Hva er rimelig å betale til kjæresten når man flytter inn i hans bolig?

[IntelAmdAti]

Hun kunne jo bodd gratis hjemme også, det ville vært billigere enn å flytte sammen med samboer

[toth]

Det finnes flere forskjellige modeller for å løse kostnadsdeling.

 

Først må man avklare hva som er felles utgifter. Dette er lett hvis man leier (husleie, strøm, internett, mv), men vanskeligere hvis den ene eier. Hvis den ene eier er det summen av renteutgifter, kommunale avgifter, felleskostnader til sameiet/borettslaget, og eiendomsskatt som tar plassen til husleie. Avdrag på lånet er ikke en utgift - skal man bidra til avdrag skal man ha rett til å kjøpe seg inn.

 

En vanlig løsning, og en som er særlig ettertraktet av de som helst ikke vil måtte tenke altfor mye, er en 50/50-splitt.

 

En annen løsning (som er mest i tråd med ekteskapsloven), er bidrag etter evne. Den som har 66 % av den totale inntekten betaler også 66 % av de totale felles utgiftene. Denne løsningen vil ofte være å anbefale der den som tjener minst flytter inn hos den som tjener mest, fordi fellesutgiftene i disse tilfellene ofte er tilpasset økonomien til den som tjener mest.

 

Hvis han har opparbeidet seg gjeld er det strengt tatt hans eget problem.

Ang. rød utheving: Det er viktig for TS(eller andre som leser) å da først se på en fellesutgifts-regning, hvor stor andel som går til eventuelt felleslån, dette må tas ut av regnestykket da det er avdrag på leiligheten(-renter).

 

Jeg ville selv foreslått det samme som krikkert - alle felles utgifter(altså utenom avdrag, både direkte og over fellesgjeld) delt etter inntektsbrøk. Om transport(tog og bil) skal inkluderes må dere selv finne ut av, men om han eier bilen alene og bruker den stort sett alene ser jeg ingen grunn til at du skal dele avdrag på billån. Hvis dere da skal dele transport ville jeg tatt tog+bilutgifter til jobb, altså drivstoff+litt for slitasje/vedlikehold. Man kan evt bruke statens satser, skattefri andel 3,80/km*antall km han kjører til/fra jobb i mnd.

 

Eksempel:

 

[MrVilla]

Det finnes flere forskjellige modeller for å løse kostnadsdeling.

 

Først må man avklare hva som er felles utgifter. Dette er lett hvis man leier (husleie, strøm, internett, mv), men vanskeligere hvis den ene eier. Hvis den ene eier er det summen av renteutgifter, kommunale avgifter, felleskostnader til sameiet/borettslaget, og eiendomsskatt som tar plassen til husleie. Avdrag på lånet er ikke en utgift - skal man bidra til avdrag skal man ha rett til å kjøpe seg inn.

 

En vanlig løsning, og en som er særlig ettertraktet av de som helst ikke vil måtte tenke altfor mye, er en 50/50-splitt.

 

En annen løsning (som er mest i tråd med ekteskapsloven), er bidrag etter evne. Den som har 66 % av den totale inntekten betaler også 66 % av de totale felles utgiftene. Denne løsningen vil ofte være å anbefale der den som tjener minst flytter inn hos den som tjener mest, fordi fellesutgiftene i disse tilfellene ofte er tilpasset økonomien til den som tjener mest.

 

Hvis han har opparbeidet seg gjeld er det strengt tatt hans eget problem.

 

AMEN til uthevet skrift!

 

Summer opp alle utgifter minus selve lånet og del det opp etter inntekt. Dette er noe han betaler inn til sin egen kasse og som han får igjen når han en gang selger.

 

SLik jeg ser det så bruker dere vel da prosentvis like mye av lønnen dere har hver til utgifter og det er jo rettferdig.

