Samboer mistet følelser

[AnonymDiskusjon]

Har det seg slik at samboer har mistet følelser for meg, dette kom ut i høst, har vært på noen samtaler hos terapeut men kom ikke noe lengre der. Hun sier hun vil prøve litt til,mest pga vi har to små barn.

Hun sier det ikke er noen 3 person inni bilde men jeg har mine tvil. Driver å tekster på snap hele kvelden med gutter. Konfrontere jeg dette blir henne sur. Jeg klarer snart ikke mer. Og det som er så kjipt er at jeg elsker henne og det er henne jeg vil ha.

Men hun sier hun vil prøve litt til så hun ikke angrer på valget sitt. Men hun gjør ingenting for å prøve, det går i det vanlige daglig livet med jobb, unger. Hun snakker aldri om oss, er jeg som har tatt opp tema når vi har snakket om oss, nå har jeg gjort det så mange ganger at jeg føler jeg maser på henne.

Men det store irritasjonsmoment er når vi sitter i sofaen om kvelden og hun graver seg inni den mobilen og tekster hele kvelden...

 

Hva gjør jeg? Skal jeg lage en stor sak av det og bli ferdig med dette? For jeg kjenner på meg selv at jeg ikke kan ha det slik..

 

 

 

Anonymous poster hash: fcfe1...1e2

[Emancipate]

Forslå parterapeut.

[Belfaborac]

Lite å gjøre med en slik situasjon, utover å forsøke å innfinne seg med at slik er det.  Jeg har vært på begge sider av problemet (dog uten barn i bildet) og kan ikke se at det var noe hun egentlig kunne ha gjort for å forandre utfallet den gangen jeg var på motsatt side av deg.  Å mase om mobilbruk eller et utilfredsstillende samliv vil i alle fall bare akselerere prosessen, men uansett hva du gjør eller ikke gjør er utfallet høyst sannsynlig gitt.

 

Hva du kan gjøre?

 

1. Holde kjeft og la ting gå som de går, som mest trolig betyr rett i dass fra ditt perspektiv.  Det vil bare ta litt lengre tid.

 

2. Si til dama at "dette går ikke lengre, vi må begynne å finne ut av hva vi skal gjøre med hus og barn når vi går fra hverandre".  Da har du i alle fall tatt litt ansvar for ditt eget liv og ikke bare passivt akseptert at det hele er noe som skjer med deg, helt uten din egen medvirkning.

[Løvehjerte]

Forslå parterapeut.

Det har de allerede prøvd, kom ikke noen vei.

 

Om hun virkelig sitter i sofaen ved siden av deg og snapser og chatter med gutter, så vet du svaret selv.

 

Om du ønsker å manipulere tilbake, begynn å ignorere henne (ikke vær noe uhøflig, bare spill litt overrasket over at hun er der (ta med mat til deg selv, ikke henne etc.)) Sett passord på telefon (noe sier meg at du ikke har tilgang til hennes uansett) om du ikke har hatt det før. Slå av datan om hun nærmer seg (uavhengig av hva som er på.) Bruk mer tid på ungene, vesentlig mindre tid på henne. Dvs oppsøker hun oppmerksomhet så ok, men ikke motsatt.

 

Om hun må jakte litt, så kan det være nok til at interessen kommer tilbake igjen. Men mulignes ikke. Det er skikkelig frekt å sitte ved siden av deg og chatte med gutter. Eller å late som at hun gjør det, når hun vet at det er du tror hun gjør..

[Belfaborac]

Om du ønsker å manipulere tilbake, begynn å ignorere henne (ikke vær noe uhøflig, bare spill litt overrasket over at hun er der (ta med mat til deg selv, ikke henne etc.)) Sett passord på telefon (noe sier meg at du ikke har tilgang til hennes uansett) om du ikke har hatt det før. Slå av datan om hun nærmer seg (uavhengig av hva som er på.) Bruk mer tid på ungene, vesentlig mindre tid på henne. Dvs oppsøker hun oppmerksomhet så ok, men ikke motsatt.

