Møte med barnevernet grunnet at sønnen min bla. bar kniv

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Syntes dette er en utrolig kjedelig tråd å måtte opprette men jeg vet ikke hvor andre steder jeg kan henvende meg med spørsmål om barnevernet, er jo ikke sikkert dette er rette stedet heller men tenker at noen her kanskje vet noe om de.

 

Nå har det seg sånn at jeg og moren til sønnen min (vi er ikke sammen lenger) har blitt innkalt til Barnevernet fordi sønnen vår ble tatt for butikktyveri, og der ble selvfølgelig politiet tilkalt der de ransaket han og fant en kniv også.

Utifra hva han hadde sagt til politiet og hvordan jeg/vi kjenner han så hadde han aldri tenkt å bruke den, men er noen gutter som plager han mye så han tenkte kanskje de ble skremt om de så han hadde den...

 

Uansett, nok om det, jeg spesielt er hvertfall veldig nervøs or hvordan dette møtet skal gå, jeg selv er rusmisbruker men er for tiden i behandling og har vært rusfri i over et år, moren har aldri ruset seg, men pga meg så har barnevernet vært blandet inn hos de ved flere anledninger, jeg har aldri hatt fast samvær eller hatt han alene, men politiet hadde uansett sendt flere bekymringsmeldinger,noe jeg syntes var for dumt når de viste godt at jeg ikke hadde samvær..

 

Men uansett det var det møtet da, det jeg egenlig lurer på er om det er noe spesielt jeg burde forberede meg på?

Noen spørsmål jeg kanskje garantert kommer til å få? Noe jeg absolutt ikke burde se til de? Noe spesielt de kommer til å grave i? Har fortiden min noe å si her, eller at barnevernet har vært blandet inn før pga meg?
Alle forslag utover dette også mottas med stor takk! For akkurat nå er jeg et nervevrak pga dette, for har virkelig ikke lyst til at min fortid skal kunne forværre denne saken!!

 

Å er det kanskje noen her å som kan ha en anelse om hva utfallet i etsånn møte med barnevernet kan bli?

 

Beklager om det ble noe rotete og eventuelle skrivefeil forekommer, men håper jeg har gjort meg nogenlunde forstått, og ikke minst, håper virkeligat noen her kan hjelpe med noen av spørsmålene å kanskje komme med andre innspill som jeg ikke har tenkt på.

 

Er ikke uten grunn at jeg poster dette anonymt heller så håper et går greit.

 

 

Anonymous poster hash: 240e0...a7d

[BuffyAnneSummers]

Du er i en veldig vanskelig situasjon og jeg føler med deg. Det eneste tipset jeg har er å samarbeide med barnevernet og ikke mot dem, vær klar og tydelig på at det er ditt barns beste som er i fokus. Hvor gammel er ungen din? Er du sikker det ikke er noe mer bak historien om at han bærte kniv? Det kan være vanskelig for foreldre å innse at ungen deres har endt opp i ett røft miljø som påvirker dem negativt. 

[AnonymDiskusjon]

Du er i en veldig vanskelig situasjon og jeg føler med deg. Det eneste tipset jeg har er å samarbeide med barnevernet og ikke mot dem, vær klar og tydelig på at det er ditt barns beste som er i fokus. Hvor gammel er ungen din? Er du sikker det ikke er noe mer bak historien om at han bærte kniv? Det kan være vanskelig for foreldre å innse at ungen deres har endt opp i ett røft miljø som påvirker dem negativt.

Ja dette er en veldig vanskelig situasjon som jeg helst skulle vært foruten..!

Ja jeg tror jeg skal unng å motarbeide de, men akkurat når det kommer til biten så har jeg selv et problem jeg har vansker med å håndtere, å det er hvis jeg føler at de kan bli for "truende" eller at de prøver vinkle skyld over på oss foreldre eller at vi blir uettferdig behandlet så kan jeg fort komme med litt for spontane raseriutbrudd å bli ganske beskyttende, dette er noe jeg selv er veldig klar over men som jeg har ekstreme vansker med å kontrollere uansett hva som måtte stå på spill, så denne biten var jo faktisk noe både eksen min og psykologen min var bekymret for, men skal selvfølgelig gjøre mitt beste!

