Har digitalisert siden 70-tallet: Likevel fryktet Hydro de hadde havnet bakpå (Ekstra)

[torest]

Nå setter de opp farten. 

Har digitalisert siden 70-tallet: Likevel fryktet Hydro de hadde havnet bakpå (Ekstra)

[aasATuio]

Vi har nå gode døgnlager for sol- og vind-energi, men det ligger stadig en teknisk utfordring i å skaffe billige sesonglager for slik energi. Sesonglagring er lagring fra ett år til det neste. Vi bør utnytte det faktum at ferdigprodusert aluminium representerer lagret energi. Dersom det er sesongvariasjoner i strømprisen vil det kunne ligge god økonomi i å tilpasse produksjonen av aluminium etter tilgangen på billig strøm. For noen av kundene som kjøper primæraluminium vil det ligge god økonomi i å kjøpe inn slik aluminium et halvt år før forbruk, dersom det er sesongvariasjoner i prisen på slik aluminium. Når Hydro nå skal tenke framover, spør jeg om sesongtilpasset kjøring av elektrolyseceller er en teknisk mulighet som de vurderer?

Endret 23. mars 2018 av aasATuio

[torest]

CTO Hans Erik Vatne i Hodro svarer slik på kommentaren:

Dette er en besnærende tanke, men det vil kreve en helt annen teknologi enn vi har i dag. Dagens elektrolyseceller er designet for en gitt strømtilførsel. Dette har med varmebalansen i cellene å gjøre. Vi er avhengig av å ha et sjikt av frossent, beskyttende elektrolysebad langs cellas yttervegger. Om strømtilførselen blir for høy, blir cella for varm og sjiktet smelter slik at en får metallutrenning fra cella. Om strømtilførselen blir for lav, blir cella kald og sjiktet for tykt slik at ikke cella produserer. Dette er faktisk så sensitivt at en celle etter 4-5 timer uten strømtilførsel (strømstans) vil fyse til, må graves ut og bygges opp helt på nytt. Industrien har sett mange slike tilfeller hvor aluminiumsverk pga strømutfall i noen timer er ute av produksjon et halvt år. Å utvikle en mer fleksibel teknologi har ikke Hydro prioritert så langt, siden det vil være så dyrt å utvikle og bytte ut i eksisterende anlegg. Vår strategi innen elektrolyseutvikling er å redusere energiforbruk og utslipp, slik som nå er implementert i Karmøy teknologipilot.

[aasATuio]

CTO Hans Erik Vatne i Hodro svarer slik på kommentaren:

Dette er en besnærende tanke, men det vil kreve en helt annen teknologi enn vi har i dag. Dagens elektrolyseceller er designet for en gitt strømtilførsel. Dette har med varmebalansen i cellene å gjøre. Vi er avhengig av å ha et sjikt av frossent, beskyttende elektrolysebad langs cellas yttervegger. Om strømtilførselen blir for høy, blir cella for varm og sjiktet smelter slik at en får metallutrenning fra cella. Om strømtilførselen blir for lav, blir cella kald og sjiktet for tykt slik at ikke cella produserer. Dette er faktisk så sensitivt at en celle etter 4-5 timer uten strømtilførsel (strømstans) vil fyse til, må graves ut og bygges opp helt på nytt. Industrien har sett mange slike tilfeller hvor aluminiumsverk pga strømutfall i noen timer er ute av produksjon et halvt år. Å utvikle en mer fleksibel teknologi har ikke Hydro prioritert så langt, siden det vil være så dyrt å utvikle og bytte ut i eksisterende anlegg. Vår strategi innen elektrolyseutvikling er å redusere energiforbruk og utslipp, slik som nå er implementert i Karmøy teknologipilot.

 

Takk for utfyllende svar, som bekrefter et inntrykk jeg hadde fra før. Men om Hydro i framtida vil ta i bruk sol- og vind-energi i sin produksjon av aluminium, så vil det vel være ønskelig å finne en løsning på problemet med sesonglagring av slik energi? I Norge har vi vannmagasiner høyt til fjells som vi kan bruke, men det er ikke mange land i verden som kan det. Jeg ville forvente at en av verdens ledende produsenter av aluminium er opptatt av å finne et godt alternativ til høytliggende vannmagasin som sesonglager for energi. Er dere det?

[aasATuio]

 

CTO Hans Erik Vatne i Hodro svarer slik på kommentaren:

Dette er en besnærende tanke, men det vil kreve en helt annen teknologi enn vi har i dag. Dagens elektrolyseceller er designet for en gitt strømtilførsel. Dette har med varmebalansen i cellene å gjøre. Vi er avhengig av å ha et sjikt av frossent, beskyttende elektrolysebad langs cellas yttervegger. Om strømtilførselen blir for høy, blir cella for varm og sjiktet smelter slik at en får metallutrenning fra cella. Om strømtilførselen blir for lav, blir cella kald og sjiktet for tykt slik at ikke cella produserer. Dette er faktisk så sensitivt at en celle etter 4-5 timer uten strømtilførsel (strømstans) vil fyse til, må graves ut og bygges opp helt på nytt. Industrien har sett mange slike tilfeller hvor aluminiumsverk pga strømutfall i noen timer er ute av produksjon et halvt år. Å utvikle en mer fleksibel teknologi har ikke Hydro prioritert så langt, siden det vil være så dyrt å utvikle og bytte ut i eksisterende anlegg. Vår strategi innen elektrolyseutvikling er å redusere energiforbruk og utslipp, slik som nå er implementert i Karmøy teknologipilot.

 

Takk for utfyllende svar, som bekrefter et inntrykk jeg hadde fra før. Men om Hydro i framtida vil ta i bruk sol- og vind-energi i sin produksjon av aluminium, så vil det vel være ønskelig å finne en løsning på problemet med sesonglagring av slik energi? I Norge har vi vannmagasiner høyt til fjells som vi kan bruke, men det er ikke mange land i verden som kan det. Jeg ville forvente at en av verdens ledende produsenter av aluminium er opptatt av å finne et godt alternativ til høytliggende vannmagasin som sesonglager for energi. Er dere det?

Et mulig svar på spørsmålet mitt ligger i produksjon for lager, som er en normal markedstilpasning når metallproduksjonen må gå med konstant fart og etterspørselen i markedet for råmetall varierer. Det poenget jeg vil ha fram er at et aluminiumslager har en markedsverdi både som råmetallager og som energilager, og at det er nettoperatørene i el-nettet som styrer etterspørselen etter sesonglagring av energi.