min første hund. schæfer?

[LD93]

 

Høres ikke ut som rasetypiske staffer akkurat.

 

 

Igjen, ikke akkurat rasetypiske staffer..

Staffordshire bull terrier (det er rasenavnet, Staffordshire er bare et distrikt i UK.

 

Staffordshire bull terrier er kjent for å ha et ukuelig mot, aggressivitet mot andre hunder av samme kjønn må man regne med.

 

Jeg har ganske mye erfaring med rasen, og hadde inntil nylig to stk av rasen selv.

 

 

Regner med at TS er klar over hva en "staffordshire" er uten å måtte ramse opp hele navnet ^^ når det er snakk om en av de mest populære hundene å skaffe seg

 

Det å blande inn hva de er kjente for blir vell som å si at pitbull bare er en drapsmaskin.

nesten ingen som har noe godt å si om en staff. Uten at de evt har en selv eller er godt kjent med en

 

Har jobbet på kennel, fod gården, og med diverse omplasseringshunder så å si hele livet, har forøvrig en familiebedrift som holder på å omplassering også som jeg jobber ved til tid og annen

 

Så det å legge grunnlag kun på hva en rase er kjent for er vell ikke det lureste. MEN for mange en lur ting ( dette gjelder de som ikke burde ha hund i førsteomgang ) 

 

De fleste hunder blir ikke "formet" riktig iløpet av levetiden og derav mange som dømmer de på hva som skjer under mennesker sin styring, Sier ikke at noen staffer er aggressive eller ikke nå altså, men det har så absolutt alt å si hvem som er eier.

 

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg kan "bevise" det heller.. Siden det vil ta meg flere livstider å vise frem at alle hunder har et godt utgangspunkt fra fødselen.  Men har da ihvertfall bak meg godt over 40+ omplasserte som jeg har jobbet med, dog jeg gjør dette i helger samt av og på iløpet av året. Samt vært med å trent rundt 14-15 stk fra fødsel ( Snakk om hunder i vennekretsen ) og ikke en er av det du sier som "rasetypisk"

 

Ta en tur rundt Oslo områdene der du kan møte hunder som går litt mer fritt en 20 cm fra eieren sin på gata.  Da vil du fort forstå hvorfor hunder blir som de blir, Når vi som eiere snur retning ved et evt møte med andre eller går fort forbi med en hund som oftest bare søker kontakt               

( igjen..snakk om stabile hunder som har blitt formet og sosialisert riktig fra starten av ) 

Så er det jo ikke rart igrunn at hundene blir eier-syke eller nervøse

 

Har du et godt utgangspunkt rundt det å anskaffe deg hund og er villig til å legge ned mye tid TS, som det bør så vil du ha en god kompanjong en lang tid fremover. Altfor mange av oss som tror det å ha hund vil være lett. ( Ja det kan være lett dersom man enten gjør det riktig fra start eller bare lar være å gjøre en innsats og håper hunden har det bra som det er )

 

Mine labradoodler hjelper godt til med å rehabilitere ustabile og redde staffer. Men å sette en ustabil og stabil staff i samme rom er ikke noe vi gjør ^^ Nettopp av det at de er aggressive mot samme kjønn som du sier, men dette skjer jo kun fordi de ikke har blitt formet og sosialisert riktig.

 

Er ikke noe angrep her på deg ved å si at dine staffer ikke har vært stabile dersom du har opplevd at de er aggressive mot andre, men er rimelig sikker på at det kunne vært forhindret dersom ting hadde vært gjort annerledes fra eier sin side.

 

Nå har jeg nok bare arbeidet med 1-200 staffer totalt, så jeg har ikke sett hele verden ^^ men skal ikke mye til før man klarer å skaffe seg et inntrykk av hvordan er rase er og oppfører seg dersom den enten er stabil eller ustabil

[Snylter]

WOW. Så mye pisspreik konsentrert på så få setninger, det står det respekt av.

 

Å påstå at arv er uvesentlig faller på sin egen urimelighet, det er nemlig det som er årsaken til at vi har ulike raser med ulike egenskaper.