 

3. Om du synes det er greit å opptre som en furten fjortis og synes selvrespekt er oppskrytt så er dette selvsagt en opsjon.

Endret 7. februar 2018 av Belfaborac

[Løvehjerte]

 

Om du ønsker å manipulere tilbake, begynn å ignorere henne (ikke vær noe uhøflig, bare spill litt overrasket over at hun er der (ta med mat til deg selv, ikke henne etc.)) Sett passord på telefon (noe sier meg at du ikke har tilgang til hennes uansett) om du ikke har hatt det før. Slå av datan om hun nærmer seg (uavhengig av hva som er på.) Bruk mer tid på ungene, vesentlig mindre tid på henne. Dvs oppsøker hun oppmerksomhet så ok, men ikke motsatt.

 

3. Om du vil opptre som en furten fjortis så er dette selvsagt en opsjon.

 

 

Yep, men med to unger, han elsker henne. Terapeut er prøvd. Hva søren skal man gjøre.

 

4: Ta en ferietur sammen, la barna være sammen med besteforeldre. (Verdt et forsøk, om ikke gjort allerede.)

[Belfaborac]

Det var et mye bedre forslag.  Hvis hun blir med *kan* det være et ørlite håp, hvis hun sier nei, se alt. 2.

[wampster]

Det eneste som er 100% sikkert er at du får henne ikke mer interessert/tilbake ved å virke klengete eller desp på å få det til å funke.

Vil hun ikke og du prøver og prøver etc vil hun bare trekke seg lenger tilbake.

 

Begynn å tren. Ta en bytur med kompiser i ny og ne. Her kan du få tak i snap til damer (ganske enkelt nå om dagen).

Fokuser på å ha det gøy selv (og med ungene selvfølgelig). Hun må ønske/ville være i livet ditt, ellers funker det ikke.

 

Har prøvd begge deler og fremgangsmåte 1 (å klenge/prøve alt en kan selv når motparten ikke legger 1 gram i å forsøke)

er dømt til å feile fra første sekund. Da kan du likesågodt bare si hade med en gang og spare deg masse tid og bullshit.

[Taurean]

Har dere noen fremtidsplaner, med tanke på ferie og sånt?

 

Det er tydelig at hun trenger litt spenning, litt mer "excitement". Men jeg vil også si at det ér urettferdig av ho å ikke fortelle deg hva det er som er i veien. Forholds/familielivet er jo noe man bestemmer seg for når man binder seg til noen, man kan ikke forvente å fly hit og dit da. Noen har det jo mer åpent enn andre, men da mener jeg at vitsen blir borte og man kan like gjerne være singel.

 

Du har all rett til å si til ho at du synes det er urettferdig av ho å holde på sånn, og at du gjerne vil vite hva problemet er. Du gjør alt du kan, er ærlig og tillitsfull, og fortjener ikke å bli behandlet på den måten.

[CST]

Hun har sagt at det er ungene og hus som holder mest igjen, men samtidig så vil hun prøve noen mnd til, men hun gjør ingenting for å gjøre det bedre, ingen verdens ting, lever seg inn i sin egen verden.

 

Jeg har lyst å kreve at hun gjør noe, har jo egentlig gjort det men hun gjør ikke noe og hun sier hun vet ikke hva hun skal gjøre.

 

Tur med henne alene er uaktuelt sier henne. Så merker hva vei dette går.

 

Vet at det trekker henne lengre vekk når jeg maser på henne og om mobilbruken. Men jeg klarer snart ikke holde igjen. Men må vel være sterk.

[Taurean]

Har du sagt at du synes det er urettferdig at ho ikke sier hva det gjelder? Vær 100% ærlig med hva du sier, ikke at du ikke har gjort det, men du appellérer til åpenhet. Da blir det lettere for ho å være åpen. Si at det også vil være svært synd å kaste alt dere har hatt og kan få på bålet når ho ikke en gang gir problemene en sjans til å bli fikset.