For vil såklart bare det beste for sønnen min!

 

Han er 14 nå, så det er jo virkelig i den rette alderen også...

 

Hvordan da bak historien tenker du?

Jeg er absolutt ikke en av disse foreldrene som går med skylappene på å tror at mitt barn aldri gjør noe galt, for det vet jeg jo at også han gjør, desverre. Men akkurat i denne sitausjonen så tror jeg ikke det var noe mer, han var alene når han ble tatt for tyveriet og kniven, å utifra hva jeg har hørt fra moren og læreren så har jeg hvertfall ikke inntrykk av at han menger seg med de værste, nå skal man selvfølgeligikke tro at han ikke omgås folk som andre ikke er klar over feks. etter skoletid osv.

Jeg har jo selv vokst opp i samme område så jeg vet at det er et VELDIG tøft område å vokse opp i, å det har blitt mye værre siden jeg selv var 14, jeg har joaltid vært i mot at han skulle vokse opp her men hvahjelper detnår moren mener at jeg var overdrevent bekymret..ser o hva som har skjedd nå bla...

 

Men selvom jeg har mye bekymringer rundt oppvekten så er detutfallet av møtet og hva jeg burde å ikkeburde gjør på møtet som bekymrer meg så grenseløst..  for det var ikke noe som var lett å google seg fram til hvertfall.

Endret 1. februar 2018 av dysfunctional
Innlegget er anonymisert av administrator

[€uropa]

Barnevernet møter veldig mange vanskelige saker og noen foreldre føler seg urettferdig behandlet av Barnevernet. Hvis du søker på nettet etter informasjon om Barnevernet, finner du også mange fæle historier og muligens myter om Barnevernet. De kan nok gjøre feil, men ha med deg en sunn skepsis hvis du finner på å gjøre det.

 

Jeg kan ikke svare på hvilke spørsmål du vil få. Men det er ikke utenkelig at tidligere hendelser og bekymringsmeldinger kan bli et tema. Ta likevel utgangspunkt i at Barnevernet forsøker å finne den beste løsningen for sønnen din og at det er i din interesse å samarbeide.

[AnonymDiskusjon]

Ahhh er så mye galt med dette.. Synd er det at det går utover barna!

 

1.Først og fremst! Kudos og godt jobba med å være 1 år rusfri, for all del! fortsett i denne banen <3

 

2.. idiot for å brakt et barn frem i 13 år som ruset! ( hvem vet hvor mye traumer dette har skapt )

 

3. Godt du kjenner deg selv og kan erkjenne dine feil.. Jobb alltid med dette og deg selv

4. Flytt bort ifra problemene og jobb med de du allerede har, slike steder har en tendens til å bringe opp mye grums når man først har kommet seg gjennom helvete

 

5. Start på nytt! Med både deg, din sønn og hans mor

- Altfor mange liv går skeis fordi vi er for redde til å starte på nytt

 

JUST DO IT

 

 

keep it up

 

Anonymous poster hash: 59490...0c8

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg tror jeg skal unng å motarbeide de, men akkurat når det kommer til biten så har jeg selv et problem jeg har vansker med å håndtere, å det er hvis jeg føler at de kan bli for "truende" eller at de prøver vinkle skyld over på oss foreldre eller at vi blir uettferdig behandlet så kan jeg fort komme med litt for spontane raseriutbrudd å bli ganske beskyttende, dette er noe jeg selv er veldig klar over men som jeg har ekstreme vansker med å kontrollere uansett hva som måtte stå på spill, så denne biten var jo faktisk noe både eksen min og psykologen min var bekymret for, men skal selvfølgelig gjøre mitt beste!

For vil såklart bare det beste for sønnen min!

 

Tja du må nok innse at du har din del av skylden når du er/har vært rusmisbruker. Det høres jo ikke helt bra ut at du ikke takler motstand uten raseriutbrudd heller. Høres ikke ut som et trygt oppvekstmiljø. Når barn opplever slikt i ung alder blir de ofte sterkt preget av det resten av livet.