 

Et par hundre staffer er småtteri i forhold til hva som registreres i Norge, det er en rase som kjennetegnes ved at den er svært stabil men stabil utelukker faktisk ikke ukuelig mot og samkjønnsaggresjon.

 

Jeg har sett godt hvordan det er utenfor Oslo-gryta, greit å nevne siden du åpenbart tror jeg har bodd og oppholdt meg i Oslo sentrum hele livet..

 

Jeg digger staffens mentalitet, sånne taler som LD93 kommer med her er stort sett slikt man ser fra folk som aldri har håndtert noen voksne individer av rasen og tror det er bare kosemose hele tiden med alt av levende vesener..

[Krozmar]

WOW. Så mye pisspreik konsentrert på så få setninger, det står det respekt av.

 

Å påstå at arv er uvesentlig faller på sin egen urimelighet, det er nemlig det som er årsaken til at vi har ulike raser med ulike egenskaper.

 

Et par hundre staffer er småtteri i forhold til hva som registreres i Norge, det er en rase som kjennetegnes ved at den er svært stabil men stabil utelukker faktisk ikke ukuelig mot og samkjønnsaggresjon.

 

Jeg har sett godt hvordan det er utenfor Oslo-gryta, greit å nevne siden du åpenbart tror jeg har bodd og oppholdt meg i Oslo sentrum hele livet..

 

Jeg digger staffens mentalitet, sånne taler som LD93 kommer med her er stort sett slikt man ser fra folk som aldri har håndtert noen voksne individer av rasen og tror det er bare kosemose hele tiden med alt av levende vesener..

Folk er livredd Irsk Ulvehund også, selv om det er trolig den mest roligste og mest avbalanserte og tryggeste hunden en barnefamilie kan få Men med sin størrelse på en liten ponny har folk sin frykt.. Som om en stor hund kan skape større skade en en liten hund...

 

Size matters

[mushi]

 

 

Høres ikke ut som rasetypiske staffer akkurat.

 

 

Igjen, ikke akkurat rasetypiske staffer..

Staffordshire bull terrier (det er rasenavnet, Staffordshire er bare et distrikt i UK.

 

Staffordshire bull terrier er kjent for å ha et ukuelig mot, aggressivitet mot andre hunder av samme kjønn må man regne med.

 

Jeg har ganske mye erfaring med rasen, og hadde inntil nylig to stk av rasen selv.

 

 

Regner med at TS er klar over hva en "staffordshire" er uten å måtte ramse opp hele navnet ^^ når det er snakk om en av de mest populære hundene å skaffe seg

 

Det å blande inn hva de er kjente for blir vell som å si at pitbull bare er en drapsmaskin.

nesten ingen som har noe godt å si om en staff. Uten at de evt har en selv eller er godt kjent med en

 

Har jobbet på kennel, fod gården, og med diverse omplasseringshunder så å si hele livet, har forøvrig en familiebedrift som holder på å omplassering også som jeg jobber ved til tid og annen

 

Så det å legge grunnlag kun på hva en rase er kjent for er vell ikke det lureste. MEN for mange en lur ting ( dette gjelder de som ikke burde ha hund i førsteomgang ) 

 

De fleste hunder blir ikke "formet" riktig iløpet av levetiden og derav mange som dømmer de på hva som skjer under mennesker sin styring, Sier ikke at noen staffer er aggressive eller ikke nå altså, men det har så absolutt alt å si hvem som er eier.

 

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg kan "bevise" det heller.. Siden det vil ta meg flere livstider å vise frem at alle hunder har et godt utgangspunkt fra fødselen.  Men har da ihvertfall bak meg godt over 40+ omplasserte som jeg har jobbet med, dog jeg gjør dette i helger samt av og på iløpet av året. Samt vært med å trent rundt 14-15 stk fra fødsel ( Snakk om hunder i vennekretsen ) og ikke en er av det du sier som "rasetypisk"

 

Ta en tur rundt Oslo områdene der du kan møte hunder som går litt mer fritt en 20 cm fra eieren sin på gata.  Da vil du fort forstå hvorfor hunder blir som de blir, Når vi som eiere snur retning ved et evt møte med andre eller går fort forbi med en hund som oftest bare søker kontakt               