[Belfaborac]

Det er jo langt fra sikkert at det å kaste inn årene ikke er det beste for alle parter.  Kjipt eller ei, en kan knapt forvente at noen skal forbli i et forhold om følelsene er borte.  Ikke er det noe som på sikt gavner barna heller.  Da er det milevis bedre å skilles, forhåpentligvis som noe i nærheten av venner, og ha et greit og avklart forhold etterpå.

[Salvesen.]

Gå videre, det er normalt at folk har "skilte" foreldre i dag. Selv er jeg oppvokst slik, og mener selv jeg ikke har fått noen "skader" av det. Tvert i mot. 

[AnonymDiskusjon]

Det er nok en annen person inni bildet her, Dessverre :/

Snapper med gutter og går i defensivt modus er ingen gode tegn når man tar opp slike saker.

 

Hun har nok søkt oppmerksomhet fra deg før, men ikke mottatt det ( Sjokk med tanke på at hun mest sannsynlig ikke har sagt noe ikkesant ?... )

 

Vært ute og fått litt oppmerksomhet i håp om at den oppmerksomheten er noe mer enn bare en av ung gutta som vil ligge med en "milf" eller eldre dame. Og lever på andre sine forhåpninger

 

Jeg hadde gitt henne valget å gå. Prøv å leve sitt eget liv for en stund

 

Det gagner ingen av dere å sitte i en slik situasjon!

 

Jeg spiller og er på pcen mye, ser lite på serier ( evt på pcen ) siden jeg og fruen har ingenting på hobbybasis i felles, faktisk veldig lite til felles generelt sett. Hun liker å være med venninner og sosiale sammenhenger, men jeg kan kose meg like mye i et selskap eller på pcen eller med en av små hobbyene mine.

 

Det som holder vårt forhold gående er at jeg la det klart og tydelig frem tidlig i forholdet at hun MÅ si ifra dersom hun føler jeg spiller for mye eller gir lite oppmerksomhet til henne.. Dette går jo av og på hvis det er irritasjonsmomenter som ligger rundt også.. Da tror hun silence treatment funker ^^ men det gjør det ikke og tilslutt sprekker hun, Da tar jeg hensyn til det og tar 1 dag eller 2 av pcen og hobby ( som oftest sier hun da ifra at nå trenger hun litt pleie av meg og da gjør jeg det )

 

 

Men tilbake til deg! ( Fortalte kjapt min greie siden jeg misstenker du er i samme båt ) Si at du ikke ønsker å ha det slik, du føler deg tilsidesatt og lite verdsatt. Slik at hun/eller du har å flytte og leve litt for seg selv. Se om gresset virkelig er grønnere på den andre siden

 

Det som er negativt her blir å fortelle barna at foreldre trenger litt fri fra hverandre og ordne med dette ( burde gå fint! ) samtidig som hvordan du vil stille deg til at feks hun forstår hva hun har mistet, men for å innse det måtte hun pule 3 andre karer som ikke ville noe mer med henne ( Som oftest skjer ) Eller det faktum at det ikke var ment å være dere og hun har gått videre med en annen ( Livets vei )

 

Er dessverre en oppvekker for mange å gjøre det slik.

Du kan også velge å gå den veien som er vanskelig og kanskje mest effektive ( for forholdet vell å merke ). Nemlig å endre deg helt som person. Henne først og sørge for at hun alltid har det bra.

 

Jeg personlig ville aldri gjort det slik, jeg mener det finnes flust av mennesker som er ment for hverandre og hvis man har etablert seg med en som ikke lenger er hva man trenger, så må man på leting etter ny partner,

 

Vi glemmer ofte at det er to stk i forholdet, mens damer ofte skulle ønske det bare var dem og en tjener som gjorde ting for de.

 

 

Men men..lykke til! 

