Utbrent igjen?

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg er en mann i slutten av 20- åra. Jobber i skole og har egentlig trivdes ok med det frem til det siste året. Frem til det hele startet hadde jeg svært lite fravær, sånn 2 - 3 dager i året. Jeg har gitt alt for jobben og være en som har vært godt likt av leder.

 

Alt begynte i midten av oktober 2016. Jeg hadde vært litt hanglette noen dager, kvalm, vondt i magen og hodepine. Plutselig en dag sa det bom stopp. Kom meg ikke opp av senga på 3 dager. Samboeren beordret meg til legen som sa at jeg var utbrent. Var 100 % sykemeldt i 7 uker. Kom tilbake 3 uker før jul i 50 %. Det jeg kom tilbake til var et IKT kaos av en annen verden, noe som desverre førte til en ny runde med 100 % sykemelding etter jul. Denne gangen i 6 uker. Etter vinterferien var jeg tilbake igjen i 50 %, så 100 % etter påske 2017. Det ble en veldig tung og lite motiverende vår for min del da jeg ikke fikk tilbake stillingen min. Selv om jeg var blitt lovt den flere ganger. Den var det en uten kompetanse som skulle ha ut skoleåret. Det førte til at jeg sa opp.

 

Har i ettertid innsett at jeg ikke brukte disse sykedagene på avslapping. Det ble mye husarbeid, jeg var i jobbsøkeprosess og jeg tok mange og lange kjøretimer. Jeg tror kanskje jeg får svi for dette nå.....

 

Jeg er nå i ny jobb, har jobbet der siden august 2017. Merker nå at jeg mest sannsynlig har møtt eller er veldig nær ved å møte veggen igjen. Det har aldri vært tyngre å motivere seg for gjøremål utenfor huset som nå. Det kan være alt fra jobb til kino. Alt jeg vil er å være hjemme og sulle med mitt. Jeg har fått påvist en moderat depresjon av kognetiv terapaut, men jeg frykter den er verre. For jeg klarer ikke å være ærlig med terapauten. Jeg får meg ikke til å prate om selvmordstanker og alle mine sinneutbrudd. Jeg begynner på kurs senere denne uka. Det skal veldig mye til for å glede meg for tiden. I tillegg merker jeg symptomer på angst, magetrøbbel, konsentrasjonsvansker, slitenhet, blir fort sur og redsel.

 

Jeg har nå innsett at jeg må få meg et nytt yrke, relativt fort. Men hva bør jeg gjøre på kort sikt? Jeg er redd for å prate med legen da jeg har vært mye hos ham med dette og mange andre plager de siste to årene (streptokoker, utbrenthet, angst, søvnvansker, hodepine, bihulebetennelse, urinsyregikt, høyt blodtrykk). Jeg er også redd hva ny arbeidsgiver skal si, hun vet om historien min. (Nå skal det jo sies at det faller på hennes kappe at hun ansatte meg med den historien, det var ingen hemmeligheter). Det skal også nevnes at vi har en relativt tett dialog i det daglige. I det siste føler jeg at hun har mistet litt troen på meg, hun svarer f.eks. ikke på sms lengre.

 

Noen tips? Hvilte jeg ikke nok sist? Er det bare å skjerpe seg? Noen som har noen tanker eller som har opplevd lignende?

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[Krig og fred]

Hvis du er utbrent og deprimert, 

 

Er det bare å skjerpe seg?
Anonymous poster hash: 8414e...da3

 

Nei. Du må lytte til kroppen, og gi den tid. Vær snill med deg selv. 

[Salvesen.]

Det er ikke lett, men vær åpen med de rundt deg. Da mener jeg lege og andre behandlere. Det er først da de kan hjelpe deg skikkelig på rett vei.

 

Stå på og lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar. Nei det er ikke lett, blir bare tyngre og tyngre. Så du mener jeg burde ta en ny runde hos legen? Vil jo ikke bli sykemeldt....

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[Styrmann Smisk]

Å komme tilbake fra utbrenthet kan dessverre ta mye lengre enn et par måneder.. Håper det ordner seg for deg

[Krig og fred]

Vil jo ikke bli sykemeldt....

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

 

Vel det er noe du ikke kan styre dessverre. På samme måte som du ikke kan løpe med et knust kne, kan du ikke fungere like bra i hverdagen hvis du er utbrent/deprimert. Du må la tiden lege, hvis ikke vil du aldri bli bra igjen. Du må ta ansvar for din egen helse først, for det er det ingen andre som vil gjøre. 

[Taurean]

Det er underliggende psykologiske årsaker som du antageligvis ikke klarer å se tydelig nå.

 

Du må sette deg ned og skrive. Skriv ned alt av tanker, få ned livshistorien din på papir/notisblokk på pc. Kartlegg livet ditt.