( igjen..snakk om stabile hunder som har blitt formet og sosialisert riktig fra starten av ) 

Så er det jo ikke rart igrunn at hundene blir eier-syke eller nervøse

 

Har du et godt utgangspunkt rundt det å anskaffe deg hund og er villig til å legge ned mye tid TS, som det bør så vil du ha en god kompanjong en lang tid fremover. Altfor mange av oss som tror det å ha hund vil være lett. ( Ja det kan være lett dersom man enten gjør det riktig fra start eller bare lar være å gjøre en innsats og håper hunden har det bra som det er )

 

Mine labradoodler hjelper godt til med å rehabilitere ustabile og redde staffer. Men å sette en ustabil og stabil staff i samme rom er ikke noe vi gjør ^^ Nettopp av det at de er aggressive mot samme kjønn som du sier, men dette skjer jo kun fordi de ikke har blitt formet og sosialisert riktig.

 

Er ikke noe angrep her på deg ved å si at dine staffer ikke har vært stabile dersom du har opplevd at de er aggressive mot andre, men er rimelig sikker på at det kunne vært forhindret dersom ting hadde vært gjort annerledes fra eier sin side.

 

Nå har jeg nok bare arbeidet med 1-200 staffer totalt, så jeg har ikke sett hele verden ^^ men skal ikke mye til før man klarer å skaffe seg et inntrykk av hvordan er rase er og oppfører seg dersom den enten er stabil eller ustabil

 

 

Jeg må bare spørre hvor gamle staffene dine er? 

 

Staff er som regel samkjønnsaggressiv, ikke aggressiv på andre hunder. Dette er ikke noe man kan "kontrollere" ved oppdragelse. Dette er en fornærmelse å lese for de som sliter med denne typen problemer og lyser av uvitenhet og lav alder. Ja, du kan trene hunden til å være under kontroll, men kommer noen bort og provoserer så smeller det.

 

Å fremstille staff som en søt kosehund er ikke bra. Staffen har og skal ha mye intensitet, livsglede og motor, med dette kommer det intensitet og motor i form av kort lunte og problemer med det samme kjønn. 

 

Å påstå at arv ikke spiller noen rolle viser stor uvitenhet om hvordan avl fungerer. Kanskje jeg skal få kaninjegeren min til å starte å gjete sau?  Her kan du lese om hund og arv av egenskaper: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/

[LD93]

Jeg må bare spørre hvor gamle staffene dine er? 

 

Staff er som regel samkjønnsaggressiv, ikke aggressiv på andre hunder. Dette er ikke noe man kan "kontrollere" ved oppdragelse. Dette er en fornærmelse å lese for de som sliter med denne typen problemer og lyser av uvitenhet og lav alder. Ja, du kan trene hunden til å være under kontroll, men kommer noen bort og provoserer så smeller det.

 

Å fremstille staff som en søt kosehund er ikke bra. Staffen har og skal ha mye intensitet, livsglede og motor, med dette kommer det intensitet og motor i form av kort lunte og problemer med det samme kjønn. 

 

Å påstå at arv ikke spiller noen rolle viser stor uvitenhet om hvordan avl fungerer. Kanskje jeg skal få kaninjegeren min til å starte å gjete sau?  Her kan du lese om hund og arv av egenskaper: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/

 

 

Meh.. skrev et innlegg, men det funket ikke å poste og ble borte så tar en kort variant

 

Sier ikke at normen er søte kosehunder eller ikke aggressive.. tvert imot  jeg støter på disse daglig

Jeg ser også da en eier som usikker og konklusjonen er lett å legge sammen

Vi kan gå frem og tilbake om dette siden vi har forskjellige opplevelser å relatere oss til  

 

Jeg har fortsatt til gode å kommer over en staffordshire som er aggressiv eller "vanskelig" etter en omplassering. Hvordan de var når de ankom er en helt annen historie

 

Om det kanskje er støtende å høre at " Hæ sier h*n at jeg gjør noe feil?!.. nei fy..jeg gjør alt for hunden min!! ) Er bortkastet energi i mine øyne. Hvis en hundeeier er fornøyd med sin innsats og føler en sitter fast med en aggressiv hund så får det være. Ikke noe fleste av oss får gjort noe med uansett

 

Får håpe TS har fått noen svar iløpet av tråden som gjør det greit å ta en evt avgjørelse 

 

Peace out ^^

[Bjerknez]

Det er eieren som skaper hunden. Ta en titt på alle de "dumme" menneskene "Hundehviskeren" besøker. Ingen gjør noe galt, men alle har en umulig hund. Noen er så korka at dem ikke engang vil høre på Cæsar for dem mener at dem selv har rett.