 

PS: Hvis du er den sterke i økonomien og holder hus osv på plass.. så er det enda større sjanse for at hun drar det så langt som mulig med en evt tredjepart med deg på siden slik at det blir et enkelt bytte for henne. Har sett flere situasjoner hvor dette har skjedd. Samt de stakk av med halvparten av tingene til fyren når de skilte seg

Anonymous poster hash: 44023...9d2

[Theo343]

I denne saken slik som informasjonen var i førstepost er det soleklart hva som foregår og det finnes bare én mulighet.

Still snarest mulig et ultimatum som innebærer følgend 2 opsjoner.

 

a) Enten så forsøker dere via parterapi å bli bedre og at hennes flørting med andre opphører øyeblikkelig (liten tro på at det skjer)

 

b) Hun finner et annet sted å bo snarest mulig. Ifb. med at den "utro/oppbrytende part" må flytte ut får dere da engasjere en "skillsmisse/samlivsbrudd megler" som tar seg av dette med oppdeling av omsorg for barn, økonomi (bolig og eiendeler etc.). Gi henne en frist på et par uker men gjør det klart at hun gjerne må overnatte hos venninnner eller foreldre til man finner dette. Men sørg for å bli enige om å ha noe å fortelle barna så de ikke blir engstelige. "Mamma skal på kurs et par uker" el. Men husk å ta den ordentlige samtalen før den ene parten flytter ut for godt.

 

Husk det er ikke du som har initiert denne situasjonen og i denne saken er det dermed hennes ansvar å finne seg et midlertidig sted å bo slik at du kan ha ro og fred med barna.

 

Ønsker du 50% eller mer omsorg for barna er det meget viktig at du gjør dette klart helt fra starten av og ikke gir deg for lett på dette. Det er ikke lenger slik at "barna har det best av å bo med moren", det er helt avhengig av hvem som gir de best omsorg og hvis man ikke stiller særdeles dårlig ift. dette er det ingen grunn til å bli nektet 50%.

 

NB! Og for all del, ikke la deg "lulle" tilbake når frykten angsten hennes for å måtte pakke kofferten kommer. Det varer i beste fall 3 måneder og som regel bare 1-2 uker.

 

Om man går for opsjon-b som hun i grunn har signalisert at er det beste så bør dere ta samtalen med barna før en av de voksne flytter ut. Dette for å gi de en mulighet til å prosessere dette før den ene tar med seg kofferten og "forsvinner ut døra". Opptre også voksent, ikke gjør barna redde eller engstelige, forsikre dem om at dere fortsatt vil være mor og far. Det er altfor mange voksne som lager drama hjemme, ved levering/henting i barnehagen/SFO/Skole, mot/med barna i bilen osv. fremfor å gjøre dette på en ryddig og voksen måte.

 

Sørg også for å dokumentere alt som måtte foregå slik at du har det med i en evt. "hvem er best egnet til å ta seg av barna" sak hvor man måtte forsøke å bestride at du ønsker 50% omsorg. Det er veldig mange som får en kald vekker når de forstår at økonomien blir veldig trang og at de da kjører hardt på at du skal yte mest mulig barnebidrag uten å ta hensyn til ditt ønske om 50% omsorg. Ikke gi deg på dette og ikke la økonomi styre hva slags omsorg barna dine får.

 

Hvor bra 50/50 funger er veldig opp til foreldrene og hvis noen gjør dette veldig vanskelig bør du kanskje gå for en høyere prosentandel omsorg da det er viktig for barn med trygghet og forutsigbarhet. 50/50 kan fungere veldig bra om begge er voksne og samarbeider. Men mener man at man selv ikke har tid, ork, soverom osv. er det viktig å ikke gå for 50%. Sett alltid barna først (ikke hverken moren eller faren).

 

 

EDIT:

Hvis hun reagerer med sinne på ultimatumet og gjør barna engstelige betyr det at hun ikke er i stand til å håndtere dette som en ansvarlig voksen og du må ta høyde for det i alle prosesser videre.

Endret 8. februar 2018 av Theo343

[N|troXx]

Sjekk også ut marriedmansexlife, er en vei å gå hvis du ønsker å satse videre. Det finnes en del snadder der om hvordan en skal kunne få et forhold på rett kjøl... Og ikke minst få seg selv på rett kjøl!