 

Så må du også skrive ned drømmer, motivasjoner og ønsker. Hvis du fikk uendelig med penger på konto, hva ville du gjort i morgen, 10 år frem i tid, og 50 år frem i tid? Hva ville du lært barna dine, om du har barn?

 

Det har med indre kjerneverdier å gjøre, du har neglisjért dem over lengre tid. Du har gjort det du har kunnet i god tro! Men du har neglisjért sjelen din.

 

Jeg anbefaler å fortsette å gå til psykolog. Ikke vær redd for å gå til kjernen hver gang. Jo mer du gir dem, jo mer får du tilbake igjen.

 

Det er jo imponérende at du har stått i en 100% aktiv jobbsituasjon så lenge som du har. Men hvis du skal klare å gjøre det resten av livet, så må du restrukturére alt.

 

På kort sikt, så bør du, som andre her skriver, være snill mot deg sjøl. Man kan ikke gi når man ikke har overskudd. Så man må skape overskudd. Trening kan også være å bry seg om seg sjøl. En balanse i alt.

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg går til psykolog for tiden for lignende. Alle symptomer på utbrenthet. Jeg har en veldig sterk personlighet med samtidig mye følelser. Mann i 20 årene også. Jobber en hard fysisk jobb.

 

Har hatt alle symptomer på utbrenthet, men etter å ha snakket med psykologen hittil 4-5 ganger har vi så vidt kommet fram til at dette sannsynligvis er en blanding av sliten kropp både fysisk og psykisk, og mye stress og angst. Noe jeg aldri har tenkt på før. Har alltid bare jobbet meg ihjel for å føle meg bedre.

 

Er nå 50% sykemeldt noen måneder framover fra idag og skal se hva det hjelper. Jeg sliter mye med ting jeg aldri tenkte på man "sliter" med. Som å tenke for mye/stresse for mye over ting som er helt normale.

 

Hvil kroppen, om det er i form av sykemelding eller tilrettelegging er det samme. Men hvil kroppen hjemme også. Og det betyr ikke ligg og sov hele dagen. Det betyr lev et avslappet, normalt liv. Gjør som en pensjonist. Stå opp tidlig, hent avisa, drikk kaffe, gå en tur ute, dra på butikken og se deg rundt noen timer. Ha en sosial sammenkomst, og legg deg tidlig. 

 

Skal følge litt med i tråden. Kanskje vi "matcher" litt på symptomene og kan ta en prat på pm feks. Dette var bare min korte oppsummering da jeg får hjelp av fastlegen og psykolog nå.

 

Er du fornøyd med fastlegen, forøvrig? Min er jeg veldig fornøyd med. Tar seg god tid. Føler han bryr seg, man ser det på han. Ikke glad i sykemeldinger ved symptomer på angst osv, han er ikke en av de som bare gir sykemelding og sender deg ut døra for å få det unnagjort. Han vil faktisk hjelpe. Det er viktig å ha en bra fastlege når man sliter med psykiske og fysiske problemer. Og utbrenthet er jo en stor blanding av fysisk og psykisk. Psykiske problemer sliter tross alt ned kroppen fysisk enormt mye.

Anonymous poster hash: b559c...680

[AnonymDiskusjon]

Takk for mange gode svar. Ja jeg har nok gjort mye jeg burde og lite jeg egentlig vil over lang tid. Egentlig helt siden videregående. Altså rundt 8 år.

 

Er fornøyd med legen ja. Tar seg god tid og vil virkelig hjelpe. Etter å ha sett hva dere svarer så skal jeg bestille time og ta det opp på nytt. Så må jeg ta noen runder med meg selv og finne ut hva jeg virkelig vil rent jobbmessig. For læreryrket kan jeg ikke fortsette i.

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[AnonymDiskusjon]

Er bare veldig redd for hva ny arbeidsgiver skal si hvis det kommer en sykemelding nå. Har jo vært der før i den gamle jobben. Føler det er for tidlig å bli utbrent på nytt, men kanskje hvilte jeg ikke nok sist.... Noen andre som har erfaring med gjentatte situasjoner?

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[Krig og fred]

Er bare veldig redd for hva ny arbeidsgiver skal si hvis det kommer en sykemelding 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

 

Skjønner. Det klokeste kan være å spille med åpne kort, fortelle om situasjonen. Hvis arbeidsgiver vet, så er det enklere for de å forholde seg til, selv om du ikke har noe plikt til å fortelle noen noe som helst. 

[AnonymDiskusjon]

Har vært hos legen nå. Kom meg ikke på jobb i dag. Legen tror det er angst og depresjon. Jeg ble sykemeldt 50 % ut neste uke. Jeg og arbeidsgiver skal se på jobbsituasjonen på mandag.

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

[AnonymDiskusjon]

Hei TS!

