Gå til innhold

hvorfor lysere dager nå, enn det var tilsvarende dager før vintersolverv?


Anbefalte innlegg

Vintersolverv var 21. desember og er årets korteste dag

 

Det er altså 45 dager siden i dag 4. feb.

 

Andre veien, 45 dager tilbake fra vintersolverv, gir 6. november

 

Men føles som det både lysner tidligere, og blir senere mørkt nå, enn det jeg kan "huske" fra ditto november.

 

Reelt eller bare innbilling?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-376f9

Oslo, 4.2.2018: 8:23-16:39

Oslo, 6.11.2017: 7:51-16:08

 

Tall fra timeanddate.com. Dagene er omtrent like lange, men sola står senere opp.

Lenke til kommentar

 

 

Soloppgang og nedgang i dag
08:23 ↑ 16:39 
 
Soloppgang og nedgang 6 november
07:51 ↑ 16:08 
 

 

 

Takker. En halv time altså. Føles som mer egentlig (lysere/lengre)

 

Hvordan "forklarer" man den halvtimen forskjell forresten? "burde vært likt", siden det er like lang tid fra vintersolverv?

 

Pga jorden som spinner på en skjev akse, samt hastighets forandringer i dens bane rundt solen. 

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Interessant observasjon! Forklaringen ligger i at jordens bane ikke er helt sirkulær, og at jorden derfor ikke har konstant banefart rundt jorden. For å forstå hvorfor det er av betydning må man vite noe om hvordan et døgn er definert. Mange tror at et døgn er den tiden det jorden bruker på en runde rundt sin egen akse, men det tar ikke mer enn 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Et døgn er tiden det tar mellom to tidspunkt da solen står i samme himmelretning, f.eks. sør. Fordi jorden går rundt solen må den dreie litt mer enn en runde rundt sin egen akse for at solen igjen skal komme i nøyaktig samme himmelretning. 

 

Hvis jorden sin banefart rundt solen hadde vært konstant hadde dette vært slutten av historien siden alle døgn da ville vært nøyaktig like lange. Men siden jordbanen er elliptisk beveger vi oss litt raskere rundt solen om vinteren enn om sommeren (jorden er nærmest solen i januar, og det er da farten er størst). Dermed er ikke alle døgnene like lange, men av praktiske hensyn har vi definert et klokke-døgn er lik et gjennomsnittlig døgn målt ved hjelp av solen. Derfor er døgnene målt i forhold til solen litt lengre enn klokke-døgnene om vinteren, og motsatt om sommeren. Siden tidspunktet for raskest banefart er en stund etter vintersolverv blir det en asymmetri i når det blir mørkt og lyst før og etter vintersolverv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Takk! På timeanddate.com er det angitt gradetall ved siden av klokkeslettene. Du har sikkert forklart det, uten at jeg fikk det med meg, men kunne du ta deg tid litt til?

Lenke til kommentar

Jeg antar du refererer til sol-tabellene. Det er to forskjellige slags gradetall som står angitt der. Bak soloppgang og -nedgang står retningen for punktet der solen går ned. Tallene er målt med et standard 360-graders kompass der 0 grader er rett nord. Hadde du vært et sted der solen er i senit ville sol opp vært ved 90o (rett øst) og sol ned vært ved 270o (rett vest). Siden vi bor ganske langt nord for ekvator kan vi få tall som varierer fra ganske langt nord for øst/vest til ganske langt sør for øst/vest avhengig av tid på året.

 

Det andre gradetallet som står oppgitt er etter tidpunktet for "solar noon". Dette angir hvor høyt over horistonten solen er når den står på sitt høyeste for den dagen.

Lenke til kommentar

Hovedgrunnen til forskyvningen av soloppgang og solnedgang er faktisk ikke jordaksens vinkel mot jordbaneplanet, for den er den samme hele året. Denne vinkelen er kun årsaken til årstidene.

 

Årsaken til forskyvningen av soloppgang og solnedgang er i stedet at jordbanen er en ellipse, og at jorda er nærmest sola på slutten av januar, altså omtrent en måned senere enn vintersolverv. For full oversikt, se bloggen Kjekt å vite (forfattet av undertegnede):
https://kjektavite.blogspot.no/2017/11/sola-snur-ikke-ved-solsnu.html

 

post-51414-0-37005200-1517920964_thumb.jpg
Min egen illustrasjon fra bloggen

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...