 

 

Anonymous poster hash: 72962...def

Endret 1. februar 2018 av dysfunctional
Sitert innlegg er anonymisert av forumadministrator

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan basert på erfaring av tidligere venner besvare dine spørsmål. Ingen av dem hadde rusmisbruk bakgrunn. 

 

1. Jeg vil regne med at de vil grave i fortiden tiden. Dette for å sjekke hvorvidt situasjonen har forberedt seg siden sist.

 

2. De kommer til å si og gjøre ting som kommer til å provosere deg. Nettopp for å se hvordan du reagerer. Hvordan dette kan påvirke barnet og dens omgivelser.

 

3. Dersom du får raseriutbrudd, så er det alt over.

 

VG har nylig avdekket av barnevernledere har eierskap i private barnevernsinstitusjoner (les: de ønsker seg flere barnevernsbarn for å drive business). Ved å få flere barnevernsbarn øker de sine inntekter.

 

Som nevnt over, du bør samarbeide med barnevernet for at alt skal gå bra!

Anonymous poster hash: a2e8c...07e

[Taurean]

Bli en psykolog tilbake igjen. Hvis de presser deg og prøver å få en reaksjon ut av deg, så kan du si noe sånt som: "Dette hjelper ikke, jeg er her for intelligent diskusjon og fremgang, ikke for å bli provosert og forsøkt lurt i en felle."

 

Bevis for dem at du er kapabel til å håndtére barnet ditt. Ikke se på dem som en autoritet, men se på dem som en mulighet til å bevise din intelligens.

 

Jeg synes du selv forklarer ting ganske bra når du skriver: "...så hadde han aldri tenkt å bruke den, men er noen gutter som plager han mye så han tenkte kanskje de ble skremt om de så han hadde den..."

 

"...jeg har aldri hatt fast samvær eller hatt han alene, men politiet hadde uansett sendt flere bekymringsmeldinger,noe jeg syntes var for dumt når de viste godt at jeg ikke hadde samvær.."

 

Du skriver du går til psykolog, dette i seg selv er jo et fantastisk punkt å bruke i samtalen! Si at du går til psykolog, og gjør ditt beste for å bedre livssituasjonen (om de begynner å bli pressende).

 

Videre synes jeg dette er bra skrevet:

 

"Jeg er absolutt ikke en av disse foreldrene som går med skylappene på å tror at mitt barn aldri gjør noe galt, for det vet jeg jo at også han gjør, desverre. Men akkurat i denne sitausjonen så tror jeg ikke det var noe mer, han var alene når han ble tatt for tyveriet og kniven, å utifra hva jeg har hørt fra moren og læreren så har jeg hvertfall ikke inntrykk av at han menger seg med de værste, nå skal man selvfølgeligikke tro at han ikke omgås folk som andre ikke er klar over feks. etter skoletid osv."

 

Men uansett hvor godt forsvar du lager, så kan det hende de kjører igjennom med krav om kanskje å møte på regulær basis til samtaler.

 

Det skulle overraske meg om de nekter deg samvær med han på grunn av denne ene hendelsen.

 

Dette med at han blir mobbet og bærer kniv, kan virke to veier. Du bør åpne opp, og spørre om tips fra barnevern og politi angående hva som er intelligent å gjøre når han blir mobbet. Si at du gjør det du kan, men at du gjerne vil lære mer. Da stiller -du dem- litt til veggs, og får dem til å tenke over at det er ikke bare lett å være ungdom heller. Du tvinger dem til å se din situasjon.

 

Du må gjerne vise følelser, gråte en skvett, vise dem at du bryr deg. Det er bedre enn å vise motstand.

 

Håper og tror dette vil gå bra! Du virker moden og reflektért nok til å klare deg. Og husk at uansett hvordan det går, så vil tiden gå, og du vil få se sønnen igjen, så lenge du fortsetter å jobbe med din situasjon. Tid er bare tid, men tillit og kjærlighet varer evig.