[mushi]

Dere som mener at arv spiller liten rolle i hundeoppdragelse har nok bare vært borti hunder med dårlig oppdragelse - ikke de som er totalt krøka i hodet. Hva tror dere er grunnen til at noen hunder kan gå igjennom de grusomste ting, men allikevel stole på mennesker som vil de godt og bli flotte familiehunder, mens andre gjør alt etter boka og får hunder som er en fare for samfunnet. Arv spiller mye inn, opptil 70-80% hvis man utelukker oppdragelse. Jeg har hatt tre hunder nå som har fått temmelig lik oppvekst og de er totalt forskjellig med tanke på gemytt, hvor miljøsterke de er, redsler, lydighet, språk mot andre hunder, alene hjemme etc. 

[Snylter]

Det er eieren som skaper hunden. Ta en titt på alle de "dumme" menneskene "Hundehviskeren" besøker. Ingen gjør noe galt, men alle har en umulig hund. Noen er så korka at dem ikke engang vil høre på Cæsar for dem mener at dem selv har rett.

Hvis eieren skaper hunden, hvordan forklarer du da at vi har ulike raser med ulike fysiske og mentale egenskaper? Det kan vi jo ikke ha med denne logikken.

Det er mulig å ødelegge hunden uavhengig av rase.

 

Jeg har eksempelvis hatt hunder av samme rase men fra ulike linjer, disse linjene har tidels ulike egenskaper i fokus og jeg har som følge av det hatt svært ulike hunder..

[Bjerknez]

Fordi mennesker har avlet dem opp med ulike egenskaper?

[Dubious]

Hunder er som unger/mennesker, en kan lære de opp til nesten hva som helst

[Bjerknez]

Dem forskjellige hunderasene har forskjellig gemytt. En Golden Retriever går for å være en "myk" hunderase som er mer "avhengig" av mennesker og er en slags "follower". Slike hunder er ofte lettere og dressere.

 

En hunderase som feks. Pitbull (uten at jeg har erfaring med Pitbull forøvrig) er en mer "dominant"og selvstendig hun og klarer seg på en måte mer selv. Man kan få en Pitbull til å bli like myk og oppdragen som en Golden Retriever uten problemer, men det krever nok mer av eieren da man må vinne hundens respekt. Dette er nok vanskeligere med en Pitbull vil jeg tro.

 

De gangene jeg har opplevd og møtt det jeg mener er ustabile hunder så har eierene også vært slappe. Hunden for lite mosjon og går stort sett og driter på tomta. En hund som regelrett kjeder seg. Slike hunder får ikke noe "kontakt" med eieren sin og blir dermed naturlig mer dominante og territoriebeskyttende. Slike hunder står ofte i bånd og bjeffer så fort det går folk forbi.

 

Hunden bjeffer og eieren skriker "hold kjeft" og rykker i båndet. Eneste grunnen til at slike eiere roper "hold kjeft" til hunden sin er av ren høfflighet overfor meg som går på gaten for å vise at han er enten flau over situasjonen og ønsker og endre bikkjas atferd. 

 

Men sannheten er at han/hun har null kontroll på bikkja si. Slike hunder og eiere vil jeg holde meg langt unna når jeg går tur. Desverre finnes dte mange av dem. 

 

__________

 

Bikkja vi har som er en Golden Retriever på snart 9 år går løs hjemme på tomta midt i et byggefelt. Den har aldri noensinne stukket av og den har aldri gått på utsiden av tomtegrensen uten mitt samtykke. Vi har gjort tomten til et "positivt" sted fra han var valp og alltid tatt av/på båndet når vi beveger oss inn og ut av tomtegrensen. 