 

Bloggen er skrevet av en fyr og forståelig på hvorfor ting funker osv. 

 

Anbefaler denne og etter min erfaring så er det en god vinn-vinn for menn å leve på dette viset. Funker det ikke med damen har man nemlig investert i seg selv og kan finne seg noe bedre i framtiden

[CST]

Skal til parterapi en gang til nå så får vi se hvordan det går, ellers tror jeg må be henne flytte selv om det er det siste jeg vil men jeg må tenke på meg selv også, har det ikke bra om dagene.

Og hun tenker kun på seg selv tydeligvis.

Ja kanskje hun har oppsøkt oppmerksomhet fra meg tidligere uten at jeg har skjønt det men kunne sagt fra mye tidligere om dette egentlig, og det har jeg sagt til henne men da sier hun at uansett så er det forsent nå, som er jo forsåvidt sant. Men hvorfor tok ikke henne opp problemet tidligere?

Hun sier hun ikke har følelser for meg og tenner ikke på meg lengre. Vi er venner og foreldre. Thats IT. Og jeg merker det kommer noen små løgn av og til om ting og tang. Og blir veldig offensiv når jeg spør om nobilbruken, så hun skjuler noe.

 

Spm er om jeg skal ta opp dette med mobil bruken igjen på parterapi som vi skal til?

[Theo343]

"Dont play the blame game". 

 

Det er aldri ditt ansvar at din partner har vært utro (både fysisk og evt. bare følelsesmessig). Det er alltid begges ansvar hvordan et forhold fungerer. Når den ene parten "gir opp" og går til det skrittet å være systematisk utro (mer enn en tabbe på en reise, som vi ser det er snakk om her) så har  de i grunn indirekte tatt valget om å forlate forholdet og dette skal ikke du ta på deg skylden for.

 

At hun aldri en gang har snakket om "problemet" før hun søkte spenning andre steder betyr at hun forsøker å skyve ansvaret for sine dårlige valg og handlinger over på deg (om ikke nå, så senere). Ikke gå i den fella selv om du har følelser for henne.

 

Det vanskelige med din situasjon er jo at hun aldri snakket om "problemene" før hun gikk til det skrittet å innlede flørtende forhold med andre (vi anntar med rimelig stor sikkerhet her). Det betyr at det alltid vil være vanskelig  for deg å stole på henne selv om dere nå går igjennom en "parterapi". Neste gang kan hun bare bli bedre til å skjule at det foregår.

 

Det er fælt å si det, men noen mennesker er veldig komfortable med tryggheten du gir dem samtidig som de kan søke litt moro og spenning på siden. De vil ofte gjøre mye for å beskytte den "behagelige" tilværelsen og dobbeltlivet hvor de har alt sørget for hjemme og kan leve ut noen fantasier og romanser utenom. Er det livet du ønsker å ha?

 

Og "telltale signs of a lie" er når hun går i forsvar og blir aggressiv ved konfrontasjon (andre er unnvikende, diskuterende, avveiende etc). Det er alltid bevis på at hun skjuler noe og lyver. Ikke fall for "det er mitt privatliv, stoler du ikke på meg?, vi må da kunne ha tillitt til hverandre". Det er manipulasjon.

 

 

Det er rimelig klart hva som foregår. Det er nå opp til deg hva du gjør.

Endret 8. februar 2018 av Theo343

[Theo343]

Men svar på spørsmålet om parterapi. Selvsagt skal mobilbruken tas opp i parterapien. Dere er der for å lufte alt som "skurrer".

Det er viktig at dere starter fra riktig ståsted om det skal ha noe for seg.

Endret 8. februar 2018 av Theo343

[IntelAmdAti]

Det var trist, håper det ordner seg for dere..
 

Kan du bli mer spennende og attraktiv på noen måte? Eller er du allerede en perfekt utgave av deg selv?