 

Jeg var sykemeldt over 11 måneder, bare 2 uker 100%.

 

Den dagen jeg ble sykemeldt var den dagen jeg innså at jeg ikke var supermann, som kunne få til alt, jobbe for fullt med 10 oppgaver samtidig.

 

Gåturer, frisk luft osv, var det første tipset jeg fikk da jeg var hos legen. Dette hjalp mye, og det gjør det pr i dag.

 

I tillegg er fysisk aktivitet også veldig hjelpsomt for å redusere stress osv.

 

I starten gikk jeg til psykolog, dette varte bare i noen uker til jeg fikk beskjed om at måten jeg tenker på er god. Dog jeg fikk panikkangst som følger av utbrentheten, dette skyldtes at jeg ble redd for alt som skjedde i kroppen. Dette gikk gradvis over, og ble helt borte.

 

Jeg begynte med 20% jobb, 50%, 80%, og nå 100%.

 

For at jeg skulle komme meg fra 80% til 100% behøvde jeg mer profesjonell hjelp til å komme meg videre.

Dette ble det, sammen med arbeidsgiver og lege, vurdert at coaching er tingen for meg.

 

Hit går jeg fremdeles, og det er ikke mange gangene igjen før jeg er ferdig.

Coachen min er jeg utrolig takknemlig for, jeg innser hvor mye "feil" jeg har tenkt, og hvordan jeg skal forholde meg.

 

Ikke bare at det personlig utvikling rent profesjonelt som har hjulpet, men også hvordan jeg skal håndtere stress, endre tankemønsteret mitt, sette meg inn i andre sitausjoner o.l.

 

Coachen introduserte meg for Mindfulness, noe jeg praktiserer (nesten) daglig for å fokusere på hvordan jeg har det akkurat nå, og hva jeg føler akkurat nå.

 

For min egen del tror jeg at dette kombinert med litt psykologhjelp var redningen for min del, og det kan jeg virkelig anbefale.

 

Ja, til tider så kjenner noen av symptomene enda, men det tror jeg nok at jeg vil gjøre en stund.

Ja, jeg er tidvis redd for å bli utbrent igjen, men da må jeg bare passe på å meditere nok, samt ta en pause ila dagen for å finne ut hvorfor jeg er så stressa.

 

Skriv ned det du holder på med, jobb med en todo-liste, da vil du bli mer obs på hva du gjør, og om du har fokuset der du skal.

 

Anonymous poster hash: ecc51...b29

[AnonymDiskusjon]

Har vært hos legen nå. Kom meg ikke på jobb i dag. Legen tror det er angst og depresjon. Jeg ble sykemeldt 50 % ut neste uke. Jeg og arbeidsgiver skal se på jobbsituasjonen på mandag.

 

Anonymous poster hash: 8414e...da3

Meg som skrev tidligere her...

 

Det samme som jeg skrev jeg opplever for tiden. Som sagt, ta det rolig. Lev livet som en pensjonist når du har fri. Ha på vekkerklokke, gjør noe nyttig feks jobbe litt rolig i garasjen eller klippe plenen om det hadde vært sommer. Noe som holder deg litt aktivt uten stress eller stor belastning. En eller annen hobby. Ikke ligg og sov hele dagen, da blir det verre. Er du for sliten midt på dagen, prøv å unngå å sove middagslur. Hold heller ut litt til og legg deg tidlig er mitt tips. Og, tenk positiv. Tenk at det er bare i hodet! Og det som skjer i hodet påvirker kroppen. Det ordner seg til slutt. Men til syvende og sist er det du som må gjøre jobben med å bli bedre.

 

Anonymous poster hash: b559c...680

[Coneunofax]

Det er underliggende psykologiske årsaker som du antageligvis ikke klarer å se tydelig nå.

 

Du må sette deg ned og skrive. Skriv ned alt av tanker, få ned livshistorien din på papir/notisblokk på pc. Kartlegg livet ditt.

 

Så må du også skrive ned drømmer, motivasjoner og ønsker. Hvis du fikk uendelig med penger på konto, hva ville du gjort i morgen, 10 år frem i tid, og 50 år frem i tid? Hva ville du lært barna dine, om du har barn?

 

Det har med indre kjerneverdier å gjøre, du har neglisjért dem over lengre tid. Du har gjort det du har kunnet i god tro! Men du har neglisjért sjelen din.

 

Jeg anbefaler å fortsette å gå til psykolog. Ikke vær redd for å gå til kjernen hver gang. Jo mer du gir dem, jo mer får du tilbake igjen.

 

Det er jo imponérende at du har stått i en 100% aktiv jobbsituasjon så lenge som du har. Men hvis du skal klare å gjøre det resten av livet, så må du restrukturére alt.

 

På kort sikt, så bør du, som andre her skriver, være snill mot deg sjøl. Man kan ikke gi når man ikke har overskudd. Så man må skape overskudd. Trening kan også være å bry seg om seg sjøl. En balanse i alt.