 

Vi har alltid brukt såkalt "positiv innlæring" og har aldri ropt eller kjeftet på bikkja. De første to ukene fra han var 8 uker. gammel så sov vi på skift sammens med han på kjøkkengulvet så han skulle føle seg trygg. Vi startet på sikt med hjemme alene trening og dette gikk svært bra.

 

Han kan til tider være litt selvgod og dominant overfor andre hunder og slike holdninger blir det fort bråk av, men det er aldri min bikkje som biter eller angriper, selv om det kanskje er han som "yppet" på seg bråket. Dette må jeg ta på egen kappe og er ikke hundens feil. Dog vet jeg om det så det er ikke noe stort problem. 

 

Han er så rolig, snill og lat når han er hjemme at jeg har valgt å se litt bort fra den atferden når vi går tur, for det er kun når vi går tur at dette skjer i blandt. Dog er det min bikkje som trekker seg unna så fort den andre hunden gir beskjed om at han ikke liker denne holdningen. 

 

Min bikkje er vant til mennesker og elsker mennesker. Spesielt barn. Han blir fort sliten så vi må holde øye med unger som ikke vet og slutte mens leken er god. Det er mitt ansvar som hundeeier. Hunden må alltid ha et fristed og gå til hvor vi mennesker må la den være i fred. Har den ingen "fluktrute" eller ett fristed så kan det i værst tenkelige utfall ende med at den glefser etter ungene. Så langt har ikke dette vært noe problem.

 

Mat aggresive hunder er ganske vanlig. En hund som knurrer når du nærmer deg maten mens han spiser er ikke bra og har du en sterk rase så kan det være livsfarlig. Den rette rasen vil drepe et barn på et blunk i værst tenkelig scenario. En mykere rase vil ofte slippe taket ganske fort.

 

Når jeg nærmer meg matskålen med hendene så rygger han tilbake og setter seg ned og ser på meg. Det er fordi det er jeg som er "sjefen". Barn er sjelden eller aldri "sjefen" over en hund og derfor kan det fort skje at hunder biter barn. Det er igjen eierens ansvar.

 

Veldig små hunder (rotter) gir deg i værste fall noen bitemerker i huden og skremmer ikke mange og derfor tror jeg desverre at atferden til små hunder ofte får passere. Derfor opplever vi mennesker ofte små hunder som "gneldrete" og ustabile. 

 

Det er vertfall litt om mine synspunkter etter snart 9 års erfaring med en 95% velloppdragen Golden Retriever. Jeg er på langt nær noen ekspert, men mine måter har vertfall funket utmerket på min hund. En annen rase må kanskje ha en annen tilnærming, men det samme kan oppnås med alle raser. 

 

Selv en Elefant kan dresseres. Det handler bare om å gjøre det på riktig måte.

 

Uansett så oppfordrer jeg alle som skaffer seg hund og melde seg på et valpekurs. Uansett hvor erfaren du er fra før så vil et valpekurs om ikke annet gi hunden din sosial trening med jevngamle hunder. Dessuten er dte jo hyggelig å treffe andre som også har hund og kanskje lære eller lære bort noen nye ting.

Endret 8. februar 2018 av Bjerknez

[mushi]

Det må være deilig å sette seg ned i sofaen på kvelden og tenke at hundeeiere er skylden i alle hunder som ikke oppfører seg som snittet. Jeg synes det viser lite forståelse av hvordan genetikk virker og du snakker veldig nedlatende om eiere som har den typen hunder. Hva foreslår du at eieren som har en aggressiv hund mot hunder de møter på tur gjør? Banker hunden? Gir den godbiter? 

Håper du ikke er uheldig å får deg en sånn hund i løpet av livet. 

 

Mataggressjon er noen hunder født med. Du kan gjøre det bedre, men noen ganger bare dukker det opp. Kanskje det har vært stor kamp om maten i valpekassa? Ting utenfor din kontroll.

 

Man lærer ikke så mye om atferd og oppdragelse hvis du har en veldig lydig og snill hund. Det er når du møter på problemer at læringskurven blir bratt. 

