AnonymDiskusjon Skrevet 3. februar 2018 Del Skrevet 3. februar 2018 Jeg orker bare ikke livet mer. Er så sliten og orker ikke å våkne om morgenen. Føler meg bare deppet. Har mistet mange venner og familien er slitsomme. Alle søsknene og «vennene» mine har blitt suksessfulle innen alt: penger, utdanning, alt! Sitter her og ser på at blir forlovet og venter barn osv. Føler meg så ensom. Trenger bare en venn. Det er bare det jeg ber om. Har blitt helt ødelagt, hjelp meg noen Anonymous poster hash: 89e9b...b3a Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 (endret) Ikke mål deg selv mot menneskene du har hatt i livet ditt. Tenk stort. Det er 7 milliarder mennesker i verden. Det finnes noen du kan "linke" bedre med! Vi har alle lett for å gå lei mennesker vi omgås ofte med også! Vi trenger nye impulser, nye mennesker, nye miljøer, for å utvikle oss. I hovedsak er depresjon et signal på at du har neglisjért deg selv over lengre tid. Du må gjøre deg selv happy. Ta de grepene du må ta, til -enhver pris-! Så klart, så lenge det ikke går negativt utover andre mennesker (vold, mobbing osv). Verden har utrolig mange muligheter. Du har bare mistet synet av dem. Det er ikke hvordan vi måler oss mot andre mennesker, penger, utdannelse, suksess som spiller en rolle her i livet. Det er hvordan vi måler oss mot -oss selv- som spiller en størst rolle. Hvordan vi føler oss, om vi føler at vi kan gi det vi har overskudd til å gi her i verden. For noen kan det rett og slett være å bare være et godt menneske. For andre kan det være å drive en bedrift med 5000 ansatte. For andre igjen, å drive et enkeltpersonsforetak og jobbe helt alene. Det er så individuelt. Livsvisdom kan kun tilegnes gjennom å møte noen vegger. Derfor er det viktigste av alt å aldri gi opp. Da vil du sakte, men sikkert lære å bygge deg opp igjen, å smi din egen retning her i livet! En depresjon er en måte å være "down and out" på, men det er noe som heter "to get knocked down, but to get back up". Det er -LOV- å være deprimért! Finnes ingen lov som sier at man ikke kan havne i en grøft mentalt sett. Men det er heller ingen lov som hindrer oss i å leve livet til det fulle! Dette er det oss selv som hindrer oss i, gjennom sosial stigmatiséring. Ett av de første stegene for å begrense skadevirkningene av depresjon, er å slutte å lese de store avisene, som sensasjonalisérer nyheter, og skriver om for mye negative ting. De er bare ute etter å tjene penger på å drive rovdrift på folks psyke! Dette er en av de negative faktorene ved vårt samfunn. Kapitalismens mørke sider. Det blir alltid en råd! Hvis det er økonomi som er problemet, så vil du få en trygd, og det finnes psykologer å snakke med. De har ofte gode råd. Det er intelligent å lene seg på samfunnet når man trenger det, det er én av grunnene til at vi betaler skatt! Du vil hente deg opp igjen. Å jobbe seg gjennom en depresjon, er som å jobbe seg gjennom et tornekratt. Det tar tid, og det er ofte smertefullt, men dét som er positivt med det, er at du vet ikke om åpningen er 1 meter foran deg eller 100 meter. Man må la det ta sin tid. Og når man har funnet veien ut, så vil man tenke seg mye bedre om i fremtiden, med tanke på sosiale valg og livsretning. Det er -alltid- en grunn til at man havner i tornekrattet. Jeg ser livet som 50/50 realisme og tilfeldigheter. Det er hvor sterk vi gjør de 50% vi kan kontrollére som spiller en rolle. Begynn å skrive ned livet ditt på papir/notisblokk. Få kartlagt livet ditt. Skriv ned positiver og negativer ved mennesker i livet ditt, og fortsett å utvikle denne listen. Drømmer, ambisjoner, dine egne positive og negative trekk. Ta med denne listen til psykolog om nødvendig, eller ikke. Å reflektére på denne måten er nøkkelen til å jobbe seg ut av depresjon. Livet har mye å by på! Du har bare mistet synet av mål og ambisjoner, men du vil finne det igjen! Endret 4. februar 2018 av Taurean 5 Lenke til kommentar
Cipher Panda Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 (endret) Jeg orker bare ikke livet mer. Er så sliten og orker ikke å våkne om morgenen. Føler meg bare deppet. Har mistet mange venner og familien er slitsomme. Alle søsknene og «vennene» mine har blitt suksessfulle innen alt: penger, utdanning, alt! Sitter her og ser på at blir forlovet og venter barn osv. Føler meg så ensom. Trenger bare en venn. Det er bare det jeg ber om. Har blitt helt ødelagt, hjelp meg noen Anonymous poster hash: 89e9b...b3a Penger og utdanning kommer etterhvert, no worries. Hvis du føler deg ensom, gjør tiltak. Meld deg inn i DNT, Elixia, Røde Kors, kampsportklubber, fotball, tennis... Hva enn som gjør deg lykkelig, alle er gode arenaer for å møte likesinnede. Kortsiktig: Du kan lufte tankene dine for mental helse, hjelper å snakke om ting. Endret 4. februar 2018 av Cipher Panda 2 Lenke til kommentar
MrLuni Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 Kom deg til legen og fortell. Joine Army? 1 Lenke til kommentar
Krig og fred Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 Ikke mål deg selv mot menneskene du har hatt i livet ditt. T +1 Å gjøre det er som kreft i sinnet. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324 Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 Heidu! Ting bruker å bli bedre, selv etter kraftige nedturer. Sørg for at du har det du trenger av mat og varme, og så tar du en ting av gangen. Trenger du noen å prate med som har erfaring med livets harde stunder, kan jeg anbefale mental helses hjelpetelefon. Nummeret ditt er 116 123. Og så håper jeg at du kommer deg til legen snart, for tanker om å dø er det hardt å være alene om.Venner får man på de merkeligste steder og til de rareste tider. Håper du får en god venn snart.Klem Lenke til kommentar
Gjest Slettet-NIoHlfL Skrevet 4. februar 2018 Del Skrevet 4. februar 2018 (endret) Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette. Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.Kriseinformasjon i nødstilfelleKrisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)Akutt selvmordsfare? Ring 113Legevakt: 116 117 Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding. Endret 4. februar 2018 av Slettet-NIoHlfL Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg