Hva er rimelig å betale til kjæresten når man flytter inn i hans bolig?

[AnonymDiskusjon]

Jeg trenger litt hjelp til å finne ut av hva som er riktig med tanke på samboerskap og betaling av husleie. Samboer kjøpte leilighet i **** før vi ble sammen, mens jeg leide leilighet i *** på den tiden. I januar i fjor flyttet jeg inn i hans leilighet i ****, slik at vi begge kunne spare penger på pendling i helgene og utgifter til 2 boliger. Jeg jobber fortsatt i *** da det har vist seg å være svært vanskelig å få jobb i nærheten av ****. Nå har økonomien blitt et stort problem, da samboer mener at jeg er skyld i at han har opparbeidet seg mye gjeld og at jeg derfor må begynne å betale mer for meg. Jeg er helt enig i at jeg skal betale for meg, men vi klarer ikke å komme til enighet om hvor mye, og det er her jeg håper at dere kan hjelpe meg. Jeg har notert all info jeg har under, og hadde satt utrolig stor pris på om noen her kan komme med noen synspunkter på dette.


Bussbillett: 736
Togbillett: 4146
Husleie : 6000 inkludert alt
Lån samboers leilighet: ca. 5000
Husleie+fellesutgifter ca. 5000


736+6000=6736 totale utgifter knyttet til bolig og leie om jeg hadde fortsatt å bo i ***. Dette gir også 4 timer mindre reisevei hver dag og familie og venner i nærheten.

4146-736=3410 ekstra for reise hver måned ved å flytte (dette er pluss for samboer som får fortsette å bo nærme jobb, familie og venner, noe som bidrar til at utgifter til reise forblir mindre enn hvis vi hadde bodd et sted midt i mellom. I tillegg er utgifter til bil noe han uansett hadde hatt uavhengig av om jeg bor hos han, mens mine reiseutgifter minimum firedoblet seg ved å flytte inn til han)

6736-3410=3326 som kan betales til samboer for å selv ikke tape på å flytte inn til han. Dette er et beløp jeg har sagt at jeg er villig til å betale, selvom han da vil tjene på et samboerskap, mens jeg vil gå i 0.

Dette beløpet gir samboer en besparelse på 3326 kr i mnd. og er over halvparten av ca. fellesutgifter på bolig. Samboer tjener altså 3326 kr i mnd., mens jeg går i null.
Dette mener jeg er langt i fra urettferdig for samboer, da han hadde måttet betale disse utgiftene helt selv dersom han bodde alene. Dette vil faktisk si at samboer tjener på at jeg flytter til han på følgende områder:
- Han får kortere reisevei enn om vi hadde bodd et sted midt mellom begges arbeidssted og familie
(i dette tilfellet bruker jeg 4 timer mer hver dag på reise og jeg ser min familie mye sjeldnere enn vi ser hans). Jeg er derfor taperen på flere områder her.
- samboer får 3326 kr mer å rutte med i mnd. (jeg tjener ingenting på å flytte). Igjen er jeg taperen.
- samboer betaler hele tiden ned på sitt lån, selvfølgelig uavhengig av om jeg bor der eller ikke, men dette er likevel tilfellet. Dette vil si at han alltid vil ha en sikkerhet i sin leilighet hvis forholdet skulle ta slutt. (Jeg sitter i dette tilfellet i en situasjon at dersom det skulle bli slutt vil jeg sitte igjen med ingenting, pluss at jeg har mistet den sikkerheten som jeg hadde ved å leie den leiligheten jeg gjorde før jeg flyttet. Jeg vil aldri mer få muligheten til å leie for den prisen jeg gjorde igjen og har dermed ikke mulighet til å leie i *** igjen dersom forholdet tar slutt). Igjen er jeg taperen på dette området.
- samboer har også en sønn som er hos oss 2 helger i mnd. pluss i ferier. Tilknyttet dette kommer det også en del løpende utgifter som jeg automatisk også er med på å dekke. Dette utgjør igjen et tap for meg med tanke på at dette ikke var noe jeg var med på å dekke da jeg bodde i ***, men en fortjeneste for samboer fordi han får hjelp til disse utgiftene som han ville hatt uavhengig av meg.