 

Jeg og kona har gjort det nesten likt. Vi eier 50% av boligen hver så det er litt enklere, men her betaler vi inn slik at begge to sitter igjen med samme sum når alt er betalt. Det betyr at jeg betaler inn en del ekstra men det gjør jeg med glede. På den måten så har vi ingen krangling eller diskusjon når det kommer til å økonomien. Kanskje med en slik fordeling så må han betale til deg;)

 

Jeg skjønner heller ikke helt den gjelden han har opparbeidet seg grunnet deg? Hva er det for noe?

 

Uansett så tror jeg dere må se på dette forholdet som noe annet en en ren økonomisk investering. I verste fall så ender dere opp med å ha hver deres hylle i kjøleskapet og be om to regninger når dere er ute å spiser. Mulig det er det dere er ute etter, men det høres spesielt ut.

 

Du skriver at dere har blitt enige om at dere vil bo sammen og er glade i hverandre og det er bra, men the devils are in the details. Dersom dere mener det så må dette ordnes opp i snarest. Blir ikke begge to fornøyd med løsningen så vil det gnage en av dere til det går gale.

 

Lykke til!

[Tmz]

Halvparten av rentene, halvparten av husleien og halvparten av alle utgifter som strøm osv er det jeg mener er fair. At du skal betale ned på hans lån er ikke rimelig. Hvor mye man tjener har ikke så stor betydning mener jeg.

[Dragen]

Inntekt har ingenting å si. Kan jeg som leieboer kunne gå og kreve lavere husleie av huseier fordi jeg er uføretrygdet med lav sats? Nei.

 

Bor man sammen, så betaler man sammen. Unntaket er boliggjeld hvis en av partene tar med seg bolig inn i samboerskapet, da deler man kun rentene. Eller man lar den andre parten kjøpe seg inn, og begge parter deler da betaling på eierbrøk.

 

Kun eier av bilen betaler billån, samt renter på dette. Hvis eier låner bilen til samboer, så spytter samboer inn penger til drivstoff og vedlikehold.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville funnet ut hvor mye leie han kunne krever for å leie ut leiligheten og betalt halvparten av den, halvparten og av strømregningen. Du leier halve boligen av han og i et vanlig leieforhold, så kam man ikke kreve en leie som dekker lånet om den er urimelig høy ifht område. Så betaler du dine reiseutgifter og han sine. Hvis han bruker bilen, så må han stå for betaling av den.

 

Anonymous poster hash: 09d21...62d

[DirekteDemokrati]

Inntekt har ingenting å si. Kan jeg som leieboer kunne gå og kreve lavere husleie av huseier fordi jeg er uføretrygdet med lav sats? Nei.

 

Bor man sammen, så betaler man sammen. Unntaket er boliggjeld hvis en av partene tar med seg bolig inn i samboerskapet, da deler man kun rentene. Eller man lar den andre parten kjøpe seg inn, og begge parter deler da betaling på eierbrøk.

 

Kun eier av bilen betaler billån, samt renter på dette. Hvis eier låner bilen til samboer, så spytter samboer inn penger til drivstoff og vedlikehold.

Da må den økonomiske sterke i forholde gå ned på lavere levestandard tilpasset den lavtlønnet av de to. Eller så vil jo den med lavest inntekt nærmest bo seg ihjel. Du vil jo gjerne leve og, ikke bare betale utgifter. Er inntekten nogenlunde lik, ja for all del 50 50. Men om det er et stort sprik må det brøkes. 

 

Huseier og parforhold er ikke sammenlignbart. Du skal ikke tjene penger på din partner.

Endret 9. februar 2018 av DirekteDemokrati

[Juggel]

Inntekt har ingenting å si. Kan jeg som leieboer kunne gå og kreve lavere husleie av huseier fordi jeg er uføretrygdet med lav sats? Nei.

 

Bor man sammen, så betaler man sammen. Unntaket er boliggjeld hvis en av partene tar med seg bolig inn i samboerskapet, da deler man kun rentene. Eller man lar den andre parten kjøpe seg inn, og begge parter deler da betaling på eierbrøk.

 

Rart at inntekt ifølge deg ikke har noe å si, mens det faktisk er utarbeidet regnestykker som skal ta høyde for dette.