[Bjerknez]

Det må være deilig å sette seg ned i sofaen på kvelden og tenke at hundeeiere er skylden i alle hunder som ikke oppfører seg som snittet. Jeg synes det viser lite forståelse av hvordan genetikk virker og du snakker veldig nedlatende om eiere som har den typen hunder. Hva foreslår du at eieren som har en aggressiv hund mot hunder de møter på tur gjør? Banker hunden? Gir den godbiter? 

Håper du ikke er uheldig å får deg en sånn hund i løpet av livet. 

 

Mataggressjon er noen hunder født med. Du kan gjøre det bedre, men noen ganger bare dukker det opp. Kanskje det har vært stor kamp om maten i valpekassa? Ting utenfor din kontroll.

 

Man lærer ikke så mye om atferd og oppdragelse hvis du har en veldig lydig og snill hund. Det er når du møter på problemer at læringskurven blir bratt.

Har du en mat agressiv hund så må du begynne og gi hunden mat på dine egne premisser. Før du gir hunden skålen med mat så må den være rolig og underdanig. Å gi hunden matskålen mens den står og logrer med halen og bjeffer så venter du til den har roet seg helt ned. Da forstår han etter hvert at det ikke hjelper og "mase". Etter 2-3 eller 100 ganger så skjønner han poenget og gidder ikke å "mase" fordi han vet at han da ikke får maten. han får kun maten når han er rolig etc.

 

Det er en tolmodighetsprøve og noen raser er værre enn andre og lære opp, men dette fungerte vertfall utmerket for meg samt hunden til en kompis som var litt mat aggresiv.

 

Når han har lært seg å være rolig før han mottar maten så kan du begynne å ta fra han maten mens han spiser. Gå i mot hunden og blokker matskålen. Til slutt rygger han unna. Ikke bruk ord og ikke si navnet til hunden. Man trenger ikke å bruke stemmen i det hele tatt. Man må bare vise at man er sjefen. Da vil hunden på sikt få respekt for deg.

 

Dette bør gjøres med alle familiemedlemmer og barna til slutt når hunden har i stor grad skjønt poenget.

 

Hvis jeg skulle feks. hjelpe deg med en problemhund så kan jo ikke jeg fikse problemet for deg. Jeg kan endre hvordan hunden oppfører seg overfor meg, men så fort evt. du skulle ta over igjen så må jo du gjøre det samme.

[Bjerknez]

Hva foreslår du at eieren som har en aggressiv hund mot hunder de møter på tur gjør? Banker hunden? Gir den godbiter?

 

Da har eier gjort noe galt fra dag 1 mener jeg. En hund som har fått rett sosialisering fra valp og riktig veiledning vil ikke bli agressiv overfor andre hunder. Det er rett og slett fordi DU ikke er "sjefen" når du går på tur. Hunden har ikke respekt for deg. 

 

Dette er nok noe vanskeligere å fikse da det ofte har gått for langt, men ikke umulig hvis man er ekspert på området. Men det er en tolmodighetsprøve.

 

Å gi hunden godbiter, dra i båndet, skrike navnet dens vil bare styrke hunden ytterligere så det virker mot sin hennsikt. Hunden merker når eieren ikke har kontrollen.

 

Gjør man det riktig fra den er valp så vil ikke slike ting skje. Har du en sterk rase og den blir angrepet av en annen ustabil hund så vil den så klart forsvare seg, det ligger jo i hundens natur, men da må eierne prøve og ungå slike situasjoner. Som nevnt så krever det nok litt mer med sterke hunderaser.

 

Du sier at alle hunder er født mataggresive. Det kan du muligens ha rett i. Men da er også min hund født matagressiv og det var litt "knurring" i starten, men dette må man ta tak i fra han er valp.

 

Havner man i tidsklemma med barn, jobb og andre ting kan det være utfordrende og bruke tid på slikt og dermed vil man i værste fall få en matagressiv hund etter hvert.

[Krozmar]

Hunden min virker aggresiv mot andre hunder, lister seg frem, gjør seg minst mulig, og om jeg holder ham tilbake bjeffer han vilt og virker veldig aggresiv..

 

Slipper jeg ham frem logrer han med halen, bjeffer ikke noe, enser nesten ikke den andre hunden og er bare kjapt bortom for å hilse før han går frem for å markere seg hvor den andre hunden har vært...