Jeg har ikke betalt direkte til husleie i 2017, men dette snakket vi om når jeg flyttet inn, i tillegg til at jeg betalte over 3000 ekstra i reiseutgifter ved å flytte til han. Han tapte dermed ingenting på at jeg har bodd hos han "gratis" 1 år (jeg skriver "gratis" fordi jeg som sagt måtte ut med over 3000 kroner ekstra i reiseutgifter og jeg har bidratt til mat og andre utgifter på lik linje med han). De pengene jeg ikke har betalt dette året er uansett penger som samboer ikke ville sett noe til om jeg hadde fortsatt å bo i ***, og jeg føler at dette kan ses på som en knøttesum i forhold til hva jeg "taper" på å flytte så langt unna alt og for å si opp den leiligheten jeg hadde.. Denne leiligheten var på ca. 50 kvadrat og jeg hadde tilgang til stor hage. Alt dette for 6000 inkludert alt. Når jeg nå søker på finn.no må du stort sett ut med minst 9000 for en ettromsleilighet eksklusiv strøm og andre slike utgifter. Samboer har altså ikke tapt på at jeg har flyttet inn, han har bare ikke tjent noe. Dette mener jeg derfor kan sees på som en form for symbolsk sum for den sikkerheten jeg mistet ved å flytte mens vi har prøvd ut hvordan det er å være samboere.
Nå har det seg sånn at vi har blitt enige om å fortsette å bo sammen, og derfor har vi også blitt enige om at jeg selvfølgelig skal betale for meg, noe jeg også har gjort denne mnd., som er den første mnd. vi har fastsatt at jeg faktisk skal betale.

Denne mnd. lånte jeg samboer 500 kr til linser, i tillegg til at jeg har satt over 3000 kroner til han for leie. Det vil si at jeg denne mnd. teoretisk sett har betalt 3500 i leie til han, noe som faktisk gir meg et tap i forhold til de utgiftene jeg hadde for reise og bo tidligere. Dette synes jeg er langt i fra urimelig... Jeg ser på meg selv som taperen i store deler av dette regnestykke, ikke han. Han selv mener at han har økonomiske problemer fordi jeg ikke betalte for meg i fjor og fordi jeg ikke synes det er rimelig at jeg betaler mer enn vist i regnestykket over fremover. Han mener derfor at jeg skal betale hele husleien (inkludert fellesutgifter) på 5000 kroner i mnd., mens han skal betale ned på sitt lån som er på ca. 5000. Lån pluss fellesutgifter skal altså fordeles likt ifølge han, selvom han da vil tjene 5000 kroner i mnd. på at jeg bor hos han, mens jeg vil tape 5000-3326=1674 i mnd. Det skal også nevnes at i løpet av et år tjener jeg betydelig mindre enn samboer og sliter allerede med å få ting til å gå rundt uten utgifter direkte til husleie.

Hvordan ser dere på dette regnestykket? Hva vil bli det riktige å gjøre i dette tilfellet? Jeg trenger sårt hjelp da det nå ser ut som at jeg nå kommer til å bli sittende i en situasjon der jeg har gitt fra meg alle muligheter jeg hadde før jeg flyttet hit og heller ikke få spart opp noe til en sikkerhet hvis forholdet skulle ta slutt.


Anonymous poster hash: 0729e...ea0

Endret 6. februar 2018 av Hårek
Fjernet stedsnavn

[Mohdaw]

Først og fremst må det presiseres hva vi legger i ordet "riktig" Du er på juss-delen av forumet og det er naturlig at svaret gjenspeiler seg i jussen. Det første vil være det "juridiske svaret"

 

I utgangspunktet "hefter" ikke samboeren over deg. Eller du over han. Med andre ord er det ikke noe galt i at en person (samboeren din) ber om husleie for at en annen person (deg) bor der. Det juridiske utgangspunktet er dermed at du selv har valgt å flytte til et annet område og må selv bære den økonomiske byrden dette innebærer. De ekstra reiseutgiftene blir jo en naturlig økning i utgiftene dine som følge av flyttingen. Samboeren din er i sin fulle juridiske rett til å be om husleie. 