 

TS sier jo også at hun er klar til å betale for seg. Men det er jo klart at TS må ha noe overs til å klare seg i hverdagen. Synes samboer virker helt på jordet. Da må jo faktisk samboer si at TS ikke kan bo der, siden TS ikke har råd til å betale samboer uten å havne på felgen.

 

Samboer sparer mye på dette, TS ingenting. Det var ikke dette de hadde blitt enige om. 

[Dragen]

Har du ikke råd til husleia, så kan du ikke bo der. Uansett hvor du bor. Hvis trådstarter går i rødt eller så vidt holder seg i svart når boutgiftene er betalt, så har hun ikke råd til å bo der. Da kan hun heller ikke flytte inn.

 

Husleie følger ikke inntekt. Hvis du får lønnstillegg på 10%, så øker ikke husleia med 10%. Går du ned i inntekt, så går ikke husleia ned. Man avtaler et beløp, og forholder seg til det. Verken mer eller mindre. Hvis inntekten endrer seg under leieforholdet sånn at man ikke lenger kan dekke husleie og livsopphold, så må man prøve å reforhandle husleieavtalen eller si den opp og flytte. HLL regulerer hvor mye og hvor ofte utleier (her samboer) kan øke husleie.

 

Hvis samboeren til trådstarter vil at hun skal betale avdrag, så må hun også få eierskap som tilsier det hun betaler. Løpende utgifter (renter, strøm, kommunale avgifter, fellesutgifter (herunder tv og internett)) deles 50/50.

 

Jeg vet ikke om jeg tolker første innlegg riktig. Betaler hun nesten 21 000 totalt i boutgifter? Har hun to boliger? Betaler hun 5000 på lånet hans? Betaler hun husleie og fellesutgiftene?

 

Hvis hun betaler nesten 21 000, så betaler hun for leiligheten uten å ha eierskap i boligen. Her blir hun svindlet totalt av samboer.

Har hun to boliger, så sier det seg selv at hun må kvitte seg med en av de.

Betaler hun på lånet hans, så blir hun svindlet av samboer.

Hvis hun betaler husleie og fellesutgifter, så betaler hun dobbelt. Husleia hennes skal dekke ting som fellesutgifter.

 

Min anbefaling er at trådstarter går ut av samboerskapet og får seg bolig nær arbeid for å spare på reiseutgifter, og flytter tilbake hvis hun får seg jobb nær kjæresten. Forholdet er nå økonomisk toxic.

 

Trådstarter bor over evne. Uten trådstarter vil samboer bo over evne. I alle utfall i saken, så vil nåværende bolig bli solgt. Rent logisk så må paret selge boligen og kjøpe noe billigere. Eller dele en utleiebolig.

[krikkert]

Krev for Guds skyld ikke husleie av samboer eller innrett deg på en slik måte at samboeren omfattes av husleieloven. Å skulle operere med oppsigelsesfrister og rettslig prøving av oppsigelse i forbindelse med et brudd er et mareritt.

[toth]

Inntekt har ingenting å si. Kan jeg som leieboer kunne gå og kreve lavere husleie av huseier fordi jeg er uføretrygdet med lav sats? Nei.

 

 

NAV er ikke kjæresten din, det er ikke en vanlig utleier heller. Å sammenligne samboerskap med et standard leieforhold er en dårlig idé.

Hvis en part tjener 200k og den andre tjener 1,2mill så synes du de bør bo i en 30m² leilighet fordi det er det den lavest lønnede parten kan tåle? Eller bør de bruke fornuften, slå seg sammen og gå for noe mer komfortabelt?

Samboerskap handler ikke om at begge skal bidra med lik sum, men med lik "innsats". Man finner en løsning som gjør at den du er glad i har det bra.

 

Jeg tror ikke du ville tenkt slik om ekteskap, og ekteskap og samboer er idag ofte likestilt - folk er samboere titalls år og livet ut.

 

Et alternativ som kanskje ikke er nevnt enda er at begge beholder X(typ 10k) hver mnd uavhengig av lønn som man kan bruke akkurat som man vil, mens resten går i felleskassa.