanndamp dersom blandingen antennes.

Hadde vært interessant å vite mer eksakt hva som skjer?

Hva om 2 l hydrogengass og 1 l oksygengass blandes i en tett beholder på 1 qm og en antenner blandingen?

Hvor høyt ville trykket bli, og hvor mye ville temperaturen øke?

Noen som kan mer om knallgass en den vanlige mannen i gata?

[Frank Drebin]

Aanundo, her er i hvert fall litt lesestoff: Explosion Characteristics of Hydrogen-Air and Hydrogen-Oxygen Mixtures at Elevated Pressures (PDF).

[Simen1]

I dag sender vi kraft tvers over norsjøen med tap på ca 10 %. Om vi skulle produsert hydrogen for så å frakte den med tog eller båt for så å brenne den i fuel celler tilbake på et annet nett ville nok tap bli større. Med dagens tekniologi ville man bruke 55 kw for å generere 16 kw i el kraft i nytt nett. Det er 70% tap. Hvordan det kan være bedre må du forklare.

 

Tapet i en tenkt høyspentledning fra Victoriasjøen i Afrika til Victoria Terrasse i Oslo er i størrelsesorden 20-25%. Lykke til med å slå det tapet ved fysisk frakt av brennstoff.

Greit, jeg trekker påstanden om bedre effektivitet, men det kan likevel ha en prismessig utjevnende effekt når prisforskjellene er veldig store.

 

[aanundo]

Aanundo, her er i hvert fall litt lesestoff: Explosion Characteristics of Hydrogen-Air and Hydrogen-Oxygen Mixtures at Elevated Pressures (PDF).

Takk!

Interessant, men så spørs det om jeg forstod det rett.

En blanding av 30% hydrogen og luft, som blir påtent i en lukket beholder, så stiger trykket ca 8 ganger opprinnelig trykk.

Hvor mye temperaturen vil stige i forhold til normaltemperatur er avhengig av volumet, men noe tall for temperaturstigning fant jeg ikke ut av.

[Carpe Dam]

Greit, jeg trekker påstanden om bedre effektivitet, men det kan likevel ha en prismessig utjevnende effekt når prisforskjellene er veldig store.

Ja, akkurat det driver vi jo med et større eksperiment på her til lands med alle kablene som sender billig fossekraft til utlandet...

[Bjørn Eng]

Mer ensporede innlegg enn det en finner på TU`s forum finnes ikke på nettet. Skylapper så store at de møtes på midten. Og dere har gått på NTNU ?

Jeg tror veldig mange av dere sitter med fantasititler. Er det virkelig slik at virkningsgrad er det eneste parameteren dere ser ?

Dere kommer til å gå på en smell alle sammen. Har sagt det før, og sier det igjen. Teslas aksjeverdi er sinnssyk, og den kommer til å stupe. De har aldri tjent penger. Ikke en gang med verdensmonopol på elektriske biler. Nå kommer konkurrentene på banen, og Tesla er heldig om de er batterileverandør til disse om 5 år.

Hydrogen kommer til å spille en rolle i transport, maritime applikasjoner, industri og som lagringsmedium sammen med batterier. Begge deler er viktige for fremtiden. Dere kan latterliggjøre hydrogen så mye dere vil. Historien kommer til å vise at den arrogansen ikke var særlig kløktig :-)

[Carpe Dam]

Virkningsgrad er en ekstremt viktig parameter når teknologien (hydrogen eller batteri) har som oppgave å frakte elektrisk energi fra en kilde til et brukersted. Når batteri kan gjøre det enklere, tryggere og mer effektivt gir det fryktelig lite mening i å satse på hydrogen i de sammenhengene. Så kan man lete etter nisjer der fordelene til hydrogenet er relevante. Problemet i dag er at hydrogen ikke har noen andre fordeler enn at det vil oppfylle en eventuell lovpålagt utslippsbegrensning, noe som er latterlig all den tid mesteparten av verdens hydrogen blir produsert fra naturgass med tilhørende høye utslipp.

 

Kanskje kommer der til å være nisjer som klarer å realisere balansen av fordeler og ulemper hos hydrogen på en lønnsom måte. Men jeg har mine tvil. Syntetisk fremstilte flytende hydrokarboner er akkurat like utslippsfrie totalt sett og kan brukes mer eller mindre direkte i veldig godt kjent teknologi, og er mye enklere og tryggere å lagre og håndtere. Virkningsgraden her (strøm inn-arbeid ut) er elendig sammenlignet med det meste annet, men i de nisjene der langtidslagring eller enkel transport av energi er viktig kan det hende det har sin misjon likevel.

Jeg blir forbauset om hydrogen får noen større varig rolle som energibærer. Jeg blir ufattelig sjokkert om det får en rolle som energibærer i persontransport.

[Frank Drebin]

Hvis H₂ produsert vha. fornybar energi blir konkurransedyktig med H₂ produsert av petroleum bør dette sluses rett til store forbrukssteder der elektrisitet ikke er et alternativ. Typisk vil det være kjemiske prosesser der H₂ brukes direkte, f.eks. produksjon av ammoniakk slik Yara gjør det på Herøya.

 

Først når industrien renner over av "fornybar" H₂ bør man se til bruksområder der elektrisitet er et alternativ, som f.eks. transport. Høyst sannsynlig har batteriutviklingen da kommet så langt at H₂ og brenselceller i kjøretøy er fullstendig uaktuelt. Unntaket kan gjerne være store skip, fly, og lignende.

[missi]

 

Hvorfor skal ministere og statssekretærer kaste bort tid på opplagte blindspor? Hydrogen-illusjonistene får nøye seg med at det dessverre skal kastes bort tid og penger på en hydrogenferge.

Kunnskap er definitivt ikke ueffent å ha i bagasjen, selv om man i utgangspunktet er skeptisk. Om dette er rette konferansen å være med på, er ikke noe jeg legger meg borti. Kommer jo an på tema som drøftes bl.a. men å avvise fordi man ikke liker Hydrogen som løsning, har man intet i politikk og ledelse å gjøre.

Det er så enkelt å spørre en fysiker om de faktiske mulighetene og begrensningene hydrogen har og så vet en at det er bortkastet tid og penger. Hydrogen kan ikke en gang teoretisk måle seg mot faststoffbatterier som vi vet kommer. Å knekke koden det er betydelig smartere og viktigere enn å gjøre noe som helst med hydrogen.