 

Ellers så ser jeg absolutt at du føler det som urettferdig og usikkert (dersom forholdet skulle ta slutt) at du skal betale 5000 av en sum på totalt 10 000 på leiligheten. Dette blir da den "ikke juridiske delen" av "svaret"

 

Jeg er ingen samboerekspert, men jeg tenker at her må dere bare komme til en enighet. Prøv å forklare hvordan situasjonen er for deg og hva du tenker om situasjonen som har oppstått og prøv å finne en løsning. Er han villig til å gi deg en eierandel f.eks? En samboerkontrakt kan være fint. Her kan dere avtale hva som vil skje dersom ett brudd skulle oppstå, også evt også andre ting. Ellers så tror jeg nok andre her inne er bedre egnet til å gi deg praktiske råd til hvordan du kan håndtere situasjonen du er i.

Endret 6. februar 2018 av Hårek
Fjernet sitat av posten over

[Tåkefyrste]

Det rimelige er vel å dele på utgiftene, ikke regne seg rundt på hvor mye man taper eller tjener på å bo sammen.

 

Du høres ut som du er sykelig opptatt av penger.

[Krozmar]

Uten å komplisere dette formye er det naturlig å betale leie utifra hvor mye dere tjener..

 

Tjener han 500K i året.. og du tjener 250K i året.. Betaler du 25% og han 75%

 

Eller visa versa.. Man bør iallefall ha inntekt som et utgangspunkt for å beregne hvor mye man skal betale i husleie.. 50/50 er for mange helt feil...

[oddeh]

At dere skal dele 50/50 på utgiftene når han står som eneeier er helt absurd.

[Valkyria]

Uten å komplisere dette formye er det naturlig å betale leie utifra hvor mye dere tjener..

 

Tjener han 500K i året.. og du tjener 250K i året.. Betaler du 25% og han 75%

 

Eller visa versa.. Man bør iallefall ha inntekt som et utgangspunkt for å beregne hvor mye man skal betale i husleie.. 50/50 er for mange helt feil...

 

Så når han tjener dobbelt så mye så skal han betale 3 ganger så mye?

[Krozmar]

 

Uten å komplisere dette formye er det naturlig å betale leie utifra hvor mye dere tjener..

 

Tjener han 500K i året.. og du tjener 250K i året.. Betaler du 25% og han 75%

 

Eller visa versa.. Man bør iallefall ha inntekt som et utgangspunkt for å beregne hvor mye man skal betale i husleie.. 50/50 er for mange helt feil...

 

Så når han tjener dobbelt så mye så skal han betale 3 ganger så mye?

 

66% og 33% da..  om du er så nøye...  Tanken var bare at man må ha inntekt i bakhodet.. og absolutt nei, han skal absolutt ikke måtte betale så mye engang..

 

Men det er lurt å tenke på hvor mye partneren tjener og hvor kjipt det er for en selv å være uten penger om det er slik at den ene har god råd, og den andre har ett par hundrelapper igjen etter å ha hjulpet til med husleien....

[Baardsen]

Rettferdig å betale halvparten.

[Baardsen]

At dere skal dele 50/50 på utgiftene når han står som eneeier er helt absurd.

Det er egentlig det men da er løsningen at hun kjøper seg inn i hans leilighet. Da får hun også nyte godt av verdiøkningen på leiligheten.

[Krozmar]

Rettferdig å betale halvparten.

Husleie er kanskje 12K kroner i mnd...

 

Så om du tjener 170K i året, har ca 10 000 kroner i månden netto.. Så mener du det er helt fornuftig at du skal bruke 6000,- av dine kroner på dette og sitter igjen med 4000,-?

 

Mens den andre partneren tjener kanskje 520K i året og bruker 6000,- av ca 30 000 og sitter igjen med 24 000 kroner i mnd..

 

Om man har slik innstilling blir det vanskelig...

[Comma Chameleon]

 

Uten å komplisere dette formye er det naturlig å betale leie utifra hvor mye dere tjener..

 

Tjener han 500K i året.. og du tjener 250K i året.. Betaler du 25% og han 75%

 

Eller visa versa.. Man bør iallefall ha inntekt som et utgangspunkt for å beregne hvor mye man skal betale i husleie.. 50/50 er for mange helt feil...