 

Dette er et problem jeg har med hunden min, dette er en Airdale Terrier.. Om jeg holder han tilbake er han beskyttende og storkjeftet.. Men om han får hilse er han gladgutt og likegyldig...

Premissene om han får hilse eller ikke bestemmes av den andre hundeeieren.. Jeg har tilgode at han har bitt en annen hund, men det har vært en og annen hund som har gått etter ham, da har han trekt seg unna etter å ha forsvart seg noe.. (Man ser når det bygger seg opp spenning, de blir stående stille og det smeller så jævla fort)

 

Han merker på meg med en gang at jeg er forsiktig og litt strammere i båndet, om jeg er løs i båndet er derimot den andre hundeeieren skeptisk og strammer til med sin hund..

 

Man kan gjøre så godt man kan med sin egen hund, men når man møter andre hunder er det flere aspekt en seg selv og hunden man har...

[Bjerknez]

Hunden min virker aggresiv mot andre hunder, lister seg frem, gjør seg minst mulig, og om jeg holder ham tilbake bjeffer han vilt og virker veldig aggresiv..

 

Slipper jeg ham frem logrer han med halen, bjeffer ikke noe, enser nesten ikke den andre hunden og er bare kjapt bortom for å hilse før han går frem for å markere seg hvor den andre hunden har vært...

 

Dette er et problem jeg har med hunden min, dette er en Airdale Terrier.. Om jeg holder han tilbake er han beskyttende og storkjeftet.. Men om han får hilse er han gladgutt og likegyldig...

Premissene om han får hilse eller ikke bestemmes av den andre hundeeieren.. Jeg har tilgode at han har bitt en annen hund, men det har vært en og annen hund som har gått etter ham, da har han trekt seg unna etter å ha forsvart seg noe.. (Man ser når det bygger seg opp spenning, de blir stående stille og det smeller så jævla fort)

 

Han merker på meg med en gang at jeg er forsiktig og litt strammere i båndet, om jeg er løs i båndet er derimot den andre hundeeieren skeptisk og strammer til med sin hund..

 

Man kan gjøre så godt man kan med sin egen hund, men når man møter andre hunder er det flere aspekt en seg selv og hunden man har...

Kjenner meg litt igjen. Så fort jeg strammer båndet når vi går tur så løfter bikkja hodet og ser seg rundt om det er noe "spennende". Han er vant til at det skjer noe når båndet strammes og jeg merker bikkja blir mer anspent.

 

Så fort jeg slakker båndet så roer han seg ned.

 

Joda, man kan jo kun opppdra sin egen hund og andre må også oppdra sine hunder. Men ingen hunder tror jeg er født agressive. Hunder er sosiale dyr (som ulven) og liker å leve i flokk med en "leder". (Tror jeg vertfall da)

 

Har man ikke sosialisert hunden sin skikkelig så er den ikke vant til å møte andre hunder og den vil fort missoppfatte signalene andre hunder gir, og det kan det bli trøbbel av. Mora til valpene er egentlig ganske hardfør hvis du har sett etter. 

 

Det dummeste jeg opplever er eiere som står og roper navnet på hunden hundre ganger hvis den ikke lystrer første gangen, og med høyere og høyere stemme. Da er det mer effektivt og snu seg rundt og gå fort vekk fra hunden. Oftest føler den seg svakere uten eieren og vil følge etter, spesielt hvis det er en litt beskyttende og dominant hund. Med en sosial hund fungerer nok ikke dette like lett.

 

Jeg er som sagt ingen ekspert, men jeg har hjulpet to hundeiere med problemer tidligere. Den ene hunden fløy bare rundt i huset og bjeffet og beiit i ting, samt hoppet opp i sofaen og tok kontrollen helt. Problemet var enkelt å løse. Gå en tur og gi hunden stimulanse. En hund som kjeder seg og har overflod av energi kan være ganske slitsom.

 

Den andre hunden var mat aggressiv. Det var en liten hund så det var litt lettere og oppnå resultat, men det tok meg 10 minutter. Dog fulgte ikke eieren opp i etterkant så det ble ikke noe bedre overfor eieren.