 

Å skrive ned ting som du har gjort her, bare for din egen del, kan være veldig lurt. Få tankene ned på papir, selvrefleksjon, så du blir solid og sikker på hva du føler og tenker. Dét kan være noe du kan lære sønnen din også.

[Kikert]

Ja jeg tror jeg skal unng å motarbeide de, men akkurat når det kommer til biten så har jeg selv et problem jeg har vansker med å håndtere, å det er hvis jeg føler at de kan bli for "truende" eller at de prøver vinkle skyld over på oss foreldre eller at vi blir uettferdig behandlet så kan jeg fort komme med litt for spontane raseriutbrudd å bli ganske beskyttende, dette er noe jeg selv er veldig klar over men som jeg har ekstreme vansker med å kontrollere uansett hva som måtte stå på spill, så denne biten var jo faktisk noe både eksen min og psykologen min var bekymret for, men skal selvfølgelig gjøre mitt beste!

For vil såklart bare det beste for sønnen min!

 

Hvis du vrir litt på fjøla så kan du tenke slik at jobben deres er å "finne feil" hos dere, de er på en måte pliktige til å forsøke å vinkle alt over på dere. Selvfølgelig ikke helt korrekt, men det er noe du kan ha i bakhodet. De "angriper" dere ikke, de vil bare avdekke hva som har skjedd fra deres kant og dette oppfattes gjerne ekstremt ubehagelig og truende.

 

Grunnen til at de også skal gå på foreldre er fordi foreldrene er, vel skal være, en stor del av barnas liv og en stor påvirkningskilde.

 

Uansett så er barnevernet, vel skal være, klar over situasjonene rundtomkring på skoler og i miljøer. De skal være informert om hvordan ståa er i gitte områder og de skal vite hvor lett det er å havne på kanten uten innblanding fra foreldre.

 

Har selv vært i dritten og jeg personlig ville gjerne at barnevernet også skulle ha fokusert på familien hvis de hadde blitt innblandet. Alt er relevant og for å få den beste løsningen for sønnen deres så er det viktig at de går grundig til verks.

Endret 1. februar 2018 av dysfunctional
Sitert innlegg er anonymisert av forumadministrator

[AnonymDiskusjon]

Ungdom er spesielt sårbar og enda mer utsatt hvis de ikke har trygt hjem og familie. Det at de bærer våpen er et signal om at de føler utrygghet. Min erfaring er at noen ungdommer oppfatter noen andre som fiender. Hold dine venner nærme,men dine fiender enda nærmere (uten at jeg forstår hva det egentlig betyr). Det er vel ting de har opplevd eller hørt av andre

Et møte med barnevernet betyr vel at de vil kjenne deg og se om du virkelig forstår hva som er på gang.

Anonymous poster hash: 14ae6...c91

[AnonymDiskusjon]

Jeg og ektefellen min har også vært i barnevernets søkelys - to ganger. Frikjent begge gangene heldigvis. Men vær klar over en ting: Barnevernet tar ALDRI feil.

 

Det lureste man kan gjøre, er å ha med seg advokat fra møte nr 1 med dem. Og det med en advokat som forstår hvordan barnevernet tenker. Vi fikk heldigivs tak i en slik advokat, og advoktaten vår sa at h*n brukte over et år på å forstå hvordan de tenkte. Glem å gå til krig mot dem og diskutere med dem. Da blir man oppfattet som vanskelig...

Joda, barnevernet gjør mye bra for mange barn, men de tror også at de er fullt utdannede psykologer. De tar mye feil, og bruker mye tid på foreldre og barn som ikke trenger deres oppmerksomhet, og bruker ikke nok tid på foreldre og barn som faktisk trenger dem.

 

Jeg stiller meg nøytral til hva du og sønnen din gjør/har gjort. Jeg kommer bare med min oppfattelse av hvordan barnevernet i Norge fungerer.