 

Så når han tjener dobbelt så mye så skal han betale 3 ganger så mye?

 

 

Ikke nødvendigvis, men med lønn og slikt så er det et "minstebeløp" som ofte forsvinner uansett (husleie, mat, forsikring++). Så noen som tjener 500k kontra en på 250k har kanskje tre ganger så mye å "rutte med" i praksis, selv om lønnen bare er dobbelt så stor. For det er et grunnbeløp man må bruke på visse ting uansett, mens alt over det er fritt. Om man tenker netto, så klart da skatt kan lage variasjoner.

 

 

Rettferdig å betale halvparten.

Uenig der. Hvorfor skal hun være med å betale ned på lånet hans når hun sitter igjen uten noe for det? Hvis hun kjøper seg inn så er det passende å betale halvparten.

 

 

I et forhold så er det viktig å ta hensyn og å være på lag med hverandre. Her har hun faktisk 4 timers reisevei, samt hun betaler for seg i hverdagen og foreslår å betale 3000 i leie.

 

Jeg vil påstå at trådstarter har vært veldig imøtekommende i denne situasjonen, og så lenge hun ikke får være med på leiligheten så blir det dumt om hun skal betale ned på lånet også.

[AnonymDiskusjon]

Hele poenget med å flytte sammen var at det skulle bli enklere og rimeligere for begge å flytte sammen, da pendling i helgene tok mye tid og kostet oss mer enn nødvendig. Når jeg sitter igjen med drøyt en 1000 lapp i mnd etter alle utgifter og mat hvis jeg skal betale han 5000,da går det dessverre ikke rundt for meg... Derfor prøvde jeg å komme opp med en løsning som gjør at jeg kan bidra så mye som mulig, uten å tape på å flytte. Jeg tjener som sagt heller ingenting, jeg går i null. Han vil tjene over 3000 kroner i mnd ved å gjøre det på denne måten, men mener fortsatt at jeg skal betale mer. Det er ikke snakk om å være sykelig opptatt av penger, men det må være mulig for begge å klare seg i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 0729e...ea0

[AnonymDiskusjon]

 

At dere skal dele 50/50 på utgiftene når han står som eneeier er helt absurd.

Det er egentlig det men da er løsningen at hun kjøper seg inn i hans leilighet. Da får hun også nyte godt av verdiøkningen på leiligheten.

 

Jeg skulle gjerne kjøpt meg inn, men så lenge jeg fortsatt jobber i Oslo har jeg dessverre ikke muligheten til dette rent økonomisk akkurat nå. Da nyter jeg heller ikke av verdistigning, men det er så klart en selvfølge da jeg ikke har til hensikt å tjene på dette samboerskapet, men bidra med så mye som mulig uten å ende opp på gata..

 

Anonymous poster hash: 0729e...ea0

[AnonymDiskusjon]

Det rimelige er vel å dele på utgiftene, ikke regne seg rundt på hvor mye man taper eller tjener på å bo sammen.

 

Du høres ut som du er sykelig opptatt av penger.

Hele poenget med å flytte sammen var at det skulle bli enklere og rimeligere for begge å flytte sammen, da pendling i helgene tok mye tid og kostet oss mer enn nødvendig. Når jeg sitter igjen med drøyt en 1000 lapp i mnd etter alle utgifter og mat hvis jeg skal betale han 5000,da går det dessverre ikke rundt for meg... Derfor prøvde jeg å komme opp med en løsning som gjør at jeg kan bidra så mye som mulig, uten å tape på å flytte. Jeg tjener som sagt heller ingenting, jeg går i null. Han vil tjene over 3000 kroner i mnd ved å gjøre det på denne måten, men mener fortsatt at jeg skal betale mer. Det er ikke snakk om å være sykelig opptatt av penger, men det må være mulig for begge å klare seg i hverdagen. 

 

Anonymous poster hash: 0729e...ea0

[AnonymDiskusjon]

 

Det rimelige er vel å dele på utgiftene, ikke regne seg rundt på hvor mye man taper eller tjener på å bo sammen.