 

Jeg kan anbefale de rådene Taurean gir her.

 

I den perioden da jeg skulle fullføre studiene mine mistet jeg all motivasjon og var helt retningsløs. Jeg hadde en sperre for å sitte alene og lese, sleit med å fullføre de fagene jeg trengte, og kjente meg overveldet av bekymringer. Til slutt klarte jeg ikke lenger å gjøre annet enn å leve dag til dag, uten å tenke på fremtiden. Jeg følte meg som en skikkelig bums. Jeg leste masse selv-hjelp i den perioden, men det var først når jeg kom over en bok om mindfulness at jeg fikk tatt tak i problemene. Det hjalp veldig når jeg klarte å ha et mer avslappet forhold til mine egne tanker og kunne innrømme for meg selv at jeg ikke var spesielt fornøyd med hvor jeg var.

 

Det hjelper massevis hvis du klarer å få litt klarhet i tankene og verdiene dine. De følgende tingene er veldig effektive.

1. Skriv ned tanker, bekymringer, hva som er viktig for deg, hva du kunne ønske deg å jobbe med, hva du vil at ditt fremtidige liv skal inneholde, hva du bruker mest tid på, hva som motiverer deg, hva du ønsker å forbedre ved deg selv, hva du ikke ønsker å endre ved deg selv osv. Det er ikke så viktig at det du skriver ned er riktig eller definitivt. Du kommer til å endre deg masse i fremtiden. Det viktigste er at det hjelper deg å klargjøre dine egne verdier og tanker. Hvis du tilfeldigvis kommer over noe du absolutt ikke ønsker å skrive ned fordi du er redd for at noen skal se det, så er det noe du burde følge opp.
2. Snakk med personer du føler du kan være mer åpen med enn du vanligvis er, og som setter pris deg. Hvis du er rundt mennesker som reagerer veldig negativt på ærlighet, spontanitet og åpenhet fra deg, så vil du automatisk begynne å sensurere deg selv og ta knekk av livsgnisten din.
3. Meditasjon/mindfulness er veldig bra for å kunne observere hva slags tanker og assosiasjoner som dukker opp automatisk for deg, men også for å bli mer komfortabel med din egen kropp og sensasjoner du får gjennom den. Kroppen din trenger ikke bare være en hindring for deg.

Noen kjappe observasjoner som kanskje har personlig betydning for deg

• Noen blir triste når de kjenner glede
• Noen blir sjenerte når de innser at de snakket før de tenkte seg om
• Noen føler seg uverdige når de får et flørtende blikk
• Noen blir sinte når de føler seg elsket
• Noen får panikk når deres ambisjoner er i ferd med å bli virkelige

[Gjest Slettet+6132]

Det finnes medikamenter mot angst og depresjon, og det er individuelt om dette hjelper. Det å finne riktig dose og virkestoff kan være en lang og tung vei å gå.

 

Mange takler ikke jobb og stress i livet ellers da samfunnet krever mye av oss om dagen. Da gjelder det å roe ned på en konstruktiv måte. Stress i seg selv er ikke galt, men det må oppleves som positivt.

Finn noe positivt å holde på med, bytt ut gamle hobbyer med nye, treff nye folk. Alternativt ta lang sykemelding igjen, sørg for å kjede deg såpass mye at du automatisk går ut av huset med glede! Det gjelder å finne noe inspirerende da livet kan bli litt kjedelig og stressende til tider.

Jeg kjenner folk som har gått på en smell ved å endre livet sitt drastisk, analysert seg fordervet, og det nye livet virker heller ikke. Man forlater samboer og barn til fordel for noe man tror løser problemene, men som ikke gjør det likevel...

Det kan være noe underliggende både fysisk og psykisk. Det å bli fort sliten og lei kan skyldes hjertesykdom, bivirkning av medisiner, kreft, feilernæring osv.

Det å vite at du ikke står alene med å ha det slik er også viktig. Tror det er ganske mange i Norges land som har det slik som deg!

Jeg er sikker på at det finnes mye i hverdagen din det er verdt å sette pris på, men du er ikke klar over det akkurat nå. Det finnes sikkert muligheter til å finne noe positivt ved det du ser på som negativt. Her kan en psykolog kanskje hjelpe ved å endre tankemønsteret. Skriv noen punkt på et ark over hva du setter pris på og les hver dag. Gjør det samme med ting du ikke liker, men som du vet er positivt i bunnen, som feks. det å ha en jobb er jo utelukkende positivt selv om det føles litt kjipt til tider. Lista bør være konstruktiv å få deg til å tenke over ting du tar for gitt. Man har lett for å komme inn i et mønster hvor man går på autopilot uten å tenke over ting man bør verdsette.