Anonymous poster hash: c87cb...b16

[BuffyAnneSummers]

Man må selvsagt ta til høyde for at de som jobber i BV er menneskelige, men det er vanskelig å forstå akkurat hva som skjer og hvorfor når du er midt i det. Jeg HATET saksbehandleren min noe intenst i mine tenår fordi jeg mente at hun var jævlig og vrang med vilje, men egentlig så gjorde hun så godt hun kunne med infoen hun satt på, og det så ikke pent ut. Det kan jeg ikke skylde på henne og det er først flere år etter jeg ble voksen at det sank inn og jeg forstår at hun gjorde sitt beste med det hun hadde. Jeg tror ikke på at BV er gjennomsyret av dårlige mennesker men du finner alltid noen dårlige, maktsyke individer som ikke skulle vært i det yrke i alle jobber, og det å være saksbehandler er ekstremt tungt og vanskelig, mener å tro at de i gjennomsnitt blir i jobben i to år før de går videre fordi det er så tøft. 

[€uropa]

Barnevernsansatte har også opplevd å få trusler. Det er dessverre ikke fordelaktig for verken Barnevernet eller familiene de skal hjelpe.

 

 

Jeg og ektefellen min har også vært i barnevernets søkelys - to ganger. Frikjent begge gangene heldigvis. Men vær klar over en ting: Barnevernet tar ALDRI feil.

 

Det lureste man kan gjøre, er å ha med seg advokat fra møte nr 1 med dem. Og det med en advokat som forstår hvordan barnevernet tenker. Vi fikk heldigivs tak i en slik advokat, og advoktaten vår sa at h*n brukte over et år på å forstå hvordan de tenkte. Glem å gå til krig mot dem og diskutere med dem. Da blir man oppfattet som vanskelig...

 

Joda, barnevernet gjør mye bra for mange barn, men de tror også at de er fullt utdannede psykologer. De tar mye feil, og bruker mye tid på foreldre og barn som ikke trenger deres oppmerksomhet, og bruker ikke nok tid på foreldre og barn som faktisk trenger dem.

 

Jeg stiller meg nøytral til hva du og sønnen din gjør/har gjort. Jeg kommer bare med min oppfattelse av hvordan barnevernet i Norge fungerer.

 

Anonymous poster hash: c87cb...b16

Frikjent som i at sakene deres gikk videre til retten?

 

Kan ikke det å engasjere en advokat fra begynnelsen av bli oppfattet som "å gå til krig"?

[Taurean]

Når man står overfor en organisasjon med rykte og ressurser som barnevernet, burde det være en selvfølge at alle får advokat.

[AnonymDiskusjon]

Frikjent som i at sakene deres gikk videre til retten?

 

Kan ikke det å engasjere en advokat fra begynnelsen av bli oppfattet som "å gå til krig"?

 

 

Vi ble frikjent av barnevernet. Det vil si - vi har fremdeles ikke fått fagtekst B fra den seneste saken, og nå er det vel gått nærmere to år. De skal ha konklusjon i saker innen 3 måneder - 6 måneder ved meget spesielle tilfeller. Våre saker var overhodet ikke spesielle. I første sak tilbakedaterte de brev med nesten 6 måneder for å holde lovpålagt frist!

 

Hvis advokaten ordlegger seg slik som vår, så var advokaten med for "å unngå misforståelser".

 

Anonymous poster hash: c87cb...b16

[AnonymDiskusjon]

Når man står overfor en organisasjon med rykte og ressurser som barnevernet, burde det være en selvfølge at alle får advokat.

 

Helt riktig tenk. Utrolig nok er det barnevernskontoret som saken er hos, som SELV som bestemmer om de vil betale for advokat til "klientene". Noen sier alltid nei, mens andre godkjenner slikt under tvil.

 

Anonymous poster hash: c87cb...b16

[€uropa]

Når man står overfor en organisasjon med rykte og ressurser som barnevernet, burde det være en selvfølge at alle får advokat.

 

Det er aldri en ulempe å få juridiske råd og bistand. Men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å ta med en advokat på første møte med Barnevernet hvis man vil fremstå som samarbeidsvillig og med barnets beste for øyet. Det er en vurdering trådstarter får ta.