 

Du høres ut som du er sykelig opptatt av penger.

Hele poenget med å flytte sammen var at det skulle bli enklere og rimeligere for begge å flytte sammen, da pendling i helgene tok mye tid og kostet oss mer enn nødvendig. Når jeg sitter igjen med drøyt en 1000 lapp i mnd etter alle utgifter og mat hvis jeg skal betale han 5000,da går det dessverre ikke rundt for meg... Derfor prøvde jeg å komme opp med en løsning som gjør at jeg kan bidra så mye som mulig, uten å tape på å flytte. Jeg tjener som sagt heller ingenting, jeg går i null. Han vil tjene over 3000 kroner i mnd ved å gjøre det på denne måten, men mener fortsatt at jeg skal betale mer. Det er ikke snakk om å være sykelig opptatt av penger, men det må være mulig for begge å klare seg i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 0729e...ea0

 

Jeg vil vel også si at vi deler på utgiftene når vi deler mat og andre slike utgifter 50/50 og jeg betaler over halvparten av husleie+fellesutgifter. Jeg føler vel bare ikke at det blir helt riktig at etter mat og andre utgifter så skal jeg skal betale alt av husleie + fellesutgifter, mens han kun skal betale ned på sitt lån...

 

Anonymous poster hash: 0729e...ea0

[Salvesen.]

Hvorfor drar du inn reiseutgifter? Det er jo helt urelevant, du tok vell ikke dette opp med sist utleier? 

[Comma Chameleon]

Hvorfor drar du inn reiseutgifter? Det er jo helt urelevant, du tok vell ikke dette opp med sist utleier? 

Det her er ikke utleier. Det her er samboer/kjæreste. Det er en forskjell. Her har hun flyttet inn hos han for å være grei med han. 

 

Forhold handler om kompromiss. Synes det er rart at her impliserer at TS er grisk, mens jeg føler at hvis jeg gjorde som kjæresten henens gjør så hadde jeg følt meg grisk.

 

 

Endret 6. februar 2018 av Comma Chameleon

[Salvesen.]

 

Hvorfor drar du inn reiseutgifter? Det er jo helt urelevant, du tok vell ikke dette opp med sist utleier? 

Det her er ikke utleier. Det her er samboer/kjæreste. Det er en forskjell. Her har hun flyttet inn hos han for å være grei med han. 

 

Forhold handler om kompromiss. Synes det er rart at her impliserer at TS er grisk, mens jeg føler at hvis jeg gjorde som kjæresten henens gjør så hadde jeg følt meg grisk.

 

 

 

 

Det skal vell gå begge veier? Altså er kjæresten grei så lar henne bo der også. Poenget mitt er at jeg mener dette ikke har noe med kostnadene for å bo å gjøre, så jeg ser ikke poenget. Dette er ikke noe en bør forvente IMO men heller noe en kan håpe på at kjæresten tilbyr seg å hjelpe til på. 

[Comma Chameleon]

Det skal vell gå begge veier? Altså er kjæresten grei så lar henne bo der også. Poenget mitt er at jeg mener dette ikke har noe med kostnadene for å bo å gjøre, så jeg ser ikke poenget. Dette er ikke noe en bør forvente IMO men heller noe en kan håpe på at kjæresten tilbyr seg å hjelpe til på. 

Det går begge veier, men foreløpig så er det jo kjæresten hennes som tjener mest på dette. Og så  vil han ha mer i tillegg når han vet at det går kraftig utover henne.

[AndersT2]

Sett opp alle felles utgifter, inkludert reiseutgifter for begge. (Men ikke nedbetaling av huslånet eller billån som ikke er felles), og del det 50/50 som er den mest rettferdige.

 

Hvis det er stor lønnsforskjell mellom dere en eller annen vei, så kan det være greit å dele på en litt annen prosent enn 50.

 

Hadde en kompis som gjorde det på siste måten, de delte eierskap over huset, slik at huslånet også lå inni der, men siden han tjente mye mer enn henne, så syntes han det ble feil at ved 50/50 så satt hun igjen med 1000,- til annet i måneden, mens han hadde 17.000,- til overs.

Endret 6. februar 2018 av AndersT2